Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvilken størrelse kunne du ønske hunden din hadde?


mushi
 Share

Recommended Posts

Frøkna er så liten at det er upraktisk annet enn når jeg reiser med mye bagasje (som jeg gjør sånn en gang i skuddåret). For langt ned for å belønne, og selv om hun er langbeint er hun fortsatt så pass lav at det blir ufunksjonelt når det er mye snø i marka eller på fjellturer med mye stein. Til gjengjeld er hun er lita nok til å stappe i en sekk og er lett å holde igjen når hun ser katter, så det går for så vidt opp i opp. :sleep:
Ideel størrelse på en hund er rundt 50-60 cm og 20 kg, men aldri i verden om jeg ville hatt samme rase i den størrelsen. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 67
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I bil: liten som mulig..  Hjemme i sofaen: mye mindre..  Ellers synes jeg de er helt passende  

Synes også kelpien er perfekt størrelse  men min er over rasestandarden så tipper den er mer det Malamuten vil ha. Perfekt for meg hadde vært hvis han var hakket mindre, men han hadde tydeligvis ikke

Hadde dalmatiner kommet i en dvergvariant på ca samme størrelse som en fox terrier/gårdshund hadde jeg hatt minst 2 av de, antagelig drevet oppdrett...  Har veldig sansen for rasen etter å hatt en

Stort sett fornøyd med størrelsen på mine. Minsten er liten uten å være knøttliten. Han er 43 cm og 11-12 kg. 

De to store er litt større og eneste er at det er upraktisk med størstemann i forhold til bur i bil. Han er rundt 65cm, veier ca 25 kg. Tispa er rundt 58 og veier 20 kg - mye enklere i forhold til bilbur ol. men ellers syns jeg størrelsene er fine. 

Liker både små og store hunder, men kjenner at jeg vil ikke mye ned i størrelse i forhold til bansenjien, han tåler en trøkk, forsvinner sjelden i dypsnø og kan henge med i alt av terreng jeg orker å ferdes i.  Salukiene er store nok til at jeg får stor-hundfølelsen men ikke digre uhåndterlige hunder. Elsker store og massive hunder også, men hvert til sitt bruk. 

Jeg har vel hatt fra liten til mellomstor/stor - spørs hva man definerer som stor. Største i tyngde var risentispa mi som lå rett opp under 30kg, og minste var griffonen som veide 3,3kg i perfekt hold. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Raksha skrev:

Stort sett fornøyd med størrelsen på mine. Minsten er liten uten å være knøttliten. Han er 43 cm og 11-12 kg. 

Haha, morsomt at det er din lille hund :lol: Her i huset er det min store hund. Tidi er 45 cm høy og veier ca 14 kg. VS Blondie som er 28 cm høy og veier 4,3 kg :P Jeg kaller også Tidi for en stor hund, ikke en liten som du kaller Kasko. Selv om Tidi egentlig regnes som mellomhund da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, MegaMarie skrev:

Haha, morsomt at det er din lille hund :lol: Her i huset er det min store hund. Tidi er 45 cm høy og veier ca 14 kg. VS Blondie som er 28 cm høy og veier 4,3 kg :P Jeg kaller også Tidi for en stor hund, ikke en liten som du kaller Kasko. Selv om Tidi egentlig regnes som mellomhund da. 

:lol: !  der har man forskjeller ja. Men stor? Hva regner du saluki ol som da ? :lol: Mellom er kanskje mer riktig på den størrelsen ja, men for meg blir han liten. Hottie er mer mellomstor :lol: 

 

Min Abby var forøvrig 32 og 3,3 kg - hun var ikke liten, hun var miniatyr :lol: 

 

 

 

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Keo er i cirka 60cm, 24kg. Skulle gjerne ønske han var litt mindre kalvete i kroppen, han er ganske tungt og hengslete bygget. 20kg og noen cm lavere hadde ikke gjort noe.

Lyn er cirka 45cm, 16kg(?). Kompakt, men atletisk, rask og eksplosiv. Hun kunne sikker en kilo lettere i kroppen, men ellers veldig hendig, kunne gjerne hatt flere slike :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grim er egentlig perfekt sånn han er, men på trikken feks. kunne han godt vært i lommestørrelse. Så kunne hele han ligget på fanget isteden for halve. Og i mini str kunne jeg sniki han med meg over alt. :D

Han er vel rundt 66cm og 28-29 kg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

18 timer siden, Raksha skrev:

:lol: !  der har man forskjeller ja. Men stor? Hva regner du saluki ol som da ? :lol: Mellom er kanskje mer riktig på den størrelsen ja, men for meg blir han liten. Hottie er mer mellomstor :lol: 

 

Min Abby var forøvrig 32 og 3,3 kg - hun var ikke liten, hun var miniatyr :lol: 

I mine øyne er hun stor, med tanke på hva jeg har fra før. Og jeg skal nok neppe ha større hund noen gang (man skal aldri si aldri da :aww: ). Men jeg er jo klar over at hun egentlig er mellom. Så saluki er selvfølgelig stor :P Grand danois, nuffe, osv er giganter! 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har jo ganske så stor størrelsesforskjell på bikkjene,  men begge har "feil" størrelse flere ganger i løpet av døgnet. 

