Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Jeg er vel omtrent så lite kristen som det er mulig å bli. Jeg er døpt, men ikke konfirmert. Eventuelle barn ville ikke blitt døpt. Jeg har allikevel respekt for kirka, og da jeg skulle være gudmor da nevøen min ble døpt måtte jeg rett og slett nekte og bekrefte at jeg ville bidra til å oppdra han i den kristne tro (eller hva det nå er man sier). Å stå i kirka og lyve gjør jeg bare ikke. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Her var det aldri aktuelt å døpe. Jeg tror ikke akkurat ungene tar noe skade av det, men det strider mot mine prinsipper så til de grader :P Jeg meldte meg ut av kirken med en gang jeg fant ut at det gikk an, konfirmerte borgerlig og gifta meg på tinghuset. Har ingenting i en kirke å gjøre :P Hadde ikke navnefest heller, og det er litt synd, men med to stk med kolikk og altfor mye å gjøre, ble det bare nedprioritert. 

Ungene har fått brev fra kirken flere ganger da, med innkallelser og tilbud om bok o.l. Viste seg at de er "tilknytta" kirken fordi faren er medlem... Har fått dem ut av registeret i kirken nå :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er vel omtrent så lite kristen som det er mulig å bli. Jeg er døpt, men ikke konfirmert. Eventuelle barn ville ikke blitt døpt. Jeg har allikevel respekt for kirka, og da jeg skulle være gudmor da nevøen min ble døpt måtte jeg rett og slett nekte og bekrefte at jeg ville bidra til å oppdra han i den kristne tro (eller hva det nå er man sier). Å stå i kirka og lyve gjør jeg bare ikke. 

Synes det blir feil å takke ja til å være gudmor eller fadder hvis en har det synet på kristendommen jeg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

 

16 timer siden, Vimsan skrev:

Ja tack snälla ?? ❤️


Du... hvor bor du?
Bor du i Skiområdet?
I så fall så er det ikke værre enn at jeg kan komme innom å ta med meg bikkjene på tur av og til. Hjelper gjerne til. Send meg i så fall PM.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi tar vel alle valg for barna våre hele tiden? Vi former de jo, selv om det høres ut som noen ikke ønsker det? Om det så handler om å legge ut bilder av barna våre på nett, fortelle de om politikk og hva vi mener eller melde de inn i kirken. Jeg har selv blitt døpt og valgte å konfirmere meg. Konfirmasjonen handlet verken om penger eller tvang for min del, religion har ALDRI blitt trykket på meg og jeg er ikke voldsomt kristen heller. Men jeg synes kirken gjør en viktig jobb i samfunnet i forhold til mange ting, det ønsker jeg å støtte. Vi bor i et kristent land med kristne verdier og tradisjoner og det ønsker jeg å videreformidle til mine barn. 

Jeg var i dåpssamtale i går faktisk, det var lite snakk om gud og jesus, mye snakk om å ha et sted å høre til og et sted der man kan få støtte og hjelp, der man kan samles i glede og sorg. For ikke så lenge siden døde det en 18 år gammel gutt i dalen hjemme, ungdommen møttes i kirken selv om det fantes andre alternativer. For meg er sånne ting også viktige, derfor blir mine barn meldt inn i kirken så de også kan bli kjent med kirken og mulighetene som finnes der. Det kunne aldri, aldri falt meg inn å tvinge religion på noen og de skal få melde seg ut med en gang de sier de vil det. Men jeg synes det blir for enkelt å si at hvis ikke man er blodkristen selv og ønsker å frarøve barna muligheten til religionsfrihet så bør man ligge unna dåp. Så svart/hvitt er det ikke. Så svart/hvit er ikke kirken i dag. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

48 minutter siden, soelvd skrev:

Vi tar vel alle valg for barna våre hele tiden? Vi former de jo, selv om det høres ut som noen ikke ønsker det? Om det så handler om å legge ut bilder av barna våre på nett, fortelle de om politikk og hva vi mener eller melde de inn i kirken. Jeg har selv blitt døpt og valgte å konfirmere meg. Konfirmasjonen handlet verken om penger eller tvang for min del, religion har ALDRI blitt trykket på meg og jeg er ikke voldsomt kristen heller. Men jeg synes kirken gjør en viktig jobb i samfunnet i forhold til mange ting, det ønsker jeg å støtte. Vi bor i et kristent land med kristne verdier og tradisjoner og det ønsker jeg å videreformidle til mine barn. 

