Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Skal hjelpe svigerfar å finne en hund som kan passe til ham.

han bor alene, er i 50 årene og bor på gård.

han ønsker seg enten medium eller stor hund. Fra rundt om 15 kg eller noe der omkring å opp.

han vil at hunden skal kunne gå løs på gården. Det må derfor ikke være noe jaktinstinkt og det må være en hund som vil holde seg i nærheten.

Jeg tror han vil ha en hund uten for mye pelsstell men ser for meg at litt gjør ikke noe.

det må være en hund som ikke er på hele tiden som BC en pg kanskje ikke så krevende. 

Det skal som nevnt være en selskapshund for ham men den vil få godt med turer og mosjon. 

Helst en hund som ikke lager så masse lyd og står å bjeffer hele dagen.

tenkte litt på noen av disse:

Svensk lapphund

Labrador

eurasier

aussie (minner vel kanskje om BC)

Har ikke satt oss så veldig inn i de forskjellige. Noen med erfaring med disse?

Andre forslag?

Skrevet

Schæfer eller golden? Collie er også et godt forslag :) Lapsk vallhund kan også passe. 
Kanskje en omplasseringshund ikke er så dumt, voksne hunder har gjerne løpt fra seg litt, bokstavelig talt. En voksen labrador trenger heller ikke å bli feil, de blir kanskje ferdig med å stikke av etterhvert?

Skrevet

Hvis du ikke vil ha masse bjeffing så er nok lapphundene generelt sett et dårlig valg.

Hvor har du hørt at labradorer stikker av? Jeg kjenner riktignok et par rømlinger, men har inntrykk av at de fleste tvert i mot holder seg hjemme?

Eurasier er ganske selvstendig og kan ha stor radius. Tror de varierer på jakten.

Hva med tradisjonelle gårdshundraser?

Skrevet

Labradorer stikker ikke nødvendigvis av, litt avhengig av hva man legger opp til. Det gjelder alle hunder. Labradoren min har vært på flere lufteturer alene, når hun har fått opp døra. Da har hun alltid hentet seg en pinne og tatt med hjem, for å maltraktere. Gjett om man føler seg flau når man våkner og bikkja di har vært på ramp ute i natten.

Det hun derimot kan finne på å gjøre, er å la seg friste av folk og dyr på tur. Bare en treningssak og å legge opp fra det fra barndommen (valpetida) at de ikke skal gjøre det.

Lapphunder bjeffer som f***.......

Skrevet

Jeg ville styrt unna tradisjonelle brukshunder om de skal vandre rundt på gården og ellers bare luftes på tur. Hva skal en med schäfer eller aussie om en ikke skal trene med dem, tenker jeg. Hunder med mye jaktinstinkt er nok også litt slitsomt å skulle ha løse på gården, og det vil si mange spisshunder.

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P Det gjør også buhund, men de er ikke like ille, synes jeg. Den rasen passer inn i de fleste kriteriene, så den synes jeg dere skal sjekke ut litt mer. Jeg tenker at en collie vil kunne funke fint, og selvsagt også en dansk-svensk gårdshund, om han er villig til å fire på størrelseskravet.

  • Like 2
Skrevet

Aussie har omtrent samme aktiviseringsbehov som bc, så den kan dere styre unna :)

De eurasierne jeg har møtt, har hatt veldig dårlig gemytt, så vil tro det er andre raser det er lettere å lykkes med. 

Ei lita berner sennen tispe hadde kanskje vært noe?

  • Like 2
Skrevet
5 timer siden, Wildlife skrev:

Han hadde lyst på valp. Skal se nærmere på collie :)

Noen som har noe å si om svensk lapphund?? :)

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

15 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

Lapphunder bjeffer mye. De som sier de ikke bjeffer mye har bare blitt vant med lyden. :P 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

  • Like 1
Skrevet

Jeg tenkte også på berner sennen, som nevnt litt over her. Ville anbefalt dansk/svensk gårdshund om den ikke var for liten, men det er også en varsler som kan bjeffe litt da. Helst når det kommer folk.

 

  • Like 1
Skrevet

Tenkte også berner eller nuffe :) Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet
5 timer siden, Aslan skrev:

