Rottweiler

[andreschj]

53 minutes ago, Wildlife said:

Masse lykke til vertfall ? 

Tusen takk!

[Zitka]

1 time siden, andreschj skrev:

Jeg er glad ikke alle er helt i mot at jeg skal få min egen hund i studietiden. Jeg skjønner at noen kan være skeptiske, men jeg er en aktiv person som trener endel på helsestudio og med god kondisjon. Jeg skal ikke på noe spesielt krevende studie, da jeg har tenkt mest på Eiendomsmegler, samtidig som jeg har tenkt litt på Politi m/ etterutdanning som hundefører. Jeg vet at jeg er nødt til å ofre mye sosialt, men så lenge det ikke går ut over karakterer og studie er jeg fornøyd. Jeg er ikke veldig gira på utvekslingsår eller festing osv.. Jeg drikker ikke, røyker ikke og jeg snuser heller ikke. Jeg er ikke glad i å feste og kommer nok heller ikke til å bli det. Nå som jeg fyller 18 om et par- tre måneder og nesten ikke har smakt alkohol. 

Jeg takker for alle svarene jeg får, fordi det hjelper veldig. Jeg får gode råd og det har fått meg til å tenke mer igjennom det. 

Vær obs på det at hvis du skal bli politi, så vil halve utdanningen foregå i praksis.. Og høyst sannsynlig blir du sendt rundt omkring i landet.. Så du bør tenke på hvordan du skal løse det med hunden da..

[andreschj]

40 minutes ago, Krutsi said:

Vær obs på det at hvis du skal bli politi, så vil halve utdanningen foregå i praksis.. Og høyst sannsynlig blir du sendt rundt omkring i landet.. Så du bør tenke på hvordan du skal løse det med hunden da..

Ja, har ikke tenkt så mye på det enda, men skal ta det til betraktning. Tusen takk!

Har tenkt på enda en rase nå, men vet ikke hvordan den er i forhold til Rottweiler. 

Labrador. 

[patricia]

Labradoren krever også litt hodebry og nesearbeid, men er på mange måter en enklere heund enn rottweileren. Den har ikke skarpheten, vaktholdet og samkjønnsaggresjonen( nå snakker jeg generelt), og den er mye mer omgjengelig. Samtidig kan den være sta, men liker å bli aktivisert, den trenger mye mosjon, den kan røyte noe sinnssykt, men det j\kan jo rottisen også..Vær oppmerksom på at dere er forskjeller mellom standard-og jaktvarianten, jeg har ikke erfaring med sistnevnet. Kan love deg at det er rikelig med fart, arbeidslyst og sjarm i en standard labrador. Siden du gir uttrykk for at du først og fremst skal ha en turkompis, mener jeg.

 

[Guest Snusmumrikk]

7 timer siden, andreschj skrev:

Ja, har ikke tenkt så mye på det enda, men skal ta det til betraktning. Tusen takk!

Har tenkt på enda en rase nå, men vet ikke hvordan den er i forhold til Rottweiler. 

Labrador. 

De krever nok omtrent like mye aktivitet. Begge er hunder som liker aktivitet og bør få det, uten at de er ekstreme (selv om folk som eier rasene ofte påstår det). Men labrador er en mye enklere og mer omgjengelig rase. De har ikke vokting, ressursforsvar og samkjønnsaggresjon i samme grad som rottisen. Labrador er nok en enklere hund å starte med og en enklere hund å ha med seg rundt (og antagelig enklere å få leie bolig med - rottisen har litt dårlig rykte). 

[HeleneFS]

Jeg vil bare si at om du ønsker Rottweiler og har satt deg inn i rasens egenskaper på godt og vondt så bare kjør på . Jeg kjenner to unge jenter som har skaffet seg hver sin hannhund Rottweiler og ingen av de har noen store problemer med å ikke bli brukt mentalt mer enn vanlig triksetrening og hverdagslydighet. Begge to har samkjønnsaggresjon, så pga det ville jeg nok kanskje valgt tispe om det var opp til meg.

