Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
11 minutter siden, *Marianne* skrev:

Det kan jeg bekrefte at det er? Fikk det også i munnen da L hadde det for tre år siden... Ganske ubehagelig. Mannen fikk det og, han ble nesten sengeliggende av smerten??

Det ser ut til at jeg har fått meg et par blemmer sjøl :P Festlig. 

5 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva er det for noe skummelt? Hvorfor får barn så mye creepy?! D:

Det er visst en slektning av munn og klovsyke :P 

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
2 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

Da orker man sjeldent mye :lol: 

2 timer siden, Martine skrev:

E hadde falt i bhg i dag,og landet rett på knærne på dørterskelen eller noe. Er et rødt rundt merke på str med et kronestykke, og det er hovent fra under kneet og oppover til litt over kneet. Også er det ganske varmt. Hun hadde veldig vondt, men med en gang jeg nevnte lege så "gikk det over". Hun går, løper litt, men hun har veldig vondt. Sier hun ikke vil til legen fordi hun er redd for at de skal ta på det... Er så vanskelig når hun har så høy smerteterskel. Hadde den vært lavere så hadde det ikke vært noe problem, men når hun gikk med brukket kragebein i 4 timer i den forrige bhg uten å si ifra så vet jeg ikke helt hva jeg skal tro. 

Jeg ville ha sett den an, og så evt dratt til legen hvis det fortsatt er like vondt i morgen.. Fort gjort å briste kneskålen feks og det er vondt. Det vet jeg alt om :P 

Skrevet
1 time siden, Krutsi skrev:

Da orker man sjeldent mye :lol: 

Jeg ville ha sett den an, og så evt dratt til legen hvis det fortsatt er like vondt i morgen.. Fort gjort å briste kneskålen feks og det er vondt. Det vet jeg alt om :P 

Ja, det er det vi tenker også. Evt så kan kneskålen ha gått ut av ledd og hoppet tilbake, for det tydeligste merket er nederst på siden på en måte... Våknet nå fordi hun hadde vondt, men sovnet igjen. Så da får vi se i morgen. 

  • Like 1
Skrevet
På 20. september 2016 at 8:04 PM, Marie skrev:

Flott å høre om hvordan dere har det. Det er liksom så få timer, og skal egentlig helst være litt kvalitetstid, men ikke alltid det blir sånn.
Lurer også på om barna leker for seg selv, eller om dere deltar i leken. :) 

Her har det rett og slett blitt sånn at vi lager mat sammen/gjør det klart. Da kan jeg kombinere de to tingene jeg har lyst til, både være med Tuva og lage ordentlig mat fra bunn. Når Tuva er med så tar det evigheter, men vi koser oss med det. Pappaen er hjemme i fire-tiden så da spiser vi også vil hun gjerne leke med Anne eller noe sånt etter det. Ellers er det ballett tirsdager kvart over fem og bading onsdagene så de er litt travlere :)

11 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Hva er det for noe skummelt? Hvorfor får barn så mye creepy?! D:

Det er djevelens verk i alle fall, det er helt sikkert :P Blemmer man gjerne får på hender, føtter, i/rundt munnen, etc. Tuva fikk det første høsten og det gikk veldig greit med henne, hun var ikke veldig plaget. Jeg fikk det derimot jeg også og det var helt grusomt. Blemmene på hendene og under føttene kjenes ut som de stoppet hele blodomløpet for hendene bare prikket og prikket og det var som å ha hansker med nåler inni. Skikkelig moro når mannen var på reisejobb og jeg hadde vesla på halvannet :P 

 

Vi har hatt en nydelig, nydelig uke på Kreta. Tuva på tre og et halvt og Anne på 3 mnd oppførte seg eksemplariske fra start til slutt og til og med reisen gikk som en drøm. De er så tålmodige, snille, glade og greie å ha med. Tuva er fremdeles tidenes storesøster som hjelper til, leker massemasse med henne og leser og synger for henne masse hver eneste dag, helt fantastisk å se på :wub::wub: 

14444685_10154479804772225_2551547653891

  • Like 11
Skrevet
14 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

En ting er når du er hjemme i permisjon og kidden liker timesvis i bæresele/vogn, vi er der nå og går mange turer i uka. Men det fungerer nok bare dette året :lol: 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, Aslan skrev:

En ting er når du er hjemme i permisjon og kidden liker timesvis i bæresele/vogn, vi er der nå og går mange turer i uka. Men det fungerer nok bare dette året :lol: 

Du sier noe der... største ulempen er jo ofte at hvis vi tar en langtur rett etter barnehagen så er det stor sjanse for at guttungen sovner og legging blir et lite mareritt og døgnet snudd på hodet...

