Gå til innhold
Hundesonen.no

Tips til gårds/selskapshund


Wildlife
 Share

Recommended Posts

Skal hjelpe svigerfar å finne en hund som kan passe til ham.

han bor alene, er i 50 årene og bor på gård.

han ønsker seg enten medium eller stor hund. Fra rundt om 15 kg eller noe der omkring å opp.

han vil at hunden skal kunne gå løs på gården. Det må derfor ikke være noe jaktinstinkt og det må være en hund som vil holde seg i nærheten.

Jeg tror han vil ha en hund uten for mye pelsstell men ser for meg at litt gjør ikke noe.

det må være en hund som ikke er på hele tiden som BC en pg kanskje ikke så krevende. 

Det skal som nevnt være en selskapshund for ham men den vil få godt med turer og mosjon. 

Helst en hund som ikke lager så masse lyd og står å bjeffer hele dagen.

tenkte litt på noen av disse:

Svensk lapphund

Labrador

eurasier

aussie (minner vel kanskje om BC)

Har ikke satt oss så veldig inn i de forskjellige. Noen med erfaring med disse?

Andre forslag?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Schæfer eller golden? Collie er også et godt forslag :) Lapsk vallhund kan også passe. 
Kanskje en omplasseringshund ikke er så dumt, voksne hunder har gjerne løpt fra seg litt, bokstavelig talt. En voksen labrador trenger heller ikke å bli feil, de blir kanskje ferdig med å stikke av etterhvert?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis du ikke vil ha masse bjeffing så er nok lapphundene generelt sett et dårlig valg.

Hvor har du hørt at labradorer stikker av? Jeg kjenner riktignok et par rømlinger, men har inntrykk av at de fleste tvert i mot holder seg hjemme?

Eurasier er ganske selvstendig og kan ha stor radius. Tror de varierer på jakten.

Hva med tradisjonelle gårdshundraser?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Labradorer stikker ikke nødvendigvis av, litt avhengig av hva man legger opp til. Det gjelder alle hunder. Labradoren min har vært på flere lufteturer alene, når hun har fått opp døra. Da har hun alltid hentet seg en pinne og tatt med hjem, for å maltraktere. Gjett om man føler seg flau når man våkner og bikkja di har vært på ramp ute i natten.

Det hun derimot kan finne på å gjøre, er å la seg friste av folk og dyr på tur. Bare en treningssak og å legge opp fra det fra barndommen (valpetida) at de ikke skal gjøre det.

Lapphunder bjeffer som f***.......

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville styrt unna tradisjonelle brukshunder om de skal vandre rundt på gården og ellers bare luftes på tur. Hva skal en med schäfer eller aussie om en ikke skal trene med dem, tenker jeg. Hunder med mye jaktinstinkt er nok også litt slitsomt å skulle ha løse på gården, og det vil si mange spisshunder.

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P Det gjør også buhund, men de er ikke like ille, synes jeg. Den rasen passer inn i de fleste kriteriene, så den synes jeg dere skal sjekke ut litt mer. Jeg tenker at en collie vil kunne funke fint, og selvsagt også en dansk-svensk gårdshund, om han er villig til å fire på størrelseskravet.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Aussie har omtrent samme aktiviseringsbehov som bc, så den kan dere styre unna :)

De eurasierne jeg har møtt, har hatt veldig dårlig gemytt, så vil tro det er andre raser det er lettere å lykkes med. 

Ei lita berner sennen tispe hadde kanskje vært noe?

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wildlife skrev:

Han hadde lyst på valp. Skal se nærmere på collie :)

Noen som har noe å si om svensk lapphund?? :)

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

15 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Aslan skrev:

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

Vi har en finsk lapphund på 8 måneder og har fått en med mye lyd. Vi jobber konstant med dette, han har blitt bra innendørs, bedre og bedre på tur og da gjenstår hagen. :P Work in progress sier jeg bare!

Ellers er han en fantastisk morsom type og vi ler mye av det han finner på! Dog er han en håndfull når det kommer til oppdragelsen. Om dette er rasetypisk eller ei vet jeg ikke, men i forhold til oppdragelse får vi lite gratis. Og som Aslan sier så tror jeg du må legge inn en del jobb i valp- og ungdomstid for å få hunden du vil ha.

Vi har trua på duttefnutten vår! :wub:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det som slår meg er norsk buhund. Det er jo en gårdshund fra gammelt av. Riktignok kan de være bjeffere av rang, men de kan også trenes til å ikke lage så mye lyd. Så er det selvsagt individforskjeller. Er de ute aleine i timesvis kan de sikkert ta seg en tur, men har ikke inntrykk av at de generelt er hunder som må holdes i bånd på tur.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Polfarer skrev: Tenkte også berner eller nuffe [emoji4] Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Ja, jeg skulle nok utdypet litt mer. Hehe :)

Bernere er nok mer vokter i den forstand at de bjeffer og varsler når det kommer folk eller er noe annet som kan virke "truende".

Grunnen til at jeg skrev at nuffen kanskje kan ha mer anlegg for vokt er at jeg flere ganger har opplevd at nuffer familien har hatt og andre jeg kjenner rett og slett ikke slipper folk forbi. Uten noen form for bjeffing og bråk. De bare slipper ikke folk de ikke kjenner forbi uten en form for godkjenning av eier.

Blir kanskje feil å kalle det vokt egentlig? Har aldri opplevd lignende med andre raser. Ett eksempel er vår gamle hannhund som nektet folk han ikke kjente å åpne porten til hagen vår. Helt uten truende oppførsel, og fullt mulig at det var for å beskytte min lillebror eller lignende hvis han lekte i hagen. Noe av den samme oppførselen har jeg sett hos tispene til en venninne, men aldri hos andre raser som jeg kan huske :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Newfoundland/Nuffe eller Leonberger kanskje? De har ikke særlig mye jaktinstinkt, noen individer kan ha det, men er ikke så utpreget. Besteforeldrene mine sin første Leonberger kunne stikke av så fort hun fikk sjansen, men hun var en "liten" eventyrer. Ofte holder de seg i nærheten, og med riktig opptrening er det sjeldent noe problem. Store, flotte og bedagelige hunder. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde visst missforstått noen ønsker. Men valget fallt på en blandingsvalp av golden, border collie og rottweiler faktisk. Kjenner både mor å far og de fungerer ypperlig og er i bruk akkuratt slik som han ønsker☺

er litt i mot slikt med blandingsvalper jeg egentlig av forskjellige årsaker men jeg tror faktisk dette vil passe han. ☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...