Hund i studietiden er veldig individuelt, du er heldig som har bosituasjonen avklart så du ikke støter på utfordringer der. Jeg valgte selv å ikke ha hund i studietiden fordi jeg ville være litt fleksibel, hadde plan om å få hund underveis, men halvveis i studiet innså jeg at jeg ikke kom til å orke den belastningen. Jeg er snart ferdig og begynner endelig å føle meg klar, men samtidig kjenner jeg mange som har hund under studietiden og det fungerer for de også, det handler jo bare om prioriteringer.

En rase jeg tenkte på var jo kanskje staff? Kanskje litt for liten for deg, men de ser ganske tiltalende ut, men er betraktelig lettere å håndtere  har jeg inntrykk av .

[Zitka]

39 minutter siden, HeleneFS skrev:

Jeg vil bare si at om du ønsker Rottweiler og har satt deg inn i rasens egenskaper på godt og vondt så bare kjør på . Jeg kjenner to unge jenter som har skaffet seg hver sin hannhund Rottweiler og ingen av de har noen store problemer med å ikke bli brukt mentalt mer enn vanlig triksetrening og hverdagslydighet. Begge to har samkjønnsaggresjon, så pga det ville jeg nok kanskje valgt tispe om det var opp til meg.

Hund i studietiden er veldig individuelt, du er heldig som har bosituasjonen avklart så du ikke støter på utfordringer der. Jeg valgte selv å ikke ha hund i studietiden fordi jeg ville være litt fleksibel, hadde plan om å få hund underveis, men halvveis i studiet innså jeg at jeg ikke kom til å orke den belastningen. Jeg er snart ferdig og begynner endelig å føle meg klar, men samtidig kjenner jeg mange som har hund under studietiden og det fungerer for de også, det handler jo bare om prioriteringer.

En rase jeg tenkte på var jo kanskje staff? Kanskje litt for liten for deg, men de ser ganske tiltalende ut, men er betraktelig lettere å håndtere  har jeg inntrykk av .

Tisper kan være like ille de ang samkjønnsaggressjon.. 

Jeg var ikke gammel når jeg anskaffet meg min første rottis, og synes egentlig det er en enkel rase.. Men; etter å ha vært aktiv i miljøet en del år og ser alle problemene som kommer igjen og igjen og igjen, fordi folk vil ha seg turhund eller familiehund, så er ikke dette en rase jeg anbefaler.. 

[HeleneFS]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Tisper kan være like ille de ang samkjønnsaggressjon.. 

Jeg var ikke gammel når jeg anskaffet meg min første rottis, og synes egentlig det er en enkel rase.. Men; etter å ha vært aktiv i miljøet en del år og ser alle problemene som kommer igjen og igjen og igjen, fordi folk vil ha seg turhund eller familiehund, så er ikke dette en rase jeg anbefaler.. 

Jeg har ikke møtt tisper med samkjønnsaggresjon, men har hørt at de kan være sure bitcher, så tviler ikke på at det finnes

Jeg er enig i at rottweiler som bare turkompis ikke er ideelt eller ønskelig, men om folk setter seg inn i rasen først kan det forhåpentligvis hjelpe litt mtp på dette.

[Zitka]

Akkurat nå, HeleneFS skrev:

Jeg har ikke møtt tisper med samkjønnsaggresjon, men har hørt at de kan være sure bitcher, så tviler ikke på at det finnes

Jeg er enig i at rottweiler som bare turkompis ikke er ideelt eller ønskelig, men om folk setter seg inn i rasen først kan det forhåpentligvis hjelpe litt mtp på dette.

