Gå til innhold
Hundesonen.no

Töfra Erik I1, lundehund / islandsk fårehund


Recommended Posts

Skrevet

I går kom endelig Erik hjem! Han er fra det andre kullet i Norsk lundehund klubbs krysningsprosjekt, som man kan lese om her: http://lundehund.no/index.php/krysningsprosjektet

Erik og broren Emil Frøy ble født 13. september i fjor hos Monika Dagný Karlsdottir, kennel Töfra på Island. Pga. de absurde reglene for import av hund fra Island, fikk jeg ikke hente ham før nå. Heldigvis har han fått en aldeles utmerket oppvekst hos sin oppdretter og mannen hennes, som begge er svært kunnskapsrike når det gjelder hund generelt, og islandsk fårehund spesielt. 

Bildet av Erik er fra Gardermoen. På familiebildet er Erik den med ett øre ned. Den trikolor islandske fårehunden er mora, den fantastisk morsomme Ísrima Ljúfa Loppa, og lundehunden er faren, Eriksro Bright Profastur, en av to lundehunder på Island. 

Så langt har Erik vært et svært positivt bekjentskap, og jeg gleder meg ordentlig til å bli enda bedre kjent med ham :-)

familiebilde.jpg

gardermoen.jpg

  • Like 34
  • Svar 112
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I går kom endelig Erik hjem! Han er fra det andre kullet i Norsk lundehund klubbs krysningsprosjekt, som man kan lese om her: http://lundehund.no/index.php/krysningsprosjektet Erik og broren Emil

I dag har Erik hilst på gamlemor whippet. Litt bjeffing til å begynne med, men de fant fort tonen. Når været er som nå, er whippeten mest interessert i å ligge under dyna uansett. Så det ble bare jeg,

Gradestokken viser -15. Vi har vært ute en sving, men det er nå godt inne :-) Sent fra min E5823 via Tapatalk

Posted Images

Skrevet

Så vakker! :wub:

Hvorfor er det så strengt å importere fra Island? 

De er jo så ekstremt strenge på import inn i landet , at man skulle tro det gikk greit andre veien?  

  • Like 1
Skrevet

Søt sak :)

Men nå må jeg spørre; hvorfor er dette kullet laget på Island? Var det den mest perfekte islandshunden opp mot lundehund, liksom? De se jo mindre "lundete" ut enn buhund x-paringen?  

Skrevet

Åh, så gøy! Jeg satt og siklet på disse for bare et par dager siden! Morsomt at en av dem endte her :) Det blir veldig gøy å se hvordan alle disse lundisblandingene ender opp :ahappy:

  • Like 1
Skrevet
16 minutter siden, Pringlen skrev:

Søt sak :)

Men nå må jeg spørre; hvorfor er dette kullet laget på Island? Var det den mest perfekte islandshunden opp mot lundehund, liksom? De se jo mindre "lundete" ut enn buhund x-paringen?  

http://lundehund.no/index.php/om-norsk-lundehund-klubb/ras/934-nytt-fra-krysningsgruppa her kan du lese litt om det i alle fall :)

  • Like 2
Skrevet

Jeg synes det er så innmari beundringsverdig av lundehundklubben å gjennomføre dette prosjektet, og blir så glad for at de blir positivt møtt av bidragsyterne de trenger! :)  Valpene blir jo helt nydelige også. :wub:

Veldig stas med enda en krysningsvalp, men hva skal vi kalle denne, da? Han er jo ingen blundehund? :icon_confused:

:lol:

  • Like 5
Skrevet
10 minutter siden, SandyEyeCandy skrev:

 

Veldig stas med enda en krysningsvalp, men hva skal vi kalle denne, da? Han er jo ingen blundehund? :icon_confused:

:lol:

X-reg. lundehund ;) Det er det den er...

Skrevet
1 time siden, Mud skrev:

Så vakker! :wub:

Hvorfor er det så strengt å importere fra Island? 

De er jo så ekstremt strenge på import inn i landet , at man skulle tro det gikk greit andre veien?  

Takk skal du ha! Jeg skal ikke prøve å gå ned i detaljene på regelverket, men det handler nok i bunn og grunn om byråkrati og internasjonale avtaler og hva både norske og islandske myndigheter velger å prioritere. Reglene vi har i dag er nok enkle å håndheve for myndighetene, men steller det til for oss andre :-( 

 

1 time siden, Pringlen skrev:

Søt sak :)

Men nå må jeg spørre; hvorfor er dette kullet laget på Island? Var det den mest perfekte islandshunden opp mot lundehund, liksom? De se jo mindre "lundete" ut enn buhund x-paringen?  

Takk skal du ha!