Jeg var i dåpssamtale i går faktisk, det var lite snakk om gud og jesus, mye snakk om å ha et sted å høre til og et sted der man kan få støtte og hjelp, der man kan samles i glede og sorg. For ikke så lenge siden døde det en 18 år gammel gutt i dalen hjemme, ungdommen møttes i kirken selv om det fantes andre alternativer. For meg er sånne ting også viktige, derfor blir mine barn meldt inn i kirken så de også kan bli kjent med kirken og mulighetene som finnes der. Det kunne aldri, aldri falt meg inn å tvinge religion på noen og de skal få melde seg ut med en gang de sier de vil det. Men jeg synes det blir for enkelt å si at hvis ikke man er blodkristen selv og ønsker å frarøve barna muligheten til religionsfrihet så bør man ligge unna dåp. Så svart/hvitt er det ikke. Så svart/hvit er ikke kirken i dag. 

Men alt du skriver over her klarer jo vi som velger å ikke døpe å få gitt barna våre også. Mine barn skal få være med i kirken, både statkirken og den katolske. De skal få lære om de forskjellige relegionene.

De skal få samles i kirken om de har behov for det.

Vi frarøver dem ikke den muligheten selvom vi velger å ikke døpe og heller la de ta det valget selv når de selv vet hva de står for og hører hjemme til i forhold til dette med relegion og tro.

for meg, handler dåp om mer enn å støtte norsk kristen tradisjon. At andre ser annerledes på det legger jeg meg ikke oppi. Men for meg og oss blir det feil å velge dåp på det grunnlaget når vi selv ikke er troende.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev:

Men alt du skriver over her klarer jo vi som velger å ikke døpe å få gitt barna våre også. Mine barn skal få være med i kirken, både statkirken og den katolske. De skal få lære om de forskjellige relegionene.

De skal få samles i kirken om de har behov for det.

Vi frarøver dem ikke den muligheten selvom vi velger å ikke døpe og heller la de ta det valget selv når de selv vet hva de står for og hører hjemme til i forhold til dette med relegion og tro.

Jeg har ingenting i mot at folk velger å ikke døpe og jeg har aldri sagt man frarøver de muligheten til å bli kjent med kirken fordi man ikke døper. Jeg synes derimot det er ufint å påstå at vi frarøver barna våre religionsfrihet fordi vi velger å døpe de. At man ønsker å gi de en tilhørlighet i kirken fordi det føles ut som et naturlig valg betyr jo ikke at de ikke får lov til å velge selv når de er større. Jeg viser også barna mine at kjøtt er godt selv om de får velge selv. Jeg lærer de også at det å gå på tur i skog og mark er kjekt selv om de kan få velge selv hvor de går når de er store. Det jeg mener er at man fratar de ikke muligheten til å velge bare fordi man ønsker å gi de innsyn/smakebit av noe jeg selv står for og synes er ålreit. 

Men jeg ser jo det at å være medlem i kirken/melde barna sine inn er en voldsomt stor greie for noen. Det er det ikke for meg, mine barn har fremdeles valgmuligheten sin. Men jeg har sett min porsjon foreldre som tvinger religionen sin på barna sine, det er selvsagt IKKE ok uansett om man tror på kristendommen, hinduismen eller buddhismen.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, turbogutten skrev:

Vårt barn kommer til å bli døpt i kirken, vi er begge døpt, konfirmert og senest hatt seremoni med velsignelse i kirken etter vielse på tinghuset. Jeg er ikke kristen i den forstand at jeg ber bordbønn og leser bibelen på senga, men jeg er kristen i den forstand at det er min religion og at det er en trøst for meg å ha en grav å gå til og ett sted å tenke litt ekstra på de som har gått bort.

Men jeg har også vært i dåpsseremonier hvor det virker som at alt er gud sin skyld og foreldrene ikke har noen del av det at barnet har kommet til verden. Det blir feil for meg.