Det verste er de kveldene man er helt alene, da blir det dessverre lite tur på vofsen så jeg priser meg lykkelig for hage!

  • Like 1
Skrevet
5 minutter siden, SiriEveline skrev:

Du sier noe der... største ulempen er jo ofte at hvis vi tar en langtur rett etter barnehagen så er det stor sjanse for at guttungen sovner og legging blir et lite mareritt og døgnet snudd på hodet...

Det verste er de kveldene man er helt alene, da blir det dessverre lite tur på vofsen så jeg priser meg lykkelig for hage!

Mhm.. Jeg er spent på det må jeg innrømme. Men passer på å nyte dagene nå og heller ta det som det kommer når han blir eldre :) Det er skikkelig godt for alle tre med gode, lange turer nå ihvertfall. Mons sover bare på dagtid i sele (eller på puppen), og jeg og Thorvaldsen trenger trim, så da er det jo enkel prioritering :D 

  • Like 1
Skrevet
36 minutter siden, Aslan skrev:

Mhm.. Jeg er spent på det må jeg innrømme. Men passer på å nyte dagene nå og heller ta det som det kommer når han blir eldre :) Det er skikkelig godt for alle tre med gode, lange turer nå ihvertfall. Mons sover bare på dagtid i sele (eller på puppen), og jeg og Thorvaldsen trenger trim, så da er det jo enkel prioritering :D 

Det er en kabal men man får det som regel til på et vis. Men det blir endel prioriteringer og man må vurdere litt hva som er viktigst.

Dette er en av grunnen til at jeg ønsker en hund til (i tillegg til mange andre) slik at de kan aktivisere hverandre litt ekstra, både i hagen men også på tur løs. 

  • Like 1
Skrevet
15 timer siden, Tonje skrev:

Det spøker for mine 2-timers turer i hverdagene ser jeg dersom vi får barn :lol: Hvis man er ikke er full av energi og gira på å ut når barnet er lagt da vel og merke :P

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

  • Like 3
Skrevet
10 minutter siden, SiriEveline skrev:

Det er en kabal men man får det som regel til på et vis. Men det blir endel prioriteringer og man må vurdere litt hva som er viktigst.

Dette er en av grunnen til at jeg ønsker en hund til (i tillegg til mange andre) slik at de kan aktivisere hverandre litt ekstra, både i hagen men også på tur løs. 

Det er gull med to hunder på lik bølgelengde.. 

  • Like 1
Skrevet

Her gås det tur når ungene har lagt seg. Nå er jo Anne så liten at hun er hjemme og vi triller på dagtid også, men uansett får hundene tur på kvelden. Om det er jeg eller mannen som går er litt opp og ned. I helgene prøver vi å få stablet hele gjengen ut på tur :P Hvis mannen er bortreist, noe han egentlig ikke er så ofte, så blir det mindre på hundene akkurat da, sånn er det bare. Da får vi tatt en tur på ettermiddagen (henter i barnehagen og går på tur med en gang) og sen middag. Men med en treåring på tur er det ikke akkurat trimtur :P 

Skrevet
4 minutter siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Jo, det var sånn det var! :P

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. :sleep:

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke :P Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

  • Like 4
Skrevet

Hundene får tur mens barnet er i barnehagen, siden jeg ikke jobber noe særlig. Eller en løpetur på jordet etter legging. I helgene er gjerne lillemor med på tur da. Siden Bonden har fjøs så kan jeg ikke gå langtur etter leggetid, må være innafor rekkeviddet til babycallen. 

