Gå til innhold
Hundesonen.no

Veterinærer slår alarm om fedme bølge blant norske hunder


Guest Maries
 Share

Recommended Posts

Jeg anbefaler også dem som har hunder som ikke går opp eller ned i vekt til tross for at de spiser mye/ingenting en helsemessig utredning av hunden. Hunden til mine foreldre ble tynn (gikk over så lang tid at man ikke merket vektnedgangen før man plutselig reagerte på at hunden var litt tynn til tross for god matlyst), viste seg at hele buken var full av cyster.

Når det gjelder energi, så kommer ikke energi kommer ut av intet. Det er ingen som legger på seg dersom de ligger i kaloriunderskudd, det er fysisk umulig. Den vanligste grunnen til at dyr og mennesker legger på seg til tross for at de ikke spiser noe som helst er et feil bilde av hva man faktisk putter i munnen, andre grunner kan være sykdom (sjeldent) eller en kombinasjon av begge deler. Likevel må energien som lagres på kroppen faktisk tilføres gjennom munnen, den oppstår ikke magisk fra ingensteder.

15 timer siden, tutle skrev:

Så de to første bildene og kunne ikke begripe hvordan du kunne mene noe slikt! Men så åpnet jeg spoileren og bare "oi!:|:P:lol: 

Nå har aldri mi blitt så stor, men etter en veldig laber periode her i høst/vinter ble hun litt løs i skinnet og fikk litt mindre midje hun også :P Men man så det bare ovenfra på hun også (eller man så det fra siden at det gikk ut, men ikke under buken liksom).

:lol:

1 time siden, Mud skrev:

Jeg hadde en retriverblanding som måtte holdes så slank som mulig pga HD.  

Det var et mareritt!  Bikkja la på seg bare hun så på mat og hun var kronisk sulten.  Hun fikk slankefor blandet med ris og hun fikk altfor lite til å føle seg mett. 

I ettertid angrer jeg på at jeg slanket henne konstant , hun måtte avlives uansett pga HD og livskvaliteten hennes ble ikke akkurat bedre av å være konstant sulten i tilegg til smertene.  

Dette er et veldig godt poeng syns jeg. Det rettferdiggjør selvsagt ikke å holde hunder sykelig overvektige, men det er faktisk ikke spesielt farlig å ha litt ekstra på kroppen dersom man samtidig er normalt godt trent.

Jeg har to hunder nå med ekstrem matlyst som er konstant sultne, og man merker godt på dem om de har fått for liten mengde mat (i forhold til metthet, ikke kalorier). Vi har tatt valget å holde dem litt tykkere gjennom vinteren av grunnen du nevner. Vi er mindre aktive i vinterhalvåret og hundene får tydelig høyere stressnivå om de går for sultne (for sultne er de konstant unasett) gjennom dagen. Da er det å sprette opp med en gang vi beveger på oss uansett hvor vi går, fremfor å tusle etter om vi går på kjøkkenet. Så på dem er det veldig tydelig. Jeg tenker at dette også må føre til stress for hunden, som jo også er skadelig å utsettes for over tid.

Mine har aldri noen sinne vært sykelig overvektige, og folk kommenterer stort sett at de er for tynne selv i perioder der de har litt ekstra på kroppen (f.eks slik Savannah var på bildene på forrige side). Men Penny ble undervektig en gang etter en skikkelig kraftig kennelhoste, og da var jeg glad for at hun på forhånd var i normalt hold altså (var på sommeren, så hun hadde ikke noe ekstra på kroppen, men var i ideelt hold). Det må være skikkelig usunt å gå inn i en sykdomsperiode når man er helt ribba for fett...

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 119
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er jo heller ikke så merkelig at folk holder hundene sine overvektige så lenge mange veterinærer bare snakker eierne etter pipa og sier at hunden er i sååå fint hold, så... for det er jo faktisk r

Jeg påpekte engang at en hund var litt overvektig og kanskje burde fått litt mindre mat. Eieren ble fryktelig fornærma, løfta opp ryggskinnet til bikkja og sa "NEH! Se her da! Masse plass!".  

