Gå til innhold
Hundesonen.no

Ting du aldri så for deg skulle skje - ulykker, skader, rariteter


Mirai
 Share

Recommended Posts

  • Svar 68
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

*ler* Passet en drektig bc tispe. Hun fant ut at det var en god plan å gå på ett garasjetak, men det synes ikke jeg så jeg ropte på henne. Hun tok innkallingen svært alvorlig og hoppet rett ut fra

For noen historier! Brimi, min første aussie, var litt av en klovn og jeg kunne nok ha skrevet bok om ham. F.eks da han så mannen min på plenen, utenfor soveromsvinduet. Brimi tok sats og hoppet

Pan satt fast kjeven i buret sitt som valp. Heldigvis var jeg i rommet ved siden av.  Han måtte holdes i ro pga det vi trodde var ekstreme voksesmerter.   Etter det har jeg blitt skeptisk til bur

Posted Images

Tanuki har ikke skadet seg, men det har vært nære på - og han har forårsaket en kollisjon i Ungarn. 

Mens han var en unghund var han truende til å få "tulltak" når vi nærmet oss slutten på turen (det har han enda, men nå kan jeg kontrollere de). Denne søndags mårra var jeg i tillegg litt i ørska etter å ha vært ute på byen dagen før. Han hadde allerede revet av ermet på jakka mi, så den hadde gått i søpla litt lenger opp og jeg vandret nå rundt i singlet.. dere kunne med andre ord fått han veldig billig akkurat da. Dette var også dagen jeg fant ut at halsbåndet hans var litt for stort. Siste kvartalet før leiligheten vår fikk han alle tulltaks tulltak og vrei seg ut av halsbåndet. I ekstase over å være fri løp han på kryss og tvers over HOVEDVEIEN, som heldigvis ikke var stappfull av biler siden det var søndags mårra. Jeg har jo Kuma i bånd og er sånn sett litt handicappa, men løper etter han ut i veien og ser en bil komme mot han. Bilen bremser og har egentlig fin avstand til han (flink sjåfør!), men bilen bak kjørte rett inn i bilen foran og ******* var løs. Etter mye tårer og skjelving fra min side kom de vel fram til at det var en forsikringssak og jeg fikk komme meg hjem til en skikkelig grinesession. Etter det ble det kombo med halsbånd, sele og strup på drittbikkja. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her har begge hundene hoppet ut av soveromsvinduet.  Nico raserte hundegården til naboen, Toddy fløy inn til en annen nabo. Gøy med hund.  

Det var heller ingen som så for seg at dette skulle bli resultatet når man prøvde å ha huskyen i bur en times tid..

 

IMG_20811.jpg

 

Av alle hundene jeg har hatt er det de to jeg har nå som byr på flest overraskelser. ..

Toddy får seg ut av alt, Nico får seg over alt. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

ingen skader (eller jo, stoltheten fikk en knekk), men en litt "festlig" episode. I høst trente vi som vi pleier med valpen løpende løs sammen med spannet et stykke. Kjører forbi en hytte det "aldri" er noen.  Bortsett fra en kveld. Og da stod selvsagt ytterdøra oppe. Og valpen løp selvsagt inn med gjørmete ben og tok en liten æresrunde rundt i stua. Jeg løp etter og så en familie sittende i sofaen med potetgull og brus og store spørsmålstegn i fjeset. "eh, unnskyld..."

(vi tok med barna en tur på vogna etterpå som "plaster på såret" )

 

 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg glemte å fortelle om da Nora "sparka" ned boston terrier-valpen jeg passa for 4 år siden. Hun ser seg ikke for når hun løper, så hun løp over valpen, traff han i bakhodet med ene forbeinet, han stuper og landet på ryggen og ble liggende.. Så reiser han seg, vingler litt og faller igjen.. Det var nesten så jeg ikke turte å sjekke ham :o Men han reiser seg opp igjen, rister seg litt før han fortsetter som før.. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er kanskje ikke så fryktelig absurd, men Marko har kræsjet inn i en del nettinggjerder og glassdører. 

Han har kræsjet så han hylte to ganger. En gang sprang han inn i et piggtrådgjerde. Heldigvis rispet han bare opp øret sitt litt, jeg så for meg øyeskader og alt... Men han hylte skikkelig før han sprang videre. 

