Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

46 minutter siden, Polfarer skrev:

Oxytocin :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

46 minutter siden, Polfarer skrev: Oxytocin [emoji4]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Tja, skjønner hva du mener :)

Nå har ikke jeg mye peiling menneskets fysiologi men det er vel omtrent samme prosessen uansett dyr. Livmoren "merker" jo at noe er borte, for det er jo ikke lenger press på livmorveggen, og hormonene er jo tilstede uansett og blir frigitt når mor får kontakt med avkommet.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MonicaT skrev:

Dere som bader og har jenter. Har dere badedrakt eller badebukse? Jeg mener å ha lest et sted at en helst ikke skulle bruke badedrakt pga noe med følelsen av vann mot hunden. Nå bruker vi bare badebleie på babysvømming, men ser jo når vi er på badeland etc at det kan være fint med noe utenpå badebleia. Frøkna er 1,5 år.
@soelvd ? Andre?

Og sånne UV drakter, er det like bra uansett hvor man kjøper dem, er eks Kappahl sin bra? Vi skal mest sannsynlig til Spania i mai så begynner å tenke litt frem mot det.

Generelt anbefaler man ikke badetøy på små barn annet enn badebleie (norsk svømmeforbund). Det begrunnes med at de for det første blir fortere kalde av å ha på badetøy og for det andre fordi de ikke får oppleve vannet på samme måten med badetøyet på. Altså strøm i vannet og sånn. Sistnevnte hadde jeg ikke brydd meg om i forhold til om man er en uke i Spania eller noe sånt, men det er absolutt verdt å tenke på til vanlig. De blir også helt klart kaldere av å ha badetøyet på, med mindre det er så varmt at de tørker på et blunk. 

Ang UV-drakt så kjøpe vi på barnas hus. Den funka greit hos oss i alle fall. Man må jo uansett ta hensyn til ansikt og sånn som ikke er dekket til. Hvis du sjekker nå finner du sikkert mye bra på tilbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Martine skrev:

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

Mye spennende ting som skjer, altså...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Altså, det er ikke til å unngå litt kliss med det. Det er drithardt å ha barn, kjempetøft og jeg ser hvorfor det ikke er for alle, jeg er ikke alltid så jeg trives i mammarollen at all, men å få barna mine var fortsatt verdt alt sammen fordi den kjærligheten man får til dem ER enorm. De båndene man skaper med ungene sine, den gleden de gir og den ekstreme følelsen av kjærlighet er det største som er :P 

Og nei, hos meg kom det ikke det øyeblikket jeg så ungene mine. Den vokste på meg, som mammarollen gjorde. Og jeg er ingen barneperson, og har lite interesse eller liker fremmede folks unger.  Jeg tror definitivt hormoner har et ord med i spillet også. 

Jeg elsker barna mine, uten tvil høyere enn alt men jeg vet ikke om jeg hadde valgt å bli mamma på nytt om man plutselig skulle velge vei igjen. Jeg finner ikke mammarollen naturlig :) Det er knalltøft til tider, og jeg ville ikke vært mine foruten altså. Jeg bare forstår hvorfor noen ikke vil bli foreldre, og de går jo ikke glipp av noe, man går jo ikke glipp av noe man ikke har.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunner til å få barn? 

Man blir vanvittig glad i disse små..Sånn helt hinsides. 

Og så er de jækla underholdende.  Det er alltid noe å le av :lol:

Og så blir alle sånne uviktige småting man ikke tenker over til vanlig ,  så veldig verdifulle :)

Jeg skulle ikke ha barn . Evver.  Men poden er det aller beste som har skjedd meg :wub: Han er tilmed verdt søvnmangel :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Det er definitivt flere ulemper enn fordeler hvis du lager liste :lol: 

men; for meg har det bare følt rett.. Selv om frustrasjonen er nesten der daglig :P det er liksom på samme måte man føler det når man har funnet (det man i alle fall håper på) mannen i sitt liv, hvorfor du vil gifte deg med han osv.. Hadde jeg feks blir gravid med eksen, hadde det blitt abort.. Lett! 

Det blir liksom noe helt eget når det er (i teorien) halvt deg og halvt mannen din som løper rundt som en virvelvind i stua, eller som kommer løpende til deg for å gi deg en lang klem.. 