Normalen spenner over et ganske stor område, rent helsemessig sett, og tynn er ikke ensbetydende med sunn! En sunn kropp er trent fast og muskuløs, og selv om det finnes et fettlag utenpå, så er det s

Posted Images

Normalen spenner over et ganske stor område, rent helsemessig sett, og tynn er ikke ensbetydende med sunn! En sunn kropp er trent fast og muskuløs, og selv om det finnes et fettlag utenpå, så er det sunnere enn en kropp som bare er slanket tynn. Man skal ha energi nok til både å være aktive og å bygge muskler. Det er stor forskjell på å være i litt "godt" hold, og sykelig overvektig, samme som det er forskjell på slank og underernært. 

  • Like 10
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Åh, jeg kjenner meg så igjen! Noen folk hadde absolutt ganske mye de skulle si om papillonen jeg hadde, som var kastrert og fikk noen få kuler lightfor. Hun var da for tykk, må vite og måtte slankes. Jeg hadde så lyst til å bare smelle i trynet dems at hun holdt godt følge på skiturer på 5-6 timer i border collie - løpefart og var i god form og veldig godt muskelsatt, mest sannsynlig bedre enn hundene dems også. Samtidig var bc'n min nesten undervektig...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Mine hunder er litt tykke i perioder og litt tynne andre perioder - akkurat som eieren :P De er veldig hormonstyrt hva gjelder matinntak, og det er tidvis vanskelig å få dem til å spise, mens de andre ganger spiser alt de kommer over. Så avhengig av når man møter dem vil folk kunne si de er både tynne og feite. 

Det er mange grunner til at hunder er ulike - akkurat som oss folk. Men jeg er enig i at overvekt hos hund - og da mener jeg overvekt som i at hunden faktisk får nedsatt kondisjon og bevegelighet av det - ser ut til å være et økende problem, og at noe må gjøres med det. Det samme gjelder jo befolkningen i den vestlige verden, og det er neppe tilfeldig at hundene våre blir som oss - større og større. Det er ikke meninga å dra opp en direkte sammenlikning mellom hundeeiers vekt og hundens vekt, men poenget er at jeg tror mange hundeeiere vil gi hunden godis, være snill og grei, gi den deilig mat osv, og at det er vanskelig å se at dette faktisk går utover vekta. Samfunnet vårt har  jo blitt litt sånn - vi koser oss med god mat og verdens befolkning blir stadig tyngre. Medisinske tilfeller er selvsagt ikke en del av denne problematikken, men jeg tror disse tingene har en sammenheng. 

Også har man dommere på utstilling som fremelsker "kraftig bygde" hunder. Og veterinærer som ikke tør å si til folk at bikkja er overvektig. Tatt utvalget av hundefór i betraktning burde det være enkelt for alle og enhver å holde bikkja i "perfekt" kondisjon, men det handler nok mye om uvitenhet og til dels latskap, og litt om vilje - men ingen VIL vel egentlig ha en tjukk hund? 

Jeg er forsiktig med å dømme. Men som ansatt i dyrebutikk gjennom mange år har jeg sett litt av hvert, og noen aner faktisk ikke at bikkja er tjukk. De ser det ikke selv. Det er de tilfellene som er mest skremmende - hunder som er mange kilo overvektige og sliter med å bevege seg. Veterinæren kan jo umulig å sagt fra? Jeg forøkte meg forsiktig, men folk gjør som de vil.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det bør være mindre fokus på mat, og mer fokus på aktivitet og mosjon. Et godt trent hund vil neppe bli sykelig feit uansett hvor mye man lar den spise, for det går hånd i hånd. Det er bedre hundene får nok mat til å føle seg noe i nærheten av mette, og heller ta det igjen i aktivitet. 