Jeg har møtt noen, og jeg har møtt noen generelle sure.. Ho forrige mi var ei av de siste  hun stilte også opp ved den minste antydning til provosering fra en annen part, både hann og hunn, hvis hun følte hun kunne ta seg slike friheter.. Det var med andre ord ikke så veldig mange som kunne passe henne  var nemlig ikke jeg eller gubben tilstede, laget hun seg egne regler hun og styrte deretter  jeg vil likevel si at vi hadde aldri problemer med henne eller måtte tilrettelegge noe.. Vi var på fellestreninger, utstillinger osv uten tull.. Men som sagt; ikke hvem som helst kunne holde i båndet  

og man bør jo sette seg inn i rasen når man kjøper seg et individ, uansett.. Men man kommer ikke fra at hundeholdet vil bli mer harmonisk og enklere hvis de kan bruke nøtta si på noe produktivt enn å leke vaktmester.. 

[Sprettballen]

Jeg er ikke egentlig der at jeg vil fraråde deg rottweiler i utgangspunktet, hvert fall ikke pga. aktivitetsnivå, da jeg synes aktivitetsnivå på brukshund på generelt grunnlag er en smule overdramatisert. Selv om man vil gå mest tur og den typen kos, så kan man fortsatt få lagt inn ganske mye hjernetrim. Variasjon er viktig. Mine hunder blir både mentalt og fysisk slitne når vi går tur. Når vi bare trener blir de mentalt slitne, men får ikke den fysiske fostringen de krever. 

Med det sagt. Jeg er student, 22 år og har nå to hunder. Jeg fikk hund mens jeg bodde hjemme og gikk på 2. året vgs. Jeg tok med meg hunden og flytta ut etter vgs. Heiv meg på et bomår på et årsstudium som jeg slutta på etter 2 mnd. og kjøpte meg heller valp. Bruksschäfer faktisk. Etter det ble det et friår med litt jobbing før jeg begynte på høgskole, bachelor. På de 3,5 årene jeg har bodd hjemmefra har jeg flytta 4 ganger, alle ganger med hund(på det meste hadde jeg og venninna mi to hver) og kun nå siste gangen jeg bare har hatt en hund når jeg kikka på leilighet, dog veldig åpen om at hund nr. 2 var planlagt i nær framtid. Jeg har ikke hatt noe problem med å finne leilighet med lov til hund de gangene jeg har flytta. Selv ikke med en skummel schäfer, som er vel så stigmatisert som rottweileren. Men dette kommer veldig an på hvor i landet det er du vil bo.

Jeg synes det går veldig fint å studere med hund. Jeg er ikke en veldig sosial person i grunnen og synes mye av festingen og sammenkomstene i skoleregi er mer styr enn det er kjekt. For mye folk og støy. Men...det har jo vært arrangementer jeg har hatt lyst til å dra på og jeg har vært heldig, for jeg bodde de to første årene med ei venninne fra vgs, og da vi flytta fra hverandre, så flytta jeg sammen med min nåværende samboer. Jeg har derfor aldri bodd alene og har alltid hatt hjelp i dem jeg har bodd/bor med om jeg f.eks. hadde lyst til å dra på en fest eller lignende. Jeg er også nødt til å jobbe ved siden av studiene, og da har ofte roomie/sambo vært uunværlige.

Det jeg vil peke på som har vært utfordrende med hund som student for meg, er;
- Økonomi. Med det usle du får fra lånekassen, og det du evt. tjener av å jobbe f.eks. tredjehver helg, tåler ikke en dyr tur til dyrlegen(du kan jo så klart jobbe mer, men du skal ha overskudd til hundene og studiene også). Nå skal jo du bo hos din far, det hjelper nok. Men jeg har vært nødt til å spørre foreldrene mine et par ganger om å få låne penger til dyrlege. Jeg har alltid hatt forsikring, men selv "småsummer" på 2000-3000 er tøft for en studentøkonomi. Rottweileren er disponert for et par kostbare sykdommer. Min egen schäfer fikk f.eks. allergi. Det var hardt for studentøkonomien det.