Andre gangen var vi på agilitykurs. Vi var bare to deltakere, så jeg tenkte at det var helt greit å slippe hunden relativt nærme banen. Banen er gjerdet inn av et høyt nettinggjerde, med en port. Den hadde vi gått inn og ut av mange ganger den dagen. Men så ser Marko instruktøren, som han synes er kulest i verden, og løper rett mot henne. Han treffer selvsagt gjerdet og ikke porten, og ser ut som en tegneseriefigur der han treffer gjerdet med nesa først. Han har fortsatt et lite arr på nesa etter den episoden :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det har ikke skjedd så mye skummelt med dyra her, sånn egentlig. De har hvert fall ikke skadet seg, men de har gitt meg noen skikkelige hjertebank.

Nemi, schäferen, liker å finne seg skatter på tur som hun kan bære på. Vi har tidligere gått en del på en sandstrand, og der er det mye spennende rusk og rask som sjøen drar med seg inn. Den ene gangen fant hun noe som ligna på en svær sofapute. Den var dyvåt og nok derfor ganske tung. Denne skulle hun plent bære på og ha med seg. Helt greit det. Hun er sååå stolt når hun kan løpe rundt med skattene sine, så hun løper opp en bratt skråning av sand, opp mot sanddynene og løper litt på toppen der inntil jeg får det for meg å rope henne ned, for jeg har jo litt dårlig kontroll ift. om det kommer noen der. I stedet for å løpe tilbake der hvor det går an å komme seg trygt ned, der hvor det ikke er...tja. 2-3 meter rett ned, så tar bikkja sats og hopper over kanten. Puta er jo så ting siden den er våt, så tyngdekraften drar den rett ned mot bakken. Bikkja har ikke vett til å slippe og puta treffer bakken først, bikkja fortsetter litt framover(holder fortsatt tak i puta) og hodet blir dratt bakover mens resten av kroppen faller som en sekk etter. På nakken til bikkja. Hun landa på nakken. Fortsatt uten å slippe puta. Jeg trodde hun skulle dø, men det gjorde tydeligvis ikke vondt en gang. 

Og så har du jo Blitz da. Hun var vel 9-10 uker og jeg hadde henne enda ganske mye løs. Vi bor i blokk og inngangen nede har glassdør. Jeg gikk gjerne i forveien, så hun var vant med at den døra alltid var åpen. Jeg fant ut at jeg skulle lære henne at trapp ikke var skummelt, så da vi kom inn etter å ha tissa, så gikk jeg opp første trappeavsats mens jeg lokka og lurte på valpen. Hun kom nølende opp mot meg, før hun plutselig fant ut at uff, nei, dette var ekkelt, og bråsnudde og løp alt hun kunne mot ut. Der var jo ikke døra åpen lenger, så jeg hørte bare det dundre i glassen og så kom det et overraskende klynk fra valpen, som hadde løpt rett i døra. Det gikk også bra heldigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mocca har satt fast kjeven i en slik iq- leke som de skal trille over gulvet for å få godbiter til å falle ut. denne var en "terning" i hardplast. istedet for å rulle den skulle hun ta den med seg og klarte å gnage av den delen hvor man putter bitene inn.
vi fikk den av henne tilslutt, men det tok ei god stund.

maja holdt også på å dø av et vepsestikk, heldigvis var jeg ute da hun pep og jeg så med en gang at hun ble slapp. kjørte i hui og hast til  vet, og hun bare hang i armene mine med tunga ut av kjeften.
hun fikk kortisonsprøyte og kom seg tilslutt, men det var med nød og neppe. er livredd for veps her nå, og alt av busker med blomster på holdes vekk.

har ellers hørt skrekkhistorier om en hund som døde da tunga ble så oppsvulmet etter at den ble "sugd" fast i en falsk kong som ikke hadde et slikt lite hull i den andre enden (for å motbygge vakuum)