Og jeg gruer meg selv litt til å skulle døpe som homofile foreldre. Men får vi en prest som er trangsynt så får vi heller reise litt lengre å døpe hos presten som hadde velsignelsen av oss :)

Sånne seremonier har jeg vært med på også. Ofte så hever presten barnet over hodet og viser fram det nye "trofeet" som kirken har fått. Litt sånn løvenes konge følelse. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, soelvd skrev:

Men jeg ser jo det at å være medlem i kirken/melde barna sine inn er en voldsomt stor greie for noen. Det er det ikke for meg, mine barn har fremdeles valgmuligheten sin. 

Og det er vel her hele forskjellen ligger. For noen er det en større sak å gjennomføre religiøseritualer enn for andre rett og slett fordi man ser forkakjellig på det :) 

(og at man velger å ikke døpe betyr heller ikke at de ikke får lov til å velge selv hva de vil når de blir større.)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev:

Og det er vel her hele forskjellen ligger. For noen er det en større sak enn for andre rett og slett :) 

Jepp. :) Jeg forstår også at noen synes sånt er ille om de selv har blitt påtvunget det feks. Jeg ble døpt, pappa jobber i kirken (dog ikke som prest eller noe annet religiøst) men jeg har aldri, aldri følt at jeg ble tvunget til noe som helst og da ser jeg heller ikke på det som noen byrde at de tok valget for meg for 25 år siden :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

Jepp. :) Jeg forstår også at noen synes sånt er ille om de selv har blitt påtvunget det feks. Jeg ble døpt, pappa jobber i kirken (dog ikke som prest eller noe annet religiøst) men jeg har aldri, aldri følt at jeg ble tvunget til noe som helst og da ser jeg heller ikke på det som noen byrde at de tok valget for meg for 25 år siden :) 

Som jeg skrev tidligere så måtte jeg i kirken og på lørdagsskole frem til u.skolen før jeg fikk velge selv.. Det kunne jeg godt vært uten i dag. Tror nok mamma og pappa selv også angrer på at de valgte den måten der i dag. Vi fikk selv velge hvordan vi skulle konfirmere oss og etter barneksolen fikk vi som sagt velge selv. Nå er alle utenom mamma meldt ut, ei tante meldte seg inn i voksen alder. 

mamma og pappa valgte den katolske kirken i voksen alder før de fikk oss barna.  

Så jeg er nok litt farget av dette og det er som sagt en av grunnene til at vi har valgt som vi har gjort, for her er religion og tro høyere enn bare tradisjoner og sånn på en måte. Vanskelig å forklare uten at det skal bli feil kjenner jeg :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krilo skrev:

Som jeg skrev tidligere så måtte jeg i kirken og på lørdagsskole frem til u.skolen før jeg fikk velge selv.. Det kunne jeg godt vært uten i dag. Tror nok mamma og pappa selv også angrer på at de valgte den måten der i dag. Vi fikk selv velge hvordan vi skulle konfirmere oss og etter barneksolen fikk vi som sagt velge selv. Nå er alle utenom mamma meldt ut, ei tante meldte seg inn i voksen alder. 

mamma og pappa valgte den katolske kirken i voksen alder før de fikk oss barna.  

Så jeg er nok litt farget av dette og det er som sagt en av grunnene til at vi har valgt som vi har gjort, for her er religion og tro høyere enn bare tradisjoner og sånn på en måte. Vanskelig å forklare uten at det skal bli feil kjenner jeg :) 

Det fikk jeg ikke med meg, beklager :) Forstår godt at du ikke synes det er noe kjekt og at det butter litt imot da (og jeg prøver ikke å rekruttere noen til kirken altså, no worries :P ). Vi gikk også på søndagsskole, men det var fordi vi ville (de hadde kule klistremerker :lol:  ). Jeg føler meg jo helt trygg på at å melde mine barn inn i kirken ikke vil få sånne "følger" (ingen i våre familier er sånn). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Føler det handler om å ikke kritisere det ene eller det andre valget, men respektere alles valg.

