Gå til innhold
Hundesonen.no

Akkurat nå, Februar


Recommended Posts

Skrevet

Jeg må innrømme jeg ler litt av den "anti-mann-greia" til @Siri og bare venter på at når hun blir skikkelig gammel og grå, kommer hun til å møte noen på seniorsenteret og bli helt tussete fjortis forelsket.. 

Og gamlingen har sikkert bare hatt harehund eller elghund i hele sitt liv og mumler om at han ikke skjønner hva Siri skal med alt håret på hundene sine :aww: 

Jeg bare vet det kommer til å skje :aww: 

  • Like 21
  • Svar 3.8k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det finnes en motsats også. Det flyttet inn en flyktningefamilie i etasjen under oss i høst, to voksne og tre gutter. En herlig gjeng. Vi ringte på døra og sa velkommen til huset og ble invitert inn p

Kroppsspråk sjekk holdning og blikk, snakker om å holde ett øye med "rivalen" ?

Endelig ei tispe!

Posted Images

Skrevet
13 minutter siden, Siri skrev:

 

:console:

Oftere og oftere priser jeg meg lykkelig over at jeg bor alene... Da slipper man jammen meg mange bekymringer og irritasjoner og nedturer.... 

Tell me about it. Tror aldri jeg har hatt det så bra som nå, og det skyldes ikke minst den totale mangelen på nedturer på kjærleiksfronten. Nå tror jeg faktisk at det kan finnes givende parforhold også da, jeg vet om noen sånne blant både familie og venner, men jaggu finnes det lykkelige enslighetsforhold også! :P

(Og så får vi bare håpe at det ikke finnes så alt for snasne gubber i Naturvernforbundet, jeg skal dit på årsmøte snart. Måtte gubbene der være dyktige og lite tiltrekkende! :lol: ).

 

  • Like 5
Guest *Kat84*
Skrevet
1 minutt siden, Krutsi skrev:

Jeg må innrømme jeg ler litt av den "anti-mann-greia" til @Siri og bare venter på at når hun blir skikkelig gammel og grå, kommer hun til å møte noen på seniorsenteret og bli helt tussete fjortis forelsket.. 

Og gamlingen har sikkert bare hatt harehund eller elghund i hele sitt liv og mumler om at han ikke skjønner hva Siri skal med alt håret på hundene sine :aww: 

Jeg bare vet det kommer til å skje :aww: 

:lol:

Skrevet
22 minutter siden, Siri skrev:

 

:console:

Oftere og oftere priser jeg meg lykkelig over at jeg bor alene... Da slipper man jammen meg mange bekymringer og irritasjoner og nedturer.... 

Sånn tenkte jeg også.... men så ble jeg innhentet av en melding fra kjærestemannen og da var det visst for seint og snu. Lite visste jeg om det da jeg fikk den første meldingen av en "morsom tulling" som var altfor ung, og som jeg overhodet ikke skulle bli sammen med :aww: 
Den planen gikk raskt ettertrykkelig i grøfta kan man si...

  • Like 2
Skrevet
55 minutter siden, rosinbolle skrev:

@HeleneFS:hug: Eksen din er en dust som bruker så lang tid på å være ærlig! Og jeg er helt enig - det er en dealbreaker om mannen ikke vil ha hund. Vi hundefolk kan ikke leve livet uten en firbeint venn, så da må man heller finne en kjæreste som liker oss sånn som vi er. Inkludert ønsket om å ha hund. 

Ja, det er vanskelig å gi fra seg en del av seg selv, så det har jeg ingen planer om heldigvis :). Her tar man hele pakka eller ingenting.

54 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg er ingen stalker altså! Jeg bare husket du fortalte dette engang :P 

men ja, du har all rett å være selvsentrert! Trenger du noen gang noen å klage over mannfolk til, så er det bare å sende meg ei melding. Jeg er gravid, hormonell og er PR i dag hellig overbevist at lesbiske har det veldig mye bedre fordi de slipper å leve med typisk-mann-genene.. 

Min mann er heller ingen superfan av hunder. Han liker best 1 rolig.. Vi har 3 :aww: ikke er de rolige heller :lol: men igjen; vi traff ikke hverandre på nettdating, men på fest. Der jeg egentlig var klar for å dra til han skikkelig - ang hund.. Så vi satte liksom litt ting i respekt allerede den kvelden vi :lol: 

Hehe, takk for det :P, skal huskes.

