Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Satt isted og regnet litt på årene. Og den tanken at om 10 år, er begge mine barn myndige er så trist! :bye: Nå er mine  8 og 10 år. Og akkurat nå skulle jeg gjerne  beholdt dem for alltid, slik det er nå. :wub:  Er nok en ny fase.... som alle andre faser når man er foreldre *sukk*  man snakker mye om fasene barna er I,  men jammen meg er det mange vi også må gjennom.  Er det nå flest mulig attpåklatter blir til mon tro hehe... Vi skal ikke ha flere da... :P

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

20 minutter siden, Sissi skrev:

Satt isted og regnet litt på årene. Og den tanken at om 10 år, er begge mine barn myndige er så trist! :bye: Nå er mine  8 og 10 år. Og akkurat nå skulle jeg gjerne  beholdt dem for alltid, slik det er nå. :wub:  Er nok en ny fase.... som alle andre faser når man er foreldre *sukk*  man snakker mye om fasene barna er I,  men jammen meg er det mange vi også må gjennom.  Er det nå flest mulig attpåklatter blir til mon tro hehe... Vi skal ikke ha flere da... :P

Jeg er der om bare ett år.... kjenner allerede litt på panikken :lol: Han er hjemmekjær da, så jeg må vel kaste han ut til slutt likevel :lol: For jeg kjenner samtidig på at det skal bli litt godt når han også har funnet ut av hva han skal jobbe med og kommet så langt at han ikke er avhengig av meg lenger. De trenger uansett alltid kontakt med mammaen sin :wub: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter :) 

6 måneder her, også fordi vi forstyrret ham når vi la oss, og bonus at man fikk tilbake litt av privatlivet som par :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.6.2016 at 10:34 AM, *Marianne* skrev:

Det er fargestreker over hele fronten på min nye husmannsdisk... Mystisk! Må ha skjedd når L skulle lage fest på kjøkkenet i går, men vi var vel for opptatt av å rydde opp alle rosebladene og pinnene på gulvet til å oppdage det da... Vi finner stadig ut at hun har hatt noen prosjekter på gang, det er en av ulempene ved å plutselig ha en til å følge med på; både L og Maja gjør plutselig rampestreker, og vi oppdager det ikke før lenge etterpå...

@soelvd den første dagen i barnehagen her var ganske tøff, men så gikk det seg til. Vi sørget for at vi ikke sa så mye om at pappan også skulle være hjemme, også sørget jeg for å hente/bringe et par ganger alene ila de ukene pappan var hjemme, det tror jeg var litt viktig. Men også å få lov å vise fram minstemann i bh. Sørg for å bruke den tiden du kan på litt alenetid med eldstemann. Her har minsten krevd så mye av meg at det har vært veldig vanskelig, og jeg tror det igjen har ført til at L prøver veldig hardt å få oppmerksomhet. Både på positiv og negativ måte.,.

Så ikke denne først. Her gikk det egentlig greit, men hun ramla før hun skulle i barnehagen og var uenig med pappaen på et par ting, ikke verdens beste start. Så det, sammen med at det skjer mye i hodet hennes, gjorde at dagen i gårikke ble optimal. I dag gikk det mye bedre :) Jeg synes det er litt vanskelig å sende henne i barnehagen når vi tre andre er hjemme oghun nok hadde likt å være hjemme. Men jeg tror egentlig at hun har godt av å holde på barnehagen som sin faste greie. Og Anne fortjener jo også noen timer ro og fred. 9.30-14/15 er uansett ikke en lang dag. Forøvrig er hun fremdeles like oppslukt i Anne og det eneste "vanskelige" er at hun ikke får kose og dulle med henne hele tiden men må lahenne sove litt og sånn også. Spennende dager :)

Tatt følling på sykehuset, den gikk fint. Gått ned fra 3800 til 3550, det var innenfor så da var det bare å fortsette i samme "tralten" :)

Så må jeg bare få anbefale ulldressen og luen til Lillelam, fantastisk til sommerbaby! Koster litt, men er som regel greie å selge igjen. Vi fikk i gave. Tynn, tynn og helt kløfri ull. 

13418866_10154192055137225_4872889111175

  • Like 12
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter [emoji4] 

6 mnd :)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 timer siden, Absolute Entertainer skrev:

Bare av ren nysgjerrighet: Når begynte sonenbarna å sove i egen seng på eget rom?