Som jeg skrev tidligere tror jeg vi alle her inne er gode foreldre som tar det beste valget for sine barn, være seg dåp, navnefest, anent eller ingenting. Alt bør være greit og akseptabelt, og burde respekteres, ingen av disse valgene burde henges ut på noen måte.

Som @soelvd også sier, så gjør vi utrolig mange andre valg også, f.eks. introdusere skog og mark, mange melder kanskje barne inn i Skiforeningen eller Turistforeningen, men det betyr jo ikke at de ikke kan få velge når de blir store nok.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, soelvd skrev:

Det fikk jeg ikke med meg, beklager :) Forstår godt at du ikke synes det er noe kjekt og at det butter litt imot da (og jeg prøver ikke å rekruttere noen til kirken altså, no worries :P ). Vi gikk også på søndagsskole, men det var fordi vi ville (de hadde kule klistremerker :lol:  ). Jeg føler meg jo helt trygg på at å melde mine barn inn i kirken ikke vil få sånne "følger" (ingen i våre familier er sånn). 

Ikke noe fare :) 

og jeg vet jo med meg selv og samboer at det ikke hadde blitt sånn her om de ble døpt, for vi er overhodet ikke der. Men det ble bare feil for oss. De får heller bli sure på oss om de må døpes for å konfirmeres senere :P 

ahh, jeg husker det var litt sta av og til altså, særlig når presten velsignet bamsen min ved nattverd også, og når jeg sto til første kommunion var det litt stas også, da fikk jeg jo endelig spise den kjeksen dyppet i vin, var noen som var misunnelige i klassen min siden jeg fikk vin på søndagene :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Synes det blir feil å takke ja til å være gudmor eller fadder hvis en har det synet på kristendommen jeg.

Sent from my iPhone using Tapatalk

En fadder er vell i all hovedsak et vitne, og det kan man vell være like fult samme om man ikke er kristen selv. Ifht dåp så handler det jo mer om foreldrene og barnet, enn vitnet (sånn ifht kristendommen eller valget om å døpes og seremonien rundt det). Spesielt når/om man har muligheten til å ikke behøve å love noe man ikke kommer til å stå for, men være ærlig hele veien. 

Jeg har over hodet ingen problemer med at andre, kristen eller ikke, døper barn, gifter seg, eller er med på andre religiøse seremonier, personlig synes jeg det blir feil. Ikke hovedsaklig fordi jeg ikke er kristen, ikke fordi jeg føler det er en belastning eller et problem å være en del av eller være berørt av en religiøs seremoni på noen måte. Jeg er jo ikke kristen og om jeg er døpt eller ikke gjør jo strengt tatt ingen ting fra eller til for meg, for for meg så har jo ikke dette ritualet noen betydning. Nå er jeg hverken døpt eller konfirmert i kirka, men om jeg hadde vært det så hadde det ikke spilt noen rolle for meg personlig. Derimot har jeg respekt for kirka og andre sin religion, så for meg så blir det helt feil å skulle stå å love ting jeg ikke kommer til å følge. Eller lyve i kirka om man vil. Og selvsagt for meg så har ikke det noen mening i å gjøre sånt i kirka iom at det ikke er noe jeg tror på så da velger jeg nok heller borgerlige alternativer eller dropper det helt :) I tillegg så synes jeg det føles mest rett for meg at barna får ta valget selv når de blir gamle nok til å ha en mening om det.

Før så var det jo mye mer vanlig å gå i kirka å gjøre alt sånt uavhengig av religion så for mange er det jo tradisjon mer enn noe annet, sånn det skal være. Og det er helt greit det også :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da var time hos jordmor i dag overstått, klarer ikke å være avslappet til sånne kontroller lengre.. Nå hadde i hvertfall symfusemåle mitt steget til midt på på 2 uker, hun sjekket målene med ul også, han blir nok liten som storesøster var, han ligger ca 1 uke bak i vekst men det skulle jeg ikke tenke på. Kjempe lett når en er meg :P neida, vet jo at storesøster kom ut mindre enn snittet og der hadde jeg akkurat samme vekst på symfysekurven men ikke ul sjekk av målene så aner jo ikke hvordan hennes mål var i magen. 

