Gå til innhold
Hundesonen.no

Fortelle oppdretter at jeg er langtidssykemeldt/avklaring


Recommended Posts

Skrevet

Har hatt litt kontakt med en oppdretter vi planlegger å kjøpe valp fra. 

I første mailen skrev jeg jo en del om oss, hva vi liker å gjøre og hva vi ønsker valpen til, men så kom jeg på at jeg ikke har fortalt oppdretter at jeg er syk, og derfor ikke i jobb. (skadet er vel kanskje mer riktig) Vi planlegger å dra på besøk snart, så jeg regner med dette kommer opp, og jeg vil selvfølgelig være ærlig. 

Jeg har en ganske alvorlig skade som gjorde at jeg svimte av mye da jeg var i praksis, men er absolutt oppegående, og fungerer bedre i hverdagen nå som jeg ikke er i full jobb og utdanning. Jeg er til behandling hver uke, og gjør en stor egeninnsats for å bli bedre også. 

Dette kombinert med at jeg er ung gjør meg litt nervøs. 

Jeg har personlig tro på at vi kan tilby hunden masse likevel, skaden hindrer meg ikke å være aktiv med hunden eller å stimulere dens behov, og hunden vil få være med overalt, og på mange flotte fjellturer. Vi har forøvrig en Husky som bor midlertidig til oss, og vi har ikke noe problemer med å følge hennes behov opp. 

Hva tenker dere om "arbeidsløse", syke kjøpere? Samboeren min er riktignok i full jobb med gode arbeidstider, og er deltidsstudent. 

  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Jeg har solgt valp til person som da var sykemeldt, og jeg trengte ikke noen journal. Det jeg trengte, var å bli kjent med personen og få et grundig inntrykk av vedkommende for å kunne vurdere om en a

Nå er ikke jeg oppdretter, men blir forhåpentligvis det en gang.. Og jeg kan nesten garantere at får jeg til svar "det har ikke du noe med" hvis jeg spør om hvordan hverdagens dems ser ut, ja da blir

Ja, jeg var jo mer ute etter hva oppdretter tenkte om syke valpekjøpere, og andres erfaringer i tilfelle jeg måtte forberede meg på plutselig avslag. Har kanskje bommet litt med tittelen.  Tror de

Skrevet

Nå er ikke jeg oppdretter, men jeg tenker jo at hjemmeværende, uansett årsak, så lenge man er i stand til å ha hunden er jo helt supert egentlig. Det betyr jo veldig ofte at hunden får mye mindre tid alene. Mange som er syke eller arbeidsuføre av ulike årsaker som er helt perfekte hundeeiere.

  • Like 9
Skrevet

I forhold til valp så er det jo optimalt at noen har mulighet til å være hjemme med den i starten. Jeg har ikke inntrykk av at oppdrettere prioriterer folk med fulltidsjobb. 

 

  • Like 1
Skrevet

Takk for svar! :) Ble litt lettet nå, tror det er mest skammen over det som gjør meg så nervøs. Syns det er så ubehagelig å fortelle at jeg er ikke er arbeidsfør på nåværende tidspunkt. Føler det er en god del fordommer mot "unge" som ikke er i arbeid.  

Skrevet

Så lenge du kan tilby hunden et vanlig aktivt liv (som det jo absolutt virker som du kan), er det som nevnt egentlig bare positivt ift valpekjøp. Ikke noe å grue seg til å si :) 

Skrevet

Forstår hva du tenker.

Jeg var så feig at jeg ikke turte å fortelle oppdretteren min at jeg er syk. Ikke at oppdretteren har noe med det, men likevel. Jeg har et godt støtte apparat rundt meg, så hunden min er det aldri synd i :) 

Har tidligere snakket med mange oppdrettere og ingen har uttrykt noe negativ når de har hørt at jeg ikke er frisk. Har faktisk opplev motsatt, kontaktet en oppdretter som nektet å selge meg hund fordi jeg var ung og da jobbet/studerte for mye for å kunne være hjemme med hunden. Jeg hadde bare skrevet generelt om meg selv, ikke nevnt noe om sykdom, jobb eller studier :P Ikke studerer jeg og ikke er jeg i jobb, så var ei som dro litt raske konklusjoner :P 

 

  • Like 2
Skrevet

Jeg husker ikke hvordan jeg har fortalt det til oppdretterene mine. Men for meg er det en positiv ting, fordi som mange her sier, hunden får mindre alenetid. Da jeg fikk førstemann var jeg fullt sykemeldt, han var vel 6 mnd da jeg begynte på arbeidsutprøving noen timer i uken og 10 mnd da jeg begynte i 50% studier.

