Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor så mye intriger?


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Det nærmer seg tid for generalforsamling i mange klubber nå. Det kvesses kniver, høygafler dras fram og påler til heksbrenning gjøres klart.

Jeg har vært i mange forskjellige miljøer, men hundemiljøet slår selv politikk på nasjonalt plan en lang gang.

Hvorfor er det sånn? Hva er det som er så spesielt med hundemiljøet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er vel egentlig at mange av konfliktene oppstår fordi folk overhodet ikke har peiling på verken klubbdrift, regler for klubben eller hvilket lovverk man har å forholde seg til. De synes o

Hundemiljøet tiltrekker seg jo gjerne en viss type mennesker.  Slike som fungerer veldig mye bedre med hunder enn mennesker...  

Mye kjerringer med altfor god tid? Utrolig mye personkonflikter, er helt overrasket  

Jeg tror yurij er inne på noe... Folk med for god tid. Dersom hund er det eneste man driver med blir det så livsviktig for en at noen er villig til å gå igjennom ild og vann for å fremme egne meninger og synspunkter. Dessuten vil det alltid være intriger knyttet til noe som innebærer konkurranse (hundesport) og penger (salg, avl). 

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Mumle Mu skrev:

Det nærmer seg tid for generalforsamling i mange klubber nå. Det kvesses kniver, høygafler dras fram og påler til heksbrenning gjøres klart.

Jeg har vært i mange forskjellige miljøer, men hundemiljøet slår selv politikk på nasjonalt plan en lang gang.

Hvorfor er det sånn? Hva er det som er så spesielt med hundemiljøet?

Folk har forskjellige meninger om hvordan ting bør være og gjøres. Sterke meninger. Og en del tåler ikke å få det slik de vil, eller er bare flinke til å dra med seg misnøyen videre.

Det er ikke noe spesielt med hundemiljøet. Har du vært involvert i foreninger i andre hobbyer? Jeg har sett det samme innen hest og seiling. Det som kanskje gjør at det virker mer intenst i hundemiljøer er at vi bor og lever med disse hundene hver dag hele livet (til hunden, ihvertfall), mens andre hobbyer kan folk ta seg pauser fra i perioder. Muligens?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite som slår norsk dobermann klubb sin generalforsamling for noen års siden :lol:http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bikkje-slagsmaal-i-hundeklubb/a/220243/

Har også vært bort bråk på lokalavdelingen til dobermannklubben (treninger og møter). Det går aldri bra med feile folk samlet.. Det er sterke personligheter med sterke meninger som gjerne vil ha siste ordet. Flere slike samtidig, er oppskrift på trøbbel :P 

Vet at det har vært bråk på min rase sitt årsmøte også, kjefting og slikt.. Syns det er litt tragikomiskt. Her skal man liksom ha noe felles, men samtidig er man sååå uenige.

Nei, mennesker altså, for mange personligheter!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
10 timer siden, Pringlen skrev:

Det som slår meg er at rasemiløene og mengden drama, gjerne står godt i stil til rasene og deres målgrupper og bruksområder...

Det har jeg også lagt merke til! Ett ord: Papillon. Det var forståelig når svindel ble avdekket. Men alt som ikke har med underslag å gjøre forstår jeg ikke. 
Mestvinnerlister, baksnakking, og skriking mellom folk rundt ringen når feil "mostandere" stiller ut har vært helt normalt. Ikke alle som klarer å tie still og konsentrere seg om seg selv! Støynivå og kjefting står godt i stil med rasen :P Men stort sett så har det foregått utenom årsmøter. Det har kommet i full kraft før og etter. Godt at rasene er over i NMHK. Da blir det mindre intriger. 

Min konklusjon er at rasemiljøer er bare til å styre unna. Folk tar ting alt for seriøst, og går ikke av veien for å tråkke på andre for å få det som de vil. 
Har enda ikke opplevd slåsskamper, men det passer kanskje godt til Dobermann :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Maria skrev:

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

Noen folk er helt utrolig flinke til å ta vare på konflikter. Driver på med ting (ikke hund) hvor folk gjerne henter fram ting som skjedde for 10-15-20 år siden og gnur litt på bitterhet/sinne over gammelt urett.

