Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

8 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Interessant spørsmål. Det var jo prinsesser i flust av filmer da jeg var barn, men kan ikke huske at det var sånn fokus på klær. Jeg var mer opptatt av at det skulle være behagelig og hatet å pynte meg. Stjal joggedressene til broren min til mammas store fortvilelse :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Her startet det før hun var opptatt av tv'n, både filmer og serier. Hun klarte ikke å konsentrere seg nok til å bli engasjert før hun var nærmere tre, mens klær, prinsesse og sko var fra veldig tidlig alder, hun var litt over 1 år når hun begynte å ville bestemme selv. 

Jeg har ikke påvirket der, min klesfokus består av hva enn som er rent :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

49 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Hu mi er bare 1,5 år og ser ikke spesielt mye på tv enda, så hvor hun får sine bestemte meninger om hva hun skal ha på seg alt nå kommer neppe fra tv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

56 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Her kom det helt klart fra barna i barnehagen (de som var eldre enn henne). Hun så knapt nok på barnetv når rosa og prinsessefokuset begynte. Før det hadde hun vært helt likegyldig bare det var "myke klær". L på 4,5 år er nå litt mer over på lilla og (takket være frost) blått/turkis, men prinsesser skal det være. De siste to årene (ivertfall) har det vært kjempestas å gå med kjole i bh, men nå har jeg faktisk fått beskjed om et par ganger jeg har lagt fram kjole, at "det ikke var en kjoledag" ? 

Vi har forøvrig en viktig regel her; hvis du skal mene noe om hva du skal ha på deg, så må du gjøre det før du legger deg om kvelden. Om morgenen er det det som ligger klar som gjelder, med mindre været er annerledes enn ventet eller noe. I helgene står hun fritt til å finne fram selv (med noen vær-føringer). 

Måtte innføre det da vi holdt på å gå i en evig bytte-felle om morgene, hun var aldri fornøyd men kunne aldri finne fram ting selv, og siden hun så at det var rom for diskusjon og forhandling så ble det det hver dag. Nå er det stort sett ingen klesdiskusjoner...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

J er ihvertfall veldig opptatt av Elsa, Askepott og Snøhvit fordi hun har sett de filmene. Og hun vil gjerne være som dem. 

(Setter på Pippi imorgen den dag! :P ) 
 

Men en annen ting er at hun elsker rollespill, å kle seg ut og spesielt å danse. Og sånn sett passer kjoler inn i "interessen" hennes. :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Ikke hos meg ihvertfall, alltid vært guttejente selv om jeg så prinsessefilmer og hadde en mor som nok gjerne skulle sett meg i en kjole i ny og ne. Aldri brydd meg om sånt enten det er klær, farger, pynt, leker eller andre ting.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Over 20 år siden, men jeg hadde aldri utpreget prinsesse-periode, Robin hood var helten :aww: Jeg var dog utkledd som prinsesse Marion på et karneval. Men tror egentlig mest at slikt fokus dukker opp mellom barna i BHG, slik de over har svart. 

 

Ellers glad jeg bare kan kle på ham enn så lenge. Blir spennende når han blir eldre :lol: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Nå er det jo en stund siden jeg var lita, men jeg hadde aldri behov eller ønske om å kle meg i kjole, pynte meg eller noe. Var (og er) veldig guttejente, aldri likt å pynte meg, og eier den dag i dag to kjoler, hvorav den ene feirer 20års-jubileum i år, tror jeg:lol:
Venninnene mine og søsteren min vokste opp med det samme miljøet, filmene etc som meg, og var (og er) mye mer opptatt av klær, sko, sminke etc. 
Så jeg tror nok mye kommer av medfødte interesser, og sikkert en del påvirkning i skole, barnehage, men det må nok ligge litt latent i utgangspunktet.
Sønnen min f.eks, har aldri vist et snev av interesse for kosedyr, dukker og slikt, men biler og andre kjøretøy har han vært oppslukt av omtrent siden dag 1. Eneste gangen han leker med bamser er når han tar en i munnen og apporterer den til meg mens han knurrer og rister på hodet:teehe: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Ganzie skrev:

Nå er det jo en stund siden jeg var lita, men jeg hadde aldri behov eller ønske om å kle meg i kjole, pynte meg eller noe. Var (og er) veldig guttejente, aldri likt å pynte meg, og eier den dag i dag to kjoler, hvorav den ene feirer 20års-jubileum i år, tror jeg:lol:
Venninnene mine og søsteren min vokste opp med det samme miljøet, filmene etc som meg, og var (og er) mye mer opptatt av klær, sko, sminke etc. 
Så jeg tror nok mye kommer av medfødte interesser, og sikkert en del påvirkning i skole, barnehage, men det må nok ligge litt latent i utgangspunktet.
Sønnen min f.eks, har aldri vist et snev av interesse for kosedyr, dukker og slikt, men biler og andre kjøretøy har han vært oppslukt av omtrent siden dag 1. Eneste gangen han leker med bamser er når han tar en i munnen og apporterer den til meg mens han knurrer og rister på hodet:teehe: 

(Min utheving)

:lol: :lol: :lol::lol: :lol: 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

14 hours ago, Kangerlussuaq said:

Kommer jenters store fokus på klær fra tv-serier osv?