Nico er for langt ned,  Toddy tar for mye plass og har en lei tendens til å rydde stuebordet med halen.  

Hunder skulle hatt en mer fleksibel størrelse,  det skulle vært mulig å krympe de eller blåse de opp ved behov. 

Feks hvis man skal ut å reise : vips ! Lett plass i lomma eller veska! 

Ut på skauen: vips! Stor og sterk så den kan bære både kaffen og nista.  

Det hadde vært genialt :aww:

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Chicka var 54cm og 25kg, det var helt perfekt størrelse, samtidig så kunne jeg godt klart å gå ned til ca 47cm og 14kg, men helst ikke noe mindre, da er jeg redd for at jeg vil angre og vil ha tilbake større hund. En eller annen gang SKAL jeg ha en langhåret, lysebrun Chihuahua, guiltypleasure :P

Ziva, Am Akita, er 63cm høy, jeg trooor hun veier ca 38-39 kg, uten å være 100% sikker. Når jeg går turer med hun, så gjør ikke høyden meg noe, men siden hun er en stor og massiv hund så tar hun mye plass i sofa og seng. Og hun må jo ligge oppå tante når hun er på besøk hos meg, det er så koselig :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Staffen er egentlig helt perfekt, kanskje han skulle vært bittelitt høyere, for lettere kos og belønning fra stående stilling?

Dogoen skulle vært akkurat like høy og bred som han er, bare 20 kilo lettere, sånn i forhold til kontroll med bånd og ikke minst, de gangene han tenker han er fanghund...... :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 1. mars 2016 at 10:49 PM, Rocket skrev:

(Mannen er derimot dypt uenig i at skrangleverk kan være pene. ) 

Det var sånn 50% vi også, men jeg skal love deg man ender opp med å digge sin egen hund uansett.. :D Vi gikk litt på kompromiss med utseendet men nå er hun jo såklart THE ONE og vi fikk de innvendige egenskapene vi ønsket oss.

 

Hvis jeg kunne kopiert opp Mirai til "perfekt" størrelse" så vet jeg ikke hva jeg ville valgt. Kanskje litt større for fjellturer og slikt. Men da får jeg jo et problem med å bære henne som lille babyen i armene mine :wub: .. 

Edit: siden det er en del snakk om belønningshøyde så fungerer hun bra pga den lange halsen og hodet, haha.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Begge mine har vært en veldig fin størrelse for meg. Luna var 55 i høyden og 29 kg. Hun var litt tung, sånn ideelt sett, for det hadde ikke vært aktuelt for meg å bære henne om det skjedde noe langt ut i skogen. Rulletrapper var også en bekymring med henne.
Nyx er 59 i høyden og hun veier 17,5 kg. Synes det er en utrolig hendig og fin størrelse både i hverdagen og mtp trening. Lett å bære, men også stor nok til å være ordentlig hund :P Kunne jeg valgt helt selv så ville jeg nok hatt Nyx bittelitt høyere. 65-ish tror jeg hadde vært supert for meg.

Og begge mine er selvfølgelig medium-størrelse :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hva skal jeg si. Tre hunder og ingen under 30 kg snakker vel for seg. Jeg må ha hunder med litt størrelse. :lol:

Odin og Lunah er perfekte i størrelsen for meg og mitt bruk. 60-65 cm høye og litt mer enn 30kg=helt perfekt! Atletiske og store med god masse uten å bli for tunge. Jeg har aldri hatt lyst på mindre hunder, ennå jeg vet man sikkert kan både kløve og snørekjøre med de også.  :P 