Aktiv fyr og nok med fostervann :) og han har snudd seg med hodet ned :D sist lå han nemlig i seteleie og det var uaktuelt sa jeg til han :aww: 

 

så nå er det 2 uker til ny kontroll på riksen, da er det akkurat 10 uker siden vi var der sist, kjenner jeg gruer meg litt...

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

40 minutter siden, Krilo skrev:

Da var time hos jordmor i dag overstått, klarer ikke å være avslappet til sånne kontroller lengre.. Nå hadde i hvertfall symfusemåle mitt steget til midt på på 2 uker, hun sjekket målene med ul også, han blir nok liten som storesøster var, han ligger ca 1 uke bak i vekst men det skulle jeg ikke tenke på. Kjempe lett når en er meg :P neida, vet jo at storesøster kom ut mindre enn snittet og der hadde jeg akkurat samme vekst på symfysekurven men ikke ul sjekk av målene så aner jo ikke hvordan hennes mål var i magen. 

Aktiv fyr og nok med fostervann :) og han har snudd seg med hodet ned :D sist lå han nemlig i seteleie og det var uaktuelt sa jeg til han :aww: 

 

så nå er det 2 uker til ny kontroll på riksen, da er det akkurat 10 uker siden vi var der sist, kjenner jeg gruer meg litt...

Bra at alt er bra? Kan være ganske stressende med tett oppfølging også, men det er jo en bra ting?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

37 minutter siden, Marie skrev:

Huff jeg gruer meg til å måtte sende barn på skolen jeg.

Dette er 1.klasse! Trodde de skulle leke og lære jeg, ikke ha leselekser og matteprøver. 

https://tv.nrk.no/program/koid28003415/fra-barn-til-borger

Nå hakke jeg sett linken, men hvorfor er det galt å ha leselekser og matteprøver? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, *Marianne* skrev:

Bra at alt er bra? Kan være ganske stressende med tett oppfølging også, men det er jo en bra ting?

Ja, kjenner jeg er litt delt, er jo veldig godt at de følger så nøye med men man blir jo litt stressa også, i hvertfall før hver time kjenner jeg på det. Gleder meg veldig til å bli ferdig med graviditeten og ha han trygt på utsiden nå altså :) 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Her blir det "navnefest", men uten innblanding av humanetisk forbund ;) Det føles riktig for oss. En koselig sammenkomst med familie og venner, god mat og god stemning :) 

Blir nok 70-80 gjester, tacobuffeet til mat, kakebord, enkel pynt og leid lokale. Ønsker bestille kake med bilde, ellers ber vi besteforeldre og lignende ta med litt hver. 

Men først må denne ungen skapes da :P Ahhh, 2 dager etter eggløsning og 10 dager til testing.. Ting går tregt, men jeg har håpet for en gangs skyld ❤️ Kjenner veldig godt på kroppen at noe jobber og er annerledes

