Rottweiler

[Emmy]

Hva med labrador? Flott tur- og kosehund, som det virker som er det du egentlig ønsker deg. Rent fysisk er de ikke så ulik rottweileren, men de krever mindre mentalt, og fallhøyden er mindre hvis du skulle trå feil noen ganger i løpet av oppdragelsen.

Ellers må jeg si meg enig med de over, tenk deg godt om før du skaffer deg hund i den alderen. Du blir veldig bundet, må sannsynligvis ofre mye (sosialt), og du aner ikke hvordan livet vil se ut om 3-5-10 år. Mitt råd er å vente til du i det minste er godt i gang med studiene og vet hvordan hverdagen ser ut. I mellomtiden kan du kanskje låne/passe andres hunder og bli kjent med flere raser

 

[andreschj]

11 minutes ago, Emmy said:

Hva med labrador? Flott tur- og kosehund, som det virker som er det du egentlig ønsker deg. Rent fysisk er de ikke så ulik rottweileren, men de krever mindre mentalt, og fallhøyden er mindre hvis du skulle trå feil noen ganger i løpet av oppdragelsen.

Ellers må jeg si meg enig med de over, tenk deg godt om før du skaffer deg hund i den alderen. Du blir veldig bundet, må sannsynligvis ofre mye (sosialt), og du aner ikke hvordan livet vil se ut om 3-5-10 år. Mitt råd er å vente til du i det minste er godt i gang med studiene og vet hvordan hverdagen ser ut. I mellomtiden kan du kanskje låne/passe andres hunder og bli kjent med flere raser

 

Der har vi problemet. Hadde vært fint å kunne prøvd ut livet med hund, men min mor er fast bestemt på at det ikke skal inn noen hund i huset her. Jeg ønsker å skaffe meg erfaring eller gå turer med hunder, men er ikke ofte jeg får muligheten. Utenom hos min kjæreste, der foreldrene hennes har 2 elghunder.

[simira]

Får du lov til å ha hunder på besøk? Isåfall kan du jo tilby deg å passe hunder. Vi har hatt flere hunderpassere som har vært studenter eller andre uten tid eller mulighet til egen hund på fulltid. Da er det pass i opptil et par uker når vi er på ferie eller bare trenger litt avlastning i perioder.

Om du bor i nærheten av Oslo så har jeg en ridgeback som kan lånes ut litt... Uansett er det alltids folk som trenger hjelp til hundepass, både kortvarig og langvarig.

[Zitka]

13 minutter siden, andreschj skrev:

Der har vi problemet. Hadde vært fint å kunne prøvd ut livet med hund, men min mor er fast bestemt på at det ikke skal inn noen hund i huset her. Jeg ønsker å skaffe meg erfaring eller gå turer med hunder, men er ikke ofte jeg får muligheten. Utenom hos min kjæreste, der foreldrene hennes har 2 elghunder.

Men hva er det som haster? Flytt ut, Finn deg ei leilighet der du har mulighet til å ha hund og pass litt hunder.. 

 

[andreschj]

14 minutes ago, simira said:

Får du lov til å ha hunder på besøk? Isåfall kan du jo tilby deg å passe hunder. Vi har hatt flere hunderpassere som har vært studenter eller andre uten tid eller mulighet til egen hund på fulltid. Da er det pass i opptil et par uker når vi er på ferie eller bare trenger litt avlastning i perioder.

Om du bor i nærheten av Oslo så har jeg en ridgeback som kan lånes ut litt... Uansett er det alltids folk som trenger hjelp til hundepass, både kortvarig og langvarig.

Hei!

Det var hyggelig av deg å tilby. Jeg bor hos min mor på heltid, men er hos min far på Skedsmokorset minst annenhver helg og i ferier. Kan muligens tilby pass hvis du trenger det en helg i blant. 

 

[andreschj]

Just now, Krutsi said:

Men hva er det som haster? Flytt ut, Finn deg ei leilighet der du har mulighet til å ha hund og pass litt hunder.. 

 

Ja, jeg skal prøve å skaffe meg mere erfaring og tenke grundig gjennom alt.