Saga synes jeg er hakket for tung (40kg) selvom hun er muskuløs og overraskende spenstig har hun litt for tung kroppsbygning synes jeg. Men det er mulig hun virker tyngre enn hun er fordi hun kommer med en stor porsjon divanykker og marginalt med arbeidslyst i forhold til de to andre. :lol:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Slet med lyd på kurset i går også. Oppunder taket ivrig på å få mat og lek for gøyale oppgaver.  Selv slet jeg med å være tydelig på hva han skulle gjøre. For tidlig på dagen og for lite koffein innabords. Kom meg litt mot slutten etter å ha forvirret vettet av den stakkars valpen med elendig lederskap i starten. Jeg blir så perpleks når han ikke gjør som jeg ber om, og da blir kommunikasjonen enda mindre tydelig. Blir ofte bare stående rådvill fordi jeg ikke hadde noen plan B for hvordan håndtere det om han ikke gjorde som jeg forventet. Jeg ber om sitt og han legger seg slapt ned på hoften og stirrer på meg for mer tydelig kommunikasjon om hvordan få seg en matbit eller kos eller lek eller begeistring, og jeg blir bare stående perpleks og vente på en god ide om hvordan jeg skal respondere på det.  Det er et nytt problem. Kan ikke huske å ha slitt med å ikke få hva jeg ba om før, derfor har jeg heller ikke noen ideer om hvordan håndtere det. Tror jeg har lagt forventningene til hva han skal mestre ifht alder altfor høyt. Han er såpass mye større enn tidligere hunder, så mine forventninger er ubevisst justert opp bare på det visuelle inntrykket av størrelsen hans. Trenger være mer bevisst på hvor liten han fortsatt er, for å skru forventninger ned og hjelpere og belønningsfrekvens opp.  Ballen er dessverre trukket litt opp igjen, og Jokke er tilbake. Den ligger rett innenfor, nesten nede. Forstår at det der er ubehagelig for ham. I dag har vi gått en litt lengre tur. Nonchalant over en mengde hester i luftegårder, for det har vi sett før. Hest på veien med sulky og kusk med hjelm og briller var noe nytt, så de ble kjeftet litt på for å forstyrre det stabile verdensbildet hans med nye elementer. Ikke noen big deal, ville bare gi dem beskjed om at det der var irreglementært. Han er 16 uker i dag.  Etter tur var vi innom miljøtrening. Der løp Ede ivrig opp trappen for å rutsje ned og løpe over det gøyale skumgummi-terrenget flere ganger før han husket at han var redd trapp og ville ha drama istedenfor gøy.  Gyngeunderlag kunne muttern bare drite i å prøve narre ham i den sikre døden på, men senket plattform var ok å ha en tålmodighetsprøve på, i håp om å få løpe favoritten igjen: Tunnellen 💕 På tur hjem ville muttern ha et fint bilde av en høyreist og råstolt Ede med det nye kampeskinnet sitt, mot en fin bakgrunn, men Ede hadde no such concerns for fotoalbumet sitt. Beste vi fikk til med sliten valp, lite tålmodighet, mobilkamera og Google Photos ble i beste fall laber nisjehumor.
    • Sladretrening er eneste jeg vet om som fungerer. Vært lenge nok på sonen til å postulere at ingen gamle travere her inne kjenner noen mer effektiv metode heller. Har stått i samme situasjon og slet med dårlig timing og dilemmaet mellom å ødelegge markør eller belønne utageringen. Fasitsvaret viste seg å være å ta crap timing på min egen kappe, beholde verdien av markøren ved å belønne konsekvent etter å ha gitt den, og så løser det seg over tid (fra noen timer til mange lange måneder) med en klar overvekt av god timing på markør over tid.  Jeg trodde personlig det aldri ville bli bra, men etter 6 lange måneder med konsekvent sladretrening, det då mørkt ut, ingen lysglimt i tunellen lenge, så var den alternative nevrologiske pathwayen gått fra å være et tråkk til å bli den nye nevrale hovedveien. 
    • Hei! Har en 4 mnd gammel bc valp som er begynt å knurre og bjeffe mot hunder på tur… møter sjeldent hunder på tur her hjemme, men flere hunder som står i hundegård og bjeffer når vi går forbi.. disse hun er begynt å utagere på! Hunder på trening går fint..   noen tips for å avbryte dette? Sladretrening? Dette er non usikkerthet
    • Det er en fin alder. Mine to yngste blir to år i slutten av april. Kjører med de alt fra 12 km til 3 mil. Har noen ruter der jeg må på asfalten litt så jeg kommer til en runde men da tar jeg hastigheten så lav som mulig og bruker potesokker. De med gummi er fint til asfalt. Jeg bruker hundepark (50 mål) 1-2 ganger i uka med flokken som variasjon.  Når jeg kun hadde én husky syklet jeg også rundt mila hver dag for at han skulle være fornøyd. Gåturer var/er han aldri ordentlig fornøyd med. Kunne gå i skogen flere timer for så å komme hjem og løpe rett bort til sykkelen.  
