Gå til innhold
Hundesonen.no

Hvorfor så mye intriger?


Mumle Mu
 Share

Recommended Posts

Det nærmer seg tid for generalforsamling i mange klubber nå. Det kvesses kniver, høygafler dras fram og påler til heksbrenning gjøres klart.

Jeg har vært i mange forskjellige miljøer, men hundemiljøet slår selv politikk på nasjonalt plan en lang gang.

Hvorfor er det sånn? Hva er det som er så spesielt med hundemiljøet?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 54
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Min erfaring er vel egentlig at mange av konfliktene oppstår fordi folk overhodet ikke har peiling på verken klubbdrift, regler for klubben eller hvilket lovverk man har å forholde seg til. De synes o

Hundemiljøet tiltrekker seg jo gjerne en viss type mennesker.  Slike som fungerer veldig mye bedre med hunder enn mennesker...  

Mye kjerringer med altfor god tid? Utrolig mye personkonflikter, er helt overrasket  

Jeg tror yurij er inne på noe... Folk med for god tid. Dersom hund er det eneste man driver med blir det så livsviktig for en at noen er villig til å gå igjennom ild og vann for å fremme egne meninger og synspunkter. Dessuten vil det alltid være intriger knyttet til noe som innebærer konkurranse (hundesport) og penger (salg, avl). 

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Mumle Mu skrev:

Det nærmer seg tid for generalforsamling i mange klubber nå. Det kvesses kniver, høygafler dras fram og påler til heksbrenning gjøres klart.

Jeg har vært i mange forskjellige miljøer, men hundemiljøet slår selv politikk på nasjonalt plan en lang gang.

Hvorfor er det sånn? Hva er det som er så spesielt med hundemiljøet?

Folk har forskjellige meninger om hvordan ting bør være og gjøres. Sterke meninger. Og en del tåler ikke å få det slik de vil, eller er bare flinke til å dra med seg misnøyen videre.

Det er ikke noe spesielt med hundemiljøet. Har du vært involvert i foreninger i andre hobbyer? Jeg har sett det samme innen hest og seiling. Det som kanskje gjør at det virker mer intenst i hundemiljøer er at vi bor og lever med disse hundene hver dag hele livet (til hunden, ihvertfall), mens andre hobbyer kan folk ta seg pauser fra i perioder. Muligens?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Lite som slår norsk dobermann klubb sin generalforsamling for noen års siden :lol:http://www.vg.no/nyheter/innenriks/bikkje-slagsmaal-i-hundeklubb/a/220243/

Har også vært bort bråk på lokalavdelingen til dobermannklubben (treninger og møter). Det går aldri bra med feile folk samlet.. Det er sterke personligheter med sterke meninger som gjerne vil ha siste ordet. Flere slike samtidig, er oppskrift på trøbbel :P 

Vet at det har vært bråk på min rase sitt årsmøte også, kjefting og slikt.. Syns det er litt tragikomiskt. Her skal man liksom ha noe felles, men samtidig er man sååå uenige.

Nei, mennesker altså, for mange personligheter!

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
10 timer siden, Pringlen skrev:

Det som slår meg er at rasemiløene og mengden drama, gjerne står godt i stil til rasene og deres målgrupper og bruksområder...

Det har jeg også lagt merke til! Ett ord: Papillon. Det var forståelig når svindel ble avdekket. Men alt som ikke har med underslag å gjøre forstår jeg ikke. 
Mestvinnerlister, baksnakking, og skriking mellom folk rundt ringen når feil "mostandere" stiller ut har vært helt normalt. Ikke alle som klarer å tie still og konsentrere seg om seg selv! Støynivå og kjefting står godt i stil med rasen :P Men stort sett så har det foregått utenom årsmøter. Det har kommet i full kraft før og etter. Godt at rasene er over i NMHK. Da blir det mindre intriger. 

Min konklusjon er at rasemiljøer er bare til å styre unna. Folk tar ting alt for seriøst, og går ikke av veien for å tråkke på andre for å få det som de vil. 
Har enda ikke opplevd slåsskamper, men det passer kanskje godt til Dobermann :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Maria skrev:

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

Noen folk er helt utrolig flinke til å ta vare på konflikter. Driver på med ting (ikke hund) hvor folk gjerne henter fram ting som skjedde for 10-15-20 år siden og gnur litt på bitterhet/sinne over gammelt urett.