 

29 minutter siden, Emmy skrev:

:console: til @HeleneFS. Du fremstår overhodet ikke som selvsentrert, tvert imot tenkte jeg akkurat at du virker veldig fornuftig og reflektert i en kjip situasjon. Høres ut som det er til det beste! 

:) takk

21 minutter siden, SFX skrev:

En god klem til @HeleneFS og @*Kat84*

 

:) takk

18 minutter siden, *Kat84* skrev:

Ja nå er jeg ferdig med slikt tull! Takke meg til hunder! De har langt mer mellom ørene enn guttunger rundt i verden...

De har en kombinasjon av mannsen og vondt i viljen. Og en dæsj "jeg kan alt uansett hvor feil jeg faktisk tar! " 

Og superfin valp du har :) Men jeg og lurer på hvor valpen min er blitt av. For her er det et beist på 70 cm og snart 40 kg :blink: 

Sender en god klem til deg jeg også @HeleneFS. For en tosk! Hvorfor ikke bare være ærlig fra starten av?? 

Og takk til alle dere andre!

Uff, dette var skikkelig kjedelig å lese. Ble lei meg på dine vegne og litt sjokkert over hvor mye kjærlighetstrøbbel det er på sonen for tiden!!! Er jo flere samlivsbrudd bare nå i februar om man leser bakover i tråden!!!

17 minutter siden, Fillerya skrev:

Klem til @*Kat84* og @HeleneFS:console: Det virker som om dere tar ting med fatning begge to. Beundrer dere det. Jeg klarer ikke å ta sånt med en slik fornuftig og saklighet. Det er godt gjort å innse at det antagelig ikke er drømmemannen man er sammen med når man kan tenke sånn så rett etter et brudd. 

:) takk, jeg flytter fra samboere for tredje gang på 6 år, så jeg føler nesten det begynner å bli rutine nå.... Føler meg også sterkere og sterker for hver gang.

Dersom dette blir spikeren i kisten for vår del  (noe jeg er helt overbevist om at det blir) så tenker jeg å ta noen år for meg selv fremover, for første gang gleder jeg meg til å bli alene og gjøre akkurat det jeg vil når jeg vil. Føler meg fullstendig ferdig med å måtte ta hensyn til en annen. Slik har det ikke vært etter de forrige forholdene mine, da har jeg vært klar for nye manne-eventyr med en gang.

  • Like 3
Skrevet
1 time siden, HeleneFS skrev:

Det er litt imponerende at du vet dette, men ja jeg var åpen fra start om at drømmen var en hund igjen. Vi møttes jo via nettdating og det sto klart og tydelig på profilen der også. Han klarte å lire av seg  "Jeg trodde det kom til å gå over", så han har tydelig ingen peiling på hva det vil si å ha en lidenskap.

Dette var snakk om eneansvaret, jeg sa han ikke engang trengte å lufte den.

Allergien kompliserte ting, men vi hadde forsåvidt funnet en løsning på det for vi visste "in the end" at han tålte portis, jeg ville bare teste noen andre raser først som jeg syntes var mer aktuelle. Via helgens diskusjon kom det tydelig frem at han bruker allergi som en unnskyldning for han har aldri ønsket hund. Fint at han sier det etter tre år..

 

 

Tusen takk begge to :) 

 

----

Edit: Er ikke meningen å bare være selvsentrert, jeg leser hva dere andre skriver her inne også, men jeg går litt rundt i en tåkesky og klarer ikke helt å fokusere på noe annet enn meg selv :P.

Gubben fikk et sånt valg av eksen sin. Henne eller bikkjene, vanskelig liksom :P De var gift og hadde unger, men han flyttet på dagen. Og angret nok ikke veldig på det...

Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Gubben fikk et sånt valg av eksen sin. Henne eller bikkjene, vanskelig liksom :P De var gift og hadde unger, men han flyttet på dagen. Og angret nok ikke veldig på det...

Kjekt å lese at han ikke angrer, jeg tror nok ikke jeg heller kommer til  å gjøre det. :)

Skrevet

Det er slitsomt å se på potensielle eiendommer på steder man ikke er så godt kjent. Vi var på visning i helgen. Det ene huset hadde en megler som skrøt av at gaten var den beste i byen og at vi ikke måtte ta huset så mye med i betraktningen. Vi syntes at huset var overpriset og ALT måtte gjøres for ingenting var gjort på 30 år. Det huset gikk over takst.