Slagsmål og slikt er igjen ekstretmt, men litt surmuling, intriger, noen som griner og at hele styret brått trekker seg på grunn av alt dramaet er dessverre ikke helt uvanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting jeg har lagt merke til er at det lett kan bli ulike grupperinger eller klaner nesten, som jobber imot hverandre. Det kan feks de med brukstype kontra utstillingstype, eller ulike oppdrettere som sprer ting/rakker ned på andre via valpekjøpere og skaper konflikter.  Det  blir litt sånn "mitt er best" holdning, og så kan det være misunnelse ute å går, eller faktisk at det kan gå på direkte personangrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge en rasestandard er åpen for tolkning er det utopi å se for seg at alle som driver med samme rase vil ha like synspunkter på hva som er riktig tolkning. Jeg har selv veldig klare formeninger om hvilken variant av mine raser jeg synes er riktig, og det er jo ikke sikkert jeg har rett selv om jeg har meninger om det. Problemet er jo egentlig at ingen noen gang vil ha rett - det er ingen som kan bestemme hvordan en hunderase skal være. Ingen sitter på den absolutte fasiten. Derfor vil folk "slåss" om sannheten til evig tid, tror jeg. 

Jeg lar meg sjeldent provosere annet enn inni meg, men det jeg blir sur av er at folk snakker nedsettende til hverandre som om andre er helt idiot i hodet. Mange mangler diskusjonsetikette og er generelt dårlige på å argumentere. Da blir det fort intriger. Mange av kofliktene som finnes i "mine" miljøer kunne vært unngått dersom folk faktisk evnet å se seg selv utenfra og være åpne for å diskutere rasen og hundene mest mulig objektivt. Og ikke minst - være enige om å være uenige. Det er lov å være kritisk til andres hunder, stille spørsmål og diskutere, men det bør fader ikke være greit å skrive "gjemte" statuser på facebook om hvor fæle andre er, spre falske rykter eller fryse ut hverandre. Men det skjer så lenge folk er folk ass. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maria skrev:

Jeg tror yurij er inne på noe... Folk med for god tid. Dersom hund er det eneste man driver med blir det så livsviktig for en at noen er villig til å gå igjennom ild og vann for å fremme egne meninger og synspunkter. Dessuten vil det alltid være intriger knyttet til noe som innebærer konkurranse (hundesport) og penger (salg, avl). 

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

Og når en del av disse menneskene med for mye tid og bare èn drivkraft i hverdagen  - hund - i tillegg kanskje mangler trening i å samhandle med andre mennesker ( i en jobbsituasjon for eksempel )så blir det bråk. Èn sånn i en gruppe går jo greit så lenge alle andre er så nogen lunde oppegående sosialt . men når det blir flere slike sammen .....   Vi har en hyttegubbe borti her som er psykolog , har skrevet masse bøker , og han sier hver 15.person er en bråkmaker .... Er du heldig så sammenfaller alt det :D 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Maria skrev:

Jeg tror yurij er inne på noe... Folk med for god tid. Dersom hund er det eneste man driver med blir det så livsviktig for en at noen er villig til å gå igjennom ild og vann for å fremme egne meninger og synspunkter. Dessuten vil det alltid være intriger knyttet til noe som innebærer konkurranse (hundesport) og penger (salg, avl). 

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

Er nok noe i det der.

Jeg blir litt stadig sjokkert over hvor bitre folk kan være, og hvor langt de er villige til å gå. I min klubb nå, er en gammel personkonflikt årsak til at en rase vil løsrive seg klubben..

3 timer siden, simira skrev:

Det er ikke noe spesielt med hundemiljøet. Har du vært involvert i foreninger i andre hobbyer? Jeg har sett det samme innen hest og seiling. Det som kanskje gjør at det virker mer intenst i hundemiljøer er at vi bor og lever med disse hundene hver dag hele livet (til hunden, ihvertfall), mens andre hobbyer kan folk ta seg pauser fra i perioder. Muligens?

Har vært involvert og hatt verv i et drøss av ulike organisasjoner, men aldri opplevd maken, hest er ikke i nærheten engang. Du ser liksom ikke politiet komme på gf (som i collieklubben) eller 14 securitas (var vel rottweiler sin gf) i hesteverden. Jeg er tidvis veldig fascinert over at det går an å ruge på så mange gamle stridigheter som det gjøres rundt om.

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Det har jeg også lagt merke til! Ett ord: Papillon. Det var forståelig når svindel ble avdekket. Men alt som ikke har med underslag å gjøre forstår jeg ikke. 
Mestvinnerlister, baksnakking, og skriking mellom folk rundt ringen når feil "mostandere" stiller ut har vært helt normalt. Ikke alle som klarer å tie still og konsentrere seg om seg selv! Støynivå og kjefting står godt i stil med rasen :P Men stort sett så har det foregått utenom årsmøter. Det har kommet i full kraft før og etter. Godt at rasene er over i NMHK. Da blir det mindre intriger. 

