Gå til innhold
Hundesonen.no

Folk som stopper å venter på deg på tur...ARGH!!.


SAGA
 Share

Recommended Posts

Forrige innlegg forsvant, så prøver igjen.

Hva er det med enkelte folk!?

Gikk tur i ettermiddag. På vei opp en bakke gikk det et par på motsatt side av veien. Vi gikk i samme retning. Når deres hund fikk øye på oss stoppet den opp. Kvinnfolket ble stående å "vente" på oss mens mannen tuslet videre. Hunden hennes drar i gang med mye lyd og min er overhodet ikke vond å be, så han satte også i gang med knurr og bjeff. Jeg tar ham inntil meg og prøver å få sånn noenlunde kontakt med ham.

Når vi så nærmer oss, kommer hun over veien og begynner å gå ved siden av oss på ca 1 meters avstand. Bikkja hennes ligger langflat og brøler å min drar i gang igjen. Jeg ser bare stygt på henne og går raskere. Makan!

Hva skjer / ikke skjer i huet på sånne folk?!?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 59
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss  Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et v

Nope, det er irri også når man har kontroll på egne hunder. At man må ut av den egentlig ganske så brede gangveien hvor det er god plass til å passere, tråkke seg gjennom busker og bed, bare for å kom

Hvis jeg møter sånne er jeg rimelig raskt med å si høyt at de ikke skal hilse, så fint om de gir oss litt plass. Da hanker de som regel inn bikkja,og noen blir litt snurt. Det skjedde vel én gang at j

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Tuvane skrev:

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

Fantastisk:no:.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg møter også overraskende mange av dem - og tro meg, jeg viser alle signaler på at jeg ikke vil hilse/passere kliss oppi en annen hund. :P Stopper opp, fokuserer på min egen hund, gir ''på plass''-kommando, går i kanten av veien, unngår øyekontakt og hele pakka. Men, foretrekker de som spør om de kan hilse og lar meg si nei over de som bare slipper hunden bort/i enden av båndet i det minste. 

Lurer på om en del er litt hjernevasket på at sosialisering = hilse på alt og alle, så det ikke faller dem inn at andre ikke er interessert (og det sitter godt at ikke noen form for kroppspråk/unnvikende atferd registreres engang). :ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Ja, har opplevd det på ulike måter flere ganger. Selv om jeg er så avvisende at det burde lyse lang vei, så er det altså enkelte som ikke evner å forstå, eller ikke bryr seg om, at vi IKKE vil hilse!

Sosiale antenner er en fin-fin ting.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis jeg møter sånne er jeg rimelig raskt med å si høyt at de ikke skal hilse, så fint om de gir oss litt plass. Da hanker de som regel inn bikkja,og noen blir litt snurt. Det skjedde vel én gang at jeg fikk en sur kommentar om at jeg ødela hunden min ved å holde på sånn. Jaja. :lol:

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke opplevd det så veldig mye selv, da jeg stort sett går tur med dyra i skogen hvor de får være løse og da hilser de gjerne på det som måtte komme forbi(av løse hunder så klart). Det er mest sambo som går båndturene med dem, og han har opplevd noen ganger at det kommer folk med hund i mot dem, med sånn HILSEEEEE-blikk. Den ene gangen begynte sambo å rygge vekk fra dama med minihunden mens hun bare fulgte etter. Da lurer jeg på hvordan man kan tro at en fyr som rygger og drar med seg hundene vekk, har lyst til å hilse. Men han måtte altså si høyt "vi vil ikke hilse" før hun stoppet og sa overrasket: Åh?

Men sånn generelt er ikke folk så ille på den der tvangshilsinga her. Kan tenkes det er fordi "lille søte" er flankert av "store skumle". Noen skal plent hilse på alt og alle, uavhengig av hva slags hund det er, men mange er, om enn ikke redde, så litt småskeptisk til schäfertrollet kun basert på rase heller enn opptreden og det skåner oss nok fra en del av tvangshilserne. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfernaboen her var en sånn hilsevalp som de slapp bort til absolutt alt. Nå er hun unghund og de trener avledning med godbit for at hun ikke skal hive seg brølende (jaja, på schæfervis, men skummelt nok for de som ikke kan brølsk) etter alt som går forbi. Så de står fremdeles og  venter på de som passerer, men nå er det for å trene på å ikke bry seg. Jeg skjønner ikke at folk ikke ser sammenhengen. Først lærer du valpen at alt og alle er til for dens skyld og så skal den plutselig ikke bort til noen. Tenk om man kunne lære de små fra dag èn at vi hilser på de vi skal omgåes og resten av verden kan vi egentlig drite i :)

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Tuvane skrev:

Jeg møtte en gang en som begynte å filme at vi kom gående mot henne (hun stoppet opp), mens hennes 5 kgs lille monster sto i enden av en tre meters line og brølte mot min hund. I stedet for å hanke inn beistet, så filmet hun altså, helt til vi hadde passert.