[tutle]

4 timer siden, andreschj skrev:

Hva mener du med ødelagt skolegang?

Unnskyld at jeg spør, men vil gjerne vite så mye som mulig.

(Ødelagt mye av*)

Nå vil jeg påstå at jeg har vært ekstremt uheldig, og det finnes mange som har hatt det mye mindre problematisk enn meg. Det er mulig du er en av de, men det er kjipt om du havner i samme situasjon som meg  Den kan jeg heller utfolde på PM om du har ønsker om det. 

Men kort fortalt er det for det første en stor utfordring å finne seg et sted å bo med hund. Det har kanskje i grunn vært roten til mye vondt i mitt tilfelle. Ellers er det generelt som @Lunatic sier; man kommer til å gå glipp av mye sosialt, noe som kommer til å være kjempekjipt uansett hvordan du stiller deg til det nå (jeg tok selv veldig lett på det). Nå er jeg ut i mitt 4. semester, og før nyttår var klassekameratene mine (hele "gjengen" min) fullt opptatt med planlegging av utveksling neste semester, plutselig får man utrolig lyst å utforske verden litt selv, og leve livet litt.. Kjedelig å ikke kunne være med de, og følge med planleggingen deres fra utsiden.

Bosituasjonen vil jeg si er veldig kritisk så jeg ville gjort som @Krutsi sier. Bosted med tillatelse først - så hunden. 

[andreschj]

Når det er sagt, så skal jeg bo hos min far under studietiden.

[Orca]

44 minutter siden, andreschj skrev:

Der har vi problemet. Hadde vært fint å kunne prøvd ut livet med hund, men min mor er fast bestemt på at det ikke skal inn noen hund i huset her. Jeg ønsker å skaffe meg erfaring eller gå turer med hunder, men er ikke ofte jeg får muligheten. Utenom hos min kjæreste, der foreldrene hennes har 2 elghunder.

Du høres ut som en smart fyr som tenker godt gjennom det å ha hund, kjempefint at du tar til deg råd

Jeg er enig med de over - hund er ikke noe som haster (selvom jeg virkelig kjenner på følelsen "jeg vil ha NÅ"). Det jeg tenker, som flere har nevnt, er at du bør vente med hund til du i det minste har gått et år på studier. Av mange grunner;

1. Du har fått etablert deg litt på det stedet du ønsker å studere - du har blitt kjent med stedet, og enten har du greid å finne et sted der hund er lov, hvis ikke befinner du deg i det minste i den byen du skal fortsette i, og det er mye lettere å da lete etter et nytt sted, da du allerede er i byen. Det er stress å lete etter et sted å bo i en by man enda ikke har flyttet til, og det kan være utfordende å finne et sted hvor hun er lov, og det haster jo litt om man allerede har hund! Dersom du ikke har hund, har du allverdens med tid til å finne det riktige stedet når du først har etablert deg litt i byen di skal bo i.

2. Det er litt fint å kunne oppleve studentlivet i sin helhet! Jeg tror at man har gått av å leve som student en stund, det er et helt nytt liv og mye som skjer, mye endringer i livet, nye mennesker, nytt sted, ny hverdag! Som andre har poengert, først etter at du har levd dette livet en liten stund, vet du om en hund passer inn i den hverdagen, hvor mye du er villgi til å ofre for hunden osv. Det er greit å kunne rase fra seg litt i starten Jeg hadde ikke min hund med meg da jeg tok bacheloren min, da var hun hos familien min, og selvom jeg savnet henne hele tiden, var det greit å være uten hund en stund og. Lettere å tilpasse seg den nye hverdagen med alt det nye når man ikke har et så stort ansvar som hund med seg. Nå går jeg master, og har mye fleksibilitet på universitetet, så jeg er glad for å ha hunden hos meg nå.