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Gøy at han gikk fra å være reservert til å løpe til alt og alle ! Virkelig søt! 
    • Trist å se sånne innlegg uten ett eneste svar.  Selv planlegger jeg ikke så veldig. Etter sosialisering/miljøtrening av valp, som planlegges så detaljert som råd er - resten av verden er jo ikke under min kontroll - for å legge grunnlaget for en trygg og veloppdragen hund, så tar jeg ting mer på sparket som det passer seg. Ikke setter jeg tidsfrister for mestring av bestemte øvelser, starter eller opprykk, og ikke planlegger jeg mer detaljert enn noen løse skisser i tankene rett i forkant av hver økt.  På bakgrunn av trenerkurs og praktisk erfaring med barneidrett, så tenker jeg du er på veldig riktig spor med morsomme øvelser. Jeg har sett hvordan en kan kvele idrettsglede ved å sette fokus på teknikk og fremtidige mål, med krav og forventninger. Uten å ha fokus på glede i treningen her og nå kan en bare glemme å sette seg mål med barn og dyr. Om du mente hvordan gjøre LP-øvelser morsomme er jeg ikke mye til hjelp, for jeg synes LP har blitt ganske kjedelig. Om du mente overraskende innimellom-øvelser for å skape forventninger som holder motivasjonen oppe, så er det vel individuelt hva hundene liker å gjøre. De beste øvelsene er de hunden selv opplever stor mestring i og er stolt av pga den genuine begeistringen det utløser i deg. For noen er det å mestre "sitt", for andre er det å hoppe kanin baklengs i åttetall.  Jeg husker en episode hvor min hund ble gjenstand for et utbrudd fra en annen hund på trening. Vi var bare der for rekreasjon, ikke noen ambisjoner utover quality time sammen. Vi hadde hatt enorme utfordringer med andre hunder i hverdagslige situasjoner, og banen var en arena hvor han ikke fryktet de andre hundene, jeg fryktet ikke hans fryktaggessive utfall, vi opplevde begge senkede skuldre, gjensidig glede, mestring og stolthet der - ikke fordi vi var en feilfri ekvipasje, men fordi han i mine øyne var veldig flink, så min respons til hunden var som om alt han gjorde stod til 10'ere, og han struttet accordingly, som om han eide stedet. Vi begge elsket det, uten noen mål utover å ha det fint sammen her og nå. Øvelser var aldri noen issue å mestre, så jeg stilte aldri noen krav han ikke opplevde å innfri. Ekvipasjen som gikk bak oss den dagen var en annen type. Uten å ha mer innblikk enn kjappe, overfladiske observasjoner, så virket det som krav og forventinger var høye, og hunden struttet ikke av glede og selvtillit, hans egen fører stilte krav han ikke opplevde å innfri tilfredsstillende nok til å utløse begeistring, mens den lille dritten foran ham hadde en fører som bare var glad og fornøyd og så på ham med hjerter og stjerner i øynene i en tykk eim av: "Du er verdens flinkeste, jeg elsker alt du gjør!" hele tiden. Det endte med at den unge goldenhannen bak oss plutselig gjorde et dominansaggressivt bakholdsangrep på min - i ren misunnelse og frustrasjon, tror jeg, fordi hans egen fører var for kjip og stilte for høye krav til ham. ..for min var så liten, det virket rart at en så mye større golden bare ville informere min lille om hans plass i det sosiale hierarkiet. Jeg TROR han var ektefølt misunnelig og frustrert fra sin egen førers krav til seg. ... Om det ene eller andre var årsaken til angrepet, poenget med historien var: Husk å ha det gøy, fordi alvor og ambisjoner kan ødelegge for nettopp de ambisjonene.  "Set up for success, not failure," er en god regel. Bryt ned alle øvelser i enkle nok momenter å trene på til at hunden mestrer every step of the way, og ha samtidig så lave forventninger til hva den skal få til at du blir *genuint* og ektefølt glad og begeistret av alt den mestrer, så blir alle øvelsene straks mer morsomme   Edit: Selvsagt planlegger jeg også. Jeg starter med å se for meg det endelige resultatet jeg ønsker oppnå, analyser det for å vurdere om det er realistisk og gjennomførbart, og bryter det i den prosessen ned til så små delmomenter som jeg tror er nødvendige for å bygge opp til det endelige målet med. Progresjon kan jeg ikke forutse. Kanskje har jeg bommet på vanskelighetsgrad i delmomenter, hunden/barnet mister motivasjonen midt i en økt og vil bare dra derfra. Kanskje tar det et halvår istedenfor den uken jeg så for meg for å lære inn noe jeg tenkte skulle være utgangspunkt for å lære en hel masse annet, og hele planen om opprykk neste sesong går i vasken på den ene ferdigheten jeg ikke klarte lære hunden i tide. Det er da det gjelder som mest å ikke ødelegge hundens motivasjon og treningsglede med sin egen skuffelse over egen utilstrekkelighet ifht egne forventninger. 