  • Like 1
Skrevet

etter at jeg begynte å jobbe og frøkna i bhg gikk jeg turer med Leo før jeg begynte på jobb de dagene jeg begynte sent, samboer tok med alle på tur etter jobb/middag om jeg begynte tidlig. Også bor svigers rett ved og de er veldig glade i å gå turer og tar gjerne med seg Leo :) nå er jeg sykemeldt og har tung og vond kropp så kommer meg rett og slett ikke på tur med Leo om dagen om jeg skal ha overskudd resten av dagen desverre, så nå faller turing rett og slett på samboer, de drar ut på tur etter middag og før legging, frøkna skal være med, og om ikke det passer om det blir for tett til legging får hun et lite sammenbrudd i det de pppaen og Leo går ut døra :P og igjen stiller svigers veldig opp og går masse turer med Leo. 

Han er også veldig grei å ha med å gjøre og går ikke på veggen om det skulle bli noen litt kjedelige dager med kortere turer heller.

gleder meg til å få tilbake kroppen min og energien, bare håper det går fortere denne gangen enn sist. Da tok det nokså lang tid før man orker å bevege seg rundt..

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Vi hadde med oss T ut i skogen med hundene fra han var noen dager gammel, i bæresele. Jeg trengte å komme meg ut og få litt luft rett og slett!

Synes egentlig det er vanskeligere når de begynner å gå, og gjerne går i sitt eget tempo og blir opptatt av ting de ser langs veien :P Så nå går vi ofte uten ungen på tur.

Har imidlertid planer om å ta babyene i bæresele og gå turer i skog og mark. Så får vi se da, om det blir gjennomførbart :)

  • Like 2
Skrevet
13 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

 

Synes egentlig det er vanskeligere når de begynner å gå, og gjerne går i sitt eget tempo og blir opptatt av ting de ser langs veien :P 

Haha, signerer den, har aldri brukt så lang tid på å komme fra utgangsdøra og til bilen som etter hun begynte å gå, og bilen er maks 5 meter fra døra vår :lol: absolutt alt er spennendes og MÅ utforskes, gang på gang :P 

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P Neida, klart det blir noe prioriteringer og tilpasninger, men jeg ser jo mange som kommer seg masse ut med både små og store barn og hund som er alene i tillegg, så en del er nok veldig individavhengig også, både for foreldre og barn. Både på energinivå osv, men sikkert også på hvor flink man er til å tilpasse aktiviteten så den faktisk passer alle sånn at alle kan bli med, så jeg nekter å ta "sorgene" på forskudd :P 

Når man har 2-3t med tid til å være med barnet sitt på ettermiddagene vet jeg hva jeg prioriterer. Det er også nesten alltid en gang i uken hvor det ikke lar seg gjøre, jobb eller annet, feks også hundetrening.

Men det er som flere sier nesten litt verre nå som han går, men veldig i eget tempo. Klart vi kan gå en times tur, men blir ikke veldig mye for hunden akkurat ihvertfall ikke om han ikke kan slippes der vi går (evt i båndtvangen). Hender jeg får guttungen litt i bæresele så vi kan holde litt høyere tempo men langtur blir det uansett ikke for guttungen må ha middag før leggetid. Men av og til har vi tatt med oss middag og spist uti skogen, men det er noe tiltak og skjer ikke hver dag akkurat.

Men det er jo ikke akkurat noen sorg for meg at hunden får lite tur en gang i uka, såpass burde de fleste hunder tåle, tar det jo stort sett igjen de andre dagene eller helger. Helgene blir det fort flere times turer, og nå som jakta er igang er blir det ihvertfall endel.

1 time siden, Krutsi skrev:

Det er gull med to hunder på lik bølgelengde.. 

Enda mer fristet... jaja må ha mannen litt mer på laget og ikke minst vil jeg at "valpen" skal bli litt mer voksen.

