Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
3 minutter siden, Lillekrapyl skrev:

Jeg er mer redd for keisersnitt enn fødsel, men sånt er nok individuelt. 

Ja, det er jo uansett fordeler og ulemper knyttet til begge deler. Og det er både lov å være fornøyd med å født naturlig og å være fornøyd med å ha sluppet :lol: Let's face it, det er jo ikke sånt man gjør på lørdagskvelden for gøy :P

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

  • Like 2
Skrevet
24 minutter siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

Og når det nærmer seg er man som regel ganske klar for å få ungen ut :P

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Skrevet
Akkurat nå, Raksha skrev:

Tror det er derfor man "overlever" tanken på fødsel når det nærmer seg. :lol:  Nå kom jo mi før termin (takk og lov for jeg hadde aldri i verden klart veldig mye lenger), men stod i dusjen og gråt på fredagen fordi jeg bare ikke orka mer. Mandag morgen kom hun :ahappy: Så da fødselen starta uten at jeg hadde snakket med JM om det eller vært på omvisning eller noe som helst, null stress. :aww: 

 

 

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Mens jeg derimot hadde et lite panikk-sammenbrudd sånn ca 20 dager før termin eller noe, fordi det var under 20 dager til termin og jeg skulle føde.. 

Så jeg fortrengte hele fødselen :P hadde heller ingen samtale om fødselen, og takk Gud for det! :lol: 

:lol: ! 

Skrevet

Fødsel er veldig individuelt, ikke vits å grue seg fordi du har hørt om noen med marerittfødsel, du kan like gjerne ende opp med drømmefødsel selv. Jeg syntes ikke (uten smertestillende) det var vondt på den måten at det var skarpe uutholdelige smerter, mer ubehagelig. Og slitsomt. Men såå verdt det. 

For å si som Mari sa en gang, det er ikke fødsel som stopper en evt. unge nr to!

Skrevet

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømper nødvendig? 

Skrevet
2 timer siden, *Marianne* skrev:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Jeg følte meg ikke spesielt urkvinne :lol: 

1 time siden, Vimsan skrev:

Ångesten för att föda blev inte direkt mindre nu känner jag :frantics:

Huff, men du, slik jeg opplevde er sjeldent altså, såpass at de gangene det skjer blir det regnet som avvikende fødsel. Og uansett, jeg merket ingenting der og da, og når de sa jeg måtte opereres lå jeg bare der i en boble med babyen på meg og var likegyldig til resten av verden. Og har ikke hatt vondt i ettertid, helt sant :)

1 time siden, Ozzy skrev:

Er litt morsomt det med denne tråden. Jeg er fryktelig verpesjuk, men det passer dårlig nå.  Så kommer jeg inn hit og leser om blødende nipler etter amming og revning etter fødselen også roer den verpesjuken seg litt :lol:

Jeg veit fra før at det kan skje, og det er såklart verdt det men når det ikke passer med barn nå så hjelper det litt på tanken om baby :lol:   Men såklart, når det kommer sånne som Mons så er det nesten jeg kaster Rørlegger'n på senga for å lage en mini-rørlegger. :wub:  

Det er verdt det, og virkelig ikke så ille som når det skrives om, jeg har nada plager nå egentlig til tross for omstendighetene. Jeg leker ikke tøff heller, helt sant :) 

1 time siden, Raksha skrev:

Det fine med fødsler/keisersnitt er at de kommer uansett - for ungen må ut :aww::lol: 

 

Japp :lol: 

Akkurat nå, Lillekrapyl skrev:

Over til noe helt annet :)

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

Er støttestrømer nødvendig? 

Jeg ville vurdert det ja :) 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, Lillekrapyl skrev:

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Skrevet
24 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

De har vel veldig vondt, da.. :P

Skrevet
30 minutter siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Jeg ba om epidural og hadde null stress med det i ettertid.. men det er jo en viss risiko med alt.. 