3. Tenk litt på mulighetene for å dra på utveksling til et annet land i løpet av studiene. Dette kan du ikke dersom du skaffer hund. Min hund var familiehunden som bodde hjemme, så for meg var ikke dette noe problem, og jeg er fryktelig glad for at jeg ikke skaffet en til hund (som jeg har planlagt lenge) før jeg hadde fått oppleve utveksling. Utveksling er en mulighet du ikke får igjen, for som student opplever man et land på en helt annen måte enn man gjør på ferie eller på jobb. Jeg anbefaler utveksling. Dette er som regel en mulighet i løpet av bachelorgrader.

4. Du trenger ikke være helt hundeløs likevel! Mange trenger pass, og da får du oppleve hvordan det er å ha hund, uten å behøve ansvaret utenom den tiden du har hunden hos deg. Jeg vet ikke hvor du ender opp, men i Oslo har de i allefall akkurat startet et firma for hundelufting og pass av hunder, Doogy, hvor man kan jobbe som hundelufter og hundepasser. Ellers har du jo annonser på finn hvor folk søker hundepassere, og diverse Facebookgrupper, eller du blir kanskje kjent med noen privat som du kan passe hunden til.

Det er såklart din egen avgjørelse, men siden du enda er så ung er det lurt å tenke på disse tingene Jeg var selv supergiret på å få meg en til hund gjennom hele vgs og langt uti bacheloren, og er enda, men jeg er glad jeg har ventet da jeg har opplevd så mye i løpet av bacheloren som jeg ikke ville gjort med eneansvaret for en hund. Den hunden jeg har nå er som sagt familiehunden, så hun er en rolig gammel dame som jeg og søsteren min deler ansvaret for.

 

Sånn ellers når det kommer til alternativ rase, kan ridgeback, staff eller dalmatiner være alternativer? Jeg kan ikke mye om de rasene men har inntrykk av at de er mindre krevende ennn en rottweiler. I allefall på når det kommer til det mentale. Ridgebacken kan vel være utfordrende på andre måter i og med at den ikke er så lettrent, men har ikke inntrykk av at den er så krevende bruksmessig som en rottis. Korriger meg noen om jeg tar feil! Du finner folk her inne med alle disse rasene du ianseytt kan spørre.

 

[Martine]

Hva er grunnen til at en del av dere ikke anbefaler å få seg hund før etter det første året på studiet? Det er ikke alle som har et behov for å "rase i fra seg". Jeg var svært lite sosial underveis i studiet, men det var ikke pga hundene. Det var rett og slett fordi jeg ønsket å studere, ikke fly på byen hele tiden. Passet perfekt med hunder hele tiden da. 

[Zitka]

15 minutter siden, Martine skrev:

Hva er grunnen til at en del av dere ikke anbefaler å få seg hund før etter det første året på studiet? Det er ikke alle som har et behov for å "rase i fra seg". Jeg var svært lite sosial underveis i studiet, men det var ikke pga hundene. Det var rett og slett fordi jeg ønsket å studere, ikke fly på byen hele tiden. Passet perfekt med hunder hele tiden da. 

Fordi det er ganske mange som rett og slett ikke aner hva som kreves på høyere utdanning.. Nå gikk jeg på ei ganske krevende linje, men du verden det var mange som fikk seg en kraftig smell over arbeidsmengde, måtte jobbe utenom osv.. 

[Guest Snusmumrikk]

På 26.1.2016 at 5:23 PM, Krutsi skrev:

Du kan jo feks se på bullmastiff eller engelsk mastiff, hvis du liker de store og kraftige.. 

Men; tenk godt igjennom et evt hundekjøp mtp høyskole. I mange byer er det vanskelig å få seg bosted der det er lov med hund, da koster det gjerne mer, og det er værre å finne noe med en stor hund enn liten.. og det kan også bli veldig mange timer du må være borte fra den litt avhengig om du skal jobbe ved siden av og av hva du skal gå.. 

Det med å finne et sted å bo er et veldig godt poeng. Finn ett sted å bo hvor du har lov til å ha hund, før du skaffer deg hunden. Det er ikke alltid like lett. Sikker på at du skal bo hos faren din i studietida? I såfall bør han også få være med å avgjøre hvordan hund dere skal få. For så lenge du bor hos han, så påvirker hundeholdet han mye, selv om det egentlig er din hund

Men om man er interessert i en aktiv turkompis, så skjønner jeg ikke hvorfor engelsk mastiff skal være noe bedre egna enn en rottis. Engelske mastiffer er gjerne koselige hunder, men de er også store, tunge og ofte ganske daffe. Det blir en enorm frustrasjon om man var ute etter en aktiv turkompis. 

