Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

10 hours ago, Perfect Image said:

Så utrolig utrolig grusomt. Jeg vil ikke engang prøve å forestille meg noe slikt, for det kan man bare ikke. Det er jo virkelig noe av de jævligste som kan skje et forelder.

Ja det ER det verste. Verre enn å dø selv tror jeg. Men man greier utrolig nok å leve videre, selv om det tar lang tid. For min del tok det 4 år til jeg greidde å føle meg glad igjen.

5 hours ago, soelvd said:

Nei, jeg våger heller ikke "kjenne" på det.. Selv om det er helt innafor og veldig lov å klage over lite søvn (ligger våken med syk baby kl fem selv, liksom) så prøver jeg å kjenne litt på hvor uendelig heldig jeg er som har de, uansett hva slags utfordringer de skaper i hverdagen. Livet er skjørt!

Livet er skjørt. Om to uker er det 20 år siden jeg fant min 1 år gamle datter død i sengen om morgenen. Men ennå kan jeg gråte over tapet av henne. DET blir aldri borte.
Llivet mitt ble mye mer intenst etter at jeg kom meg videre igjen. Hver dag er viktig. Hver opplevelse med ungene mine er viktig. Og bagatellene orker jeg ikke bruke energi på å ergre meg over. Når dalene har blitt dypere oppleves også toppene som høyere. Det viktige i en sorgfase etter et slikt traume er at mor og far greier å godta at vi sørger forskjellig og at man derfor kan være en støtte for hverandre.
Og så vet jeg mye om hva jeg faktisk greier og evner. Når man har erfart sin største skrekk og likevel greidd å leve videre og føler at livet til tross for tapet og den sorgen som alltid der der, er bra.

Og det er lov å klage over hverdagens slit som syke barn og lite søvn. Det er ikke meningen at vi skal sammenligne hverdagens små trivialiteter med ekstreme opplevelser som det å miste et barn er. Jeg kan fremdeles klage over smuler på kjøkkenbenken og tannpirkere på kanten av vasken.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kloke ord, @enna:hug: 

 

Apropo hverdagsgreier, lillemor mente det var morgen halv 5 i dag. Og siden hun har blitt så fryktelig mørkeredd, tør hun ikke gå inn på rommet vårt og vil egentlig ikke legge seg der om  hun ikke ligger der fra hun legger seg om kvelden. Så jeg og lillemor hadde laaang prat på badet kl halv fem i natt og kom etterhvert frem til at dersom døra stod HELT åpen, så kunne det gå an å krype under varm dyne. Men kun om jeg bar henne inn. :aww::lol: 

I kveld og i morgen kveld skal Bonden bort, så da må vi ordne kveldstell og legging helt selv for første gang siden jeg ble indisponert. Jeg sliter fremdeles veldig med hoftene og løfting er ikke helt greia. Så da tar man enkleste løsning, tar kvelden i storsenga og beregner gooooooooooood tid. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg gir bare opp å følge med her inne :( med urolig baby blir det travelt nok og når mor Ikke greier å sove på dagen så blir det tidlig kveld også og Ikke så mye å gjøre på etter man har fått baby i seng. men håper alle små å store har det bra, og gratulerer til evt nye mødre og klem til alle som sliter med noe. og jeg setter stor pris på svar på mine spm selv om jeg Ikke rekker å svare.

De siste 3-4 ukene har vært festlige her, først magevondt så vi fikk frimerkebaby som Ikke kan legges ned også den siste uka så har magen vært litt bedre, Ikke bra, men bedre, men da fant han ut at søvn er oppskrytt så foruten noen timer om natten (heldigvis) så har han nesten Ikke sovet og er sint og sur (utslitt og overtrøtt ut av en annen verden) og er nesten utrøstelig.. meget slitsomt, men håper det er det første utviklingsspranget som er litt forsinket og at det går over om noen dager igjen. stakkars lille er jo helt kjørt. men det er mye kos også og det går rimelig greit egentlig så skal Ikke klage for mye ?

Besøk til oldefar og reserveoldemor i dag, her samarbeides det med å trøste hylende baby ❤

 

IMAG0303.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

20 minutter siden, SiriEveline skrev:

Klem til deg @Malamuten, det kan være tøft med disse små i perioder, men guri så herlig med de øyeblikkene som bare gjør alt verdt det!