Skrevet

Med E fikk jeg epidural uten effekt.  Med L ble jeg nesten påtvunget det, men er glad vi ikke rakk det pga mulighetene for at det kompliserer fødselen. For det kan det jo gjøre. Men jeg skjønner godt at folk ber om det frivillig, når så mange sier at det har så god effekt.

Skrevet
7 timer siden, Lillekrapyl skrev:

 

Over til noe helt annet :)

 

Skal ut å fly lørdag, med retur en uke etter.

 

Vil da være 20+5 og 21+5. Flyreisen er på 3 timer.

 

Er støttestrømper nødvendig? 

Jeg ville definitivt gått for støttestrømper.

 

 

Apropo epidural så skulle jeg ønske jeg hadde lest mer om det, og hadde fått mer informasjon om det på sykehuset. Den gjorde nok at fødselsprosessen roet seg kraftig pg at alt tok enda lenger tid. Men jeg var så innstilt på vannfødsel at når jeg kom dit og ble satt igang og muligheten for vannfødsel forsvant så ble jeg litt måløs kan man si.

På den annen side så var jeg så sliten at jeg vet ikke om jeg hadde orket særlig mer, og de timene jeg fikk med "hvile" var nok ganske uvurderlige. For meg var det altså ikke smerten, men at jeg var og ble så sliten. Men det er jo ikke gitt at en evt neste fødsel blir like lang og tung, forhåpentligvis får jeg drømmen om vannfødsel realisert.

Skrevet
8 timer siden, 2ne skrev:

Jeg veit at ikke alle har så mye valg, men det jeg skreiv var at jeg ikke skjønner at folk ber om epidural frivillig :) Da har de et valg. 

Etter første marerittfødsel så var det å føde uten epidural uaktuelt for meg.

Med andremann steg blodtrykket så kollosalt da jeg kom på fødestua at jeg behøvde ikke å be to ganger før narkoselegen var på plass. Og da fikk jeg den gammeldagse typen som brukes ved operasjoner, der man blir lammet i beina og ikke kjenner noe som helst. Jeg hadde likevel såpass kroppskontroll at jeg kjente fosterhodets vendinger og var i stand til å trykke riktig. Var lammet i beina en stund, det var litt nifst fordi jeg var redd at jeg skulle glemme meg bort og prøve å stå opp.

Med de to siste fikk jeg et annet medikament (Marcain, tror jeg). Da var ikke smertelindringen total, men jeg var ikke lammet i beina. Fikk akupunktur først ved siste fødsel, det både satte riene igang og lindret. Men lindringen var ikke nok for fødselsangsten min. Så det ble epidural på slutten. Hadde likevel såpass smerter at jeg måtte messe inni meg "du revner ikke, du revner ikke" og tvinge meg selv til å trykke.

Har ikke hatt bivirkning etter epidural.

Skrevet

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Skrevet
2 minutter siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Skrevet

Jeg har endelig lært med navnet på avdelingen til M i barnehagen slik at jeg kan svare uten å måtte tenke meg skikkelig om.. 

Nå fikk jeg Mail om at de skal skifte navn fra høsten.. Jeg kommer aldri til å kunne svare på hvor M går hen jeg :lol: 

  • Like 3
Skrevet
19 minutter siden, Tricolor skrev:

Ikke fornærmet i det hele tatt :) Hver kjenner best sin toleransegrense.

Det er forøvrig ganske heavy å klatre opp på en operasjonsbenk og føle seg frisk, samtidig som man vet at når man da våkner etter narkose, så føler man seg slett ikke frisk. De sekundene i ingenmannsland før man sovner:blink::|

Det har jeg ikke prøvd ;) De gangene jeg har blitt operert uten å ha vært dårlig først, så har jeg våknet og følt meg forholdsvis frisk selv etter narkosen. De gangene jeg har blitt operert og vært dårlig først, så har jeg vært så dårlig på forhånd at det ikke får vært så mye verre etter operasjon :lol: 

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Det var ikke meningen å lage noen diskusjon om epiduralbruk. Jeg syns det var ubehagelig å bli så bedøvd at jeg ikke kjente de kroppsdelene som var bedøvd. Jeg fikk også epidural i 3-4 dager, og måtte bruke kateter i de dagene - det hadde jeg heller ikke helt sansen for. 