Et annet hus vi så på lå midt i sentrum, var over 100 år gammelt og fantastisk koselig. At mye var orginalt gjorde bare at huset hadde sjel (hus fra 80-tallet har ikke sjel, de er bare harry :aww: ). Det er fellesvisning på det i morgen og jeg lurer på hvor mye det kommer til å gå for. Jeg kunne lett se for meg at dette huset skulle bli barndomshjemmet til mine barn, men mannen har plutselig fått beslutningsvegring, noe som pleier å være min jobb :lol: 

  • Like 3
Skrevet

Han som foreslo at hundene mine "kan jo bare sove og bo ute" fikk aldri noe mer enn en date :lol: Hjalp ikke å ro i ettertid altså. :aww:  

 

Mannfolk er vanskelig, jeg er ufattelig glad i min, selv om han selvsagt er billig til tider. :wub: 

 

  • Like 5
Skrevet

Det er sånt som det her *peke rundt i AN-tråden* at jeg ikke syns det er noe stress å være singel og herpa :aww: Folk maser om at jeg "fortsatt er ung", og at jeg "fortsatt kan treffe noen", men det er nettopp det der drama-opplegget jeg ikke orker. Det er ikke bare det at de skal tolerere at jeg har hunder, de skal helst like dem, og i det minste oppføre seg hyggelig mot dem, samtidig som at de ikke får oppdra dem, eller blande seg inn i hvordan jeg oppdrar dem. Så kan han ikke bry seg om at jeg innimellom - når jeg vil - drar på langturer for utstilling, paring av hund eller bare fordi jeg vil uten han, og han burde helst ikke være så interessert i hund og hundegreier at han plutselig får lyst til å drive med sånt sjøl - det er min greie, han kan ha sin egen! Så må han behandle meg og oppføre seg som de voksne menneskene vi faktisk er, gå overens med barna mine, foreldrene mine, venninnene mine, og helst ikke ha familie eller venner som er idioter sjøl, og han burde egentlig ringe på døra her fordi jeg er aldri noe sted hvor jeg treffer menn - men da blir han pushy og needy og uattraktiv.. 

Jeg tror jeg kommer til å forbli singel jeg.. Og det er HELT greit :aww:  

Guest Christine
Skrevet

:hug: til alle som trenger det!

Settervimsen skal dopes ned i morgen for å se hvordan ståa i kjeften hans egentlig er, og jeg gruer meg. Håper det ikke blir så alt for dyrt så jeg får råd til å sjekke crp også. (Lesson learned: ha bufferkonto i tilegg til forsikring! Vanskelig som student uten tid til jobb, men så fort jeg får jobb skal jeg spare!) 

Skrevet

Gruer meg nesten litt til dyrelegetime på onsdag. Jeg vet at det med all sannsynlighet bare er fettkuler, men jeg klarer liksom ikke helt å legge fra meg uroen om at det er noe annet. Og jeg synes ånden hans er dårligere enn ståa i munnen burde tilsi. Han har jo ikke noe særlig med tannstein, og ikke er det noe betent inni der heller (som er synlig) Og så lurer jeg på om han har hostet mer i det siste enn han burde, så jeg er litt redd for at hjertet har blitt mer susete siden i fjor. 

Jeg er ikke laget for å ha eldre hund kjenner jeg. Klarer stort sett å ikke bekymre meg, men en sjelden gang så kjenner jeg på det. :aww: 
 

Skrevet

Vi skal også til veterinæren denne uka, i morgen :lol: 

Keo skal på en liten check up, kanskje hun skal få se litt på labben hans også selv om den ser bra ut allerede. Lyn skal få være med på busstur til byen. Også skal hun veies, lille snella er offer for å prøve finne fôringsmengde, kremt :whistle: 

  • Like 2
Skrevet
2 timer siden, *Kat84* skrev:

Hva fikk jeg til Valentines da? 

Jo - jeg fikk separasjon etter "mannfolket" på mystisk vis forsvant på fredagen og ble værende hos foreldrene. 

Og som en bonus: jeg skulle komme meg ut.... 