Svensk lapphund er en av tre lapphundraser, finsk lapphund og lapsk vallhund er de andre to. Generelt og veldig enkelt sagt er individforskjellene større enn raseforskjellene, spesielt på finsk og lapsk. Men igjen veldig generelt er finsk den mest bedagelige av de, lapsk den med mest motor og svensk midt i mellom. Felles for de alle er en viss grad av selvstendighet, og du kan få alt mellom himmel og jord sånn sett. Noen kan knapt gå løs før de er på lykkelig oppdagelsferd, men flere jeg kjenner (og min egen hadde nok vært sånn) hadde vært overlykkelige av gårdsliv hvor de kan få loffe rundt og følge med på livet, han elsker å ligge i hagen vår (inngjerdet da) og se på verden, og naboene brukte lang tid før de oppdaget at vi i det hele tatt hadde en hund :P Min er en av de som har glemt stemmen med mindre han ser katter. Men det er store linjeforskjeller på alle tre rasene i hvor mye lyd det er. Husker på en utstilling hvor jeg og noen andre lapphundfolk fikk "kjeft" for at hundene våre bråket, når de var to islandske fårehunder som bjeffet for et hel bataljon, mens lapphundene var stille :lol: Men, det er stor forskjell, og enkelte er av den oppfatning at lapphunder "må få lov" å bjeffe, og da blir det lyd, ****** mye lyd. Det er hunder jeg skyr som pesten på rasen, andre er mer lugne og behagelige. Så det må gjøres ordentlig arbeid på å finne egna linjer OG mye jobb i valp- og ungdomstid. Med mindre du har flaks sånn som vi hadde, som ikke har løftet en finger på hverdagslydigheta på vår :lol: 

Hmpfr :lol: Men ja, er endel lapphunder jeg aldri ville hatt i nærheten av huset mitt engang :lol:

Vi har en finsk lapphund på 8 måneder og har fått en med mye lyd. Vi jobber konstant med dette, han har blitt bra innendørs, bedre og bedre på tur og da gjenstår hagen. :P Work in progress sier jeg bare!

Ellers er han en fantastisk morsom type og vi ler mye av det han finner på! Dog er han en håndfull når det kommer til oppdragelsen. Om dette er rasetypisk eller ei vet jeg ikke, men i forhold til oppdragelse får vi lite gratis. Og som Aslan sier så tror jeg du må legge inn en del jobb i valp- og ungdomstid for å få hunden du vil ha.

Vi har trua på duttefnutten vår! :wub:

  • Like 1
Skrevet
5 timer siden, Polfarer skrev:

Tenkte også berner eller nuffe :) Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Skrevet

Det som slår meg er norsk buhund. Det er jo en gårdshund fra gammelt av. Riktignok kan de være bjeffere av rang, men de kan også trenes til å ikke lage så mye lyd. Så er det selvsagt individforskjeller. Er de ute aleine i timesvis kan de sikkert ta seg en tur, men har ikke inntrykk av at de generelt er hunder som må holdes i bånd på tur.

Skrevet

Jeg har ingen erfaring med at Nuffer er voktete. Og jeg har vært rundt mange over flere år. Men det gir jo ikke en fullverdig statistikk det da :P 

Skrevet

Noen bernere bjeffer på "luft og kjærlighet" :D andre ikke.Tror det er like uvisst hva du får som med mange andre raser.

Skrevet
5 timer siden, Polfarer skrev: Tenkte også berner eller nuffe [emoji4] Nuffen har kanskje litt mer anlegg for å vokte, men vi har aldri hatt problemer med det på noen måte med de vi har hatt.

 

 

Av de to er vel berner vesentlig mer voktete enn nuffen? 

Ja, jeg skulle nok utdypet litt mer. Hehe :)

Bernere er nok mer vokter i den forstand at de bjeffer og varsler når det kommer folk eller er noe annet som kan virke "truende".

Grunnen til at jeg skrev at nuffen kanskje kan ha mer anlegg for vokt er at jeg flere ganger har opplevd at nuffer familien har hatt og andre jeg kjenner rett og slett ikke slipper folk forbi. Uten noen form for bjeffing og bråk. De bare slipper ikke folk de ikke kjenner forbi uten en form for godkjenning av eier.

Blir kanskje feil å kalle det vokt egentlig? Har aldri opplevd lignende med andre raser. Ett eksempel er vår gamle hannhund som nektet folk han ikke kjente å åpne porten til hagen vår. Helt uten truende oppførsel, og fullt mulig at det var for å beskytte min lillebror eller lignende hvis han lekte i hagen. Noe av den samme oppførselen har jeg sett hos tispene til en venninne, men aldri hos andre raser som jeg kan huske :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Skrevet

Newfoundland/Nuffe eller Leonberger kanskje? De har ikke særlig mye jaktinstinkt, noen individer kan ha det, men er ikke så utpreget. Besteforeldrene mine sin første Leonberger kunne stikke av så fort hun fikk sjansen, men hun var en "liten" eventyrer. Ofte holder de seg i nærheten, og med riktig opptrening er det sjeldent noe problem. Store, flotte og bedagelige hunder. 

 

Skrevet

Jeg hadde visst missforstått noen ønsker. Men valget fallt på en blandingsvalp av golden, border collie og rottweiler faktisk. Kjenner både mor å far og de fungerer ypperlig og er i bruk akkuratt slik som han ønsker☺

er litt i mot slikt med blandingsvalper jeg egentlig av forskjellige årsaker men jeg tror faktisk dette vil passe han. ☺

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...