Skrevet
1 time siden, Malamuten skrev:

Er det ikke derfor man har fedre som kan sitte barnevakt, fikse middag osv mens man selv kan ta seg en god tur i marka å samle nye krefter? :P 

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Skrevet
1 hour ago, Tonje said:

Jo, det var sånn det var! :P

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. :sleep:

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke :P Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

Jeg har hatt den innstillingen at hvis ungene mine skal ha noen nytte av meg, må jeg ha ork og overskudd. Hvis man aldri prioriterer seg selv forsvinner overskuddet og man (JEG i hvert fall) blir en sur og gretten mor. Så jeg har alltid organisert slik at jeg har hatt alenetid med eller uten hund, der jeg har trent, gått tur eller gjort noe annet JEG har glede av kun for min egen del og som jeg får energi av. Til tross for 4 unger, mann som har hatt lange arbeidsuker (og det har jeg også hatt), begge med vakter osv, så har vi greidd å organisere slik at begge har kunnet trene og ta vare på seg selv. Uten annen nær familie i samme fylke.
Men man må faktisk ofte si klart fra til mannen - en del av dem tror tydeligvis at livets mening for mange kvinner er å kun gå hjemme etter at de har fått barn. Så de må realitets orienteres litt. (Og man må mulig også ta noen konflikter. Bedre å ta dem i starten enn senere).

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Såååå enig! :lol: Verste jeg hører er fedre selv som sier at de skal være barnevakt - wtf? :o 

Skrevet
2 timer siden, enna skrev:
4 timer siden, Tonje skrev:
1 hour ago, Tonje said: Jo, det var sånn det var! [emoji14]

Klart det er jo lettere å bytte litt på når man er to, så jeg ser ikke helt at det skal bli noen krise jeg heller i så tilfelle. Forandringer blir det jo og man må prioritere, men om man absolutt vil og ønsker å få vært ute så tror jeg det skal la seg gjøre selv om det ikke blir like mye eller langt som det blir i dag. Man vel bli enda mer kreativ for å få aktivisert både unge, hunder og seg selv.

Jeg nekter å gi fra meg friluftslivet hvertfall, selv om det må komme i andre rekke ei stund. [emoji99]

Nå tror sikkert sonisene at jeg er gravid, men det er jeg altså ikke [emoji14] Jeg er bare ute etter å forberede meg, få realistiske forventninger og samtidig se at det meste går bra :baby: 

Jeg har hatt den innstillingen at hvis ungene mine skal ha noen nytte av meg, må jeg ha ork og overskudd. Hvis man aldri prioriterer seg selv forsvinner overskuddet og man (JEG i hvert fall) blir en sur og gretten mor. Så jeg har alltid organisert slik at jeg har hatt alenetid med eller uten hund, der jeg har trent, gått tur eller gjort noe annet JEG har glede av kun for min egen del og som jeg får energi av. Til tross for 4 unger, mann som har hatt lange arbeidsuker (og det har jeg også hatt), begge med vakter osv, så har vi greidd å organisere slik at begge har kunnet trene og ta vare på seg selv. Uten annen nær familie i samme fylke.

Men man må faktisk ofte si klart fra til mannen - en del av dem tror tydeligvis at livets mening for mange kvinner er å kun gå hjemme etter at de har fått barn. Så de må realitets orienteres litt. (Og man må mulig også ta noen konflikter. Bedre å ta dem i starten enn senere).

Åå dette er jeg så enig i :) Jeg tror at når man er på flere barn og begynt å bli litt større så ser man viktigheten med det.

Lyst da til å skryte av samboer som er så super bonus forelder. Med på foreldre møte, foreldresamtale, stiller på dugnad i bhg, kjøper ting til dem om han kommer over noe, og han er så flink til å se når jeg er sliten og tar da med seg ungene til sine foreldre eller ut uten at jeg noen gang må si noe. Står opp om jeg ikke våkner først og legger dem uten problemer om jeg ikke er hjemme. Etter å ha vært så ensom med ungene over så lang tid så setter jeg så pris på det, og spesielt siden han egentlig ikke må noen verdens ting.