Jeg klarer heller ikke helt å henge meg på at rotweileren er den voldsomme brukshunden som krever masse trening heller. Det finnes fryktelig mange rotweilere rundt om i landet, veldig få kommer på hundetreninger, nesten ingen konkurrerer med dem og sikkert noen flere trener litt hjemme alene. Vil man ha en aktiv turkompis og er klar for å gi den mye mosjon om få bruke hodet sitt litt innimellom, så kan jeg ikke se at det skal være noe problem? De aller, aller fleste rottiser er da familiehunder og utstillingshunder som ikke får spesielt mye aktivitet (ihvertfall ikke om du ser på kroppsformen deres). Det jeg ville vært mer advarende mot er at det er en rase som kan være litt krevende å oppdra. De er ofte ikke greie med hunder av samme kjønn, de vokter hus, bil og evt eier osv. Skal man få rottweiler som førstegangshund, så bør man ha en plan om både valpekurs og grunnkurs/unghundkurs og man bør ha noen flinke hundefolk i nærheten som kan hjelpe deg på veien så du får brutt uønsket adferd før den befester seg. Og du bør få litt hjelp til å finne rett individ. Det er en del dårlig gemytt og helse på rottweileren, så det er fint med hjelp til å finne de gode valpekullene (evt gode omplasseringshunder). Mange av omplasseringshundene av denne rasen er (spesielt hannhunder) på ca 2 år som har blitt for mye for eieren (som på alle bruksrasene som ser kule ut). Det kan være fine hunder å ta over hvis man er flink med hund og har erfaring med sånne hunder, men de er ikke de enkleste å starte med. Så jeg mener det ikke nødvendigvis er noe problem med aktivitetsnivået når TS sier han er innstilt på å gå mye tur og aktivisere hunden, men han bør være litt oppmerksom på hvilke egenskaper som bor i hundene

[Zitka]

Akkurat nå, Snusmumrikk skrev:

Det med å finne et sted å bo er et veldig godt poeng. Finn ett sted å bo hvor du har lov til å ha hund, før du skaffer deg hunden. Det er ikke alltid like lett. Sikker på at du skal bo hos faren din i studietida? I såfall bør han også få være med å avgjøre hvordan hund dere skal få. For så lenge du bor hos han, så påvirker hundeholdet han mye, selv om det egentlig er din hund

Men om man er interessert i en aktiv turkompis, så skjønner jeg ikke hvorfor engelsk mastiff skal være noe bedre egna enn en rottis. Engelske mastiffer er gjerne koselige hunder, men de er også store, tunge og ofte ganske daffe. Det blir en enorm frustrasjon om man var ute etter en aktiv turkompis. 

Jeg klarer heller ikke helt å henge meg på at rotweileren er den voldsomme brukshunden som krever masse trening heller. Det finnes fryktelig mange rotweilere rundt om i landet, veldig få kommer på hundetreninger, nesten ingen konkurrerer med dem og sikkert noen flere trener litt hjemme alene. Vil man ha en aktiv turkompis og er klar for å gi den mye mosjon om få bruke hodet sitt litt innimellom, så kan jeg ikke se at det skal være noe problem? De aller, aller fleste rottiser er da familiehunder og utstillingshunder som ikke får spesielt mye aktivitet (ihvertfall ikke om du ser på kroppsformen deres). Det jeg ville vært mer advarende mot er at det er en rase som kan være litt krevende å oppdra. De er ofte ikke greie med hunder av samme kjønn, de vokter hus, bil og evt eier osv. Skal man få rottweiler som førstegangshund, så bør man ha en plan om både valpekurs og grunnkurs/unghundkurs og man bør ha noen flinke hundefolk i nærheten som kan hjelpe deg på veien så du får brutt uønsket adferd før den befester seg. Og du bør få litt hjelp til å finne rett individ. Det er en del dårlig gemytt og helse på rottweileren, så det er fint med hjelp til å finne de gode valpekullene (evt gode omplasseringshunder). Mange av omplasseringshundene av denne rasen er (spesielt hannhunder) på ca 2 år som har blitt for mye for eieren (som på alle bruksrasene som ser kule ut). Det kan være fine hunder å ta over hvis man er flink med hund og har erfaring med sånne hunder, men de er ikke de enkleste å starte med. Så jeg mener det ikke nødvendigvis er noe problem med aktivitetsnivået når TS sier han er innstilt på å gå mye tur og aktivisere hunden, men han bør være litt oppmerksom på hvilke egenskaper som bor i hundene