En rottweiler er også en dyr hund å fôre på. Du må beregne noen hundrelapper i mnd. i fôrutgifter. I tillegg kommer også forsikring. Jeg har valgt å betale årlig, evt. hvert halvår, slik at den regninga kommer på tider jeg har en del ekstra penger og dermed ikke som månedlig utgift. Det koster også å studere. Både i bøker og studieavgifter osv.

-  Utveksling: Jeg har alltid tenkt at "neh, det gidder jeg ikke". Men nå når jeg faktisk har sjansen til å ha 3 mnd. utvekslingspraksis i høst, så er det litt kjedelig å tenke på at det ENESTE som stopper meg i å søke...er hundene. En av mine hunder er av en såpass krevende rase, at jeg ikke føler det er ansvarlig å etterlate henne med min samboer i 3 måneder.

Selv om jeg har ramset opp negative ting her, så ville jeg ikke vært hund foruten i studietiden. Men det er noen punkter jeg synes du bør tenke litt grundig igjennom Som de andre sier, så ville jeg nok også prøvd et år uten hund først, så du vet hvordan hverdagen din faktisk ser ut. Jeg med nyeste tilskuddet til jeg hadde gått et år på studiet. Det er jeg igrunnen glad for. Med valp/ung hund og høyskolestudium, selv om det ikke er superkrevende, så er det noe helt annet å studere på høgskole kontra videregående.

Og ift. rottweiler, som ikke trenger å være så veldig ulik egenskapene i schäferen, så er mindre kjekke egenskaper som vokt, utagering(det er noe du nesten må påberegne trening på når de er unghunder). Du bør tenke på. Det er slike ting som krever jobb, spesielt når de er unge. Det er andre raser som vil passe supert til det du ønsker, men som ikke har slike mindre koselige sider. Klart, er du som jeg, jeg SKULLE ha schäfer, koste hva det koste vil, og jeg angrer ikke et sekund. Men det har tatt noen tårer, grå hår og treningstimer i unghundtiden. 

Og planlegg valpekjøpet litt lurt, i den grad du kan. Første valpen fikk jeg i oktober, to mnd. ut i studiet. Det var så slitsomt at jeg avslutta hele studiet(nå var jeg ikke supermotivert for det studiet i utgangspunktet heller da). Nå andre gangen fikk jeg valp rett før sommerferien, slik at hun var ferdig med den tyngste valpeperioden før jeg begynte på skolen igjen(den der med lite søvn, der du knapt gjør noe annet enn å lufte, fôre, leke og sove når valpen sover, det er utmattende!). Jeg vet med meg selv at jeg absolutt ikke orker liten valp + skolehverdag. Ikke er jeg disiplinert nok til å jobbe hjemme om jeg ikke går på forelesninger(men der er jo folk forskjellige). 

[Martine]

9 timer siden, Sprettballen skrev:

Jeg er ikke egentlig der at jeg vil fraråde deg rottweiler i utgangspunktet, hvert fall ikke pga. aktivitetsnivå, da jeg synes aktivitetsnivå på brukshund på generelt grunnlag er en smule overdramatisert. Selv om man vil gå mest tur og den typen kos, så kan man fortsatt få lagt inn ganske mye hjernetrim. Variasjon er viktig. Mine hunder blir både mentalt og fysisk slitne når vi går tur. Når vi bare trener blir de mentalt slitne, men får ikke den fysiske fostringen de krever. 