  • Like 10
Skrevet
2 timer siden, 2ne skrev:

Fedre sitter ikke barnevakt! De tar ansvar for ungene sine! :aww: 

Seriøst, det der irriterte ræva av meg da mine unger var små og jeg var ute av huset uten dem, folk som spurte om "faren var barnevakt". Nei for fader! Det er hans unger også, så han er ikke barnevakt, han er faren deres! Og det er ikke en feminist-ting, hadde jeg blitt spurt om jeg var barnevakt for mine egne unger hadde jeg blitt drit-fornærma, jeg fatter ikke at menn finner seg i å bli redusert til barnevakter :aww::P 

Haha, ikke sant. Min bestemor, jentenes oldemor, var med til Kreta nå. Jeg har heldigvis en mann som er kjempeflink til å ta sin del av ansvaret for jentene både hjemme og på tur og han tar sine turer med trilling av Anne, plukke henne opp når hun våkner, skifte bleie, etc. Bestemor var helt overgitt og det var ikke måte på kommentarer som "herlighet så heldig du er Anette, han gjør jo så mye", etc. Hun syntes nok også at jeg var rimelig lat som ikke gjorde alt sammen selv :P 

 

Forøvrig, nå rjeg ser på en del venninner så føler jeg meg heldig som har en mann som tar sin del. Selv om man strengt talt ikke burde det :P 

  • Like 3
Skrevet
1 hour ago, Raksha said:

Såååå enig! :lol: Verste jeg hører er fedre selv som sier at de skal være barnevakt - wtf? :o 

Men holdningen henger veldig i. En eldre kar - kollega - nå pensjonert -som jeg traff forrige uke spurte meg ut om hva jeg hadde gjort siste årene. Jeg fortalte da bla at jeg i ett år fra 2007 - 2008 hadde pendlet 10 - 25 mil hver dag - startet kl 0615 om morgenen og var hjemme kl 2300 om kvelden. I jobbsammenheng. Svaret da var: "Å - så han har vært flink mannen din som passet ungene SÅ DU FIKK REALISERE DEG SELV."

Jeg tviler på at min mann hadde blitt "beskyldt" for å realisere seg selv om han hadde vært nødt til å pendle slik i ett år pga jobben sin...eller at jeg da hadde fått høre at jeg hadde vært FLINK som passet ungene...

 

Jo eldre jeg har blitt jo mer rødstrømpe har jeg blitt. Vi har langt igjen før kvinner blir møtt på samme måte som menn, i alle sammenhenger.