Sånn bare for å sette det på spissen så kan det jo tenkes at vedkommende filmet for å kunne vise atferden til noen som skal hjelpe eller noe i den duren.

Men uansett kjipt å måtte passere noe sånt...

 

Her er hundeeierene skikkelig godt oppdratt så vi opplever aldri det lenger. Opplevde tvertimot en nabo som ville ta følge mens hun øvde jaktfot med hunden sin. Så fikk jeg øvd på at valpen ikke skulle hilse selvom vi tok følge.

 

Men det lønner seg ofte å si ifra på forhånd, jeg pleier å si at vi trener på å ikke hilse på andre hunder feks.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nabolaget her er litt kjipt sånn. Vi har en diger (men heldigvis snill) labrador som alltid går løs en halvmeter foran eieren, han kommer jo bort for å hilse uansett hvor langt unna jeg drar meg meg valpen. Så har vi en schæfer unghund som henger i båndet og brøler mens unggutten som går tur med ham legger seg bakover for å greie å holde dyret. To papilloner som bjeffer fra de kommer ut døra til de går inn igjen og en chihuahua som heldigvis har lært å ikke hilse, bare synd den alltid går sammen med en cocker spaniel som "passer på dama si" og dermed skal bort til alt og alle. Legg til en gammel shih tzu som vil ha avstand mens eieren vil nært og prate og en dvergpincher som skal ta alle hunder han ser. Det gode er at Uno får god trening i å ikke hilse på. Han vil gjerne, trekker i båndet og vil bort til både folk og dyr, men blir mer og mer vant til at vi bare går forbi eller tråkker ut i snøen på leting etter godbiter eller pinner.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss :lol:

Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et vann i et ganske populært turområde er alle de voksne menneskene som stirrer måpende på oss og sier gjentakende til hunden sin "Se, han henter tingen, se han henter tingen" eller noe i den dur og mister helt kontroll og oppmerksomhet på hunden sin og faller totalt i staver. Jeg lurer litt på hva som foregår inne i hodene deres da, jeg blir helt fasinert av å se på :lol: Det er jo bare hyggelig at de blir imponerte og jeg trener der for å få forstyrrelser, så det går helt fint, men ja, jeg lurer noen ganger på hva det er som skjer. Menneskelig atferd, altså, rare greier! Jeg blir jo nesten like fasinerte av dem som de blir av Eine :lol:

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

23 minutter siden, SiriEveline skrev:

Sånn bare for å sette det på spissen så kan det jo tenkes at vedkommende filmet for å kunne vise atferden til noen som skal hjelpe eller noe i den duren.

Men uansett kjipt å måtte passere noe sånt...

Ja, jeg tenkte tanken, men det hadde kanskje vært greit å spørre først. :P Jeg måtte passere på et par meters avstand, siden beistet sto med tre meters line og det ikke var mer plass, og det kunne jo hende at min livsfarlige schäfer fant ut at han skulle spise gneldrebikkja, liksom. :P

Ellers synes jeg det er mer irriterende med folk som vil "hilse på", når jeg åpenbart trener.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er en av dem som stopper opp når vi ser hunder. Frøkna er svært usikker i passeringsituasjon, og selv om vi har kommet så langt at vi kan passere mindre hunder, stopper jeg ofte om det er litt trangt og alltid når det er større hunder.  Håper ikke folk tror jeg er ei sånn crazy hilsedame selv om. :P
Edit; Ser nå at dette avsnittet virker litt suspekt så for å unngå missforståelser: jeg stopper ikke for å hilse altså, stopper da det gjør treningen av passering enklere. Hunden søker lettere kontakt med meg og får ikke stresset seg opp ved en stopp kontra å passere gående.

Har selv svært lite problemer med folk som bare slipper hunden sin bort til min. De fleste enten spør eller ser det an og tar hintet når jeg har kort bånd og ikke søker kontakt. :) Det mest irriterende jeg opplever med andre hunder er folk som også stopper pga. passeringsproblemer med store hunder. Så blir vi stående der da på hver vår kant, en liten stund, før vi begge innser hva den andre driver med. :lol: I og med at jeg har den minste hunden, er det som regel forventet at jeg må gå forbi. For så vidt fair nok, men irriterende likevel. :sleep::P

Endret av CrazyTerrierLady
La til et par, oppklarende setninger.
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Eller når man går helt ut i grøftekanten og får hunden bokstavelig talt i grøfta når man ser de andre nærme seg og eieren tar det som et hint til at man har kjempelyst til at vedkommende skal slakke båndet og slippe hunden til...