Men det kommer ikke utenom at en hund som ikke får brukt seg nok, gjerne blir mer problematisk i hus.. Trener man hunden fra dag 1, får man automatisk mer lydighet på hunden enn om man bare har litt hverdagslydighet.. 

Jeg har sett mange som ikke direkte klarer på hunden sin, men hadde de trent litt mer med hunden sin, hadde hundeholdet lettet mange tonn.. 

[Guest Snusmumrikk]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Men det kommer ikke utenom at en hund som ikke får brukt seg nok, gjerne blir mer problematisk i hus.. Trener man hunden fra dag 1, får man automatisk mer lydighet på hunden enn om man bare har litt hverdagslydighet.. 

Jeg har sett mange som ikke direkte klarer på hunden sin, men hadde de trent litt mer med hunden sin, hadde hundeholdet lettet mange tonn.. 

Selvfølgelig, det går det ikke an å være uenig i, men TS har jo flere ganger skrevet at han er interessert i å gå mye tur med hunden. Jeg er enig i at de veldig gjerne bør få bruke hodet litt også, men det blir det nok med en ung fyr som drar med seg hunden sin rundt over alt. Så når han gang på gang sier at han er aktiv og vil være aktiv, så skjønner jeg ikke at det skal bli noe problem. Det er mye annet med en rottis som kan bli utfordrende for han, men en aktiv hund er jo det han vil ha?

[Martine]

34 minutter siden, Krutsi skrev:

Fordi det er ganske mange som rett og slett ikke aner hva som kreves på høyere utdanning.. Nå gikk jeg på ei ganske krevende linje, men du verden det var mange som fikk seg en kraftig smell over arbeidsmengde, måtte jobbe utenom osv.. 

Jeg gikk også et krevende studie med mye praksis i tillegg til masse oppgaver. Jeg hadde en egen hund da jeg begynte der, og fikk nr 2 (rottweiler) noen mnd etter at jeg begynte, pluss at jeg hadde hest også. Tror jeg brukte like mye tid på studiet som alle de som ikke hadde hunder, jeg bare droppet all festingen. Kommer mer an på prioriteringer enn tid utenom skolen. Klarte meg helt fint gjennom er rimelig krevende studie med 2 hunder, en hest og et barn.

[andreschj]

Jeg er glad ikke alle er helt i mot at jeg skal få min egen hund i studietiden. Jeg skjønner at noen kan være skeptiske, men jeg er en aktiv person som trener endel på helsestudio og med god kondisjon. Jeg skal ikke på noe spesielt krevende studie, da jeg har tenkt mest på Eiendomsmegler, samtidig som jeg har tenkt litt på Politi m/ etterutdanning som hundefører. Jeg vet at jeg er nødt til å ofre mye sosialt, men så lenge det ikke går ut over karakterer og studie er jeg fornøyd. Jeg er ikke veldig gira på utvekslingsår eller festing osv.. Jeg drikker ikke, røyker ikke og jeg snuser heller ikke. Jeg er ikke glad i å feste og kommer nok heller ikke til å bli det. Nå som jeg fyller 18 om et par- tre måneder og nesten ikke har smakt alkohol. 

Jeg takker for alle svarene jeg får, fordi det hjelper veldig. Jeg får gode råd og det har fått meg til å tenke mer igjennom det. 

