Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet
38 minutter siden, Tomine skrev:

Noen raser som skal stilles ut må jo dulles og stelles med uansett om eierne vil eller ikke. 

Hvis eierne ikke vil kan de la være å stille dem.

 

For å svare på spørsmålet tenker jeg med en gang på typ shih tzu, puddel, yorkie. Men jeg synes ikke at de ikke er "skikkelige" hunder av den grunn, altså.

Skrevet

Veeel, i bunn og grunn er det jo eiere og oppdrettere som gjør hundene dollete og jålete. Men det er jo en fordom, likesom at alle som ha bolehund er bola selv :P høhø...

Min første tanke mtp dollehund, er Shish Tsu, spesielt i amerika. Hårføner, spenner, hårspray, rettetang, maikyr, pedykyr og papilotter :P Og gamle damer, eller jålejenter som bruker timesvis på pelsstell. Nesten så dem har maskara på bikkje :P Dette er jo helt klart en fordom da, men for meg er det en dollehund som ofte havner hos dollefolk.

463587548.jpg
maxresdefault.jpg


 

Skrevet

Pudler er dollete, særlig på utstilling :P Det er mye mas med en utstillingspuddel, syns jeg, både kvelden før og på selve dagen. Skal man være skikkelig nøye, så er det en del dill og doll mellom utstillingene. Det kunne jeg egentlig spart meg for :aww: 

Skrevet

Er tibetansk terrier en dollerase? 

På den ene siden har de jo definitvit pelsstell nok, og kles ofte opp med hårklemmer og dill. På den andre siden flyr de rundt i skogen og på agilitybanen med eller uten hårklemmer...

Så er det form eller funksjon som avgjør? Er en dollerase en der utseende går foran dens funksjon som hund?

 

1322069428.jpg

Skrevet

Det er hunder som er oppdolla og gjerne hele situasjonen rundt hunden også. Det er forskjell på å ha et strikk i håret for at hundens skal se, kontra mange sløyfer, silkepels og eier med børste i veska og ikke vil at de skal bli våte :P  En kan jo gjøre enhver rase oppdolla da, men noen raser skiller seg mer ut, siden de gjerne blir mer oppdolla på generell basis enn andre. 

Skrevet

Dollete raser, kanskje ikke. Dollete hunder, JEPP. Jeg har en mr Rotte. Han må bres over på kvelden, enten i sin egen seng (puff..) med et pledd, eller med min dyne hvis han får ligge i sengen. Han bruker lang tid på å legge seg til rette, flytter på puter og dyner, og kan bli stående og glane på 2 bente, tydelig fordi han trenger hjelp til å ordne til ordentlig der han skal ligge :P 

Litt prinsessen på erten med andre ord.

  • Like 3
Skrevet
10 timer siden, bardmand skrev:

Er schnauzere og strihåra terriere dolleraser?

Egentlig ikke! Har du schnauzer for å kun stille den ut, krever det en del timer med pelsstell, bading og føning. Utenom det føler jeg ikke at det er en "dollerase".

Tispa mi har rosa strikk får å holde "luggen/brynene" unna øynene, thats it :)

Skrevet

Jeg synes det var litt gøy på utstilling så hørte jeg to stykker som snakka sammen. "Jeg synes pelsen på hunden din ikke blåser opp så mye som på hunden min". Jeg måtte bare smile da det var en ute utstilling og det blåste. Synes det bare var søtt jeg. Var en av rasene som dere nevnte over her. :icon_redface: Bearded collie. Det er ikke noe galt i det. Jeg synes det bare var koselig. Jeg er jo veldig svak for Bearded collie selv så da må jeg jo se på dem på utstillinga. De er så fine. :wub: Har jo lyst på beardis en gang...