Gruer meg av og til litt til å begynne på nytt, men så opplever jeg sånn som idag, første utvendig sparket og da kjenner jeg bare glede :wub:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 minutes ago, Malamuten said:

Uten tvil mer positivt enn negativt og definitivt verdt alt som ikke er bare fryd og gammen også. ❤ det er litt som med fødselen, med en gang de sover søtt eller problemene gir seg litt så er alt det slitsomme mer eller mindre glemt.

Bolla mi, her fra den eneste duppen han hadde i hele går, oppå meg så da satt man der i 2 og en halv time ? men gud så skjønne de er når de sover søtt og fredfult ?

IMAG0293.jpg

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, enna skrev:

Vet hvordan det er- Hadde kolikkgutt som skrek nonstop i 8 måneder.... Håper din finner roen snart. Slitsomt.

Ja, det er det jeg trøster meg med, det kunne vært mye verre. J er for det meste mulig å trøste om ikke annet og sover greit nok om natten, kan bare se for meg hvordan livet med kolikkbaby kan være. Fryktelig slitsomt og ufattelig sårt ?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Tricolor skrev:

Jeg har ikke godt av lese om kolikkbebiser. Får flashbacs, og så får jeg så innigranskauen lyst til sporenstreks å reise avsted for å hjelpe til med å bysse og bære:ahappy: Den ene her skrek til han var 7 mnd. Da fant legen en uregelmessighet i ryggen . Så lekte han kiropraktor, og simsalabim, nesten som å få en ny bebi.

Du er snillere enn meg, jeg får akutt behov for å løpe og gjemme meg :lol: Og mi skrek "bare" i 6 mnd. Roet seg litt etter 4 :aww:  

 

@MarieR Gratulerer med nydelig 1 åring! Hvordan går det med dere? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Maja takker for alle gratulasjoner! Hun fikk smake sjokoladekake og is for første gang i dag, og det fallt i smak for å si det sånn :lol: 

Ellers går det greit med oss. Har ikle skrevet noe om det her, men i sommer endret jeg omsorgsfordelingen slik at hun nå bruker mer tid hos faren enn hos meg. Jeg er så utrolig glad for at jeg selv koblet inn BV, fikk masse god hjelp og støtte derfra når jeg følte at jeg stod med vann over hodet og ikke kunne holde pusten lenger. Jeg har møtt så mange trivelige, flinke og forståelsesfulle mennesker i denne prosessen, og har lært så enormt mye. En tøff, men samtidig enkel avgjørelse å ta slik situasjonen var, og når den først var tatt har jeg ikke angret et sekund. :)  Det hjalp nok også veldig at jeg fikk ta avgjørelsen selv, og jeg fikk bruke den tiden jeg trengte på å innse/godta at det var beste løsning for oss begge to. :)  

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Så bra ting føles bedre ut og at du fikk den hjelpen du trengte @MarieR! Det finnes mange måter å løse mammalivet på og ingen er mer rett enn andre, og det viktigste er jo at man finner en løsning der man finner ut hvodan man selv fungerer best som mamma, da får alle det så mye bedre :) Og som Raksha sier, tror ingen kan forestille seg hva du har stått i det siste året, jeg synes du er knalltøff og gratulerer så masse med etåringen :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

@MarieR jeg synes du er tøff jeg! 

--

ellers så hater jeg syke unger. Spesielt de som ikke blir bedre. Konstant trøtt og sliten, vil ikke spise, gråter om natta osv. Og bedre blir det ikke når hun sliter med både nesepolypper og mandler. Henvisning til sykehus er sendt, fastlegen hevdet jeg ble tatt inn raskt siden barnet er så lite, men neida. Fikk svar at innen 6 mnd kom jeg til å få brev om oppsatt time. Så nå har jeg ventet lenge, tøtta får ikke dirkete mindre plager pga høst og forkjølesesvær, nesesprayen er jo en liten vits, så nå er jeg lei! 