Med det sagt. Jeg er student, 22 år og har nå to hunder. Jeg fikk hund mens jeg bodde hjemme og gikk på 2. året vgs. Jeg tok med meg hunden og flytta ut etter vgs. Heiv meg på et bomår på et årsstudium som jeg slutta på etter 2 mnd. og kjøpte meg heller valp. Bruksschäfer faktisk. Etter det ble det et friår med litt jobbing før jeg begynte på høgskole, bachelor. På de 3,5 årene jeg har bodd hjemmefra har jeg flytta 4 ganger, alle ganger med hund(på det meste hadde jeg og venninna mi to hver) og kun nå siste gangen jeg bare har hatt en hund når jeg kikka på leilighet, dog veldig åpen om at hund nr. 2 var planlagt i nær framtid. Jeg har ikke hatt noe problem med å finne leilighet med lov til hund de gangene jeg har flytta. Selv ikke med en skummel schäfer, som er vel så stigmatisert som rottweileren. Men dette kommer veldig an på hvor i landet det er du vil bo.

Jeg synes det går veldig fint å studere med hund. Jeg er ikke en veldig sosial person i grunnen og synes mye av festingen og sammenkomstene i skoleregi er mer styr enn det er kjekt. For mye folk og støy. Men...det har jo vært arrangementer jeg har hatt lyst til å dra på og jeg har vært heldig, for jeg bodde de to første årene med ei venninne fra vgs, og da vi flytta fra hverandre, så flytta jeg sammen med min nåværende samboer. Jeg har derfor aldri bodd alene og har alltid hatt hjelp i dem jeg har bodd/bor med om jeg f.eks. hadde lyst til å dra på en fest eller lignende. Jeg er også nødt til å jobbe ved siden av studiene, og da har ofte roomie/sambo vært uunværlige.

Det jeg vil peke på som har vært utfordrende med hund som student for meg, er;
- Økonomi. Med det usle du får fra lånekassen, og det du evt. tjener av å jobbe f.eks. tredjehver helg, tåler ikke en dyr tur til dyrlegen(du kan jo så klart jobbe mer, men du skal ha overskudd til hundene og studiene også). Nå skal jo du bo hos din far, det hjelper nok. Men jeg har vært nødt til å spørre foreldrene mine et par ganger om å få låne penger til dyrlege. Jeg har alltid hatt forsikring, men selv "småsummer" på 2000-3000 er tøft for en studentøkonomi. Rottweileren er disponert for et par kostbare sykdommer. Min egen schäfer fikk f.eks. allergi. Det var hardt for studentøkonomien det.

En rottweiler er også en dyr hund å fôre på. Du må beregne noen hundrelapper i mnd. i fôrutgifter. I tillegg kommer også forsikring. Jeg har valgt å betale årlig, evt. hvert halvår, slik at den regninga kommer på tider jeg har en del ekstra penger og dermed ikke som månedlig utgift. Det koster også å studere. Både i bøker og studieavgifter osv.

-  Utveksling: Jeg har alltid tenkt at "neh, det gidder jeg ikke". Men nå når jeg faktisk har sjansen til å ha 3 mnd. utvekslingspraksis i høst, så er det litt kjedelig å tenke på at det ENESTE som stopper meg i å søke...er hundene. En av mine hunder er av en såpass krevende rase, at jeg ikke føler det er ansvarlig å etterlate henne med min samboer i 3 måneder.

Selv om jeg har ramset opp negative ting her, så ville jeg ikke vært hund foruten i studietiden. Men det er noen punkter jeg synes du bør tenke litt grundig igjennom Som de andre sier, så ville jeg nok også prøvd et år uten hund først, så du vet hvordan hverdagen din faktisk ser ut. Jeg med nyeste tilskuddet til jeg hadde gått et år på studiet. Det er jeg igrunnen glad for. Med valp/ung hund og høyskolestudium, selv om det ikke er superkrevende, så er det noe helt annet å studere på høgskole kontra videregående.

Og ift. rottweiler, som ikke trenger å være så veldig ulik egenskapene i schäferen, så er mindre kjekke egenskaper som vokt, utagering(det er noe du nesten må påberegne trening på når de er unghunder). Du bør tenke på. Det er slike ting som krever jobb, spesielt når de er unge. Det er andre raser som vil passe supert til det du ønsker, men som ikke har slike mindre koselige sider. Klart, er du som jeg, jeg SKULLE ha schäfer, koste hva det koste vil, og jeg angrer ikke et sekund. Men det har tatt noen tårer, grå hår og treningstimer i unghundtiden. 