Skrevet

Før jeg fikk min første storpuddel for 14 år siden så jeg på pudler som dollehunder... Og når jeg ser de verst dollete, striglete pudlene nå, så får jeg helt mark... Bare å innrømme.... Selv om jeg har storpuddel nummer 2 og 3 nå selv. Men jeg skjønner godt at folk har "fordommer" om de bare ser papiljottpudlene, og ikke sånne som mine som ser ut som et takras etter å ha lekt i gjørma i skauen :P

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenker at de hundene som må børstes, klippes, nappes, styles på en Hundeutstilling er litt "dollete raser". Når det ikke holder å ordne dem før utstilling så... Gjelder jo ikke en fort gjennombørsting ol. men de som holder på fra ca. fem min. eller mer før de går inn i ringen. Ikke noe galt med dem da. Jeg elsker jo selv hunder med masse pels. :D

Guest Yellow
Skrevet

Ingen hund eller rase krever at du skal rolle han/hun opp. Det er også fullstendig frivillig å delta på utstilling med egen hund, hunden har heller ikke bedt om eller krevd dette. Alt står på eier her enkelt og greit.

Man kan fint klare å dolle opp en Rottweiler med rosa og diverse bling, og en etc Havanais kan leve et lite jålete liv i en sporty frisyre. 

Men når jeg tenker "dollete hund" tenker jeg med en gang diverse doodler faktisk. Kanskje jeg egentlig kobler det mot ordet "fjollete" (avlen og ikke hundene)...

Skrevet

Personlig synes jeg selv på min egen rase at jeg kan bruke ordet dolle/dollete - men det går da på de som gjør så utrolig mye mer ut av pelsstellet enn det som jeg synes er nødvendig for min rase. Det er etter min mening ikke nødvendig å stå med neglefil for å perfeksjonere klørne fram til hunden skal inn i ringen, for eksempel. Jeg synes det er dollete når de klipper bort værhårene for å få et "ryddigere uttrykk". Jeg synes det er dollete når de står med kraftig blåser og pumper opp pelsen på fullpelsete hunder fram til klassebedømmelsen begynner når vi er på innendørs utstilling. 

Eller er det kanskje dilling, det? :P

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, Line skrev:

Dilling kan man gjøre med alle uten at det er en dollete rase :D 

Nesten, bare nesten.... Det er grenser for hva man kan gjøre med en korthåret hund. Eller en trimmefri strihår. Dog vet jeg av flere som gjør mye dill ut av semi-korthår, som polarraser etc. Da er det vel eier som er mer dollete enn bikkja. Men så har man jo raser som MÅ ha jevnlig børst og bad, da trenger man jo et dill-doll gen for å gidde, i utgangspunktet :P

Skrevet
1 time siden, Pringlen skrev:
1 time siden, Pringlen skrev:

Nesten, bare nesten.... Det er grenser for hva man kan gjøre med en korthåret hund. Eller en trimmefri strihår. Dog vet jeg av flere som gjør mye dill ut av semi-korthår, som polarraser etc. Da er det vel eier som er mer dollete enn bikkja. Men så har man jo raser som MÅ ha jevnlig børst og bad, da trenger man jo et dill-doll gen for å gidde, i utgangspunktet :P

Det er grenser for hva man kan gjøre med en korthåret hund. Eller en trimmefri strihår. Dog vet jeg av flere som gjør mye dill ut av semi-korthår, som polarraser etc. Da er det vel eier som er mer dollete enn bikkja. Men så har man jo raser som MÅ ha jevnl

DET trodde jeg også når jeg gikk fra bearded collie til boston terrier.. Men duverden så mye man kan (skal iflg. noen) gjøre med de korthårede også.. Klør, selvsagt - spiller ingen rolle på en beardis, men er superviktig på en boston - må være så korte som mulig. Trimming/klipping av den hvite pelsen i kragen så det blir et "penere" skille.. Klippe evt. hårtust på halen (som knapt skal være der i det hele tatt). Klippe bort værhår. Blank-sprayer, glitter og kritting av de hvite tegningene.. Er overbevist om at de kan også farves (noen er utrolig sorte)..

Men hey - jeg har kommet for sent på utstilling med beardis og hatt den klar til ringen på 3 minutter, jeg - fullt mulig om enn bitte-litt stressende.. Men beardisen er veldig grei å ha på utstilling, da. Ikke noe voldsomt med "dilling" hvis den bare er fullstendig gjennombørstet, ren og tørr når man ankommer ved utstillingsringen. Ikke så mye å gjøre med dem da, liksom  - bare glatte til pelsen på ryggen og børste luggen bakover.

Susanne

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...