 

og halsbånd på løse hunder er heller ikke så bra. en valp som døde av kvelning hos en bekjent da den hadde hengt seg i fjøsen...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde for mange år siden en Gordonsetter. Han lå ute på verandaen og plutselig ser jeg han river og sliter hodet opp og ned mens han kommer med noen halvkvalte lyder. Da har han klart å tre den løse enden på kjettinghalsbåndet ( hadde kjettingstrup ) ned mellom plankene. Ringen ytterst har da snudd seg på tvers, så når han prøver å løfte hodet, sitter jo den igjen mellom to planker og han blir jo delvis kvalt hver gang han prøver å løfte hodet. Så da måtte jeg sitte på ham for å få hodet til å ligge stille og lirke opp kjettingen. Aldri mer strupehalsbånd på løs hund.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er jo ikke så veldig merkelig sånn egentlig når jeg tenker på det, men før det skjedde så hadde det aldri vært tenkt tanken en gang i mitt hode ihvertfa.. Vi var å gikk i skogen rett ved huset, en plass vi gikk ganske ofte. Hundene gikk løse og etter en liten stund så står Kodak og hyler og hyler og gir seg ikke. Han ligger på ryggen og har tydelig vondt med halen mellom bena. Når jeg kommer bort  dit så ser jeg at han har fult av veps i pelsen *grøss* Han hadde helt sikkert trampet i et jordvepsebol og de var ikke blide. Hadde nok gått enda verre hadde det ikke vært for pelsen hans. Også jeg da som er livredd for alt sånt, heldigvis var det ikke veps i luften så jeg fant en pinne og fikk pirket vekk de som satt på hunden også skyndte vi oss hjem. Var litt bekymret for allergisk reaksjon osv etterpå, men det gikk helt fint. Han greide faktisk en gang til å trampe i et bol, men da ble det bare masse veps i luften og vi fikk komt oss inn i bilen alle sammen før vi ble angrepet. 

Pia brukte å være med på tur med hesten når jeg hadde bare henne og hun brukte å løpe løs ved oss når vi ikke var på bilvei. Hun ville helst gå rett foran hesten og en gang vi skulle skyndte oss litt hjem pga tordenvær så skled hun på den våte gressmatten og trynte maks et par meter foran en hest i full fart... Kjempesmart. Jeg så bare at hun forsvant inn mellom hestebena før kanten på vogna kom i veien for synsfeltet og ble kjemperedd. Så redd at jeg ble bare sint på henne etterpå når jeg så hun kom ut på andre siden av vogna og så tilsynelatende fin ut.. Stakkars :P Måtte jo følge med litt ekstra utover dagen, men det gikk heldigvis helt fint det også, og en stund etterpå så var hun veldig flink til å gå bak vogna :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi hadde en Engelsksetter han var av den litt søte, men dumme typen. På hytta (som egentlig var en gård) hadde vi et fjøs. Stefaren min skulle høgge noe ved og hunden sto jo som vanlig i løpestrengen. Når han var ferdig med å høgge ved og hadde låst fjøset skulle han jo ta inn hunden, men den var borte. Han lette over hele tomta pluss at han ringte og kjørte til alle naboene. Til slutt fant han ut at han måtte la gangdøra stå åpen på natta og legge ut litt mat i tilfelle han kom hjem, kald og sulten. Morran etter var han fortsatt ikke kommet.. Dagen gikk og det var jo blitt pissekaldt i huset som sto åpent så han gikk ut i fjøset for å hente inn nån vekubber for å fyre og der rett forran døra sitter luringen og piper og logreralt han kan han er så glad for å se folk. Dusten hadde ikke turt å bjeffe når han ble låst inne elller ropt etter for han fikk jo ikke lov å være i fjøset!

Samme hunden har også prøvd å ta selvmord. Vi har en platt eller altan som er omtrent tre meter over bakken på den ene siden da huset står i en helling. På vinteren kan vi ta bort deler av rekkverket for å måkke snø ut på den siden som er lengst fra bakken. Dette gjør man jo uten å tenke seg om og menns man surrer med alt annet har hunden klart å bare gå rett utenfor der. Vi fant han nok ganske på tampen for da var han helt livløs, men utrolig nok kviknet han til når han ble klipt ned og tatt inn. Han var like glad som vanlig han, men han fikk aldri være ute mer når det ble måket snø for den typen var som sakt ikke av de glupeste.



 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har hatt noen hendelser, men heldigvis kommet greit ut av det de fleste ganger. 

Det begynte som valp, kanskje 3 mnd gammel. Bak huset til foreldrene mine har vi en platting omkring 20-30 cm høy, og vi har en europalle i mini-miniversjon som trapp på den ene siden, bare for at det skal bli litt mer behagelig å gå ned plattingen. Den har en dørmatte over seg, men den sitter ikke godt og dekker heller ikke hele pallen, så valpis tråkker ned mellom to av plankene, og vrir samtidig foten, så den sitter godt. Jeg er heldigvis like ved, ser det og klarer vri hunden tilbake og få foten ut før hun rekker gjøre mer enn å gi et lite klynk.