Vi leier jo en 2-roms nå med akkurat plass til sengen til kommende lille, men håper på at vi får kjøpt før en eventuell termin eller kort tid etter :) 

Mine barn sov på eget rom fra (eldste) 3 mnd. Og yngste var 3 uker. Det funka veldig bra for alle parter. Vi sov bedre alle mann. Nå skal det nevnes at jeg ikke amma yngsta og at eldste ble ammet litt men også fikk mme av diverse årsaker. 

Var litt hysterisk på pusting så brukte pustealarm☺

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Uff, så ekkelt! Det må ha vært forferdelig å stå og se på at det kanskje ikke gikk bra. Så godt at alt gikk bra! 

Her flyttet eldstemann på eget rom da hun var nesten et år. Hun sov ikke gjennom natten før hun var 1,5 år. Minstemann har sovet hele natta siden han ble født omtrent og skulle gjerne hatt han på eget rom, men vi har ikke flere soverom. Barna kan ikke ligge på samme rom fordi de bare tuller og tøyser. Lillebror står i senga og hopper og roper på søsteren sin selv om de sover på forskjellige rom. Så å ha de sammen går bare ikke :( Nå har de begynt å legge seg til omtrent samme tid, så håper at vi får til at de deler rom i løpet av sommeren evt til barnehagestart.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 timer siden, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

Grøss :hug: !

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På Friday, June 10, 2016 at 7:54 PM, Wildlife skrev:

Jeg hadde en utrolig ekkel opplevelse i dag. Vi bor i ei blindgate. I enden er ett hus og en lekeplass. 

I dag var begge barna mine og nabogutten ute i gata å sykkla. De sykkla mot lekeplassen. Jeg stod i gårdsrommet å så på dem hele tiden. Ett stykke i fra. Så ser jeg bil som rygger ned fra huset ved siden av lekeplassen. Roper til barna de må passe bilen. De hører ikke. De har det så gøy og lager mye lyd. Forøvrig 3 å 5 år gammle. De vet godt å passe seg for bilene. Denne så de ikke. Og etterhvert går det opp for meg at sjåføren av bilen heller ikke ser dem.

Eg skriker å brøler stopp. Ingen reaksjon noensteds. Barn og bil nærmer seg skummelt hverandre. Jeg løper. Og gutta bråstopper i det bilen er rett ved dem. Jentungen min på 3 svinger hallveis unna og hallveis feil retning. Altså litt alle veier. Sjåføren blir ops på dette og bråstopper. Han ser hva som skjer. Akuratt i tide. Så vidt i lille jenta mi. Jeg kjenner en blanding av sinne, lettelse og frykt. Løper bort til barna og snakker med dem mens sambo prater med sjåføren som bare hadde tenkt å kjøre. Han var dog like overraska og skremt som oss. 

Jeg klandrer han ikke. Det er mennesklig å feile. Men at det er viktig å se bak seg når en rygger skal være sikkert. En kan ikke skylde på barna. Men en blir sint å redd likevel.

Jeg kan skylde delvis på meg selv som synes det var godt nok så lenge jeg så på de når de sykkla. 

Synes dette var så ekkel opplevelse. Måtte bare dele den et sted.

For en skummel opplevelse! :hug: Jammen godt det gikk bra! 

----

Er det lov å være litt lei av å være gravid nå? Jeg er litt lei. Nå syns jeg tida kan begynne å skru opp farta litt... 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

H har vært sånn helt fra starten og nesten til nå (4 mnd om en uke). Jeg har vært ganske fortvilet i perioder, ikke fordi jeg ikke har fått vasket huset eller brettet klær, men fordi jeg da omtrent aldri får gitt storesøster noe oppmerksomhet, og det er fortsatt sånn at jeg stort sett ikke får dusjet mer enn to ganger i uka? Men når storesøster har sovnet, og det roer seg i huset, da er det mest kos at han bare vil ha mat og kontant? 