Min konklusjon er at rasemiljøer er bare til å styre unna. Folk tar ting alt for seriøst, og går ikke av veien for å tråkke på andre for å få det som de vil. 
Har enda ikke opplevd slåsskamper, men det passer kanskje godt til Dobermann :P 

Blæh, de underslaga er ikke noe gøy. Men det tror jeg hundemiljøet er relativt likestilt med andre frivillige organisasjoner, det er ganske enkelt å underslå uten at det får store konsekvenser :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Det har jeg også lagt merke til! Ett ord: Papillon. Det var forståelig når svindel ble avdekket. Men alt som ikke har med underslag å gjøre forstår jeg ikke. 
Mestvinnerlister, baksnakking, og skriking mellom folk rundt ringen når feil "mostandere" stiller ut har vært helt normalt. Ikke alle som klarer å tie still og konsentrere seg om seg selv! Støynivå og kjefting står godt i stil med rasen :P Men stort sett så har det foregått utenom årsmøter. Det har kommet i full kraft før og etter. Godt at rasene er over i NMHK. Da blir det mindre intriger. 

Min konklusjon er at rasemiljøer er bare til å styre unna. Folk tar ting alt for seriøst, og går ikke av veien for å tråkke på andre for å få det som de vil. 
Har enda ikke opplevd slåsskamper, men det passer kanskje godt til Dobermann :P 

Det er så koselig med jakthundmiljøenen kontra "tantesyklubbene". Haldenklubben og hygenringen er jo små raseringer. Der trekker alle i samme retning, og stemningen er utelukkende trivelig! Det samme med korthårsgruppen, som jobber i samme retning for drivende korthårsdachs. Så kommer man til NDF hvor alle tantene (av begge kjønn) lager drama og krangler så busta fyker (mens jaktfolket sitter på siden og trekker litt på skuldrene) 

Nå troor jeg fuglehundfolket kanskje er litt i en annen liga i forhold til drama, men de er jo litt hevet over "sånne andre jaktbikkjer", og sikkert mer tantete :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min teori er at mange mennesker trives med makt og å styre andre selv om de overhode ikke er egnet til det. Noen finner veien inn i arbeidslivet og resten forsurer feks hundeklubber der de kan få utløp for lystene sine :P Det er jo ingen hemmelighet at ledere generelt har mange lite sjarmerende trekk, forskjellen er de som er klar over de og spiller på de og de som ikke aner hva de gjør med klubben eller folkene rundt seg :P  Jeg har i alle fall inntrykket av at det havner mange "sånne" i styrer og ansvarsposisjoner i klubber der ingen andre vil. Jeg har lagt ned endel arbeid i klubber tidligere men aldri fått en dritt tilbake. Det toppet seg for et par år siden og siden har vi trent en gjeng privat i stede. Aldri drama, bare hyggelige folk som koser seg. Bare synd man ikke får noen penger eller midler av sånt :P Jeg vil bare ha det hyggelig og trene hund, men det virker lite forenelig med å være aktiv i en klubb :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Min teori er at mange mennesker trives med makt og å styre andre selv om de overhode ikke er egnet til det. Noen finner veien inn i arbeidslivet og resten forsurer feks hundeklubber der de kan få utløp for lystene sine :P Det er jo ingen hemmelighet at ledere generelt har mange lite sjarmerende trekk, forskjellen er de som er klar over de og spiller på de og de som ikke aner hva de gjør med klubben eller folkene rundt seg :P  Jeg har i alle fall inntrykket av at det havner mange "sånne" i styrer og ansvarsposisjoner i klubber der ingen andre vil. Jeg har lagt ned endel arbeid i klubber tidligere men aldri fått en dritt tilbake. Det toppet seg for et par år siden og siden har vi trent en gjeng privat i stede. Aldri drama, bare hyggelige folk som koser seg. Bare synd man ikke får noen penger eller midler av sånt :P Jeg vil bare ha det hyggelig og trene hund, men det virker lite forenelig med å være aktiv i en klubb :P 

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 timer siden, Mumle Mu skrev:

Blæh, de underslaga er ikke noe gøy. Men det tror jeg hundemiljøet er relativt likestilt med andre frivillige organisasjoner, det er ganske enkelt å underslå uten at det får store konsekvenser :(

Jeg har hørt om flere tilfeller hvor det har vært underslag. Vet om en klubb her lokalt hvor kasserer "lånte" et femsifret beløp, men det ble tilbakebetalt ganske raskt... 
 Men i akkurat den saken der (NPPK) er det litt ekstra spesielt siden det er snakk om å blande privat økonomi og klubbens økonomi. 
Regner med å høre noe om anmeldelsen snart. Håper det for en gangs skyld blir tatt å alvor, selv om det bare er en hundeklubb! 