Det neste skjer vel like etter. Vi er ute og kjører bil. Vi skal ikke langt, så valpen kan sitte/ligge i fotenden i passasjersetet. Hun finner noe kult å tygge på under setet, jeg tror hun legger seg til å sove med hodet i skyggen. Vi er brått framme, og når vi skal ut av bilen sitter hun plutselig dønn fast og skriker til som verst. Jeg blir litt panisk i det hele, men ser hun har tredd halsbåndet rundt spaken på setet for å justere benplass. Spaken er ganske flat, men har et større håndtak (litt flaskehalsform) så det rikker seg ikke. Heldigvis får jeg løsnet klikkspennen selv om halsbåndet er i spenn, og valpen er like hel. (Bare så det har sagt har hun ikke ligget "kvelt" gjennom bilturen, det skjedde først når hun skulle ut fra setet). Jeg husker ikke om det skjedde to ganger, eller bare om jeg var livredd det skulle skje igjen, men siden har hun aldri hatt på seg halsbånd i bil. 

Hun har også satt fast kjeven i bilburet når hun tygde i gitteret. Der og roterte hun kjeven så hun satt fast, hylte frenetisk verre en verst, men klarer komme seg ut av det akkurat når jeg skal til å blande meg. Sjekket tenner og kjeve, men ingen skader eller ubehag. Siden har hun aldri bitt sprinklene i gitterburet da :P 

Litt eldre får hun sin første skade, ca 4 mnd gammel. Da leker vi i hagen, hun blir veldig ivrig, hopper opp i beste laks-opp-elva-stil, bommer og lander på ryggen/bakenden. Men halen kommer antageligvis i klem. Har hatt mange slike og lignende uhell, men pleier late som ingenting og da har det pleid å komme frem at det ikke var så vondt likevel. Men denne gangen viste hun stort ubehag selvom, og hun var ikke intr i meg lengre. Vi roet oss ned, og tok oss en tur inn. Hun har litt rar gange (anspent) og får litt unormal oppførsel. Legger seg på et annet soverom enn mitt, i den tomme delen av huset. Der klynker hun litt, og jeg drar avgårde til dyrlege. De så på, kjente på og konkluderte med at det ikke var noe brudd. Vi tok røntgen av hale og bakdel for sikkerhetsskyld og fikk beskjed om at alt var som det skulle. Antageligvis bare forslått, så tiden og evnt smertestillende fikk hjelpe. 

Like etter hun er blitt 6 mnd blir hun påkjørt (60-sone) etter at hun greier sno seg ut av halsbåndet sitt i møte med en annen hund. Lykken over å være løs og hunden gjør at hun spurter i 8 tall rundt meg, inn og ut av veibanen. En så ung spirrewhips i lykkerus er både vanskelig å kontrollere og fange. Heldigvis var det en rundkjøring der, og det var veldig oversiktlig, så mange førere tok hensyn, men det var antageligvis en bilfører som kanskje ikke så hendelsen, misforstod ståa og irriterte seg over eiere som lufter bikjer uten bånd. Han gasset på, og treffer hunden akkurat når hun er på vei ut i veibanen. Jeg var sikker på at det var over og ut, men på mirakuløst vis kommer hun seg tilbake samme vei hun kom etter å ha blitt skrapt langs asfalten noen meter (og ikke videre under bilen) og løp rett i meg. Kom ut av det med skrekken og et par skrubbsår. 

Også har jeg blitt fortalt at ved pinnelek har hun klart å kile fast en stor flis mellom fortennene. Var visstnok veldig ubehagelig, men hun brukte ene kloen som "tannpirker" og klarte dra den ut etter et par forsøk. Så var hun klar for mer lek :P 

Har også nesten hatt flyvende hund fra 2. etasje, men jeg tror jeg klarte skremme hunden fra å hoppe over balkongkanten. Hun hadde god tro om at kanten var bred nok til at hun kunne stå oppå den, og da ha bedre sikt over nabolaget :P Kanten var veldig høy, så hun så nok ikke at det var ganske langt ned. Rett under altanen er det 60-sone bilvei og bybane, så det var fint at jeg ga et stort nok ææææ til at hun avbrøt hoppet, snudde seg og lurte på hva jeg holdt på med. 