Og siden har jeg aldri vært bedre. Da vi fikk nr 2 jobbet jeg 50%, som var litt for mye. Og jeg er veldig glad for at selv om hundene tidvis får i minste laget med aktivitet så er de aldri hjemme alene mer enn maks 5 timer om dagen, og da maks tre-fire dager i uka.

  • Like 2
Skrevet

Så fint å høre om deres erfaringer og meninger. :) Føler meg absolutt litt tryggere nå. Veldig fint som dere sier at hunden ikke blir alene den første tiden. 

Jeg er bare så spent nå! Ser ut til vi kan hente hjem en liten venn i april, :wub:

  • Like 1
Skrevet

Det å være hjemme er ikke negativt, men siden dere er ute etter husky så kan du muligens oppleve at oppdretter stiller spørsmål ved om du klarer å gi hunden den aktiviteten den trenger. 

  • Like 4
Skrevet

Nå har vel ikke oppdretter så veldig mye med om du er langtidssykemeldt osv, så dersom du ikke ønsker å fortelle det, så må du jo ikke det. Men for de aller fleste oppdrettere er det jo bare positivt at valpekjøper er mye hjemme med valpen, og jeg har aldri opplevd at det at man er sykmeldt eller ufør har vært noe negativt i så måte.

Mange syke har hund, og det er jo også sånn at hund nesten kunne ha vært på blå resept, så positivt er det for helsa, og det tror jeg også at mange oppdrettere er klar over. :)

  • Like 2
Skrevet
39 minutter siden, Line skrev:

Det å være hjemme er ikke negativt, men siden dere er ute etter husky så kan du muligens oppleve at oppdretter stiller spørsmål ved om du klarer å gi hunden den aktiviteten den trenger. 

Vi er ikke ute etter Husky. Vi passer Husky. :) Skal ha Finsk Lapphund. :) 

  • Like 1
Skrevet

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

  • Like 7
Skrevet

Nei, selvsagt har ikke oppdretter noe med hvordan livssituasjon du er i. Herremåne, hva skal de vite sånt for, liksom? De produserer jo bare valp til deg, ikke sant? Det er jo ikke sånn at de bryr seg noe om hvordan de får det etterhvert. 

Jeg oppforderer alle valpekjøpere til å juge jeg, egentlig. Eller fortie ting. Det er det aller beste! Da får du nok akkurat den valpen som passer deg best i kullet.. Og hvem trenger vel kontakt etter at man har henta valpen? Da er jo du ferdig med oppdretter og oppdretter ferdig med deg. 

Ærlighet er for pyser! 

Skrevet

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

Skrevet

Alle oppdrettere vil nødvendigvis spørre hvordan man har ordnet seg for at valpen ikke er alene hjemme til å begynne med. Da passer det naturlig å si at den ikke vil være alene hjemme pga "slik og sånn". Enkelt og greit. Og du skal nok lete lenge og grundig før du finner en oppdretter som synes det er negativt ;)

  • Like 1
Skrevet

Jeg har heller opplevd det motsatte. Faktisk flere ganger. At folk ikke ville vurdere meg som kjøper, da jeg var i full jobb. Har blant annet fått høre at "jeg selger ikke til folk som ikke er hjemmeværende".

  • Like 1
Skrevet
20 minutter siden, simira skrev:

Du skriver "vi", så jeg tipper du har en samboer som stepper inn også? Er jo litt lettere når man er to uansett

Jeg har samboer ja. :)

4 minutter siden, Red Merle skrev:

Jeg synes ikke oppdretter har noe med om man er hjemmeværende eller ikke. Faktisk synes jeg nesten det er værre om man jobber i 10 timer hver dag, og hunden må være alene, enn å være hjemmeværende. Oppdretter bør heller se på valpekjøper interesse, enn om om han/hun er hjemmeværende eller ikke. Det eneste er jo det økonomiske, men med en god forsikring på bikkja er mye gjort.

