Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

15 timer siden, Perfect Image skrev:

Oi så nærme! Masse lykke til og håper du får en fin fødselsopplevelse! Jeg har aldri gått til så nærme termin så jeg hadde vært utrolig utålmodig emoji38.png

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Takk :D Heldig du da :P Jeg holder meg stort sett opptatt så overaskende lite utålmodig enda altså, selv om jeg gleder meg stort til å få tilbake innsiden av kroppen min til ting som egentlig skal ha den plassen, bedre søvn (om det ikke blir noe mer av det, så ihvertfall å kunne ligge mer komfortabelt igjen), ingen kynnere og en mage som ikke er iveien over alt, og forhåpentligvis litt mindre vekt igjen etterhvert.

10 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Gratulerer med dagen til Ask!

-

Idag meldte tvillingene sin ankomst, 37+0 :) Alt vel med mor og barn. 

Gratulerer så mye :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

15 timer siden, Perfect Image skrev: Oi så nærme! Masse lykke til og håper du får en fin fødselsopplevelse! Jeg har aldri gått til så nærme termin så jeg hadde vært utrolig utålmodig [emoji38]

Sent fra min SM-G930F via Tapatalk

Takk [emoji3] Heldig du da [emoji14] Jeg holder meg stort sett opptatt så overaskende lite utålmodig enda altså, selv om jeg gleder meg stort til å få tilbake innsiden av kroppen min til ting som egentlig skal ha den plassen, bedre søvn (om det ikke blir noe mer av det, så ihvertfall å kunne ligge mer komfortabelt igjen), ingen kynnere og en mage som ikke er iveien over alt, og forhåpentligvis litt mindre vekt igjen etterhvert.

Nja, ble tatt litt på senga når nr en kom dagen før uke 36 og hadde ikke bilstol klar engang [emoji38]

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 minutter siden, Absolute Entertainer skrev:

Da har vi ENDELIG kommet så langt at jeg har startet på sprøyter idag med planlagt uttak (og forhåpentligvis innsett) uke 41-42 :) Veldig godt å være igang etter en lang ventetid!

Krysser fingrene veldig for dere! :flowers:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hadde min første pregnancy scare i dag, voldsomt glad for at jeg ikke er så nervøs av meg vanligvis så jeg ikke har hatt flere sånne runder ila graviditeten altså for det var ikke noe gøy. Mini har jo vært meget aktiv hver eneste dag siden jeg først begynte å kjenne bevegelser, ingen unntak, i dag har det plutselig vært bom stille, nr kl var 3 så hadde jeg ikke kjent noe aktivitet siden i natt en gang, og virket sikkert litt ekstra dødt siden jeg ikke har hatt noe særlig kynnere i dag heller, noe jeg har hatt mye av de siste ukene. Kun noen svake bevegelser om jeg dyttet litt på mini. Så da ble det tur på føden for å registrere aktivitet og puls og slikt. Har ikke tenkt over sånt heller siden han alltid har vært så aktiv, men fikk bare en sånn rar følelse tidligere i dag som det tok litt tid å plassere hvor kom fra. 

Mini var litt stresset når vi kom inn (høy puls), men det var antagelig fordi jeg var litt stresset, roet seg fint etterhvert og både kynnere og liv i mini tok seg opp igjen mens vi var på sykehuset så nå er det tilbake til normalen igjen heldigvis. Spørs om han bare var sliten etter alle kynnerne som har vært i det siste å prøvde å ta seg en hvil mens det var stille, helt til vi kom å forstyrret igjen :P JM trodde kanskje det var noe på gang snart når hun så kynnerne på den utskriften fra målingen, men vi får se, de har nå vært der en stund så jeg vet ikke jeg om det betyr noe nødvendigvis.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Malamuten skrev:

Hadde min første pregnancy scare i dag, voldsomt glad for at jeg ikke er så nervøs av meg vanligvis så jeg ikke har hatt flere sånne runder ila graviditeten altså for det var ikke noe gøy. Mini har jo vært meget aktiv hver eneste dag siden jeg først begynte å kjenne bevegelser, ingen unntak, i dag har det plutselig vært bom stille, nr kl var 3 så hadde jeg ikke kjent noe aktivitet siden i natt en gang, og virket sikkert litt ekstra dødt siden jeg ikke har hatt noe særlig kynnere i dag heller, noe jeg har hatt mye av de siste ukene. Kun noen svake bevegelser om jeg dyttet litt på mini. Så da ble det tur på føden for å registrere aktivitet og puls og slikt. Har ikke tenkt over sånt heller siden han alltid har vært så aktiv, men fikk bare en sånn rar følelse tidligere i dag som det tok litt tid å plassere hvor kom fra. 

Mini var litt stresset når vi kom inn (høy puls), men det var antagelig fordi jeg var litt stresset, roet seg fint etterhvert og både kynnere og liv i mini tok seg opp igjen mens vi var på sykehuset så nå er det tilbake til normalen igjen heldigvis. Spørs om han bare var sliten etter alle kynnerne som har vært i det siste å prøvde å ta seg en hvil mens det var stille, helt til vi kom å forstyrret igjen :P JM trodde kanskje det var noe på gang snart når hun så kynnerne på den utskriften fra målingen, men vi får se, de har nå vært der en stund så jeg vet ikke jeg om det betyr noe nødvendigvis.

Uff, så ekkelt! :hug:Lite liv er så skummelt, godt å høre at du fikk komme inn og at aktiviteten tok seg godt opp. Håper han er rett rundt hjørnet :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

29 minutter siden, Malamuten skrev:

Hadde min første pregnancy scare i dag, voldsomt glad for at jeg ikke er så nervøs av meg vanligvis så jeg ikke har hatt flere sånne runder ila graviditeten altså for det var ikke noe gøy. Mini har jo vært meget aktiv hver eneste dag siden jeg først begynte å kjenne bevegelser, ingen unntak, i dag har det plutselig vært bom stille, nr kl var 3 så hadde jeg ikke kjent noe aktivitet siden i natt en gang, og virket sikkert litt ekstra dødt siden jeg ikke har hatt noe særlig kynnere i dag heller, noe jeg har hatt mye av de siste ukene. Kun noen svake bevegelser om jeg dyttet litt på mini. Så da ble det tur på føden for å registrere aktivitet og puls og slikt. Har ikke tenkt over sånt heller siden han alltid har vært så aktiv, men fikk bare en sånn rar følelse tidligere i dag som det tok litt tid å plassere hvor kom fra. 

Mini var litt stresset når vi kom inn (høy puls), men det var antagelig fordi jeg var litt stresset, roet seg fint etterhvert og både kynnere og liv i mini tok seg opp igjen mens vi var på sykehuset så nå er det tilbake til normalen igjen heldigvis. Spørs om han bare var sliten etter alle kynnerne som har vært i det siste å prøvde å ta seg en hvil mens det var stille, helt til vi kom å forstyrret igjen :P JM trodde kanskje det var noe på gang snart når hun så kynnerne på den utskriften fra målingen, men vi får se, de har nå vært der en stund så jeg vet ikke jeg om det betyr noe nødvendigvis.

Jeg hadde også slike dager før fødselen.. Helt merkelig følelse når man plutselig innser at man ikke har kjent liv på lenge og ingen tipsene til @Aslan funket :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...