[andreschj]

33 minutes ago, Snusmumrikk said:

Det med å finne et sted å bo er et veldig godt poeng. Finn ett sted å bo hvor du har lov til å ha hund, før du skaffer deg hunden. Det er ikke alltid like lett. Sikker på at du skal bo hos faren din i studietida? I såfall bør han også få være med å avgjøre hvordan hund dere skal få. For så lenge du bor hos han, så påvirker hundeholdet han mye, selv om det egentlig er din hund

Men om man er interessert i en aktiv turkompis, så skjønner jeg ikke hvorfor engelsk mastiff skal være noe bedre egna enn en rottis. Engelske mastiffer er gjerne koselige hunder, men de er også store, tunge og ofte ganske daffe. Det blir en enorm frustrasjon om man var ute etter en aktiv turkompis. 

Jeg klarer heller ikke helt å henge meg på at rotweileren er den voldsomme brukshunden som krever masse trening heller. Det finnes fryktelig mange rotweilere rundt om i landet, veldig få kommer på hundetreninger, nesten ingen konkurrerer med dem og sikkert noen flere trener litt hjemme alene. Vil man ha en aktiv turkompis og er klar for å gi den mye mosjon om få bruke hodet sitt litt innimellom, så kan jeg ikke se at det skal være noe problem? De aller, aller fleste rottiser er da familiehunder og utstillingshunder som ikke får spesielt mye aktivitet (ihvertfall ikke om du ser på kroppsformen deres). Det jeg ville vært mer advarende mot er at det er en rase som kan være litt krevende å oppdra. De er ofte ikke greie med hunder av samme kjønn, de vokter hus, bil og evt eier osv. Skal man få rottweiler som førstegangshund, så bør man ha en plan om både valpekurs og grunnkurs/unghundkurs og man bør ha noen flinke hundefolk i nærheten som kan hjelpe deg på veien så du får brutt uønsket adferd før den befester seg. Og du bør få litt hjelp til å finne rett individ. Det er en del dårlig gemytt og helse på rottweileren, så det er fint med hjelp til å finne de gode valpekullene (evt gode omplasseringshunder). Mange av omplasseringshundene av denne rasen er (spesielt hannhunder) på ca 2 år som har blitt for mye for eieren (som på alle bruksrasene som ser kule ut). Det kan være fine hunder å ta over hvis man er flink med hund og har erfaring med sånne hunder, men de er ikke de enkleste å starte med. Så jeg mener det ikke nødvendigvis er noe problem med aktivitetsnivået når TS sier han er innstilt på å gå mye tur og aktivisere hunden, men han bør være litt oppmerksom på hvilke egenskaper som bor i hundene

Tusen takk for det gode svaret. Jeg er veldig glad for at noen her forstår meg og skjønner seg på meg som person. Jeg ønsker bare det beste for hunden og jeg er villig til å stille opp. Jeg har faktisk fått ansvaret i dag for å passe på hunden til en kompis av min far. En Gordon Setter tispe. Den er veldig rolig og snill. Dette skal også da være en krevende hund med mye energi og bruke opp.

[Wildlife]

Jeg må også si jeg er gla for jeg ikke spurte her inne på sonen om vi burde gå for malamute men prata me raseklubb og oppdrettere istedet.

Vi valgte en krevende rase som første hund. I intensjon om turkompis og familiehund. Her inne tror keg vi hadde fått ca samme svar som deg. 

Vi tok riktig valg. Virkelig. Gikk for drømmerasen fullt motivert. Kommer nok mye an på hva du er villig til å ofre og hvor mye du brenner for det. Vi hadde ikke tenkt å bruke hunden til trekk men nå har vi endra alt og bwgynnt med trekk.

jeg tror hvis du vil gå 110 prosent inn for det så gjør det. Mn anbefaler valpekuts og oppfølging av oppdretter

[Wilhelmina]

Jeg ville nok ha ventet til jeg var etablert med eget bosted i alle fall (du skal sikkert ikke bo hos din far hele hundens levetid?) Nå varierer jo boligmarkedet fra sted til sted, men her i Tromsø f.eks. er det vanskelig nok uten dyr. Har man hund vil man nesten alltid stå bakerst i køa.