Glemte forresten å nevnte i mine tidligere innlegg: Alle våre veterinærer sier klart og tydelig fra når det gjelder vekt. Det var vet'n som påpekte av Ayla var i rundeste laget, for vi var blindet av gjennomsnitts-chi'en, som jo er alt annet enn tynn. Vi trodde hun var fin, vi, for hun var jo tynnere enn alle andre chi'er. Bestevenninna til Ayla er en liten bolle. Jeg pleier å kalle henne Stuttjukka :P Heldigvis blir ikke eieren furten for det, hun vet at bikkja er tjukk, men den spiser omtrent ikke noe. Aktivitetsnivået kunne derimot vært høyere, og det bringer meg tilbake til det jeg skrev over her.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

25 minutter siden, Lene_S skrev:

Jeg synes det bør være mindre fokus på mat, og mer fokus på aktivitet og mosjon. Et godt trent hund vil neppe bli sykelig feit uansett hvor mye man lar den spise, for det går hånd i hånd. Det er bedre hundene får nok mat til å føle seg noe i nærheten av mette, og heller ta det igjen i aktivitet. 

Jeg tenker det motsatte, faktisk. (Ikke i Aylas tilfelle, men generelt.) Jeg synes de fleste har et overdrevent fokus på trening når det kommer til slanking, enten det gjelder mennesker eller hunder. Misforstå meg rett, både hunder og mennesker har veldig godt av å trene og være i god fysisk form, men når det kommer til vekttap, er det kostholdet som er alfa og omega. Det hjelper ikke å trene om man får i seg flere kalorier enn man forbrenner. Det er fullt mulig å leve et aktivt liv og likevel være overvektig.

Jeg tror mange er klar over at hunden er feit, og tenker at, oj sann, vi får vel gå mer tur. Men så sliter de med å gjennomføre det, eller det hjelper ikke stort, og så gir de opp, uten å tenke på at det kommer av at energi inn > energi ut. Feit hund = for mye (ev. feil type) mat. For så enkelt er det, faktisk, i de aller fleste tilfeller.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Emmy skrev:

Jeg tenker det motsatte, faktisk. (Ikke i Aylas tilfelle, men generelt.) Jeg synes de fleste har et overdrevent fokus på trening når det kommer til slanking, enten det gjelder mennesker eller hunder. Misforstå meg rett, både hunder og mennesker har veldig godt av å trene og være i god fysisk form, men når det kommer til vekttap, er det kostholdet som er alfa og omega. Det hjelper ikke å trene om man får i seg flere kalorier enn man forbrenner. Det er fullt mulig å leve et aktivt liv og likevel være overvektig.

Jeg tror mange er klar over at hunden er feit, og tenker at, oj sann, vi får vel gå mer tur. Men så sliter de med å gjennomføre det, eller det hjelper ikke stort, og så gir de opp, uten å tenke på at det kommer av at energi inn > energi ut. Feit hund = for mye (ev. feil type) mat. For så enkelt er det, faktisk, i de aller fleste tilfeller.

Veldig enig. Man skal jammen mosjonere bikkja ganske mye før det gir utslag på holdet. Tar man derimot ned fôrmengden, gir det oftest resultater.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg tok ned fôrmengden på Eine, så der var det ganske enkelt. Skiftet også fôr. Han fungerer sånn sett "etter boka" :) På mennesker vet jeg det kan være litt mer komplisert enn som så, hos noen, og da regner jeg med det er sånn hos hunder (og katter) også.

Håper bare vi kan komme til en balanse i hundeholdet (og i trening av mennesker), at vi ikke skal søke så innmari ut til ekstremene.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg pleier å spørre hver gang en veterinær har med mine hunder å gjøre hva de synes om vekta, og veier dem hver gang vi er innom uansett bare for å følge med.

Det er ingen som har sagt noe på eget initiativ, bortsett fra kiropraktoren til chihuahuaen som mente at han var for tynn.

Det var fordi jeg hadde slanket han for mye, fordi jeg omsider fikk ut av en annen veterinær at "Hehe, det var ikke mye innsving her, nei." Så nå ligger han på den vekta kiropraktoren hans mener er fin.

Min forrige hund var for tykk da jeg overtok, og ble slanket 2,5 kg. Hadde bodd hos en gammel dame et halvt års tid og bar preg av det. Så oppskriften ble mer mosjon, mindre godis og mat, og mer gulrøtter.