:hug: Jeg hadde et sånt brudd, veldig over natten uten at jeg så det komme der og da, og trodde faktisk ting var bra :lol:  Nå er jeg veldig pragmatisk av meg, så det tok ikke lang tid å komme over det og sørget mer over livstilen og livet som ble borte.  Høres ut som om du klarer deg bra tiltross, sånne drittsekker fortjener ikke tårer ass :P  

Jeg er glad for hvordan hverdagen min er nå, det går seg veldig til synes jeg :)

 

 

  • Like 5
Skrevet
30 minutter siden, Sbtlita skrev:

Tror jeg må bestille en sånn.. Det er nok høyst nødvendig ja :)

Eller lage den selv ?

a1bccb1558dbc7f266affeaf3859a243.jpg

Sent fra min SM-N9005 via Tapatalk

Finere enn sammenleggbare stålbur (som ikke er interiørets drøm) men har ikke du bare et par bikkjer? Trenger du bur da?

Skrevet

Jeg tar jerntabletter fordi jeg gir blod. Er ofte veldig kvalm og mistenker at det er pga tablettene. Sånn rett før man kaster opp-kvalm. Finnes det noe jeg kan ta/gjøre for å motvirke det? 

Guest *Kat84*
Skrevet
51 minutter siden, Perfect Image skrev:

:hug: Jeg hadde et sånt brudd, veldig over natten uten at jeg så det komme der og da, og trodde faktisk ting var bra :lol:  Nå er jeg veldig pragmatisk av meg, så det tok ikke lang tid å komme over det og sørget mer over livstilen og livet som ble borte.  Høres ut som om du klarer deg bra tiltross, sånne drittsekker fortjener ikke tårer ass :P  

Jeg er glad for hvordan hverdagen min er nå, det går seg veldig til synes jeg :)

 

 

Mannfolk altså... stikker av så snart ting går dem imot. 

Hva skal man gjøre da? Le eller grine? Så patetiske de har vært så velger jeg å le og prise meg lykkelig over at jeg har en haug mindre falske folk rundt meg :) 

Skrevet
Akkurat nå, *Kat84* skrev:

Mannfolk altså... stikker av så snart ting går dem imot. 

Hva skal man gjøre da? Le eller grine? Så patetiske de har vært så velger jeg å le og prise meg lykkelig over at jeg har en haug mindre falske folk rundt meg :) 

Når det blir sånn, er det neppe noe tap, og du får det sikkert mye bedre uten :)

  • Like 2
Guest *Kat84*
Skrevet
Akkurat nå, Pringlen skrev:

Når det blir sånn, er det neppe noe tap, og du får det sikkert mye bedre uten :)

Helt klart! :) Nå skal jeg bare tenke på meg selv og ungene. Og kanskje bli crazy dog lady. Sånn på ordentlig. Hunder er jo aldri dust. Og den perioden de er det varer bare et par mnd så er de lykkelig og glad og sprer glede resten av livet :) 

Mannfolk blir fort helt omvendt...

Skrevet

Herregud, så mye rare mannfolk da! Og man kaster vel ikke ut mødre med barn sånn helt ut av det blå ? :o

Jeg føler meg relativt sikker på mitt forhold,  og tenker at hvis det blir samlivsbrudd så har det med avstanden til datteren hans å gjøre ( moren synes det var helt naturlig å flytte med seg ungen 4 -5 timer unna , noe som selvfølgelig er utrolig tøft for han.  Jeg kunne aldri gjort det samme mot mitt barn , så jeg flytter ikke ) , men man vet jo åpenbart aldri ! :o

Klemmer til både @*Kat84* og @Perfect Image !

 

I går lagde jeg middag og that's it. Sambo måtte ta bikkjene.  Bekkenet låste seg helt :(

Nå spiser jeg frokost på jobb , det er spennende å høre om tenker jeg :P

Skrevet

Uhm - kaffe og kake til frokost faktisk. :aww: Må spise opp kaka før den blir tørr, og man KASTER ikke mat :aww::lol:  Få i meg resten av kaffen, drikke litt vann, tisse hunder, samle sammen lommebok og veske og så rusle til bussen. Ironisk nok har jeg aldri hatt kortere vei til bussen før nå, og nå bor jeg virkelig i gokk :lol: 

 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...