Jeg hadde to enkle og kortvarige fødsler, jeg skal ikke påberope meg at jeg veit hvordan det er å slite seg gjennom en tøff og langvarig fødsel. Jeg beklager om jeg har fornærmet noen. 

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Skrevet
34 minutter siden, soelvd skrev:

3-4 dager hørtes ordentlig guffent ut! Med fødsel er det jo under fødsel (da hadde jeg annet å tenke på) og to timer etterpå var jeg på bena. Helt sikker forskjell på det og å kjenne på den følelsen der i flere døgn. Forøvrig, jeg forstår ikke hvorfor man vil ja epidural frivillig fordi jeg synes den nåla er helt fryktelig. Har ikke nåleskrekk til vanlig, men den der... grøss :P

Jeg inhalerte lystgass for livet mens nåla ble satt. Gruet meg bare til det rykket i et av beina når de traff epiduralkanalen.

Skrevet

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Skrevet
13 minutter siden, Malamuten skrev:

Noen som har født i vann? Evt født både i vann og ikke i vann som vil dele erfaring/sammenligning? :) Epidural har jeg ikke lyst på kjenner jeg, men det kan jo endre seg når jeg ligger der og har vondt :P 

Jeg hadde vannfødsel. Ikke planlagt fra min side ( jeg hadde ikke planlagt så mye i det heletatt) . Vannet lindret godt til riene virkelig begynte å ta. Da hang jeg bare på kanten og hyperventilerte :lol:  men jeg tar gjerne vannfødsel igjen om det blir en til. Fikk ikke lystgass da, slangen var ikke lang nok, og jeg orket ikke gå ut av badekaret. :aww:

Vannfødsel får du kun om alt er normalt med både mor og barn. Og ikke om man blir satt i gang (tror jeg)  