Også syns jeg det er fint nå som han har byttet ut noe av spisingen med koselig babling og babysmil og latter? Gled deg til det?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, *Marianne* skrev:

H har vært sånn helt fra starten og nesten til nå (4 mnd om en uke). Jeg har vært ganske fortvilet i perioder, ikke fordi jeg ikke har fått vasket huset eller brettet klær, men fordi jeg da omtrent aldri får gitt storesøster noe oppmerksomhet, og det er fortsatt sånn at jeg stort sett ikke får dusjet mer enn to ganger i uka? Men når storesøster har sovnet, og det roer seg i huset, da er det mest kos at han bare vil ha mat og kontant? 

Også syns jeg det er fint nå som han har byttet ut noe av spisingen med koselig babling og babysmil og latter? Gled deg til det?

Ja, ser for meg at det blir noe helt annet når man har flere som trenger oppmerksomheten. Vi kan jo bare være i bobla vår liksom.. Og heldigvis er pappa uvurderlig når jeg må på do eller skal få i meg noe drikke og sånn.

Ååh, det gleder jeg meg masse til ja! Han har allerede perioder hvor han er mer oppmerksom på det som skjer rundt ham. Ligger og lytter når vi snakker med ham, og vinduer er dritfascinerende, han stirrer og stirrer på lyset :teehe: Og uroen over stellematta har han og begynt å oppdage, han ser nok ikke annet enn at den beveger seg enda, men han liker å ligge å se på den allikevel, da lager han godlyder og grynter litt :wub: 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

Ja, jeg husker den fine bobla med størstemann?

I dag oppdaget H akvariet! Jeg vet ikke hvor klart han ser det, men han stirret leeeenge... Enda en ting vi kan "snakke" om?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

11 timer siden, Aslan skrev:

Er så glad jeg tidlig ble klar over dette "fenomenet" så fort jeg begynte å lese om amming https://ammehjelpen.no/artikkel/100/kveldsamming-og-urolige-barn-om-kvelden Hvis ikke tror jeg at jeg hadde vært bra overveldet her. Nå har det bare vært små pauser sida kl 19 omtrent :yawn: Men det er så ufattelig koselig og, måten han roer seg i hele kroppen når han kobler seg på, og etter en stund velter seg bakover i ekte melkekoma :wub:  Det er slitsomt og altså, ikke bare rosa idyll, men det er jo bare en periode. Og vi blir belønnet med noen timer ekstra sammenhengende søvn på natta, ikke minst!

 

Ja, det er mye lettere når man vet at sånn er det bare. Her innser jeg at jeg aldri nøt de første ukene Noe særlig med hun første. Nå er jeg helt oppslukt og vil helst bare ha henne hos meg hele tiden. Hun har for det meste bare sovet i armkroken min dag og natt. Ikke fordi hun ikke vil sove annet sted men fordi jeg bare nyter hvert sekund. Skikkelig babylykke. Og hun er så snill, harmonisk og grei. Sover hele natten, får mat en gang. Når hun er våken er hun så rolig og fornøyd. Fine bebisen <3 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

47 minutter siden, soelvd skrev:

Ja, det er mye lettere når man vet at sånn er det bare. Her innser jeg at jeg aldri nøt de første ukene Noe særlig med hun første. Nå er jeg helt oppslukt og vil helst bare ha henne hos meg hele tiden. Hun har for det meste bare sovet i armkroken min dag og natt. Ikke fordi hun ikke vil sove annet sted men fordi jeg bare nyter hvert sekund. Skikkelig babylykke. Og hun er så snill, harmonisk og grei. Sover hele natten, får mat en gang. Når hun er våken er hun så rolig og fornøyd. Fine bebisen <3 

Åååh ja :wub: Han er jo bare to uker så ting kan tidsnok snu, men det er enda bare om jeg er treg med maten som gjør han sint, det er godt kjenner jeg! Og nå som både han og jeg er tryggere på amminga går det kjappere å koble han på, så slipper at han blir sint av det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

26 minutter siden, Wednesday skrev:

Hva er det man finner på med ungene i helgene for å unngå å gå fra forstanden? 

Gikk tur for å slite de ut ? men jeg tror ikke det hjalp så veldig.

Mine gutter hadde veldig stor glede av trøtraktorene sine. Men vi har jo stort areal som de kunne boltre seg på. Mitt forslag til bursdagsgave, men det blir kanskje for dyrt?

Fotballbane i nærheten så de kan løpe fra seg på?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...