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

8 minutter siden, Celeritas skrev:

Jeg har tenkt på det samme, men har funnet ut at det ikke skal ha noe å si, og dersom de spør er det jo best å være ærlig, så jeg kommer til å si det som det er, jeg vet at jeg gir hunden et godt hjem:) Jeg hadde,om jeg var oppdretter, nok sett på valpekjøpere som var sykemeldt eller ufør som like gode eiere som andre så lenge jeg så at de var friske nok til å gi hunden et godt liv :)

 

Sent fra min Nexus 5 via Tapatalk

 

 

Ja, helt enig med deg! Jeg vet vi kan gi hunden en godt hjem, så jeg får fokusere på det. :) 

Skrevet
1 minutt siden, Mirah skrev:

Er kanskje redd for fordommer jeg. Ikke sikkert de bryr seg om arbeidssituasjon, men arbeid er jo gjerne en stor del av livet så det kommer jo ofte opp i samtaler uansett. Vi ønsker jo et godt forhold til oppdrettere både før og etter kjøp, :) 

Spør dem, svarer du som det er, hva årsaken til at du er hjemmeværende er. Men det skal ikke være nødvendig å utlevere seg selv, for å få kjøpt en valp. Følge magefølelsen din :)

 

  • Like 4
Skrevet

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

  • Like 1
Skrevet

Jeg hadde heller ikke problem med det. 

Jeg var vel på AAP når jeg fikk valp, men husker ikke om jeg jobbet da(en dag i uken), eller om jeg akkurat var ferdig. Nå er jeg blitt ufør.

  • Like 1
Skrevet

Jeg skulle ønsket at jeg var tøff nok til å fortelle oppdretteren min om sykdommen, men frykten for å bi dømt og få "stakkarss deg" blikk orket jeg ikke. Jeg har fortsatt kontakt med henne, og kommer til å fortsette med det. 

Var veldig ærlig på hva jeg ønsker i en hund, så der var det ingen usannheter. Var veldig klar på hva jeg trengte i en hund. Da det kom opp hva jeg driver med (for det kommer jo ALLTID opp) da sa jeg så enkelt at jeg jobber for min mor i hennes bedrift. Noe som er delvis sant. Jeg hjelper til når hun har oppdrag (altså ulønnet, og når jeg orker). Nevnte ingen ting om jobb som ikke er sant. Jeg hjelper til, men det er ikke der jeg får penger fra.

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Pixie skrev:

Jeg feiga ut, og sa at jeg var deltidsstudent. Det var jeg jo også, men jeg sa ikke noe om at studiet var sponsa av NAV og at jeg går på AAP.  Oppdretter syns det bare var fint at jeg var hjemme med valpen, så han har god tid på å lære seg å være alene hjemme.

Ja, det er jo et ømt punkt. Har flere ganger tatt meg selv i å si at jeg er student. (Student med pause kanskje?:blink:) Blir stadig vekk spurt hva jeg holder på med, og kjenner det gjør litt vondt. Ekstra vondt med tanke på at jeg begynte tidlig i arbeid og hadde høye ambisjoner. 

Men det blir veldig fint å få være der med valpen gjennom hele oppveksten. Føler meg absolutt tryggere nå etter alle svarene deres. :D

Skrevet

Jeg har sagt det rett ut når jeg har kjøpt hund, det er alltid naturlig å si når det kommer spørsmål om den første tiden med valp eller hvordan hverdagen ser ut (eller direkte spørsmål om hva man driver med). Jeg synes ikke det er rart om det kommer spørsmål rundt grunnen til at jeg er arbeidsufør heller, en seriøs oppdretter vil vite om hunden kommer til å få det den trenger. Jeg har aldri møtt negative reaksjoner på det.

Det er ikke som om oppdrettere flest har så voldsom interesse av å vite alt om privatlivet til alle som tar kontakt, det handler jo om at de skal føle seg trygge på at de kan overlate et levende vesen til deg uten bekymringer.  Da bør man absolutt være ærlig, det gjør ikke underverker for tilliten om man får ett inntrykk av kjøper, og så finner man ut at sannheten er en annen. Når man utelater informasjon eller svarer misvisende, så er det for å gi et mer fordelaktig bilde, om det teknisk sett er løgn eller ikke er for meg uinteressant.

  • Like 9

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...