Frøkna her hadde ikke hatt vondt av å legge på seg litt, hun er heller litt tynn. Det har hun vært siden før hun kom til meg, og ingen veterinærer har reagert. Men, jeg spør nå uansett hva de synes.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Emmy skrev:

Jeg tenker det motsatte, faktisk. (Ikke i Aylas tilfelle, men generelt.) Jeg synes de fleste har et overdrevent fokus på trening når det kommer til slanking, enten det gjelder mennesker eller hunder. Misforstå meg rett, både hunder og mennesker har veldig godt av å trene og være i god fysisk form, men når det kommer til vekttap, er det kostholdet som er alfa og omega. Det hjelper ikke å trene om man får i seg flere kalorier enn man forbrenner. Det er fullt mulig å leve et aktivt liv og likevel være overvektig.

Jeg tror mange er klar over at hunden er feit, og tenker at, oj sann, vi får vel gå mer tur. Men så sliter de med å gjennomføre det, eller det hjelper ikke stort, og så gir de opp, uten å tenke på at det kommer av at energi inn > energi ut. Feit hund = for mye (ev. feil type) mat. For så enkelt er det, faktisk, i de aller fleste tilfeller.

For helsas del, er god fysisk form langt viktigere enn hvor mye bikkja spiser eller veier. Hvis den er i god form, eller om et menneske er i god fysisk form, så spiller det ingen rolle om man veier litt for mye, for vekten er bare et tall. Og som jeg sa, hvis man er i god form, så blir man ikke så overvektig at det er farlig. For det henger sammen. Er man fysisk aktiv og har en god muskelmasse, så er det grenser for hvor mye man kan legge på seg, er man for overvektig, så vil man ikke klare å holde få kroppen i god form. Her er det forskjell på overvektig og farlig overvektig. I motsetning til hva samfunnet vil ha oss til å tro, så er det ingen som dør at 3 kg for mye, ei heller 10. Man er overvektig, ja, men ikke farlig. 

Selvsagt er overtrening like dumt som undertrening. Det er ikke noe sunnere å være tynn og utrent / inaktiv enn 10 kg overvektig, men godt trent / aktiv. For helsas del er det nok det siste sunnest, vil jeg tro, uten å være noen ekspert. Generelt mener jeg vi er for opptatt av hva vekta sier, både når det gjelder mennesker, og åpenbart her, også dyr. Hvordan kroppen har det må være viktigere enn hva vekta sier, og om kroppen sier den har det bra, så har det antakelig det, selv om vekta sier at kroppen er for tung.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, Emmy skrev:

Jeg tenker det motsatte, faktisk. (Ikke i Aylas tilfelle, men generelt.) Jeg synes de fleste har et overdrevent fokus på trening når det kommer til slanking, enten det gjelder mennesker eller hunder. Misforstå meg rett, både hunder og mennesker har veldig godt av å trene og være i god fysisk form, men når det kommer til vekttap, er det kostholdet som er alfa og omega. Det hjelper ikke å trene om man får i seg flere kalorier enn man forbrenner. Det er fullt mulig å leve et aktivt liv og likevel være overvektig.

Jeg tror mange er klar over at hunden er feit, og tenker at, oj sann, vi får vel gå mer tur. Men så sliter de med å gjennomføre det, eller det hjelper ikke stort, og så gir de opp, uten å tenke på at det kommer av at energi inn > energi ut. Feit hund = for mye (ev. feil type) mat. For så enkelt er det, faktisk, i de aller fleste tilfeller.

Definitivt! Kosthold er det som er klart avgjørende når det gjelder slanking. Det er veldig lett å skjønne dersom man faktisk regner ut hvor mye trening som skal til for å forbrenne forskjellige matvarer (eller en mengde kalorier). En gjennomsnittlig mann må løpe i 20 minutter for å forbrenne en halvliter brus, 100g peanøtter tilsvarer en times løping. For å forbrenne 100g sjokolade kreves det for en kvinne omtrent 2 timer rask gange. Det er begrenset hvor mye en person kan trene i løpet av en dag, så det skal ikke skal store overskuddet til før en begynner å legge på seg til tross for mye trening. Så kontroll på kostholdet er alfa omega :) 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