[andreschj]

Just now, Wilhelmina said:

1 minute ago, Wildlife said:

Jeg må også si jeg er gla for jeg ikke spurte her inne på sonen om vi burde gå for malamute men prata me raseklubb og oppdrettere istedet.

Vi valgte en krevende rase som første hund. I intensjon om turkompis og familiehund. Her inne tror keg vi hadde fått ca samme svar som deg. 

Vi tok riktig valg. Virkelig. Gikk for drømmerasen fullt motivert. Kommer nok mye an på hva du er villig til å ofre og hvor mye du brenner for det. Vi hadde ikke tenkt å bruke hunden til trekk men nå har vi endra alt og bwgynnt med trekk.

jeg tror hvis du vil gå 110 prosent inn for det så gjør det. Mn anbefaler valpekuts og oppfølging av oppdretter

 

Ja, min far hadde selv Rottweiler i ungdommen som første hund. En stor hannhunn som  var med overalt og ble gått normale turer med, han er ingen friluftskar og drev aldri med utstilling eller konkurranse. Den hunden koste seg som bare det og det var aldri et problem. Alle hunder kan bli brukt som familiehund, for det er ikke slik at du ikke kan kjøpe deg en Husky uten å bruke den til trekk eller kjøpe en Gordon setter uten å bruke til jakt. Dette tror jeg nok er feil, men de forskjellige rasene kan kreve mere trening ellers.

[andreschj]

2 minutes ago, Wilhelmina said:

Jeg ville nok ha ventet til jeg var etablert med eget bosted i alle fall (du skal sikkert ikke bo hos din far hele hundens levetid?) Nå varierer jo boligmarkedet fra sted til sted, men her i Tromsø f.eks. er det vanskelig nok uten dyr. Har man hund vil man nesten alltid stå bakerst i køa.

Helt enig med deg her, bosted er viktig og dette skal ordnes før jeg får meg en hund. 

[hundefrelst]

2 minutter siden, Wildlife skrev:

Jeg må også si jeg er gla for jeg ikke spurte her inne på sonen om vi burde gå for malamute men prata me raseklubb og oppdrettere istedet.

Henger meg på denne. Prat med raseklubb og oppdrettere. Det finnes nok flere linjer når det kommer til intensivitet hos rottisen, også.  Selv om likheten gjerne er at de krever mye.  

[andreschj]

Just now, hundefrelst said:

Henger meg på denne. Prat med raseklubb og oppdrettere. Det finnes nok flere linjer når det kommer til intensivitet hos rottisen, også.  Selv om likheten gjerne er at de krever mye.  

Ja, jeg skal gjøre det. Vet noen om noen oppdrettere? Helst på Østlandet, men andre steder også.

[Wildlife]

Masse lykke til vertfall ? 

[simira]

6 minutter siden, Wildlife skrev:

Jeg må også si jeg er gla for jeg ikke spurte her inne på sonen om vi burde gå for malamute men prata me raseklubb og oppdrettere istedet.

Vi valgte en krevende rase som første hund. I intensjon om turkompis og familiehund. Her inne tror keg vi hadde fått ca samme svar som deg. 

Vi tok riktig valg. Virkelig. Gikk for drømmerasen fullt motivert. Kommer nok mye an på hva du er villig til å ofre og hvor mye du brenner for det. Vi hadde ikke tenkt å bruke hunden til trekk men nå har vi endra alt og bwgynnt med trekk.

jeg tror hvis du vil gå 110 prosent inn for det så gjør det. Mn anbefaler valpekuts og oppfølging av oppdretter

Jeg tror ingen her på forumet ville sagt at dere ikke burde skaffe dere malamute som første hund, så lenge dere skulle ha en turhund som krevde litt.

Problemet her er ikke at det er en førstegangshund, men at trådstarter ønsker en hund til tur og kos. Veldig mange rottweilere krever mer enn det, og rasen generelt bør få bruke seg.