    • Har hatt en helt spinnvill dag på gratis valpekurs av instruktørstudenter på K9 Hundesenter, Midt-Norsk Kompetansesenter for Hund (som har busstopp rett utenfor, 25 min fra Trondheim sentrum innen samme billettsone). Kjempeflinke studenter og lærere og flott opplegg, men bevares for en villstyring han er i den settingen. Kurs/fellestrening er det gøyeste han vet. Han er så rolig og grei når vi er rundtomkring ellers, men akkurat i den settingen der er han bare i taket av forventninger og iver.  Lyd.  Så intens vokal.  All energien han har ombord. Sju sommere og sju vintre. Sommer er supert. Lett å be og verdens letteste å belønne med lek har blitt. Vinter kommer ut i form av lydbølger. Full storm. Verste jeg har opplevd. Har hatt to raser hvis første egenskap folk forbinder med dem er "gneldrebikkjer" og ingen av de to lagde lyd, så jeg trodde jeg var flink til å trene hund av med utidig lyd. Det var feil. Valgte de første ukene med Ede å avvente med å sette cue på hals, fordi det kom bare sutrete bjeffing, og den tonen og stemningen ville jeg ikke ha. Så glemte jeg å begynne jobbe med å få det på cue da det gikk over i mer riktig toneleie. Nå er jeg neck deep i alt annet enn shhhh-it fra Ede. Øverste prioritet den nærmeste tiden blir derfor lyd av og på.  Hilseiver er et annet problem jeg har påført meg ved å la ham ha en selvstendig relasjon med naboen. Det er jo kjempebra at de er glade i hverandre og har funnet sin omgangsrutine, men trenger lære Ede at det ikke er sånn vi hilser på fremmede. Arrangerte hilsesituasjoner er derfor prioritet nr to.  Å finne ro på kommando blir neste prioritet. Han er litt som Charlie Sheen på treningssenteret: "I've got one gear: GO!" ..eller, han har flere, men muttern knoter noe ****** med å finne ut av de. Oppleves som en automatkasse som innimellom henger seg opp på D. P-knappen lever sitt eget liv og slår plutselig inn midt på gulvet om en setter den i N for lenge. Ikke vanskelig å sette tilbake i D, men når en VIL ha den i P, så henger den seg ofte opp på D og gir gass av seg selv. Toyota har bedre self drive software. Vi har derfor meldt oss på "Selvbeherskelse og impulskontroll" kurs. Suksess er om det føles som wasted money når vi kommer dit, for det starter ikke før i april. Det er lenge til med den Duracell-krabaten her.  Dagens virkelige gladnyhet er at begge testiklene er nede i pungen nå. Tror den andre landet i morges, for Ede sluttet plutselig å jukke.  Han har jukket MYE, antakelig pga ubehag fra press ved den ene ballen stuck i lysken. I morges omfavnet han meg bare da jeg satt på huk foran vaskemaskinen. Labbene på skuldrene, kinn mot kinn. Ble stående sånn lenge og kose. Ikke ett jukk. Det var så koselig 💕🐾 Super happy av å vite at han ikke lenger har ubehag, slipper bekymringer for hyperaktiv testosteronproduksjon, kreft og østrogenoverskudd, slipper utgifter, risiko og ubehag ifbm kirurgi, og vi slipper søke og dokumentere for hvert stevne vi vil stille. Få vurdert bygning, tenner, bevegelser og pelskvalitet kan vi også gjøre, mest av pliktfølelse overfor oppdrettere, men også fordi muttern synes Ede fortjener bekreftelse på at han er søtnos og kjekkas, og hun liker ha en unnskyldning for å kle seg i blazer og høye hæler.  Ede er altså ikke lenger lille Jokke, og det er plutselig bare kos å få en omfavnelse. Kurs starter tidligere på formiddagen i morgen. Usikker på om vi skal forskyve frokost to timer, eller om vi skal satse på å bare spise ekstra godbiter på full mage i to timer. Heller mot å drøye leggetid i kveld, stå opp sent og ta frokosten på kurset, da jeg personlig tror det blir et mindre onde for fordøyelsen enn å trykke på med godis i to timer, to timer etter frokost. For det første liker jeg ikke gi ham godis. Han får alt fullforet sitt som godis fra hånden i intervaller som tilsvarer måltider. Ikke glad i å gi masse ekstra utenom. For det andre blir alt som gis i løpet av to timer, to timer etter frokost, det blir vel for dårlig oppløst før magesekken tømmer seg i tarmen. Blir bare vomfyll som hemmer næringsopptak fra måltidet.  Vi går altså for sen kveld og sen frokost, om ingen som vet bedre korrigerer meg på den i tide. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...