Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal hjelpe svigerfar å finne en hund som kan passe til ham.

han bor alene, er i 50 årene og bor på gård.

han ønsker seg enten medium eller stor hund. Fra rundt om 15 kg eller noe der omkring å opp.

han vil at hunden skal kunne gå løs på gården. Det må derfor ikke være noe jaktinstinkt og det må være en hund som vil holde seg i nærheten.

Jeg tror han vil ha en hund uten for mye pelsstell men ser for meg at litt gjør ikke noe.

det må være en hund som ikke er på hele tiden som BC en pg kanskje ikke så krevende. 

Det skal som nevnt være en selskapshund for ham men den vil få godt med turer og mosjon. 

Helst en hund som ikke lager så masse lyd og står å bjeffer hele dagen.

tenkte litt på noen av disse:

Svensk lapphund

Labrador

eurasier

aussie (minner vel kanskje om BC)

Har ikke satt oss så veldig inn i de forskjellige. Noen med erfaring med disse?

Andre forslag?

Skrevet

Schæfer eller golden? Collie er også et godt forslag :) Lapsk vallhund kan også passe. 
Kanskje en omplasseringshund ikke er så dumt, voksne hunder har gjerne løpt fra seg litt, bokstavelig talt. En voksen labrador trenger heller ikke å bli feil, de blir kanskje ferdig med å stikke av etterhvert?

Skrevet

Hvis du ikke vil ha masse bjeffing så er nok lapphundene generelt sett et dårlig valg.

Hvor har du hørt at labradorer stikker av? Jeg kjenner riktignok et par rømlinger, men har inntrykk av at de fleste tvert i mot holder seg hjemme?

Eurasier er ganske selvstendig og kan ha stor radius. Tror de varierer på jakten.

Hva med tradisjonelle gårdshundraser?

Skrevet

Labradorer stikker ikke nødvendigvis av, litt avhengig av hva man legger opp til. Det gjelder alle hunder. Labradoren min har vært på flere lufteturer alene, når hun har fått opp døra. Da har hun alltid hentet seg en pinne og tatt med hjem, for å maltraktere. Gjett om man føler seg flau når man våkner og bikkja di har vært på ramp ute i natten.

Det hun derimot kan finne på å gjøre, er å la seg friste av folk og dyr på tur. Bare en treningssak og å legge opp fra det fra barndommen (valpetida) at de ikke skal gjøre det.

Lapphunder bjeffer som f***.......

Skrevet

Jeg ville styrt unna tradisjonelle brukshunder om de skal vandre rundt på gården og ellers bare luftes på tur. Hva skal en med schäfer eller aussie om en ikke skal trene med dem, tenker jeg. Hunder med mye jaktinstinkt er nok også litt slitsomt å skulle ha løse på gården, og det vil si mange spisshunder.

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P Det gjør også buhund, men de er ikke like ille, synes jeg. Den rasen passer inn i de fleste kriteriene, så den synes jeg dere skal sjekke ut litt mer. Jeg tenker at en collie vil kunne funke fint, og selvsagt også en dansk-svensk gårdshund, om han er villig til å fire på størrelseskravet.

  • Like 2
Skrevet

Aussie har omtrent samme aktiviseringsbehov som bc, så den kan dere styre unna :)

De eurasierne jeg har møtt, har hatt veldig dårlig gemytt, så vil tro det er andre raser det er lettere å lykkes med. 

Ei lita berner sennen tispe hadde kanskje vært noe?

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Wildlife skrev:

Han hadde lyst på valp. Skal se nærmere på collie :)

Noen som har noe å si om svensk lapphund?? :)

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

15 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også på berner sennen, som nevnt litt over her. Ville anbefalt dansk/svensk gårdshund om den ikke var for liten, men det er også en varsler som kan bjeffe litt da. Helst når det kommer folk.

 

  • Like 1
Skrevet

Tenkte også berner eller nuffe :) Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet
5 timer siden, Aslan skrev:

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

Vi har en finsk lapphund på 8 måneder og har fått en med mye lyd. Vi jobber konstant med dette, han har blitt bra innendørs, bedre og bedre på tur og da gjenstår hagen. :P Work in progress sier jeg bare!

Ellers er han en fantastisk morsom type og vi ler mye av det han finner på! Dog er han en håndfull når det kommer til oppdragelsen. Om dette er rasetypisk eller ei vet jeg ikke, men i forhold til oppdragelse får vi lite gratis. Og som Aslan sier så tror jeg du må legge inn en del jobb i valp- og ungdomstid for å få hunden du vil ha.

Vi har trua på duttefnutten vår! :wub:

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Polfarer skrev:

Tenkte også berner eller nuffe :) Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Skrevet

Det som slår meg er norsk buhund. Det er jo en gårdshund fra gammelt av. Riktignok kan de være bjeffere av rang, men de kan også trenes til å ikke lage så mye lyd. Så er det selvsagt individforskjeller. Er de ute aleine i timesvis kan de sikkert ta seg en tur, men har ikke inntrykk av at de generelt er hunder som må holdes i bånd på tur.

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med at Nuffer er voktete. Og jeg har vært rundt mange over flere år. Men det gir jo ikke en fullverdig statistikk det da :P 

Skrevet

Noen bernere bjeffer på "luft og kjærlighet" :D andre ikke.Tror det er like uvisst hva du får som med mange andre raser.

Skrevet
5 timer siden, Polfarer skrev: Tenkte også berner eller nuffe [emoji4] Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Ja, jeg skulle nok utdypet litt mer. Hehe :)

Bernere er nok mer vokter i den forstand at de bjeffer og varsler når det kommer folk eller er noe annet som kan virke "truende".

Grunnen til at jeg skrev at nuffen kanskje kan ha mer anlegg for vokt er at jeg flere ganger har opplevd at nuffer familien har hatt og andre jeg kjenner rett og slett ikke slipper folk forbi. Uten noen form for bjeffing og bråk. De bare slipper ikke folk de ikke kjenner forbi uten en form for godkjenning av eier.

Blir kanskje feil å kalle det vokt egentlig? Har aldri opplevd lignende med andre raser. Ett eksempel er vår gamle hannhund som nektet folk han ikke kjente å åpne porten til hagen vår. Helt uten truende oppførsel, og fullt mulig at det var for å beskytte min lillebror eller lignende hvis han lekte i hagen. Noe av den samme oppførselen har jeg sett hos tispene til en venninne, men aldri hos andre raser som jeg kan huske :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Newfoundland/Nuffe eller Leonberger kanskje? De har ikke særlig mye jaktinstinkt, noen individer kan ha det, men er ikke så utpreget. Besteforeldrene mine sin første Leonberger kunne stikke av så fort hun fikk sjansen, men hun var en "liten" eventyrer. Ofte holder de seg i nærheten, og med riktig opptrening er det sjeldent noe problem. Store, flotte og bedagelige hunder. 

 

Skrevet

Jeg hadde visst missforstått noen ønsker. Men valget fallt på en blandingsvalp av golden, border collie og rottweiler faktisk. Kjenner både mor å far og de fungerer ypperlig og er i bruk akkuratt slik som han ønsker☺

er litt i mot slikt med blandingsvalper jeg egentlig av forskjellige årsaker men jeg tror faktisk dette vil passe han. ☺

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...