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Takk for gode innspill.  Du har absolutt gitt meg noe å tenke på i forhold til å støtte useriøs avl. Jeg har ikke tenkt på at jeg bidrar til det, selv om jeg ønsker å bruke en oppdretter jeg vet er seriøs. Jeg synes vannhundene blir litt for store, og kunne tenkt meg en hund mellom 10-15 kg, gjerne nærmere i 10 kg. Jeg har også hørt litt blandet om gemyttet på både portugisisk vannhund og spansk vannhund.  Puddel hadde sikkert vært det rette valget, da er det eventuelt mellom puddel som er mest aktuell. Utseendemessig er jeg nok litt fordomsfull og ser fr meg det glattklipte ansiktet og puddelsveis. I en sportsfrisyre ligner de jo veldig på mange av doodlene. Jeg kjenner ikke til veldig mange pudler, men har inntrykk av at noen kan være sensitive og litt skarpe. De kan virke litt bjeffete og ikke så sosiale. Det er jo bare basert på mitt inntrykk, så det kan være feil. Mye kan jo løses med å finne en god oppdretter der også.  Nå kan det jo hende at selv de seriøse oppdretterne på cobberdog lyver litt på gemyttet til cobberdogen, men jeg liker beskrivelsene av gemyttet og har inntrykk av at de fleste cobberdoger har et gemytt jeg kunne trives med. De er aktive og lettlærte, men samtidig har de en god avknapp og er familiehunder. De er jo i utgangspunktet en blanding av puddel, labrador og noe cockerspaniel. Nå vet jeg at man ikke får det beste fra alle rasene og at gemyttet kan variere, men de som har avlet på cobberdogen med linjer som går litt tilbake har jeg tro på at kan ha funnet en blanding med gode egenskaper.   
    • Jeg har ikke erfaring, men det er vel bare å prøve? Selv innså jeg etter en del år at det å være "lojal" til fôrmerker er bare tull. Hunder har ikke vondt av variasjon. Jeg ser heller på produksjonsland (mtp. transport og råvarekontroll), råvarer og kvalitet, og valgte heller nordiske produsenter framfor amerikanske eller andre land i Europa. Man ender såklart opp med favoritter, men noe variasjon ble det.
    • Noen som har erfaring med dette tørrforet? Har brukt Maintenence til nå med gode resultater. Men som 5 åring har hunden min muligens utviklet intolleranse mot kylling evt annet. Så derfor tenkte vi å prøve Digestion som er fiskebasert. ps. Hunden går også på Vom.
    • Hovedproblemet med cobberdog er at de selges som ferdig oppdratte, enkle, allergivennlige familiehunder, som kan puttes bort i et bur når man "ikke bruker dem". Jeg ser at du og familien ikke har den type hundehold, men jeg tenker at å støtte denne blandingsavlen bidrar til det. I tillegg er de slett ikke nødvendigvis allergivennlige, og pelskvalitet, røyting og pelsstell varierer veldig. I tillegg så selger folk masse puddelblandinger som cobberdog, som ikke har noe som helst å gjøre med den opprinnelige doodlen fra Australia som var blanding av puddel og labrador. Som du tydeligvis vet så avler Drøbak hundehotell og mange andre oppdrettere vilt og hemningsløst på alt av "allergivennlige" raser blandet med de "søte" rasene og selger det som cobberdog. Dermed er det også vanskelig å spore noe som helst av helsedata og "linjer". Jeg er helt enig i at det er mange søte doodler/cobberdogs der ute, men for meg ser mange av de ganske like ut mellompuddel eller noen av vannhundene med krøllete pels. Problemet for meg er at flertallet av dem er resultat av useriøs masseavl, og at de ikke gir deg noe du ikke kan få fra allerede eksisterende og godt dokumenterte raser. Useriøs og dårlig avl finnes definitivt i alle raser, men uten at jeg har statistisk dekning for det så mener jeg at mengden er større ved doodle/cobberdog, på grunn av prisene og "grunnlaget" for rasen (at de selges som allergivennlige, røytefrie og helst ferdig oppdratte). Så spørsmålet mitt går heller andre veien, hvorfor cobberdog heller enn en av de etablerte rasene? 
    • Hei.  Vi vurderer å få oss hund igjen en gang i løpet av det neste året. Vi har hatt en Toller tidligere, og er godt vandt meg aktiv rase. Vi kunne tenkt oss en hund som ikke røyter, og har så vidt snakket om Cobberdog.  Jeg vet mange her inne er veldig skeptiske og negative til cobberdog og doodleblandinger. Jeg er bare litt nysgjerrig på hva som er så negativt med Cobberdog.  Jeg har sett det er mye dårlig avl på cobberdog og generelt doodler. Jeg er veldig negativ til Drøbak hundehotell og måten de avler på. Vet også at mange er oppdrettere under deres paraply. Jeg har dog funnet et par oppdrettere i Norge som driver selvstendige oppdrett av cobberdog (+ en i sverige). De har blant annet importert linjer fra Australia, helsetester og registrerer foreldre og besteforeldre i eget register og har mentaltesting av valper før levering. Flere oppdrettere virker genuint opptatt av å avle gode individer og gjør sikkert mer enn mange oppdrettere av renrasede hunder. Det finnes mye grums av oppdrettere blant oppdrettere av rasehunder også.    Jeg vet mange mener man heller bør velge blant de renrasede hundene vi har som ikke røyter, men jeg har likevel falt for utseende, størrelsen og gemyttet til mange cobberdoger jeg har møtt.  Vi har ikke bestemt oss, og ser også på puddel og portugisisk vannhund f.eks.  Selv om jeg vrir hodet mitt og har lest veldig mye om og er veldig interessert i alt som kommer til hund, klarer jeg ikke å se det store negative med cobberdog. Er det så galt å ønske å lage en ny rase med egenskaper mange mennesker ser etter? Så lenge oppdrettet er etisk, bruker nye linjer, helsetester hundene og vil det beste for de?  Jeg legger ut denne meldingen fordi jeg oppriktig ønsker flere tanker. Håper folk kan være saklige og prøver å legge bort fordommene de har mot alt av doodler i diskusjonen. Vi har som sagt ikke bestemt oss, så vi vet ikke hva vi går for enda. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...