Så i dag er det bestilt legetime! Så da skal tigermamman gjøre det hun er god på; finne frem albuene sine og få litt fortgang i sakene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Haff, jeg sliter med de luksusproblemene vi har med casual turgåing. Altså, de er luksusproblemer ifht hvordan den gjennomsnittlige hunden i gata oppfører seg på casual tur - men ikke i gata vår. Våre nærmeste naboer er Midt-Norsk kompetansesenter for hund, så vi har en litt annen standard å måle oss etter, hence min følelse av å slite med hva folk flest synes er luksusproblemer, gitt den gjennomsnittlige hunden i andre sine gater. Med unntak av ved veldig spennende lukter så trekker ikke Ede i det hele tatt. Aldri vært hans greie. Han stopper og snur seg og venter på meg om båndet blir stramt. Foretrekker selv å ha det slakt. Han hører på meg når jeg ber han om noe og er ivrig på vakt etter oppgaver. Går omtrent halvparten av tiden pent ved min side som frivillig adferd. Har noen byks etter løv i vinden og drar LITT etter interessante lukter innimellom, og mister fokus og blir vimsete og tenderer mot raptus mot slutten om vi går for langt, men som energisk 6 mnd gammel (i dag, gratulerer med dagen, Edeward 🐾) er jeg ikke veldig bekymret for at sånt vil vedvare som problem i voksen alder. Han er stort sett flink gutt, MEN han er langt fra så veloppdragen som jeg helst vil ha ham. Han ploger og han går foran meg, han vimser til siden og han krysser foran meg. Det er irritasjonsmomenter. Vil gjerne ha en sånn robothund som bare går pent ved min side og følger med på hver minste bevegelse jeg foretar meg, altså.  Har på råd fra de langt mer kompetente naboene begynt å fase ut godbiter for å få bedre kontakt og kontroll. Belønner nå med lek og godsnakk og tempovekslinger istedenfor godis. Bygge relasjon. Han skal fokusere på meg, ikke på hva jeg har i hendene og lommene. Det er en omstillingsprosess. Gamle damer kan lære nye triks, men det tar tid. Fant ut det å belønne en fin turfot med hurtig gange og jogging fungerer som bare det. Ingen problemer å veksle tempo heller. Ede synes det var spennende med vekslinger mellom jogge, løpe og gå fort eller sakte. Spennende i seg selv, så lenge det er nytt, antakelig. Han er typen som liker variasjon og alt nytt er mer gøy enn det vi har gjort før. Med unntak av å sitte, ligge eller stå for å få kastet en apportleke, så surner han og protesterer om jeg ber om for mange repetisjoner av det samme. Temmelig nøyaktig fire rep av noe synes han er nok og nekter gjerne på den femte fordi han heller vil gjøre noe annet. Ikke Border Collie, m.a.o. Trenger mer variasjon i trening på øvelser.  Vi faser ikke fullstendig ut godisen enda. Mamsen er som en gammel hund med innarbeidede vaner og trenger tid på å finne tillit til at det skal gå an å få til. Har sluttet belønne fin turfot med godis, nå får han godprat, flere øvelser underveis og belønnes med lek for de istedenfor. Øvelsene blir da en sekundær forsterker. ..eller tertiær, for jeg tør ikke la være belønne gode 'slipp' med godis iblant. Han liker IKKE å slippe kampelekene sine  Akkurat på det punktet der har jeg svært lav tillit til fullstendig godisfrie metoder ennå. Vi får se.  Inntil videre lønnes også passeringer med godis. Dette fordi han har sterk byttedrift, spesielt på syklister som kommer bakfra og farer fra oss - de som kommer andre veien er han mer nonchalant om, da de innbyr ikke til jakt fordi de skal feil vei – helt motsatt av border collie, altså – og han har så sterke impulser til å hilse på forbipasserende mennesker, sladretrening med godis av høy verdi må vi bare fortsette med, fordi det fungerer.  I likhet med BC-blandingen jeg hadde, så trigger han her også frykt for å miste ham i en påkjørsel. Han har forstått at det sitter mennesker inni bilene, som han gjerne vil hilse på, og han har ikke NOEN konseptforståelse av mekanisk fysikk. Masse og fart i forbindelse med trafikk er ikke noe det går an å lære ham kløktig på den harde måten, så sladretrening på passerende biler er helt nødvendig med han her.  Strømgjerder derimot, det kan han lære på den vanskelige måten, så minner meg selv på å få det gjort. Trenger få narret ham borti gjerdet på en tom luftegård snarest, fordi en hest ville hilse på ham her om dagen. En vi har vært på nikk med ved passeringer en stund, han kom ivrig løpende til gjerdet for å si hei til oss, og Ede ble henrykt og ville borti for å hilse snute mot mule, som hesten innbød til. Ble en kjip opplevelse, fordi Ede har ingen anelse om hva strømgjerde er, og forstod ikke hvorfor jeg var så teit og holdt ham tilbake fra den nye kompisen sin. Han trenger finne ut hvorfor. Spørsmålet er hvordan narre han borti gjerdet på sitt eget initiativ når det ikke står en hest der. Vil jo ikke at han skal bæde på hester, for det kryr av dem her. Det er viktig å gi ham forståelsen av at det er gjerdet som er farlig og gjør vondt, ikke hestene. Fører opp på listen over to dos. 