Slagsmål og slikt er igjen ekstretmt, men litt surmuling, intriger, noen som griner og at hele styret brått trekker seg på grunn av alt dramaet er dessverre ikke helt uvanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

En annen ting jeg har lagt merke til er at det lett kan bli ulike grupperinger eller klaner nesten, som jobber imot hverandre. Det kan feks de med brukstype kontra utstillingstype, eller ulike oppdrettere som sprer ting/rakker ned på andre via valpekjøpere og skaper konflikter.  Det  blir litt sånn "mitt er best" holdning, og så kan det være misunnelse ute å går, eller faktisk at det kan gå på direkte personangrep.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så lenge en rasestandard er åpen for tolkning er det utopi å se for seg at alle som driver med samme rase vil ha like synspunkter på hva som er riktig tolkning. Jeg har selv veldig klare formeninger om hvilken variant av mine raser jeg synes er riktig, og det er jo ikke sikkert jeg har rett selv om jeg har meninger om det. Problemet er jo egentlig at ingen noen gang vil ha rett - det er ingen som kan bestemme hvordan en hunderase skal være. Ingen sitter på den absolutte fasiten. Derfor vil folk "slåss" om sannheten til evig tid, tror jeg. 

Jeg lar meg sjeldent provosere annet enn inni meg, men det jeg blir sur av er at folk snakker nedsettende til hverandre som om andre er helt idiot i hodet. Mange mangler diskusjonsetikette og er generelt dårlige på å argumentere. Da blir det fort intriger. Mange av kofliktene som finnes i "mine" miljøer kunne vært unngått dersom folk faktisk evnet å se seg selv utenfra og være åpne for å diskutere rasen og hundene mest mulig objektivt. Og ikke minst - være enige om å være uenige. Det er lov å være kritisk til andres hunder, stille spørsmål og diskutere, men det bør fader ikke være greit å skrive "gjemte" statuser på facebook om hvor fæle andre er, spre falske rykter eller fryse ut hverandre. Men det skjer så lenge folk er folk ass. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Maria skrev:

Jeg tror yurij er inne på noe... Folk med for god tid. Dersom hund er det eneste man driver med blir det så livsviktig for en at noen er villig til å gå igjennom ild og vann for å fremme egne meninger og synspunkter. Dessuten vil det alltid være intriger knyttet til noe som innebærer konkurranse (hundesport) og penger (salg, avl). 

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

Og når en del av disse menneskene med for mye tid og bare èn drivkraft i hverdagen  - hund - i tillegg kanskje mangler trening i å samhandle med andre mennesker ( i en jobbsituasjon for eksempel )så blir det bråk. Èn sånn i en gruppe går jo greit så lenge alle andre er så nogen lunde oppegående sosialt . men når det blir flere slike sammen .....   Vi har en hyttegubbe borti her som er psykolog , har skrevet masse bøker , og han sier hver 15.person er en bråkmaker .... Er du heldig så sammenfaller alt det :D 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Maria skrev:

Jeg tror yurij er inne på noe... Folk med for god tid. Dersom hund er det eneste man driver med blir det så livsviktig for en at noen er villig til å gå igjennom ild og vann for å fremme egne meninger og synspunkter. Dessuten vil det alltid være intriger knyttet til noe som innebærer konkurranse (hundesport) og penger (salg, avl). 

Det verste med sånt jubalong synes jeg er hvordan en konflikt som fant sted for sikkert 10 år siden lever videre gjennom nye hoder, men med utgangsunkt i rykter og synsing. Den koflikten som opprinnelig var, den har alle glemt. Men krangle, det skal man. Nei.. Jeg veit jammen ikke, men jeg har gjort meg de samme tankene som flere andre her - det er mye konflikter i hundemiljøet. Jeg har dog drevet på med hest, og rideskolemiljøet er jammen ikke noe bedre. 

Er nok noe i det der.

Jeg blir litt stadig sjokkert over hvor bitre folk kan være, og hvor langt de er villige til å gå. I min klubb nå, er en gammel personkonflikt årsak til at en rase vil løsrive seg klubben..

3 timer siden, simira skrev:

Det er ikke noe spesielt med hundemiljøet. Har du vært involvert i foreninger i andre hobbyer? Jeg har sett det samme innen hest og seiling. Det som kanskje gjør at det virker mer intenst i hundemiljøer er at vi bor og lever med disse hundene hver dag hele livet (til hunden, ihvertfall), mens andre hobbyer kan folk ta seg pauser fra i perioder. Muligens?

Har vært involvert og hatt verv i et drøss av ulike organisasjoner, men aldri opplevd maken, hest er ikke i nærheten engang. Du ser liksom ikke politiet komme på gf (som i collieklubben) eller 14 securitas (var vel rottweiler sin gf) i hesteverden. Jeg er tidvis veldig fascinert over at det går an å ruge på så mange gamle stridigheter som det gjøres rundt om.