Kontakten med oppdretteren ble opprettet før de nye reglene. Utvalget islandske fårehunder er naturlig nok større på Island, og både Loppa og oppdretteren passet prosjektet godt :-) Det er mulig man kunne finne to ubeslektede og passende islandske fårehundtisper med villige og egnede eiere til prosjektet her i Norge, men alt i alt tror jeg det var verd den lille ekstra innsatsen og ventetida å gjøre dette samarbeidet med Island. Den islandske kennelklubben er også en liten og forholdsvis lite byråkratisk organisasjon som har vært veldig imøtekommende. 

1 time siden, SandyEyeCandy skrev:

Jeg synes det er så innmari beundringsverdig av lundehundklubben å gjennomføre dette prosjektet, og blir så glad for at de blir positivt møtt av bidragsyterne de trenger! :)  Valpene blir jo helt nydelige også. :wub:

Veldig stas med enda en krysningsvalp, men hva skal vi kalle denne, da? Han er jo ingen blundehund? :icon_confused:

:lol:

Takk skal du ha, så moro å lese! Kjært barn har mange navn - bastard, krysning, prosjekthund ... Blundehund er et morsomt og lettvint ord, men noen av oss er nok litt ukomfortable med at det kan smake litt av "designerhund" - og det er de så definitivt ikke. Til daglig blir det nok helst bare Erik ;-)

49 minutter siden, Pringlen skrev:

X-reg. lundehund ;) Det er det den er...

Ja og nei. Jeg ville aldri kalle ham lundehund. Det kommer vel litt an på hvordan man definerer rasebegrepet også. En ting er hva han er registrert som. Prosjekthundene blir jo registrert som lundehund i DogWeb, men mer pga. begrensninger i DogWeb enn noe annet. Registreringsnummeret viser at de ikke er lundehunder, og de kan heller ikke brukes i avl utenom de kombinasjonene NKK godkjenner. Han er og blir en krysning i mine øyne, kanskje man bare må innse at man får ta "langversjonen" om man nå ikke bare kaller ham Erik ;-)

  • Like 4
Skrevet
30 minutter siden, Pringlen skrev:

X-reg. lundehund ;) Det er det den er...

 

Akkurat nå, bardmand skrev:

Takk skal du ha, så moro å lese! Kjært barn har mange navn - bastard, krysning, prosjekthund ... Blundehund er et morsomt og lettvint ord, men noen av oss er nok litt ukomfortable med at det kan smake litt av "designerhund" - og det er de så definitivt ikke. Til daglig blir det nok helst bare Erik ;-)

Hvis det ikke var åpenbart, så var det altså en spøk at jeg etterlyste en tilsvarende morsom betegnelse på fårehund/lundehund-blandingene. :P

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, SandyEyeCandy skrev:

 

Hvis det ikke var åpenbart, så var det altså en spøk at jeg etterlyste en tilsvarende morsom betegnelse på fårehund/lundehund-blandingene. :P

Jo, for all del! Jeg har jo også inntrykk av at folk her inne forstår prosjektet som det skal forstås. Men "der ute" er det en del misforståelser og forestillinger som gjør at vi faktisk må være ganske bevisste på hvilke ord og begreper vi bruker. Jeg bruker nok helst "prosjekthund" selv, men det er jo litt lite spesifikt, da. 

  • Like 1
Skrevet

I går var en spennende dag for Erik, da fikk han møte den nye samboeren Lina, lundehunden. Lina trenger litt tid for å bli trygg på nye hunder, men hun innså ganske fort at dette var en nokså harmløs skapning, som kanskje til og med kan være litt morsom å leke med. Siden Lina er den hun er, venter vi til i dag med å introdusere det siste flokkmedlemmet, whippeten Gullet, men det har jeg vanskelig for å tro skal by på større problemer. Her et bilde fra i går kveld. Akkurat nå er Lina og Erik temmelig jevne i størrelse (ca. 8 kilo) - det skal bli spennende å se hvor stor Erik blir. Har selv tippet 12-13 kilo, men vi får se, da. 

sofa.jpg

  • Like 6
Skrevet

Så utrulig skjønn og elsker dette prosjektet! Kanskje jeg må ha en lundehund en gang. 

Har Erik "nok" tær? Gleder meg til å se hvordan han blir når han vokser til! 

  • Like 2
Skrevet
3 minutter siden, MaritaS skrev:

Så utrulig skjønn og elsker dette prosjektet! Kanskje jeg må ha en lundehund en gang. 

Har Erik "nok" tær? Gleder meg til å se hvordan han blir når han vokser til! 

Erik har faktisk mer enn "nok" tær for en førstegenerasjons prosjekthund. Han er den eneste så langt som har fullt sett ekstratær på alle fire poter. Det er nok fordi det er anlegg for polydaktyli hos islandsk fårehund også, de skal jo ha doble sporer bak. Ekstratærne foran hadde nok ikke imponert en utstillingsdommer, men de er der. Og de på bakføttene synes jeg slett ikke er verst. Det er nå uansett ikke så viktig på dette stadiet i prosjektet. 

  • Like 5

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...