Og jeg er veldig opptatt av at selv om barn krever mye, så trenger man ikke å gi opp livet sitt selv for det.. Selv om det blir litt pauser av ting i perioder.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

MITT argument er at jeg ikke vil sitte alene som 70 åring. Jeg tror livet er ganske ensomt når alle over deg faller fra og du sitter der alene med mann og hund.

også TROR jeg at barn gir en haug med små gleder i hverdagen, mer enn man vet. Jeg har ikke barn, men det er det jeg ser for meg. Jeg tror det fyller livet på en annen måte, gir kanskje litt mer perspektiv. Jeg ville ikke ha barn før, men nå har jeg faktisk ombestemt meg, jeg vil også oppleve de små tingene :) .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Perfect Image skrev:

De følelsene man har til barnet sitt kan man ikke liste opp liksom, fordi det er så uforklarlig før man har kjent på det selv :)

 

Ja, jeg tror det er akkurat det som gjør det så vanskelig å beskrive uten at det blir rosa høytflyvende kliss :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke blitt mor helt ennå, men jeg har en på vei.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil ha barn, jeg. Jeg bare vil. Kanskje det er ren biologi? Jeg bare vet at jeg ønsker meg småen i magen så inderlig, selv om jeg ikke kjenner ham/henne ennå. Det føles naturlig og riktig at vi skal ha barn nå, sånn skal det bare være. Jeg har lyst til å bli kjent med denne personen (som samboeren og jeg har laga sammen - hvor sprøtt er ikke det?!), se den utvikle seg og forhåpentligvis bli et bra menneske. Tanken på at noe skulle skje og at vi ikke får babyen vår likevel får det til å vrenge seg i meg. 

Dersom jeg tenker for mye på det ser jeg også bare ulemper med å få barn. Men sånn er det med hunder også. Det er mest arbeid og plikter, liksom. Men så er det vel verdt det likevel! Og på samme måte som at jeg ikke har lyst til å gå gjennom livet uten en hund, så har jeg lyst til å ha barn i livet mitt. I livet mitt og samboeren sitt.

Gir det mening?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Marie skrev:

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Takk for svar (også til @soelvd
Jeg fant testen på klikk.no 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet får en helt ny dimmensjon, et helt nytt perspetiv, og for meg; et helt nytt sentrum. 

Praktiske fordeler? Uhm. :lol: 

Man blir en jævel på å multitaske, på å forutse glass som velter, ting som går i gulvet, får spidermannreflekser for å fange barn som er på tur til å stupe ut fra etellerannet. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg fikk tiden til å gå før barn. Man skjønner brått nytten og gleden av en natt sammenhengende søvn, men lærer også nøyaktig HVOR lite sammenhengende søvn et menneske kan fungere på over tid. :aww: 

Definitivt vanvittig mye arbeid, frustrasjoner og bekymringer, men også uendelig mye mer kjærlighet og glede. :wub: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Hvor i all verden finner jeg noe karneval klær som frøkna på 1,5år kan ha på seg? Alt er for større barn og jeg har så dårlig fantasi på hva jeg kan gjøre. Bhg har sagt vi ikke skal legge så mye vekt/styr/penger i det. 

Søstera mi hadde samme problem,  hun fant noe på ebay til ca 300 inkl frakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Vi har vært hos tannlegen for første gang i dag. Og, vel... man ser jo tennene når barnet skriker også, da. 

Næmmen uff da? 

53 minutter siden, KristinR skrev:

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3
Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme :)

Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover. 

 

IMG_8042.jpg

12573770_10153211579707105_83061398999293613_n.jpg

Gratulerer så masse! Nyydelig! :wub: 

40 minutter siden, Aslan skrev:

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

Veldig fint innlegg. :heart: 

Også - ikke for å ødelegge håper jeg, men det minte meg på at jeg også hadde slike tanker, og at det derfor var litt skuffende at J så tydelig prioriterte meg (veldig naturlig i starten), og fremdeles gjør det litt. Hun kan si ting som; "jeg elsker bare mamma." og det er overhodet ikke noe jeg ønsker eller oppmuntrer til, tvert imot blir jeg bare lei meg. 
Det blir bedre og bedre jo eldre hun blir da. :)

En fin ting med å ha barn er at man opplever verden på nytt og ser den gjennom barnas øyne. Man blir mer tilstede og undrende over de små tingene. Også kan være skikkelig barnslig og ha det dritgøy sammen med ungen sin. :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...