2 timer siden, *Kat84* skrev:

Det har jeg også lagt merke til! Ett ord: Papillon. Det var forståelig når svindel ble avdekket. Men alt som ikke har med underslag å gjøre forstår jeg ikke. 
Mestvinnerlister, baksnakking, og skriking mellom folk rundt ringen når feil "mostandere" stiller ut har vært helt normalt. Ikke alle som klarer å tie still og konsentrere seg om seg selv! Støynivå og kjefting står godt i stil med rasen :P Men stort sett så har det foregått utenom årsmøter. Det har kommet i full kraft før og etter. Godt at rasene er over i NMHK. Da blir det mindre intriger. 

Min konklusjon er at rasemiljøer er bare til å styre unna. Folk tar ting alt for seriøst, og går ikke av veien for å tråkke på andre for å få det som de vil. 
Har enda ikke opplevd slåsskamper, men det passer kanskje godt til Dobermann :P 

Blæh, de underslaga er ikke noe gøy. Men det tror jeg hundemiljøet er relativt likestilt med andre frivillige organisasjoner, det er ganske enkelt å underslå uten at det får store konsekvenser :(

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, *Kat84* skrev:

Det har jeg også lagt merke til! Ett ord: Papillon. Det var forståelig når svindel ble avdekket. Men alt som ikke har med underslag å gjøre forstår jeg ikke. 
Mestvinnerlister, baksnakking, og skriking mellom folk rundt ringen når feil "mostandere" stiller ut har vært helt normalt. Ikke alle som klarer å tie still og konsentrere seg om seg selv! Støynivå og kjefting står godt i stil med rasen :P Men stort sett så har det foregått utenom årsmøter. Det har kommet i full kraft før og etter. Godt at rasene er over i NMHK. Da blir det mindre intriger. 

Min konklusjon er at rasemiljøer er bare til å styre unna. Folk tar ting alt for seriøst, og går ikke av veien for å tråkke på andre for å få det som de vil. 
Har enda ikke opplevd slåsskamper, men det passer kanskje godt til Dobermann :P 

Det er så koselig med jakthundmiljøenen kontra "tantesyklubbene". Haldenklubben og hygenringen er jo små raseringer. Der trekker alle i samme retning, og stemningen er utelukkende trivelig! Det samme med korthårsgruppen, som jobber i samme retning for drivende korthårsdachs. Så kommer man til NDF hvor alle tantene (av begge kjønn) lager drama og krangler så busta fyker (mens jaktfolket sitter på siden og trekker litt på skuldrene) 

Nå troor jeg fuglehundfolket kanskje er litt i en annen liga i forhold til drama, men de er jo litt hevet over "sånne andre jaktbikkjer", og sikkert mer tantete :)

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min teori er at mange mennesker trives med makt og å styre andre selv om de overhode ikke er egnet til det. Noen finner veien inn i arbeidslivet og resten forsurer feks hundeklubber der de kan få utløp for lystene sine :P Det er jo ingen hemmelighet at ledere generelt har mange lite sjarmerende trekk, forskjellen er de som er klar over de og spiller på de og de som ikke aner hva de gjør med klubben eller folkene rundt seg :P  Jeg har i alle fall inntrykket av at det havner mange "sånne" i styrer og ansvarsposisjoner i klubber der ingen andre vil. Jeg har lagt ned endel arbeid i klubber tidligere men aldri fått en dritt tilbake. Det toppet seg for et par år siden og siden har vi trent en gjeng privat i stede. Aldri drama, bare hyggelige folk som koser seg. Bare synd man ikke får noen penger eller midler av sånt :P Jeg vil bare ha det hyggelig og trene hund, men det virker lite forenelig med å være aktiv i en klubb :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Min teori er at mange mennesker trives med makt og å styre andre selv om de overhode ikke er egnet til det. Noen finner veien inn i arbeidslivet og resten forsurer feks hundeklubber der de kan få utløp for lystene sine :P Det er jo ingen hemmelighet at ledere generelt har mange lite sjarmerende trekk, forskjellen er de som er klar over de og spiller på de og de som ikke aner hva de gjør med klubben eller folkene rundt seg :P  Jeg har i alle fall inntrykket av at det havner mange "sånne" i styrer og ansvarsposisjoner i klubber der ingen andre vil. Jeg har lagt ned endel arbeid i klubber tidligere men aldri fått en dritt tilbake. Det toppet seg for et par år siden og siden har vi trent en gjeng privat i stede. Aldri drama, bare hyggelige folk som koser seg. Bare synd man ikke får noen penger eller midler av sånt :P Jeg vil bare ha det hyggelig og trene hund, men det virker lite forenelig med å være aktiv i en klubb :P 

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest *Kat84*
2 timer siden, Mumle Mu skrev:

Blæh, de underslaga er ikke noe gøy. Men det tror jeg hundemiljøet er relativt likestilt med andre frivillige organisasjoner, det er ganske enkelt å underslå uten at det får store konsekvenser :(

Jeg har hørt om flere tilfeller hvor det har vært underslag. Vet om en klubb her lokalt hvor kasserer "lånte" et femsifret beløp, men det ble tilbakebetalt ganske raskt... 
 Men i akkurat den saken der (NPPK) er det litt ekstra spesielt siden det er snakk om å blande privat økonomi og klubbens økonomi. 
Regner med å høre noe om anmeldelsen snart. Håper det for en gangs skyld blir tatt å alvor, selv om det bare er en hundeklubb! 