    • Nå skal ikke jeg skryte på meg å kunne kjempemasse om hverken Malle eller hollender, men mitt inntrykk og det andre sier er at det er så store variasjoner innenfor begge rasene at du kan få begge type hunder (f.eks. mer skapt vs mer sosial, osv)  i begge rasene.   Men basert på de individene jeg kjenner av begge raser (som stort sett da er avlet for IGP ol) så vil jeg ikke si at hollender er noe mer krevende eller noe skarpere enn malle. Heller ikke mer energiske. Av de jeg har sett har hollendere litt lavere terskel for stress og lyd, men jeg er nok farget av hun jeg har selv 😂 og jeg har jo sett 10x fler maller enn hollendere.   Og hun jeg har er ikke spesielt selvstendig. Eller altså, hun kan fint være selvstendig og der det kreves, men hun henger jo etter meg som en skygge i typ alle situasjoner vi er i 😂 hun vil helst gjøre ting sammen med meg dagen lang 😂    Men den typen du beskriver høres ut som en typisk KNPV hund, hunder avlet mot bruk i politiet i Nederland osv. og de er nok sånn. Men min oppdretter av hollender blander KNPV linjer med sportslinjer, hvor hundene ikke er fult så skarpe, mer sosiale og ikke så selvstendige. De fleste i Norge er mer sportsavla.  Ble  langt svar ja 😄 I og med at det er så mange fler malle oppdrettere enn hollender tror jeg det er lettere å finne en bra malle. Jeg er heldig og kjenner flere som kan masse om både schæfer og malle til IGP bruk, så jeg må spørre og grave litt rundt 🧐😊  
    • Tatt bilder av pliktfølelse i dag. Han pleier være flink til å bli sittende/stående/liggende når jeg står oppreist, ter seg som et skolelys, men somehow har han tolket det at jeg setter meg ned på huk som: "Kom!" Forståelig nok. Et ekstra håndsignal mens jeg setter meg ned var alt som skulle til for å fikse den, men når jeg tar frem mobilen virker det som han er redd den skal fange mamsen, og han klarer ikke holde posisjonen, men haster inn for å redde turen fra den gledesdreperen der.  En real tålmodighetsprøve for begge å få lov til å ta bilder av de flotte sitt/dekk/stå han vanligvis har, da vi ikke snakker samme språk og har vidt forskjellige oppfatninger av hva den der svarte, flate greia er for noe, men vi fikk det da til etterhvert. Tjue bilder av naturskjønne omgivelser forsøplet av en lilla gummisnor, noen av dem også med hale og rumpestump på lagt i søpla, og så presenterer vi oss som om vi har litt fotoskills og hverdagslydighet sånn noenlunde på stell. Å få tatt fine bilder med langlina skjult eller litt penere dandert får være neste mål.    BTW, han har fått seg en praktisk custom klipp. Korrekt riesen frisyre drar nemlig inn sånne MENGDER med sand, en blir tullerusk. Fra å være vant med korthårede hunder på asfalt og gress i bymiljø, ble jeg virkelig smågal av all sanden de nydelige riesenbeina dro inn fra gårdsveiene her. Dessuten er flared jeans silhuett SÅ 90's. Vi gikk for en 2020 women's jeans fashion silhuett istedenfor. Praktisk. Ørene klarer jeg ikke klippe før det blir virkelig varmt, for han er så nuskesnusk kosemose søt med sånn spanielpels på dem. Litt sånn Lady og Landstrykeren hybrid look nå. Gen Z synes sikkert han ser ut som en skikkelig kjekkas hen/them/they. 
    • Dette albumet har flere låter han liker. Artisten har gitt ut flere: https://music.youtube.com/playlist?list=PLQKkIV10JKf_ZFZxjvkB-LUc00Kyiifhz&si=Hc2-qFcJVQEsqZ_G
    • Om økonomien er stram låner man bøker på biblioteket. 100% positiv hverdagslydiget (eller Hverdagslydighet fra valp til voksen som den nye versjonen heter), På talefot med hunden, eller andre gode hundebøker. Men ta en titt på fra Bølle til bestevenn-seriene, Maren bruker mye metoden der med å få hunden til å legge seg og være trygg i sengen sin.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...