Hvorfor så mye intriger?

[Guest *Kat84*]

2 timer siden, MegaMarie skrev:

Usj, hadde helt glemt hvor dritt papillonklubben var, ja.. Meldte meg ut rimelig kjapt derfra, og godt var det slik det gikk etterpå.. Har aldri opplevd skriking rundt ringen, men jeg stilte for siste gang i fjor på Norsk- og Europavinner utstillingen. Da var ihvertfall ringmiljøet veldig hyggelig og jeg følte meg like velkommen etter et par års pause fra ringen, som den gang jeg var aktiv

Derimot husker jeg godt den gangen min hund vant Norsk vinner og ble champion på samme utstilling. Det kom aldri ut noe post om resultatet på den utstillingen, og jeg fikk aldri hunden min inn på champion siden. Hyggelig!

"Blondi" i gamle styret taklet dårlig at saken ble avdekket,  så hun og venner stod og skrek til andre papilloneiere  

Men at du ikke kom på championsida er jo ikke rart. Var jo bare sjefa sjøl den klubben var laget for... Like greit at den ikke finnes lengre! Mye bedre stemning i diverse grupper når det ikke er konkurranse og kniving om ting  

Jeg merker at jeg har det mye koseligere på utstillinger når jeg holder meg unna rasemiljøer. Og jeg er veldig glad for at Beauceron er en fåtall rase foreta er det begrenset hvor mye bråk folk orker å stelle i stand  

Har funnet meg en gjeng som både stiller ut og driver med lydighet. Og ei som har hundeskolen her. Veldig koselig selskap  

[Red Merle]

Tja, i hundeklubben lokalt her, her det jo vært litt drama, men ikke så mye at det betyr noe. De gangene det har vært noe, er dte gjerne fordi noen har hatt en hund som har flydd på en annens hund, der eier benekter hundes atferd. Det er vel den største konflikten jeg har sett/hørt der.

Collie klubben er jeg ikke medlem av, så aner ikke.

Aussieklubben meldte jeg meg ut av for et par år siden. Der har det vært full krig mellom show og bruks, avl, avlskrav osv osv. Ville melde meg inn igjen i år, men når dem offenltlig valgte å henge ut et par oppdrettere.. Fikk jeg usmak i munnen.

Jeg tror det er mye drama i hundemiljøer fordi det er for mange folk, men for mange meninger, men samme interesse på et sted. Samt at flere av de enten er trygda eller har mye fritid å bruke på å engasjere i seg og sin sak, uten å evnt tenke på motparten, og motsatt. Å møtes på midten er vanskelig.

 

[QUEST]

For å svare på TS spørsmål; kombinasjonen lite vett og lav selvfølelse gir ofte slike utslag.. Begge deler finnes i rikt monn i hundemiljøer. Dog, hvis det er noen trøst så er det ennå verre i kattemiljøer.. Der er det mange som totalt har mistet jordinga..?

 

[Titovn]

Jeg må innrømme jeg har engasjert meg veldig lite sånn sett i klubber. Både lokale hundeklubber og raseklubb (de er jeg ikke medlem en gang). Mn at det er mye drama er det ikke i tvil om. Jeg tror mye av problemet ligger i at folk faktisk ikke kan respektere av vi alle er forskjellige, med forskjellige meninger og synspunkter. Og det er helt greit, det å være forskjellig. Det var bare det å klare å respektere slik at man også kan samarbeide.

Jeg må være ærlig å innrømme at jeg har vært "tilskuer" på en raseklubb som jeg virkelig har fått dårlig smak av. Altså jeg har aldri vært medlem og kommer ikke til å bli det heller for det er ikke en rase for meg. Men igjennom en god venninne som er medlem i raseklubben, har jo fortalt meg da ting, og jeg blir helt svett bare av tanken altså. At man kan være så slemme, ufyselige og dårlige mot hverandre syns jeg bare er trist. Det er greit man har forskjellige smak innenfor rasen, men at man skal bli direkte ufine mot hverandre når man i bunn og grunn har samme hobby og interesser.. Nei det er bare trist.

Forøvrig har jeg sittet i styret i kaninklubben. Først som hoppeleder (leder for kaninhoppe-klubben) også som styremedlem. Akkurat nå er jeg bare litt lei av hele miljøet på landsbasis, og holdt på å slutte. Men jeg har valgt å trekke meg litt tilbake og er derfor bare direktemedlem i landsforbundet uten å være knyttet til noe lokalklubb. Litt trist kjenner jeg, men jeg måtte bare få det litt på avstand. Det er egentlig fortsatt ganske turbulent miljø føler jeg også, selv om jeg ser små bedringer her og der. Men det er i størst grad slitsomt syns jeg. Så jeg føler ikke hundemiljøet sånn sett er noe verre for å si det sånn. Dessverre.

[patricia]

Tror det er større grobunn for intriger i raseklubbe, enn klubber som er åpne for alle. Du får konflikten din oppdretter/min oppdretter, dine valpekjøpere/mine valpekjøpere. Lettere å få misunnelsesspøkelset inn i klubbmiljøet, dårlige tapere, hovmodige vinnere. Dette er ting jeg kjenner fra de raseklubbene jeg er medlem i, er også medlem i et par allerasers klubber, og der er tonen en helt annen.