Og planlegg valpekjøpet litt lurt, i den grad du kan. Første valpen fikk jeg i oktober, to mnd. ut i studiet. Det var så slitsomt at jeg avslutta hele studiet(nå var jeg ikke supermotivert for det studiet i utgangspunktet heller da). Nå andre gangen fikk jeg valp rett før sommerferien, slik at hun var ferdig med den tyngste valpeperioden før jeg begynte på skolen igjen(den der med lite søvn, der du knapt gjør noe annet enn å lufte, fôre, leke og sove når valpen sover, det er utmattende!). Jeg vet med meg selv at jeg absolutt ikke orker liten valp + skolehverdag. Ikke er jeg disiplinert nok til å jobbe hjemme om jeg ikke går på forelesninger(men der er jo folk forskjellige). 

Skjønner ikke helt. Først skriver du at du sluttet på studiet og så kjøpte valp, og så at du sluttet på studiet fordi det var så slitsomt med valp? 

[Sprettballen]

42 minutter siden, Martine skrev:

Skjønner ikke helt. Først skriver du at du sluttet på studiet og så kjøpte valp, og så at du sluttet på studiet fordi det var så slitsomt med valp? 

Jepp. Jeg var jo i utgangspunktet ikke spesielt motivert for studiet. Da jeg fikk valpen, var det såpass slitsomt at jeg hvert fall ikke orket å fortsette. Jeg hadde i grunnen tenkt å prøve å bestå det semesterets eksamener, men det ble det ikke noe av. Det ble litt missvisende, jeg ser det, men begge deler var veldig utslagsgivende for at jeg slutta.

[MegaMarie]

På 30.1.2016 at 10:40 AM, Martine skrev:

Jeg gikk også et krevende studie med mye praksis i tillegg til masse oppgaver. Jeg hadde en egen hund da jeg begynte der, og fikk nr 2 (rottweiler) noen mnd etter at jeg begynte, pluss at jeg hadde hest også. Tror jeg brukte like mye tid på studiet som alle de som ikke hadde hunder, jeg bare droppet all festingen. Kommer mer an på prioriteringer enn tid utenom skolen. Klarte meg helt fint gjennom er rimelig krevende studie med 2 hunder, en hest og et barn.

Signeres! Man kan få til alt om man bare vil, det handler bare om prioriteringer! Jeg får ofte spørsmål om hvordan jeg klarer å sjonglere skole, 2 hunder, jobb, trening, dansing og venner. Svaret mitt er rett og slett prioritering. Jeg er ikke lik deg da, jeg syns det er kjekt å være sosial og er med på fester og arrangementer skolen har, men igjen, prioritering. Jeg blir ikke med på alle, men velger meg ut noen få jeg vil bli med på

Samtidig som jeg syns det fungerer helt greit å ha hund i studiene, så støtter jeg litt de som sier du burde vente til du har studert litt og kjent på hvordan det er å studere. Jeg skulle gjerne hatt mer fritid til å gjøre hva jeg vil, eller sittet på skolen i 12 timer i eksamenstiden, men pga hundene så kan jeg ikke det. Jeg fikk min første hund da jeg var 13 år gammel, så for meg var hunden allerede i bildet da jeg skulle begynne å studere, så jeg følte ikke at en til hund ville gjøre noe forskjell. Jeg hadde ansvaret uansett og måtte prioritere deretter. 

Jeg er så heldig at jeg har utrolig flotte mennesker rundt meg som hjelper meg med hundene om jeg trenger det. Jeg skal utveksle neste semester og det hadde ikke vært mulig uten dem   For meg er det å utveksle en av mine største drømmer, så jeg er utrolig glad for at hundene ikke satte en stopper for det.