35 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Definitivt! Kosthold er det som er klart avgjørende når det gjelder slanking. Det er veldig lett å skjønne dersom man faktisk regner ut hvor mye trening som skal til for å forbrenne forskjellige matvarer (eller en mengde kalorier). En gjennomsnittlig mann må løpe i 20 minutter for å forbrenne en halvliter brus, 100g peanøtter tilsvarer en times løping. For å forbrenne 100g sjokolade kreves det for en kvinne omtrent 2 timer rask gange. Det er begrenset hvor mye en person kan trene i løpet av en dag, så det skal ikke skal store overskuddet til før en begynner å legge på seg til tross for mye trening. Så kontroll på kostholdet er alfa omega :) 

Nå snakker ikke jeg om slanking, men hvordan det er best å prioritere for å unngå å måtte slanke aktivt. Og da mener jeg at dersom man tenker fysikk, og dermed helse, så vil vekten passe seg selv uten at man blir helseskadelig overvektig.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

44 minutter siden, Lene_S skrev:

Nå snakker ikke jeg om slanking, men hvordan det er best å prioritere for å unngå å måtte slanke aktivt. Og da mener jeg at dersom man tenker fysikk, og dermed helse, så vil vekten passe seg selv uten at man blir helseskadelig overvektig.

Det jeg skriver gjelder både for vedlikehold av vekt og slanking. Spiser man for mye går man opp i vekt, uavhengig av hvor mye man måtte trene eller hvor godt trent man er. Matinntak er det som er avgjørende for vekten, rett og slett fordi det krever veldig mye trening for å forbrenne ekstra kalorier. For å unngå aktiv slanking er det derfor essensielt at matinntaket er som det skal. 

Selvsagt er det positivt å trene, men å tro at man kan spise som man vil så lenge man trener og har en aktiv livsstil er i beste fall naivt. Vekten (fettprosenten) passer seg ikke for noe som helst, vekten er et direkte resultat av matinntak (avgjørende) og aktivitetsnivå.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Lene_S skrev:

Nå snakker ikke jeg om slanking, men hvordan det er best å prioritere for å unngå å måtte slanke aktivt. Og da mener jeg at dersom man tenker fysikk, og dermed helse, så vil vekten passe seg selv uten at man blir helseskadelig overvektig.

Neida, det er ikke nødvendigvis krise å være litt overvektig. Men jeg vil helst unngå den ekstra belastningen det medfører, spesielt på raser som er kraftige i utgangspunktet (som min labrador). Dessuten kan det som bare var litt overvekt, fort balle på seg. Mange hunder blir mindre aktive når de har noen kilo ekstra, og da kommer man fort inn i en ond sirkel det er vanskelig å snu uten å måtte ty til et skikkelig slankeregime. Da er det veldig mye bedre å følge med og justere fôrmengen litt så fort man ser at hunden begynner å legge på seg, synes jeg. Så slipper man å slanke aktivt :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det jeg finner fascinerende er hvor skjøre disse dyrene tydeligvis er? 

 Vi mennesker er tydeligvis mye mer hardføre enn hunder. Vi tåler fint å være litt smålubne uten at det er helsefarlig og vi kan tilmed trene ganske hardt før vi er ferdig utvokst. 

Vi takker tilmed et variert kosthold med innslag av usunne matvaner.  

Hunder tåler virkelig ingenting lengre.  Noe må jo ha gått fryktelig feil et sted. 

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Elisabeth00 skrev:

Det jeg skriver gjelder både for vedlikehold av vekt og slanking. Spiser man for mye går man opp i vekt, uavhengig av hvor mye man måtte trene eller hvor godt trent man er. Matinntak er det som er avgjørende for vekten, rett og slett fordi det krever veldig mye trening for å forbrenne ekstra kalorier. For å unngå aktiv slanking er det derfor essensielt at matinntaket er som det skal. 

Selvsagt er det positivt å trene, men å tro at man kan spise som man vil så lenge man trener og har en aktiv livsstil er i beste fall naivt. Vekten (fettprosenten) passer seg ikke for noe som helst, vekten er et direkte resultat av matinntak (avgjørende) og aktivitetsnivå.

