Gå til innhold
Hundesonen.no

Tonks sitt første kull


Caroline
 Share

Recommended Posts

De siste gangene jeg har hatt kull har jeg droppet å lage tråd, fordi jeg har vært redd for å jinxe, men det ser ikke ut til å ha hjulpet noe som helst, med to ganger tom tispe og nå ett enebarn som resultat, så da tar jeg sjansen på å legge det ut allerede før paring denne gangen. 

Endelig er tiden kommet for å realisere dette kullet. Det har vært under planlegging i nesten to år, helt siden jeg oppdaget denne hannhunden. Jeg har hatt mange andre til vurdering, men hele tiden falt tilbake på ham, og da spesielt etter at de begge hadde gjort MH, ettersom de utfyller hverandre veldig godt både mentalt og eksteriørt. 

Duke er enda ung, men har rukket å få noen få kull, som så langt ser veldig lovende ut. Han utdannes til internasjonal redningshund, og vil dermed etterhvert bli kastrert da det etter hva jeg har forstått er et krav, så det kommer aldri til å bli ekstremt mange kull etter ham. Han er utstilt én gang, med cert som resultat. HD/AD: AA/00 og fri på øynene. Gjennomført MH med 2 på skudd. Fullt tannsett og saksebitt.
1609785_10152335105854169_56511960083910


Tonks er jo "født på sonen", og veldig mange kjenner vel både henne og Tibra. For de som ikke fikk det med seg, så ble Tonks påkjørt i ung alder, og jeg brukte lang tid på å trene henne opp igjen både fysisk og mentalt. Det gjorde at vi utsatte all annen trening og ikke kom skikkelig igang før hun var to år. I fjor vår, da hun var tre, var hun blitt startklar, og besto ferdselsprøve, samt fikk opprykk fra D til C og C til B i spor (NBF). Utover det ble hun NUCH rett over 2 år gammel på rasespesialen, og i fjor fikk hun ytterligere tre championater på første forsøk, svensk, dansk og nordisk, og ble også BIR av 38 aussier i Danmark, og senere BIS. Hun ble årets utstillingsaussie i ASKN i 2014, og årets bruksaussie i 2015. Her er det både brains & beauty :) Helsemessig så er hun røntget med HD/AD: AA/00, øyelyst fri, gjennomført MH med 2 på skudd. Hun har også fullt tannsett og saksebitt (og alle søsken også). 5 av 6 i hennes kull er røntget, og alle er fri foran og bak. En med B på hoftene, ellers har resten A og alle 0 på albuer.
11033184_10155239967905641_5942400810843

Kullet er godkjent av avlsrådet i ASKN. Nå krysser vi fingrene for et friskt og fint kull i begynnelsen av mai :)
Det ligger litt mer utfyllende informasjon om begge foreldrene på hjemmesiden, for de som er spesielt interesserte.
 

  • Like 29
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 152
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

De siste gangene jeg har hatt kull har jeg droppet å lage tråd, fordi jeg har vært redd for å jinxe, men det ser ikke ut til å ha hjulpet noe som helst, med to ganger tom tispe og nå ett enebarn som r

Da har vi vært i Sverige og møtt Duke, og han var like trivelig som jeg har fått forklart. Av når han er av, og på når han er på. Jeg vet ikke om jeg skrev om den skaden han hadde hatt i hovedinnlegge

Teksten hang med fra tidligere, så jeg endrer bare det her til et bildeinnlegg, jeg. Hele gjengen (noen litt under og bak beina til Tonks) Tispe 1 Tispe 2 Tispe 3 Tispe 4 Tispe 5

Da har vi vært i Sverige og møtt Duke, og han var like trivelig som jeg har fått forklart. Av når han er av, og på når han er på. Jeg vet ikke om jeg skrev om den skaden han hadde hatt i hovedinnlegget, men den har vært mer alvorlig enn jeg trodde, og han hadde måttet operere bort muskelvev på skulderen bl.a., og har fått en nerveskade i det ene frambeinet. Det var jo litt trist å se, men han virket like happy for det.

Det er alltid spennende når man har plukket ut en hannhund etter bilder og skriftlige resultater og beskrivelser, men han skuffet altså overhodet ikke! Eksteriørt var han som jeg har fått beskrevet og selv sett, og nå fikk jeg se i bevegelse (bortsett fra at han da fortsatt er halt), at det stemte med det jeg har fått inntrykk av. Han er ikke så stor som han ser ut på bilder, middels hannhund, moderat på alle måter, kanskje bortsett fra ørene og litt mye pels, men jeg har nesten for små ører og litt for lite pels (underull) på Tonks, så det kan vi leve med. Han var ikke i hverken pels eller muskelkondisjon nå, så det ble ingen bilder.

Uansett, Tonks var ikke vond å be, så det ble to fine paringer med 20 og 25 minutter heng. Dag nr. 2 tror jeg ikke hun hadde merket om jeg hadde ombestemt meg for hannhund, for de hang sammen i løpet av 10 sekunder. Så da krysser vi bare fingrene, og håper på noen søte maibebiser :)

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Lunatic skrev:

Ååå, så flotte hunder! Tonks er bare helt nydelig :wub: 

Vet du hvilke farger dere venter i dette kullet?

Takk :)

Duke bærer rødt, og Tonks kan være bærer, men det vet jeg ikke sikkert. Moren hennes er ikke bærer av rødt, men faren hennes er, så hun kan ha fått genet derfra. Så det blir en overraskelse, sammen med kjønn, haler og avtegn. Alltid like spennende!

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Caroline skrev:

Takk :)

Duke bærer rødt, og Tonks kan være bærer, men det vet jeg ikke sikkert. Moren hennes er ikke bærer av rødt, men faren hennes er, så hun kan ha fått genet derfra. Så det blir en overraskelse, sammen med kjønn, haler og avtegn. Alltid like spennende!

Så dere kan potensielt få det meste av farger? Håper ikke det kommer rødt... Da blir det nemlig farlig å kikke innom her :wub: 

Satser på at du får et lite regnbuekull! :D

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Lunatic skrev:

Så dere kan potensielt få det meste av farger? Håper ikke det kommer rødt... Da blir det nemlig farlig å kikke innom her :wub: 

Satser på at du får et lite regnbuekull! :D

Den som venter, får se. Farge er mindre viktig for meg (en god hund har ingen farge, så lenge den er innenfor standard), men det er jo spennende å se om hun potensielt kan få røde valper eller ikke. Sort og blått kommer det uansett, med tan og hvitt, for jeg vet ikke om noen i slekta som er uten tan, og begge foreldrene har en del hvitt. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...