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er så koselig med jakthundmiljøenen kontra "tantesyklubbene". Haldenklubben og hygenringen er jo små raseringer. Der trekker alle i samme retning, og stemningen er utelukkende trivelig! Det samme med korthårsgruppen, som jobber i samme retning for drivende korthårsdachs. Så kommer man til NDF hvor alle tantene (av begge kjønn) lager drama og krangler så busta fyker (mens jaktfolket sitter på siden og trekker litt på skuldrene) 

Nå troor jeg fuglehundfolket kanskje er litt i en annen liga i forhold til drama, men de er jo litt hevet over "sånne andre jaktbikkjer", og sikkert mer tantete :)

 

Små miljøer er nok bedre ja. Alt blir så gjennomsiktig da, og da vil det ikke være så lett å gjemme seg i mengden om man først setter i gang noe. 
Bruksmiljøer er vel gjerne litt roligere. Jeg har egentlig inntrykk av at det er miljøene rundt de rasene som stort sett bare stilles ut og ellers er kosehunder det er mye uro. Fordi at da vil de være synlige på lister og i ringen. Men at det er drama i andre miljøer også tviler jeg ikke på. Har hørt litt om puddelklubben fra en venninne, men jeg har ikke akkurat satt meg inn i det. 
Man finner de spesielle i alle miljøer. Derfor jeg unngår rasemiljøer. Så får de bare være sure på meg om jeg kommer på en liste eller oppnår noe bedre enn andre hvis de orker å bruke energi på det :P 
Lister og plasseringer er liksom ikke hele poenget mitt med å ha hund av verken stor eller liten størrelse. 

12 minutter siden, Mud skrev:

Hundemiljøet tiltrekker seg jo gjerne en viss type mennesker. 

Slike som fungerer veldig mye bedre med hunder enn mennesker...

 

HEY! :getlost:

:teehe:

Akkurat nå, Meg skrev:

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

De oppdaget jeg de få månedene jeg var med i NPPK frem til nedleggelsen. Uansett hva man sier, skriver, bestemmer, og gjør, så er det feil. Fordi et par stk langt ute i skogen som ellers ikke engasjerer seg har sagt det. :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Meg skrev:

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

 

 

Hehe, ja. De går helt sikkert andre veien også. Her har vi hatt styrer som gjør som de vil, ikke følger vedtekter (når man begynner med hemmelige styremøter der ikke alle er inkludert, vedtar det man vil og tenker at det er gyldig så er jo det litt fiffig, feks :P ), hiver ut mennesker som har gjort en kjempejobb i årevis fordi de ikke "liker" de, for å erstatte de med folk som ikke har erfaringer med den type arbeid, etc. Da synes jeg ikke det er noe galt med medlemmene, da er det noen som synes det er veldig gøy å gjøre akkurat som de vil og vil valse over alle. 

Det rareste er jo at de fleste driver med hund fordi de synes det er kjekt å gjøre noe både med hundene sine og hundefolk, men allikevel virker det som det er drama i helt utrolig mange klubber.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Meg skrev:

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

 

 

Det hender jo seg at en del av de som sitter i styrene faktisk er idioter også da... :aww: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Det hender jo seg at en del av de som sitter i styrene faktisk er idioter også da... :aww: 

joda ;) 

og så må de vel kanskje være idioter for å gidde å bruke tid og ressurser på å jobbe frivillig, i stedet for å bare forlange ting gjort?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

joda ;) 

de må vel kanskje være idioter for å gidde å bruke tid og ressurser på å jobbe frivillig ;)

 

Noen tar på seg verv for å kunne utøve makt - det har ingen ting med selve frivilligheten å gjøre. Man behøver ikke være spesielt sympatisk for å få lederverv, ei heller ha gode intensjoner. Spennet i intensjonene til folk er enormt - jeg har selv erfart begge ytterpunktene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tok bilder i dag, med tanke på dagboken, og innså at det ikke er noe nytt å melde, utover ny frisyre. Spanielørene måtte vike i varmen. Nyfrisert Edeward i solnedgang   
    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...