Sist hendelse var vel en tur i stallen. Frøkna har ikke hatt full respekt for at de dyra kan gjøre stor skade om de vil, og syntes kosten bakpå var veldig spennende. Jeg har greid å avbryte forsøk på lek mens andre har håndtert hesten, men den gangen jeg måtte ta inn en hest og var det ikke like lett å kontrollere hunden. Noen andre skrittet forbi, og hunden hoppet opp etter bakbena for å bite i halen. Det var definitivt feil hest å kødde med, så hun fikk seg en kakk med den ene bakfoten. Den traff i strupen, rett i halsknekken. Hun ble selvfølgelig vettskremt, løp unna og skulle lage litt stakkar-meg lyd fra seg, men det ble bare rart (har blitt truffet i strupen før selv jeg, og det gjør litt med taleevnen :teehe: ). Fikk seg et lite skrubbsår, harket litt ekstra en uke i etterkant og en liten velfortjent lærepenge.

---

Ellers hadde søsteren min en nabo i høyblokk med to katter og en bc. De bodde i 3. etasje og kattene var da innekatter. Jeg lurer å om de skulle ha tilgang på et rom hunden ikke skulle, så de hadde to vinduer åpne, mens døren var lukket. Da kunne kattene gå fra kjøkkenvinduet og snirkle seg bort til vinduet på soverommet/kontoret. De pleide også sitte i den brede vinduskarmen. Men en dag bestemte bc-en seg for å utforske hva de kattene drev med, så når eierne kom hjem så de en svart og hvit bc klamre seg til den akkurat litt for lille vinduskarmen, som attpåtil hadde helling nedover. Ingen sjans for hunden å snu og gå inn igjen vinduet, og ikke kom den seg inn på soverommet, så der satt den.. Tror de sluttet med åpne vinduer etter det :|:lol::| 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har vært spart for skader så langt, men det skjer mye smått og rart. Uno er en liten makk og har greid å vri seg ut av armene på både meg og sambo og ramla i gulvet, han har dundra hodet inn i sofabordet av glass, og satt fast ei tann i buret. Nå under tannfelling har han fått en del isbiter å knaske på, men denne gangen hadde han akkurat vært ute og var passe våt i barten. Så isbiten frøs seg fast i leppa på ham! Var heldigvis både enkelt og kjapt å få tint overflaten nok til at den slapp, ingen skader og han tygde lykkelig videre :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jo, herregud! En gang datt Aiko ned mellom toget og plattformen og ned på sporet! Det var inne på Nationaltheatret stasjon og Lillehammer toget vi prøvde å gå på, men det er ikke så lett å få med seg bakbeina når en verdens minst atletiske hund. :D Stor ståhei for alle andre enn trollbolla, som heldigvis hadde på sele så jeg fikk heist henne opp igjen. Makan.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jo, herregud! En gang datt Aiko ned mellom toget og plattformen og ned på sporet! Det var inne på Nationaltheatret stasjon og Lillehammer toget vi prøvde å gå på, men det er ikke så lett å få med seg bakbeina når en verdens minst atletiske hund. :D Stor ståhei for alle andre enn trollbolla, som heldigvis hadde på sele så jeg fikk heist henne opp igjen. Makan.  

Dette skjedde en veninne av meg og hennes fralle også. Heldigvis hadde hun også sele, og fikk heist opp hunden. Skummelt :o 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

43 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Jo, herregud! En gang datt Aiko ned mellom toget og plattformen og ned på sporet! Det var inne på Nationaltheatret stasjon og Lillehammer toget vi prøvde å gå på, men det er ikke så lett å få med seg bakbeina når en verdens minst atletiske hund. :D Stor ståhei for alle andre enn trollbolla, som heldigvis hadde på sele så jeg fikk heist henne opp igjen. Makan.  

Skjedde meg også med første hunden min, 32 kg bcblanding. Han hadde halvstrup, men fikk heist ham opp etter det også... 