1 time siden, Pringlen skrev:

Det er så koselig med jakthundmiljøenen kontra "tantesyklubbene". Haldenklubben og hygenringen er jo små raseringer. Der trekker alle i samme retning, og stemningen er utelukkende trivelig! Det samme med korthårsgruppen, som jobber i samme retning for drivende korthårsdachs. Så kommer man til NDF hvor alle tantene (av begge kjønn) lager drama og krangler så busta fyker (mens jaktfolket sitter på siden og trekker litt på skuldrene) 

Nå troor jeg fuglehundfolket kanskje er litt i en annen liga i forhold til drama, men de er jo litt hevet over "sånne andre jaktbikkjer", og sikkert mer tantete :)

 

Små miljøer er nok bedre ja. Alt blir så gjennomsiktig da, og da vil det ikke være så lett å gjemme seg i mengden om man først setter i gang noe. 
Bruksmiljøer er vel gjerne litt roligere. Jeg har egentlig inntrykk av at det er miljøene rundt de rasene som stort sett bare stilles ut og ellers er kosehunder det er mye uro. Fordi at da vil de være synlige på lister og i ringen. Men at det er drama i andre miljøer også tviler jeg ikke på. Har hørt litt om puddelklubben fra en venninne, men jeg har ikke akkurat satt meg inn i det. 
Man finner de spesielle i alle miljøer. Derfor jeg unngår rasemiljøer. Så får de bare være sure på meg om jeg kommer på en liste eller oppnår noe bedre enn andre hvis de orker å bruke energi på det :P 
Lister og plasseringer er liksom ikke hele poenget mitt med å ha hund av verken stor eller liten størrelse. 

12 minutter siden, Mud skrev:

Hundemiljøet tiltrekker seg jo gjerne en viss type mennesker. 

Slike som fungerer veldig mye bedre med hunder enn mennesker...

 

HEY! :getlost:

:teehe:

Akkurat nå, Meg skrev:

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

De oppdaget jeg de få månedene jeg var med i NPPK frem til nedleggelsen. Uansett hva man sier, skriver, bestemmer, og gjør, så er det feil. Fordi et par stk langt ute i skogen som ellers ikke engasjerer seg har sagt det. :pinch:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Meg skrev:

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

 

 

Hehe, ja. De går helt sikkert andre veien også. Her har vi hatt styrer som gjør som de vil, ikke følger vedtekter (når man begynner med hemmelige styremøter der ikke alle er inkludert, vedtar det man vil og tenker at det er gyldig så er jo det litt fiffig, feks :P ), hiver ut mennesker som har gjort en kjempejobb i årevis fordi de ikke "liker" de, for å erstatte de med folk som ikke har erfaringer med den type arbeid, etc. Da synes jeg ikke det er noe galt med medlemmene, da er det noen som synes det er veldig gøy å gjøre akkurat som de vil og vil valse over alle. 

Det rareste er jo at de fleste driver med hund fordi de synes det er kjekt å gjøre noe både med hundene sine og hundefolk, men allikevel virker det som det er drama i helt utrolig mange klubber.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Meg skrev:

eller så har vi dem som hater at noen bestemmer, og har den innstillinga at alle i styret er idioter, uavhengig av hvem som sitter der...  det de bare ikke har skjønt er at styret er valgt til å drive klubben på vegne av medlemmene! Noen jobber ræva av seg, mens andre liker best å klage. 

 

 

Det hender jo seg at en del av de som sitter i styrene faktisk er idioter også da... :aww: 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Line skrev:

Det hender jo seg at en del av de som sitter i styrene faktisk er idioter også da... :aww: 

joda ;) 

og så må de vel kanskje være idioter for å gidde å bruke tid og ressurser på å jobbe frivillig, i stedet for å bare forlange ting gjort?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Meg skrev:

joda ;) 

de må vel kanskje være idioter for å gidde å bruke tid og ressurser på å jobbe frivillig ;)

 

Noen tar på seg verv for å kunne utøve makt - det har ingen ting med selve frivilligheten å gjøre. Man behøver ikke være spesielt sympatisk for å få lederverv, ei heller ha gode intensjoner. Spennet i intensjonene til folk er enormt - jeg har selv erfart begge ytterpunktene. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...