    • Som uerfaren satte jeg hund på en kennel i Nord-Trøndelag i 12 dager, fordi jeg ikke fikk ha ham med på obligatorisk ekskursjon i studier. Han var fullstendig ødelagt da jeg hentet ham. Psykisk helt ute av seg, han var passiv, uttrykksløs, en slags robot uten noen hjemme, det var ingen uttrykk for gjensynsglede, ingen glede i å komme ut, ingen glede i å entre bilen han ellers var så glad i. Han var som i overlevelsesmodus. Spaced out. Sjokktilstand. Kom seg sakte og gradvis til hektene vel hjemme igjen. Jeg trodde det "bare" var det å plutselig bli forlatt på en glattcelle alene, på et vilt fremmed sted omgitt av bare fremmede som ikke ga nok oppmerksomhet eller aktiviserte nok og hysteriske, fremmede hunder i samme situasjon, men nå innser jeg at han kan ha blitt utsatt for strømming også.  HVOR i Nord-Trøndelag lå den kennelen hennes? ..ikke at jeg noen gang skal ha hund i kennel igjen, jeg lærte, men ble min egen hund også utsatt for det der i tillegg til den brutale opplevelsen et kennelopphold er i seg selv, selv uten strømming? Min var en sånn som selvsagt ville fått hysterisk panikkanfall om han ble strømmet for å bjeffe, og ville reagert med å bjeffe og bjeffe og bjeffe og bjeffe i panikk.    Kan dere forlate klubben i protest? Jeg ville fått med meg flere, og demonstrativt meldt oss ut av klubben om de ikke avlyser med hun der. 
    • En gjeterhund, eller jakthund som er avlet for tett samarbeid med fører (retrievere, spaniels, puddel), er nok det beste om du vil ha en hund som vil kunne gå løs og ikke har høyt jaktinstinkt for byttedyr. Lapsk vallhund har mye lyd, og trenger mye aktivitet, men det høres ikke ut som det er noe problem. Så lenge de får nok oppgaver tror jeg ikke ufrivillig gjeting vil bli et stort problem, men jeg ville snakket med oppdrettere om det. Kunne tervueren vært et alternativ? Eller korthårscollie?
    • Du nevner ikke rase, men det er mange raser som er avlet på egenskaper som varsling og vokting, og selv de søteste små selskapsraser stammer fra de tidligste hundene, hvis varsling og vokt var ønskede egenskaper som ble avlet på.   Hunden din har fått baller og gjør (pun unintended) altså som hunder gjennom alle tider frem til ganske nylig ble spesifikt avlet for å gjøre. Den har en instinktiv opplevelse av at det er the right thing to do. Et ansvar den har.    Hvordan håndtere det? Lederskap er et stort ord.. Hunden må ha tillit til ditt lederskap, og det kan hende den synes du er uegnet som leder, som aldri forstår at det er potensielle farer som lurer rundt veggene. Den tar ansvar fordi den opplever at du ikke er skikket til oppgaven? Jeg har ikke sett dere sammen og aner ikke om den synes du er en god leder, men jeg har min egen erfaring som fersk hundeeier med elendig lederskap, hvor hannhunden min opplevde det som at han selv måtte ta ansvar for vår sikkerhet. Har du forsøkt å belønne for å varsle også? Anerkjenn den for vel utført oppdrag med en ball/kampeleke om den er for opprørt til å ville ta godis for det. Få satt et cue på bjeffingen, og så be den bjeffe på cue i helt andre situasjoner, hvor den da belønnes rikelig for det.  Når du har kontroll på det, og et innlært cue på å tie, så slutter du belønne varsling uten cue, viser den at du ikke liker det, det er ulønnsom adferd, og gjenopptar praksisen med å trene "tie/stille" i respons til lyder når dere er inne.  Ser så lett ut i teorien..  Du SKAL klare få bjeffingen ned til et kort og begrenset varsel ganske fort ved å anerkjenne varselet. Mye lettere med den approachen der, hvor du bryter det hele ned i mindre krevende delmål, enn ved å sikte på komplett, hole in one, end goal måloppnåelse med ingen lyd whatsoever med en gang.  Edit: ..og vær tålmodig. Dette kan ta tid. Ikke gi opp om du ikke opplever stor fremgang på kort tid. Hang on in there. Puberteten er en ekstra vanskelig periode, da det er 10x forhøyet testosteron ifht voksen alder gjennom deler av puberteten, og i starten har de nær teflonbelegg på hjernen til tider, det er en vanskelig periode å skulle lære noe nytt. Bare hold ut. Tren konsekvent. Fremskritt kan være små, og med noen hunder kan det ta mange måneder med konsekvent trening før du begynner se noen fremgang, men det blir bra om du ikke gir opp.   
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...