Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

46 minutter siden, Polfarer skrev:

Oxytocin :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

46 minutter siden, Polfarer skrev: Oxytocin [emoji4]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Tja, skjønner hva du mener :)

Nå har ikke jeg mye peiling menneskets fysiologi men det er vel omtrent samme prosessen uansett dyr. Livmoren "merker" jo at noe er borte, for det er jo ikke lenger press på livmorveggen, og hormonene er jo tilstede uansett og blir frigitt når mor får kontakt med avkommet.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MonicaT skrev:

Dere som bader og har jenter. Har dere badedrakt eller badebukse? Jeg mener å ha lest et sted at en helst ikke skulle bruke badedrakt pga noe med følelsen av vann mot hunden. Nå bruker vi bare badebleie på babysvømming, men ser jo når vi er på badeland etc at det kan være fint med noe utenpå badebleia. Frøkna er 1,5 år.
@soelvd ? Andre?

Og sånne UV drakter, er det like bra uansett hvor man kjøper dem, er eks Kappahl sin bra? Vi skal mest sannsynlig til Spania i mai så begynner å tenke litt frem mot det.

Generelt anbefaler man ikke badetøy på små barn annet enn badebleie (norsk svømmeforbund). Det begrunnes med at de for det første blir fortere kalde av å ha på badetøy og for det andre fordi de ikke får oppleve vannet på samme måten med badetøyet på. Altså strøm i vannet og sånn. Sistnevnte hadde jeg ikke brydd meg om i forhold til om man er en uke i Spania eller noe sånt, men det er absolutt verdt å tenke på til vanlig. De blir også helt klart kaldere av å ha badetøyet på, med mindre det er så varmt at de tørker på et blunk. 

Ang UV-drakt så kjøpe vi på barnas hus. Den funka greit hos oss i alle fall. Man må jo uansett ta hensyn til ansikt og sånn som ikke er dekket til. Hvis du sjekker nå finner du sikkert mye bra på tilbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Martine skrev:

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

Mye spennende ting som skjer, altså...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Altså, det er ikke til å unngå litt kliss med det. Det er drithardt å ha barn, kjempetøft og jeg ser hvorfor det ikke er for alle, jeg er ikke alltid så jeg trives i mammarollen at all, men å få barna mine var fortsatt verdt alt sammen fordi den kjærligheten man får til dem ER enorm. De båndene man skaper med ungene sine, den gleden de gir og den ekstreme følelsen av kjærlighet er det største som er :P 

Og nei, hos meg kom det ikke det øyeblikket jeg så ungene mine. Den vokste på meg, som mammarollen gjorde. Og jeg er ingen barneperson, og har lite interesse eller liker fremmede folks unger.  Jeg tror definitivt hormoner har et ord med i spillet også. 

Jeg elsker barna mine, uten tvil høyere enn alt men jeg vet ikke om jeg hadde valgt å bli mamma på nytt om man plutselig skulle velge vei igjen. Jeg finner ikke mammarollen naturlig :) Det er knalltøft til tider, og jeg ville ikke vært mine foruten altså. Jeg bare forstår hvorfor noen ikke vil bli foreldre, og de går jo ikke glipp av noe, man går jo ikke glipp av noe man ikke har.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunner til å få barn? 

Man blir vanvittig glad i disse små..Sånn helt hinsides. 

Og så er de jækla underholdende.  Det er alltid noe å le av :lol:

Og så blir alle sånne uviktige småting man ikke tenker over til vanlig ,  så veldig verdifulle :)

Jeg skulle ikke ha barn . Evver.  Men poden er det aller beste som har skjedd meg :wub: Han er tilmed verdt søvnmangel :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Det er definitivt flere ulemper enn fordeler hvis du lager liste :lol: 

men; for meg har det bare følt rett.. Selv om frustrasjonen er nesten der daglig :P det er liksom på samme måte man føler det når man har funnet (det man i alle fall håper på) mannen i sitt liv, hvorfor du vil gifte deg med han osv.. Hadde jeg feks blir gravid med eksen, hadde det blitt abort.. Lett! 

Det blir liksom noe helt eget når det er (i teorien) halvt deg og halvt mannen din som løper rundt som en virvelvind i stua, eller som kommer løpende til deg for å gi deg en lang klem.. 