  • Like 1
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Tydeligvis. Har snakket med mange som har blitt "tvunget" til å kjøpe hund.  Personlig så ble jeg paff, og skuffet- fra en seriøs oppdretter som kydde så og vær så imøtekommende til skikkelig skarp sur stemme...    
    • Så bra du tenker på økonomien før du skaffer hund! Det koster en del, og som du har erfart kan det fort komme på ekstra kostnader. Når det gjelder timing så er det noen faktorer. Hvis du ikke allerede har vært i kontakt med oppdrettere så kan det ta tid å finne et valpekull med leveringsklare valper. Noen oppdrettere har reservert alle valpene før de er født. Så start med å kontakte ulike oppdrettere og sjekke tid for valpekull, om foreldrene oppfyller avlsrådene til raseklubben osv. Hvis dere skal flytte, slik jeg forstår det, så kan det være greit å ha kommet noenlunde i orden før en valp kommer i hus. Er huset "valpesikkert"? Er det hage/uteområde som er inngjerdet, er dette noe dere tenker å gjøre eller ha på plass før valpen kommer? Er det noen store oppussingsprosjekter i ny bolig som kan være greit å ha unnagjort før man får en nysgjerrig og aktiv krabat i hus? Personlig foretrekker jeg å få valp i sommerhalvåret, når man uansett er mye ute. Det gjør dotreningen så mye enklere enn å måtte pine seg ut i -15 annenhver time, og stå og vente på at valpen skal gjøre fra seg. Siden du kommer til å være hjemme så er ikke alenetrening et stort problem, men en valp er aktiv, så det kan være greit å få valp i en rolig periode, kanskje ikke rett før eksamensperioden f.eks. Når det er sagt så kommer jo alt an på når den rette valpen fra den rette oppdretteren er leveringsklar. Når valpen først er i hus så må man tilpasse seg det, men det virker jo som dere har gode forutsetninger tenker jeg.
    • Jeg synes golden virker som et bra alternativ for dere. Siden du er vant til husky så er du vant til høyt aktivitetsnivå, og det virker som du er forberedt på og klar over at golden trenger litt mer mental aktivisering, men også er mer førerorientert og lettere å trene. Den store negative faktoren for min del med golden er at de røyter MYE. Her er det enten mye børsting og støvsuging og/eller ofte bading. Men hvis dere fikser det synes jeg det høres ut som en golden vil trives hos dere. Det er mange raser som kunne passet, jeg tenker flatcoated retriever, belgisk fårehund, finsk lapphund eller setter. Men jeg synes golden virker som et veldig godt alternativ for dere.
    • Hei! Jeg (dame 23) og samboeren min (29) vurderer å gå til anskaffelse av en hund. Jeg er ganske turglad av meg og driver med friluftsliv som hobby (hengekøyeturer, fjellturer, teltturer, fisketurer osv.) samboeren min er mer hjemmekjær og liker å ta det mer med ro, det gjør også jeg i perioder. Pga. en kronisk sykdom kan hverdagen min være uforutsigbar, men så lenge jeg holder meg i aktivitet og med måte så pleier det å gå greit. Vi ser etter en hund som kan være med på alt. Alt fra familiebesøk til fisketurer til ferier med bobil og hele pakka. Vi ser etter en følgesvenn rett og slett, som ikke skal sitte alene hjemme hele dagen, men som kan inkluderes i våres hverdag. Vi bor ganske landlig og selv om leiligheten vår ikke er så stor, vurderer vi golden retriever som rase. Vi trenger en hund som kan være aktiv, men også tåler ett par dager på sofaen. Vi ser etter noe allsidig, en rase som er litt morsom og rampete, men også lett kan trenes og formes slik vi ønsker. Det er så utrolig mye å velge mellom og det er så mange raser jeg kunne tenkt meg. Jeg er oppvokst med støvere og jeg og min mor skaffet oss husky når jeg var 17, hun har vært min følgesvenn i så mange år allerede. Men nå har jeg lyst på en hund jeg kan forme litt mer slik jeg vil. Jeg er åpen for tips til hunderase som kunne passet annet enn en golden retriever også! Det viktigste for meg er at det er en rase som vi har kapasitet til å ha, slik at vi får en godt balansert hund som får behovene sine møtt. 
    • Hei! Jeg er ei jente på 23 år. Jeg og min samboer planlegger å flytte hjem igjen til bygda jeg opprinnelig kommer fra. Det er veldig landlig og utrolig fine fjell og skogsturer. Jeg er selv et friluftsmenneske og elsker alt av hengekøyeturer, teltturer, fisketurer og fjellturer. Samboeren min kommer til å være i jobb når vi flytter hjem og jeg skal starte lærerutdanningen min over nett. Vi har derfor snakket om å kanskje skaffe oss en valp til høsten. Vi har særlig sett på golden retriever som et alternativ for oss. Jeg kommer til å få hjemme og kunne ærlig trengt de rutinene som kommer med å ha valp. Samboeren min har ikke hatt egen hund før, men jeg er vokst opp med hund (Schiller støver, finsk støver, mops, malteser, sibirsk husky) jeg har selv vært med på å oppdra disse hundene (særlig huskyen da jeg var litt eldre når vi fikk henne) men sammen med familie. Jeg synes det er vanskelig å skulle vente på riktig timing. Jeg er selv i arbeid akuratt nå og sparer aktivt for å kunne ha råd til en hund i fremtiden. Vil jo såklart ikke gå til anskaffelse av en valp uten å ha nok oppsparte midler til forsikring og uforutsette avgifter. Vi har allerede en katt fra før som har astma som trenger oppfølging og behandling. Det er ikke slik at vi drar så mye på ferier, og om vi gjør det så har det vært hjem til bygda eller på Norgesferie, og da er pus med (han ble vandt til med reising fra ung alder), og det skulle hunden også fått være. Men er det riktig tidspunkt? Det er dette jeg sliter litt med å bestemme. Hvor lenge skal vi vente før vi evt anskaffer oss hund? Bare vet vi når det er tid for ett nytt familiemedlem? Jeg har egentlig allerede ventet tålmodig i 4 år, men det har aldri vært den rette tiden for ett så stort ansvar. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...