Han gjorde så mye rart den hunden. Når han var valp satte han fast begge frambeina i stakittet når han forsøkte å rømme fra hagen. Han satte fast en tå i burdøra så vi måtte bøye fra hverandre stengene for å få ham løs. Han slo istykker en klo når han datt ned fra vinduskarmen og traff radiatoren. Han tråkka i tyggegummi og slet med betennelse i poten i 3 mnder etterpå... Han tok med seg ca 1m piggtråd hjem fra skogen i pelsen mellom bakbeina (han var hos hundevakt og jeg fikk ham tilbake ganske barbert der bak kan jeg si...). Ingen av disse tingene er vel egentlig noe man forventer at skal skje...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Første egne hunden, en storpuddel hann, gjorde en del rart. F.eks første gangen vi var i båt ved kysten. Han satt pent midt i båten, svært skeptisk til vann som han var. Så plutselig skjer alt på en gang. Det kommer noen ender flyvende, som kvakker på vei forbi oss, og hunden spretter rett ut i vannet. I det han treffer vannflata får han full panikk, og kaver, spruter og hyler. Han må ha hoppet uti i rent instinkt, ingen særlig bevisst handling i hvert fall. Etter noe som sikkert ikke var mer enn et par sekunder, men føltes som timer, får jeg tak i ham og slept ham opp i båten (34kg søkkvåt puddel, i panikk..). Redningsvest med håndtak ble kjøpt inn ved første anledning! Han hadde vannskrekk hele resten av livet...

Samme hund var et "bushmonster" på tur, var høyt og lavt og gjennom alt mulig terreng. En kveld jeg satt og koste med ham kjenner jeg noe rart på ene frambeinet. Vi hadde vært på tur i skogen tidligere på dagen, og hunden hadde virket helt normal under og etter turen. Men da jeg sjekker beinet ser jeg at det stikker ut en pinne fra forsiden av frambeinet, rett over håndleddet. Tenker det bare er en liten pinne og drar i den, og før jeg får tenkt meg om sitter jeg med  ca 12cm pinne i hånda, som jeg har trukket ut fra under huden, langs muskelen/beinet på forsiden av frambeinet :o Hunden virket helt uberørt. Det ble sjekket hos veterinæren, som sa han hadde hatt griseflaks at pinnen gikk langs huden, og ikke inn i noe, og det grodde raskt. Han hadde et hårløst felt på ca 1cm diameter resten av livet, der pinnen hadde gått inn.