Og jeg er veldig opptatt av at selv om barn krever mye, så trenger man ikke å gi opp livet sitt selv for det.. Selv om det blir litt pauser av ting i perioder.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

MITT argument er at jeg ikke vil sitte alene som 70 åring. Jeg tror livet er ganske ensomt når alle over deg faller fra og du sitter der alene med mann og hund.

også TROR jeg at barn gir en haug med små gleder i hverdagen, mer enn man vet. Jeg har ikke barn, men det er det jeg ser for meg. Jeg tror det fyller livet på en annen måte, gir kanskje litt mer perspektiv. Jeg ville ikke ha barn før, men nå har jeg faktisk ombestemt meg, jeg vil også oppleve de små tingene :) .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Perfect Image skrev:

De følelsene man har til barnet sitt kan man ikke liste opp liksom, fordi det er så uforklarlig før man har kjent på det selv :)

 

Ja, jeg tror det er akkurat det som gjør det så vanskelig å beskrive uten at det blir rosa høytflyvende kliss :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke blitt mor helt ennå, men jeg har en på vei.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil ha barn, jeg. Jeg bare vil. Kanskje det er ren biologi? Jeg bare vet at jeg ønsker meg småen i magen så inderlig, selv om jeg ikke kjenner ham/henne ennå. Det føles naturlig og riktig at vi skal ha barn nå, sånn skal det bare være. Jeg har lyst til å bli kjent med denne personen (som samboeren og jeg har laga sammen - hvor sprøtt er ikke det?!), se den utvikle seg og forhåpentligvis bli et bra menneske. Tanken på at noe skulle skje og at vi ikke får babyen vår likevel får det til å vrenge seg i meg. 

Dersom jeg tenker for mye på det ser jeg også bare ulemper med å få barn. Men sånn er det med hunder også. Det er mest arbeid og plikter, liksom. Men så er det vel verdt det likevel! Og på samme måte som at jeg ikke har lyst til å gå gjennom livet uten en hund, så har jeg lyst til å ha barn i livet mitt. I livet mitt og samboeren sitt.

Gir det mening?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Marie skrev:

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Takk for svar (også til @soelvd
Jeg fant testen på klikk.no 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet får en helt ny dimmensjon, et helt nytt perspetiv, og for meg; et helt nytt sentrum. 

Praktiske fordeler? Uhm. :lol: 

Man blir en jævel på å multitaske, på å forutse glass som velter, ting som går i gulvet, får spidermannreflekser for å fange barn som er på tur til å stupe ut fra etellerannet. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg fikk tiden til å gå før barn. Man skjønner brått nytten og gleden av en natt sammenhengende søvn, men lærer også nøyaktig HVOR lite sammenhengende søvn et menneske kan fungere på over tid. :aww: 

Definitivt vanvittig mye arbeid, frustrasjoner og bekymringer, men også uendelig mye mer kjærlighet og glede. :wub: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Hvor i all verden finner jeg noe karneval klær som frøkna på 1,5år kan ha på seg? Alt er for større barn og jeg har så dårlig fantasi på hva jeg kan gjøre. Bhg har sagt vi ikke skal legge så mye vekt/styr/penger i det. 

Søstera mi hadde samme problem,  hun fant noe på ebay til ca 300 inkl frakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Vi har vært hos tannlegen for første gang i dag. Og, vel... man ser jo tennene når barnet skriker også, da. 

Næmmen uff da? 

53 minutter siden, KristinR skrev:

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3
Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme :)

Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover. 

 

IMG_8042.jpg

12573770_10153211579707105_83061398999293613_n.jpg

Gratulerer så masse! Nyydelig! :wub: 

40 minutter siden, Aslan skrev:

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

Veldig fint innlegg. :heart: 

Også - ikke for å ødelegge håper jeg, men det minte meg på at jeg også hadde slike tanker, og at det derfor var litt skuffende at J så tydelig prioriterte meg (veldig naturlig i starten), og fremdeles gjør det litt. Hun kan si ting som; "jeg elsker bare mamma." og det er overhodet ikke noe jeg ønsker eller oppmuntrer til, tvert imot blir jeg bare lei meg. 
Det blir bedre og bedre jo eldre hun blir da. :)

En fin ting med å ha barn er at man opplever verden på nytt og ser den gjennom barnas øyne. Man blir mer tilstede og undrende over de små tingene. Også kan være skikkelig barnslig og ha det dritgøy sammen med ungen sin. :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Hei hundesonen! Jeg har en valp på 3-4 mnd som jeg holder på å bytte for på. Jeg bytter gradvis, startet med 4 dager hvor jeg ga 3/4 gammelt for (V&H), 1/4 nytt for, deretter 4 dager med 50/50, og så 3/4 nytt for en dag eller to, før jeg gikk tilbake til 50/50 fordi; Valpen har litt løs avføring. Typisk at det først kommer litt i normal konsistens, og så etterhvert blir det bløtere og bløtere. På ingen måte flytende/diare, men slik at det blir rester igjen i gresset der jeg plukker opp. Noen ganger går valpen to ganger på rad, først en med bra konsistens og så løsere i en tynnere strimle rett etterpå. Ofte er det og små halvfordøyde pinnebiter, små biter av stoff, grus og annet hun har fått i seg i dette løse. (Dette er små biter, prøver så godt jeg kan å forhindre dette men valpen spiser mye rart). Syns det begynner å lukte metallisk fra analen nå, mulig kjertlene ikke får tømt seg når det er litt bløt avføring? Høres dette normalt ut i en overgang til nytt for for en valp, eller bør jeg gi opp det nye foret og finne noe annet?
    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...