Nei, man kan jo ikke lange inn på store mengde sjokolade, det har jeg heller ikke sagt, men jeg gjentar: Det henger sammen. Går man opp for mye, så vil man ikke klare å holde kroppen i god form. Og kan også gjenta at jeg ikke snakker om vekt, men hva som er best for helsa. Og det er aktivitet fremfor naziregime på maten. Det får du meg ikke bort fra, uansett hva du sier. Har man et stabilt, om enn for høyt, kosthold, men samtidig aktiv, så stopper faktisk vektoppgangen. Det er logisk nok fordi at jo tyngre man er, jo mer må man forbrenne for å utføre de samme bevegelsene. Så med mindre man fôrer bikkja med bare kaker og godbiter, og stadig mer av det, så vil et aktivt liv holde bikkja unna farlig overvekt. Og det er stikkordet her, om du ennå ikke har fått det med deg: Ikke perfekt vekt, men ikke helsefarlig overvekt. Du blir ikke det spøtt bedre om du spiser tre salatblader om dagen, og sitter sofaeputa flat samtidig. Tynn, kanskje, men minst like farlig som noen kilo for mye.

2 minutter siden, Emmy skrev:

Neida, det er ikke nødvendigvis krise å være litt overvektig. Men jeg vil helst unngå den ekstra belastningen det medfører, spesielt på raser som er kraftige i utgangspunktet (som min labrador). Dessuten kan det som bare var litt overvekt, fort balle på seg. Mange hunder blir mindre aktive når de har noen kilo ekstra, og da kommer man fort inn i en ond sirkel det er vanskelig å snu uten å måtte ty til et skikkelig slankeregime. Da er det veldig mye bedre å følge med og justere fôrmengen litt så fort man ser at hunden begynner å legge på seg, synes jeg. Så slipper man å slanke aktivt :)

Selvfølgelig har matinntak noe å si, men det bør ikke være der man starter. Og tenker at "bare jeg fôrer lite nok, så går det bra om jeg driter i turer". Et normalt kosthold, med normal mat, burde holde lenge, dersom man prioriterer å holde bikkjedyret i god fysisk form. 

Akkurat nå, Mud skrev:

Det jeg finner fascinerende er hvor skjøre disse dyrene tydeligvis er? 

 Vi mennesker er tydeligvis mye mer hardføre enn hunder. Vi tåler fint å være litt smålubne uten at det er helsefarlig og vi kan tilmed trene ganske hardt før vi er ferdig utvokst. 

Vi takker tilmed et variert kosthold med innslag av usunne matvaner.  

Hunder tåler virkelig ingenting lengre.  Noe må jo ha gått fryktelig feil et sted. 

Thank you! 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Lene_S skrev:

Selvfølgelig har matinntak noe å si, men det bør ikke være der man starter. Og tenker at "bare jeg fôrer lite nok, så går det bra om jeg driter i turer". Et normalt kosthold, med normal mat, burde holde lenge, dersom man prioriterer å holde bikkjedyret i god fysisk form. 

Godt gjort å få det ut fra det jeg har skrevet, synes jeg. I motsetning til i mange andre land går de aller fleste nordmenn tur med hundene sine. Mitt inntrykk er at de fleste tilfeller av overvekt hos hund skyldes for mye mat fremfor for lite mosjon, og hvis det er det som er årsaken, er det også rett sted å starte. Det holder ikke å gå mer tur og spise "normal mat" om man spiser altfor mye.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvordan gjør man det med godbiter når man må slanke hunden? Har jo valp og belønning er viktig, det er ikke alltid fórkuler er smakelig nok. Hittil har vi brukt noe kyllingkjøtt og noe gulrøtter, men det blir jo også kjøpegodbiter. Da går jeg for myke biter jeg kan dele opp. Iom at han er så stor som han er må vi passe på hva han spiser, vi kan jo ikke akkurat gå ubegrenset langt med ham siden han bare er 4 mnd. Hva annet kan vi bruke som mager og smakfull belønning?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Pixie skrev:

Hvordan gjør man det med godbiter når man må slanke hunden? Har jo valp og belønning er viktig, det er ikke alltid fórkuler er smakelig nok. Hittil har vi brukt noe kyllingkjøtt og noe gulrøtter, men det blir jo også kjøpegodbiter. Da går jeg for myke biter jeg kan dele opp. Iom at han er så stor som han er må vi passe på hva han spiser, vi kan jo ikke akkurat gå ubegrenset langt med ham siden han bare er 4 mnd. Hva annet kan vi bruke som mager og smakfull belønning?