Er en hundeeier som gjør meg skikkelig forbanna som vi dessverre ofte møter på tur. Hunden er grei, men altfor voldsom/leken for min hund så det er ubehagelig i møtesituasjoner da hunden alltid er løs eller eieren bare slipper båndet når de ser oss. Har sagt tydelig ifra at det ikke er greit flere ganger og at hunden min blir skremt av det, men denne personen er så sykt frekk og kommer med ironiske kommentarer som "Å, stakkars deg" og "Det må være kjedelig å ha det sånn som deg" osv. Fy flate altså, noen mennesker...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Poter skrev:

Åh, jeg vet! Det er nesten litt komisk med de som kommer i andre enden av båndet til en pitteliten hund og liksom blir "dradd" bort til oss :lol:

Et annet morsomt fenomen er når vi trener jakt ved et vann i et ganske populært turområde er alle de voksne menneskene som stirrer måpende på oss og sier gjentakende til hunden sin "Se, han henter tingen, se han henter tingen" eller noe i den dur og mister helt kontroll og oppmerksomhet på hunden sin og faller totalt i staver. Jeg lurer litt på hva som foregår inne i hodene deres da, jeg blir helt fasinert av å se på :lol: Det er jo bare hyggelig at de blir imponerte og jeg trener der for å få forstyrrelser, så det går helt fint, men ja, jeg lurer noen ganger på hva det er som skjer. Menneskelig atferd, altså, rare greier! Jeg blir jo nesten like fasinerte av dem som de blir av Eine :lol:

:lol::lol: ikke ukjent fenomen her i byen faktisk,  dør på meg :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg MÅ stoppe opp, noen ganger, når bikkja får ferten på andres hunder. Jeg VENTER overhodet ikke på folk, jeg håper selvsagt de skal gå en annen veg. Men bikkja mi veier 30 kilo, hun er operert i et bein og hun er sta som et esel. Den eneste måten å håndtere hunde"hangupen" hennes, er å stoppe opp og la de andre passere. Jeg vil ikke hilse på andres hunder, jeg vil bare ha de ferdig passert og borte vekk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg forstod ikke dette en gang jeg, eller er det jeg som er av de fæle tro? :P Jeg stopper opp på tur sånn hvis vi bare er på rolige rusleturer og alle går fortere en oss. Monti blir så styrete og vil hilse på de som kommer bak, så da slipper jeg de heller forbi så alle kan gå i fred og ro, er det gærent? :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg MÅ stoppe opp, noen ganger, når bikkja får ferten på andres hunder. Jeg VENTER overhodet ikke på folk, jeg håper selvsagt de skal gå en annen veg. Men bikkja mi veier 30 kilo, hun er operert i et bein og hun er sta som et esel. Den eneste måten å håndtere hunde"hangupen" hennes, er å stoppe opp og la de andre passere. Jeg vil ikke hilse på andres hunder, jeg vil bare ha de ferdig passert og borte vekk.

Det er vanlig, det måtte jeg selv nesten alltid i møte med andre hunder selv tidligere med rottweilermix jeg passet, tror neppe det er det som menes her. :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Problemet er vel de som åpenbart stopper fordi de mener at hundene deres har rett til å hilse på hunden din. De fleste har vel vært borti dem. De er stort sett ganske lett å skille fra de som stopper for å trene kontakt eller bare greie å holde igjen hunden mens du går forbi.

Jeg har også hatt folk klatrende oppi grøfter etter meg når jeg har gått ut av veien med to småstressa og knurrende hunder for å unngå dem... Tragikomisk.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Haha, huff da. På morgentur i dag vimet Tinka løs, som hun pleier. Selvfølgelig kom det to andre småttiser av noe slag mot oss og hun styrter bort, for de er jo helt sikkert bestevennene hennes. Jeg roper unnskyld, og hører bare: "Neimen ville du hilse, du da. Såååå koselig :)"  Og tre hunder snurrer og logrer og fjoller i noen sekunder før kula (Tinka) kommer som en strek etter meg. Jeg gadd ikke å gå bort til de andre, men smilte og vinket :)  Vi kan nok oppfattes som grusomt irriterende, når jeg tenker meg om. Ikke kan jeg love å skjerpe meg, heller. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...