Siste historien om denne hunden viser hvor upraktisk det er å kombinere "bushmonster" og mye pels ;) Vi var på tur, og siden dette var vinter hadde han mye pels på hodet, nakke bryst/bringe og frambein. Han fant vel en god lukt da, og stupte inn i et tornekratt, og der satt han fint. Ikke fikk han rygget, ikke fikk han snudd, og jo mer han kavet, jo bedre satt han fast. Det tok en evighet å løsne gren for gren samtidig som han måtte stå i ro så han ikke surret seg fast på nytt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nei, en slik statistikk finnes ikke. Vi kjenner til titalls antall hunder som er avlivet, noen bare for bagateller og andre uten bevis, vi vet siden vi har fulgt med i sakene hva som lå til grunn og hvordan de endte. Ifølgje Martinsen har alle som har klaga på avlivingsvedtak sidan 2014 fått avslag. Det finst ingen nasjonale tal for kor mange hundar som blir avliva kvart år. Berit visste ingenting då hunden vart avliva Quercus og Nala De siste fire årene har politiet sørget for at 77 hunder er blitt avlivet på bakgrunn av den nye hundeloven. Fra 2014 til 2018   Det har ikke blitt bedre etter den nye hundeloven kom i 2021 - 2022 for politi og rettsvesen som selv mangler kompetanse på hunder og hundeatferd bruker bare klipp og lim fra tidligere vedtak og domsavgjørelser. Dette er bare så trist både for hundene og deres eiere og jeg lurer på hvor mange saker vi ikke har hørt om enda. Noen av sakene er tilfeldig at vi fikk høre om og det var dette som var bakgrunn for å spørre her på forumet.                
    • Utallige? Hvor mange hunder har blitt avlivet i Norge etter anmeldelser de siste 10 årene? Jeg antar det finnes klar statistikk på dette?
    • "Vi" er to uavhengige personer, se brevet jeg linket til for våre fulle navn, som selv ikke har hatt noen hendelser med egne hunder eller hunder jeg har hatt for trening før omplassering. Vi har kun fulgt sakene fra sidelinjen, for min del fra rundt 2010, og har gjennomgått vedtak og dokumentasjoner vi har fått fra hundeierne. Jeg skulle virkelig ønske at det var slik som du tror, men sånn er det dessverre ikke. Det er derfor vi har valgt å engasjere oss for bak dette finner man utallige døde hunder og ruinerte hundeeiere som har mistet alt de eide hvor de prøvde å redde livet til hunden sin som betydde alt for dem, men alene har de ikke hatt en sjanse mot maktapparatet som overkjørte dem på en skremmende kynisk og ulovlig måte. Hvis du har Facebook, jeg er ikke der, så er det en gruppe Hund hjelper hund hvor flere av sakene er omtalt. En hund Tonic som var i bånd hvor en unge kom løpende og tråkket ham på poten, Tonic glefset og det ble et rift i buksa til gutten, Tonic ble avlivet. Luna sitter på kennel nå hvor eier kjemper i retten, en nabo påsto Luna lagde et lite blåmerke på ham, men det finnes ingen bevis. En annen hund, Rex i bånd som forsvarte seg selv mot en løs hund som bet den, begge hundene ble skadet, men Rex ble avlivet fordi han var størst. Huskyen Luk, også i bånd, slåss med en annen hannhund og der ble Luk avlivet fordi politiet trodde en husky er større enn en tervueren. Sistnevnte hendelse har jeg beskrevet i en kommentar under dette innlegget publisert i avisa Nordlys. Saken om Milo beskrives i selve innlegget og i brevet til justisministeren. I denne videoen er Luk, Luna og Milo.
    • Hvem er "vi" i denne saken? Det har vært flere avlivingssaker de siste årene, og mange som kjemper mot. Enkelte av sakene har virket ganske urimelige, men uten å ha førstehåndskjennskap til situasjonen og saksbehandlingen så er det vanskelig å si hva som er riktig. Politiet har rutiner for dette, og jeg vil tro at det langt oftere er tilfelle at slike saker blir henlagt, enn at en hund avlives. Både på grunn av kapasitet, bevissituasjon og fakta. En avliving foretas ikke normalt etter vurdering av en enkelt saksbehandler og om de har en god eller dårlig dag. Politiet har hundekyndige folk der minst to ulike vurderer en hund før et slikt vedtak. Jeg er sikker på at noen som kjenner systemet bedre enn meg kan beskrive prosessen fra anmeldelse til potensiell avliving av hund. Likevel er politiet også mennesker med ulike meninger og motivasjoner og systemet kan svikte.  Jeg har vært på forumet her en del år nå, og kan ikke huske at noen her har fått hunden sin avlivet etter anmeldelse, selv om noen har vært borti uheldige tilfeller med bitt. Men flere av sakene som har vært i media har selvfølgelig vært diskutert her også.
    • Jeg ønsker å høre om hundeeiere her på forumet har opplevd å få sin hund avlivet etter uhell hvor saken ble anmeldt til politiet? Uansett, dette er viktig informasjon om du ikke har opplevd det - enda. Vi har fulgt en del slike saker over mange år og er sjokkerte over hvor små hendelser som skal til, et lite rift i et klesplagg eller et lite blåmerke, hunden blir omtrent alltid dømt til døden selv om den har opptrådt helt normalt i gitte situasjoner. Gjengangeren i sakene er at politi og rettsvesen helt uten kompetanse på hund bryter hundeloven, forvaltningsloven og dyrevelferdsloven for å gå til slike drastiske skritt. Nå har vi sett så mye urett er blitt begått at vi har valgt å skrive brev til justisministeren, der har vi tatt for oss den siste saken hvor hunden Milo skal avlives selv om han sto fastbundet i et bånd på ca. en meter og uten fluktmulighet bet han en unge. Det finnes sprikende forklaringer på hendelsen, men felles for de to vitnene som ble avhørt er at hundens handlinger ikke kan betegnes som uprovosert, og det var ikke flere bitt eller skadeomfang som oppfyller kravet til betydelig skade. Andre tiltak skal da etter loven prøves først, men politiet går rett til avliving som de nesten helt uten unntak gjør uansett foranledning og skadeomfang. Et fåtall, kan telles på en hånd, har hatt flaks og truffet en menneskelig saksbehandler eller noen som kan litt om normal hundeatferd, men sånn skal det ikke være at hundens liv avgjøres av hvilket politidistrikt som får saken. Brev til Justis- og beredskapsminister Astri Aas-Hansen ligger her: Vi krever at politi og rettsvesen følger loven Vil du forebygge at din hund blir neste offer for offentlig maktmisbruk anbefales det på det sterkeste å underskrive brevet. Alle kan være uheldige og neste gang er det kanskje deg og din hund det gjelder, men da er ingen der som vil kunne gjøre noe for dette er siste mulighet for å få stanset denne praksisen. Alt annet er prøvd.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...