Lever! Kjøp billig lever på en kjøtthandler og tørk selv på lav varme (eller ingen varme)! Jeg var kjemperedd første gangen jeg prøvde, for jeg hørt så mange skrekkhistorier om j**lig lukt som sitter i evigheter. Det gikk helt fint så lenge jeg heller brukte mer tid, men lavere varme :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

45 minutter siden, Lene_S skrev:

Nei, man kan jo ikke lange inn på store mengde sjokolade, det har jeg heller ikke sagt, men jeg gjentar: Det henger sammen. Går man opp for mye, så vil man ikke klare å holde kroppen i god form. Og kan også gjenta at jeg ikke snakker om vekt, men hva som er best for helsa. Og det er aktivitet fremfor naziregime på maten. Det får du meg ikke bort fra, uansett hva du sier. Har man et stabilt, om enn for høyt, kosthold, men samtidig aktiv, så stopper faktisk vektoppgangen. Det er logisk nok fordi at jo tyngre man er, jo mer må man forbrenne for å utføre de samme bevegelsene. Så med mindre man fôrer bikkja med bare kaker og godbiter, og stadig mer av det, så vil et aktivt liv holde bikkja unna farlig overvekt. Og det er stikkordet her, om du ennå ikke har fått det med deg: Ikke perfekt vekt, men ikke helsefarlig overvekt. Du blir ikke det spøtt bedre om du spiser tre salatblader om dagen, og sitter sofaeputa flat samtidig. Tynn, kanskje, men minst like farlig som noen kilo for mye.

Man fortsetter å gå opp i vekt så lenge man ligger i kalorioverskudd, uavhengig av hvor godt trent man er. Naziregime på maten? Det snakkes om å ha kontroll på matinntaket, spise nok, men ikke for mye. Det er usunt å sulte seg, men sulting har ingenting å gjøre med riktig matinntak. 

Tråden handler om fedme og overvekt hos hund, og for å få bukt med dette er justering av kosthold det mest effektive stedet å starte. Det er ingen her som snakker om perfekt vekt, det snakkes om sunn vekt. Både hunder og mennesker har et relativt bredt spekter for hva som regnes som sunn vekt.

Sånn ellers syns jeg det er spesielt å gå inn i en diskusjon med den holdningen at man aldri kommer til å endre mening uansett hva som kommer frem.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Lunatic skrev:

Lever! Kjøp billig lever på en kjøtthandler og tørk selv på lav varme (eller ingen varme)! Jeg var kjemperedd første gangen jeg prøvde, for jeg hørt så mange skrekkhistorier om j**lig lukt som sitter i evigheter. Det gikk helt fint så lenge jeg heller brukte mer tid, men lavere varme :D 

Takk :) Hvor lang tid og hvor lav varme?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Elisabeth00 skrev:

Tråden handler om fedme og overvekt hos hund, og for å få bukt med dette er justering av kosthold det mest effektive stedet å starte. Det er ingen her som snakker om perfekt vekt, det snakkes om sunn vekt. Både hunder og mennesker har et relativt bredt spekter for hva som regnes som sunn vekt.

Gjør det? For hva som er "sunn vekt" er som vi ser i denne diskusjonen og flere her på sonen, subjektivt. Det ble gjort en big deal ut av at Lene_S sin chihuahua veier 200 gram for mye f.eks. I tråden om hunder i "perfekt hold" eller hva den heter, er det flere jeg syns ser ut som på grensen av undervektig, og jeg ser ikke helt poenget med at de skal være så skrapa for fett som mulig. Hvilket da åpenbart blir til at jeg syns at bikkjer bør være feite, for bikkjer er jo det. Enten på randen av undervektig, eller overvektig. 

Jeg syns f.eks at mine er i sunt hold, selv om jeg veit at andre igjen syns de "godt kunne tatt av seg litt". 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...