Det varierer sikker litt. I gjengen som min datter er del av har ikke klesfokuset vært veldig fremtredende før nå siste året (nå er de 12 - 13 år gamle), og det virker mer som om det er den "lokale jente-gjengens" klessmak som betyr mer enn media. Og min datter liker for eksempel veldig godt fjelltur-bukser/hundetreningsbukser.... sikkert noget preget av hundegalskapen både jeg og hun lider av.
Jeg for min del har hatt "praktisk tilnærming" til klær. De skal sitte bra, være funksjonelle og noenlunde rene (vanskelig med mange hunder og mange barn...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

34 minutter siden, enna skrev:


Jeg for min del har hatt "praktisk tilnærming" til klær. De skal sitte bra, være funksjonelle og noenlunde rene (vanskelig med mange hunder og mange barn...)

Helt enig!

Og jeg blir litt overrasket av og til når jeg ser bekledningen på små barn. 

På samme måte som når jeg nå venter to jenter, og folk spør om jeg har nok kjoler. Kjole? på nyfødt baby? Ikke tenkt tanken engang! På julaften eller i bursdag, ok. Men til hverdags er jo ikke kjole akkurat praktisk eller funksjonelt på en baby..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Helt enig!

Og jeg blir litt overrasket av og til når jeg ser bekledningen på små barn. 

På samme måte som når jeg nå venter to jenter, og folk spør om jeg har nok kjoler. Kjole? på nyfødt baby? Ikke tenkt tanken engang! På julaften eller i bursdag, ok. Men til hverdags er jo ikke kjole akkurat praktisk eller funksjonelt på en baby..

Enig! Vi fikk masse åletrange jeans til guttene i gave. Eh hallo. De ble ikke brukt for å si det sånn. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Wednesday skrev:

Enig! Vi fikk masse åletrange jeans til guttene i gave. Eh hallo. De ble ikke brukt for å si det sånn. 

Ikke sant. Tror ikke fireåringen her noen gang har brukt stramme bukser :P

Enten går det i joggebukser, eller i litt sånn baggy jeans med knyting i livet, så han selv kan dra de opp og ned når han må på do. Ikke så praktisk med knapper og glidelåser for hans del. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg elsket å kle meg ut fra veldig ung alder, men det var ikke nødvendigvis prinsessekostymer. Fievel, Pippi, Ronja, viking, egentlig samme hva det var, bare det var et kostyme :P Mamma er veldig flink til å sy, så husker hun bl.a. sydde lilla strutteskjørt. Ballerina var gøy å kle seg ut som. Det finnes bilder av meg og broren min ikledd mammas aerobictøy, samt meg som brukte mammas blondegardiner som brudekjole. Man tager hva man haver. Jeg vet jeg hadde litt meninger når det gjaldt klær, men var det lilla eller hadde "maltepåni" (My Little Pony) på seg, så var det stort sett innafor. Egentlig så gikk aldri den påkledningsdilla helt vekk, jeg digger det fortsatt, jeg :lol:

Mine var utrolig greie der. Jentungen begynte tidlig å være opptatt av sko, luer og vesker. Hun var stadig ute i gangen og stjal sko. Egentlig syntes de begge to det var kjempestas å prøve sko, og generelt å få nye klær, og jeg kan ikke huske noen større protester på påkledningsfronten egentlig, bortsett fra guttungens første Luciafeiring, det likte han ikke :P Ingen av de er spesielt opptatt av hva de har på seg, men vi får se om det endrer seg i takt med alderen, eller om de blir som jeg var. Jeg har aldri latt meg påvirke av klespress, men valgt min egen stil. Jeg ble kanskje aldri en av "de kule" på skolen, men helt ærlig så hadde jeg vel ekstremt lite til felles med dem uansett. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Lillekrapyl skrev:

Ikke sant. Tror ikke fireåringen her noen gang har brukt stramme bukser :P

Enten går det i joggebukser, eller i litt sånn baggy jeans med knyting i livet, så han selv kan dra de opp og ned når han må på do. Ikke så praktisk med knapper og glidelåser for hans del. 

 

Her og. Joggebukser i barnehagen! :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 timer siden, Annik skrev:

(Min utheving)

:lol: :lol: :lol::lol: :lol: 

 

2 timer siden, Marie skrev:

Godt å høre at min unge ikke er den eneste som er preget av å vokse opp med hunder... :lol:

Han er nok litt skadd, ja:teehe: Han kommer med baller, pinner og bamser i munnen, og så skal vi kaste, og han og Inya kappløper for å hente:lol: "grrrr" sier han og rister på hodet:lol:
(han leker jo vanlig også, men apportlek er moro:teehe:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...