[Heidihj]

Jeg kan ikke si noe på rasevalget ditt, men jeg kan si noe om å være student med hund. Da jeg flyttet for å studere hadde jeg med meg min golden retriever. Fikk greit et sted å bo med henne. Mens jeg var på 1.året på bacheloren bestemte jeg meg for å kjøpe meg en valp av rasen alaskan malamute. Hun fikk jeg høsten 2. året. Etter å ha mistet min retriever kjøpte jeg malamute nr 2. Hun hentet jeg en uke før de avsluttende eksamenene på bacheloren. Det gikk veldig fint  Nå tar jeg mastergrad, har to jobber og har to aktive hunder. Det handler om prioritering. Mine hunder må trenes endel, og krever mye tid i hverdagen. Det sosiale har jeg klart greit i forhold til å ta med venner på tur, og bli kjent med folk med hund. For meg går det veldig fint! Man får til detan vil, men det å være hundeeier i studietiden legger noen begrensninger såklart. Utveksling er uaktuelt, jeg må fikse pass når vi skal på turer med studiet, sosialt på kveldene uten hund er vanskelig osv. 

[Orca]

På 30.1.2016 at 9:39 AM, Martine skrev:

Hva er grunnen til at en del av dere ikke anbefaler å få seg hund før etter det første året på studiet? Det er ikke alle som har et behov for å "rase i fra seg". Jeg var svært lite sosial underveis i studiet, men det var ikke pga hundene. Det var rett og slett fordi jeg ønsket å studere, ikke fly på byen hele tiden. Passet perfekt med hunder hele tiden da. 

Det trenger ikke være fordi man vil "rase fra seg" mtp festing osv, men da får man et pekepinn på hvoirdan hverdagen som student faktisk er, og hvordan man blir i stand til å legge den opp. Studentlivet er en helt unik periode i livet man bare (som regel) opplever en gang, og det er fint å kunne oppleve det uten det ansvaret som holder en igjen. Om det for noen gjelder å rase fra seg med festing, kan like gjerne evære feks å være aktiv i studentforeninger, muligheten til å sosialisere med nye bekjentskaper (investere tid i nye bekjentskap tenker jeg kan være viktig for å etablere et sosialt liv på et nytt sted) etter forelesninger/i helger, osv osv...
Om man ikke er sosial fra før kan det hende man blir det som student eller engasjerer seg i andre ting. 

Hovedpoenget er bare at man da vet hvordan hverdagen er og hva som kreves. Og JEG synes jo det er en fin og spesiell tid, og er glad for å ha levd de første årene uten hund, uten at det betyr at jeg har vært ute og festet masse, for det har jeg ikke.

[andreschj]

Mange gode svar her.

Har faktisk funnet ut av flere personer som trenger gåturer og pass av hunder.

De siste 2 dagene har jeg fått 2,5-3 timer hver dag på tur med hund i skog og mark. Jeg får skryt av dette, for det er slett ikke mange som orker å engasjere seg såpass for hund som jeg gjør. Jeg koser meg hvert eneste minutt jeg er med hund. 

[Futtikrutt]

Jeg har bare positive ting å si om rasen. Det er flotte hunder som kan brukes til det meste og selv om jeg også er av den oppfattningen at dette er en hund som burde få bruke seg litt mer enn bare som tur og kosehund så funker mange helt fint som dette også. Det er ikke hunder som springer oppetter veggene om de ikke får masse mental stimuli, men de fleste jeg har møtt har såpass mye mellom ørene at det er nesten en skam å ikke la de få lov å bruke det til noe produktivt. De fleste jeg har møtt elsker også å jobbe og vil virkelig gjøre en til lags.

Jeg blir selv å hente hjem valp til neste år

[andreschj]

Så koselig å høre!

Lykke til med valp til neste år. :))