Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

3 minutter siden, soelvd skrev:

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, soelvd skrev:

 

Møkkadame :lol: Åh, det evige maset om tissing hadde jeg heeelt glemt :lol: Når Tuva var ute var jeg ekstremt klar for å få tilbake privatlivet mitt. Jeg gjorde det VELDIG klart hva jeg syntes om jordmoren som til og med stakk hodet inn på doen når jeg satt der for å spørre om jeg fikk det til. Som om ikke jeg kunne avlevert rapport etterpå :lol:  

De maste om tissing under fødselen også.. 

Jeg trodde det var litt pga syingen etterpå også for å sjekke at alt var OK :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye [emoji3] Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk [emoji14]

 

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Akkurat nå, Kokospaniel skrev:

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, soelvd skrev:

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Det er sikkert et bra tilbud for de som trenger det, men jeg fikk nesten ikke slappet av mer under mine fødlser enn det jeg gjorde, så jeg er glad jeg ikke fikk da. Når jeg fikk epidural nå i april derimot, så syns jeg det for det første var unødvendig å måtte gå med kateter, og for det andre så syns jeg det var ubehagelig å bli så bedøvd i alt. De sjekka at epiduralen funka som den skulle ved å ta en plasthanske full av isbiter og dro opp og ned ryggen/siden/magen min, så måtte jeg si fra når det var kaldt og når det ikke var det. Du er ganske bedøvd (eller, jeg er i hvert fall) når du ikke kjenner at du har en hanske full av isbiter liggende rett på huden, tenker jeg, og jeg syns det er creepy :aww: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Raksha skrev:

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Jepp, jeg var jo i narkose så her er det nonstop tissemas, blærescannes og kateterises jevnlig. Kjempestas :teehe: 

51 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

45 minutter siden, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww:  

Takk :heart: Kort fortalt slik Krutsi sier :teehe: Men slik jeg revnet er mer sjeldent da, har visstnok grad 3/4, smårifter etc er vanligere og mindre alvorlig (jeg har en liten en og som ikke trengte noe tiltak). Kan skje om fødselen går innmari raskt (slik det var hos meg) eller barnet er veldig stort. Jordmor gjorde alt hun kunne for å få det til å gå saktere og lindre underveis (varme omslag pluss tøying underveis, og jeg prøvde å holde igjen), men det gikk så fort at hun der og da ikke rakk mer. Jeg var dårlig til å adlyde og :lol: Men til tross for røff fødsel og påfølgende operasjon er jeg overraskende sprek, vært ute og gått en liten tur ute med mini i bæresjal og er selvgående med unntak av at blæra mi tømmer seg dårlig enda, det er nok en kombinasjon av alt :) Jeg syns jeg hadde en fin og trygg fødselsopplevelse jeg (veldig herlig og trygg jordmor), til tross for at det er slike ting som kvalifiserer til planlagt keisersnitt ved et evt neste barn :teehe: Så langt har jeg dog ikke tenkt, hehe.

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Jeg ble også sydd altså :P 

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Det høres skummelt ut nå ja, men når du står oppi det, så tenker du ikke på det.. Jeg revnet, og ble sydd bare på føden.. De bommet til og med litt med bedøvelsen, og det høres merkelig ut nå, men der og da så var det faktisk ikke noe særlig vondt å bli sydd et par sting uten bedøvelse.. Jeg kjente de ja, i motsetning til området der de traff med bedøvelsen, men ikke noe stress.. 

Du er så full av hormoner, adrenalin og så i din egen boble at man kjenner ikke slikt :P 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

 

Da er det vel på sin plass å presisere at vi for det meste har det veldig bra, og at de egentlig er veldig kule :P De er bare AKTIVE og oppfinnsomme, og de fleste får én unge av gangen, ikke tvillinger med potensielt adhd :aww:

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg syns det var helt grusomt når de sydde og sjekka etterpå - DET var vondt det. :icon_redface: Men jeg lå og rista og skalv i to timer etter fødsel og klarte ikke stå for egen maskin, uten å besvime, før det hadde gått et døgn. Var så fullstendig utslitt at kroppen ikke hadde sjans til å roe ned med det første. Og jeg hadde en helt "etter boka" fødsel (med untak av gallesteinsanfall da, som gjorde at jeg ikke hadde smertepauser, men vi visste jo ikke da at det var det). 

 

Skal jeg ha en til så håper jeg at jeg i betraktelig bedre form frem til fødsel så ting blir enklere. Selve fødselen er var det ingenting å si på, var inne på sjekk halv tolv med 3-4 cm åpning, ny sjekk da jeg kom til elverum kl 3 - 6cm, ungen var ute 06.26. Orka ikke stå opp av badekaret, så da ble det ikke bedøvelse, ikke lystgass eller noe :lol: Fikk et par akupunkturnåler da :aww:  Vannfødsel vil jeg definitivt ha vet en eventuel nestegang (så sant det er mulig). 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Jeg har hørt at barn med to språk hjemme gjerne har lettere for å lære flere språk senere. Aner ikke om det er sant, men de lærer seg jo tidlig at det er noe som er andre språk enn "det ene" ivertfall... 

Har en venninne som er gift med en engelskmann. Sønnen snakker best norsk (han bor i Norge og går i norsk barnehage) men ok engelsk (kan kommunisere fint med besteforeldre osv). Foreløpig switcher han litt over til engelske ord når han snakket norsk av og til, så skillet mellom språkene er kanskje litt uklart, men tror ikke de har hatt noen problemer med å lære han begge språkene... (Skal sies at faren, som er engelsk, også snakker norsk, så sønnen MÅ ikke snakke engelsk med faren...)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

51 minutter siden, Wednesday skrev:

 

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Synes fødsel var helt rått jeg, selv om det var mye smerter. For en syk ting kroppen klarer å gjøre liksom! 

 

Ang epidural, jeg ville ikke ha men ble anbefalt å sette nåla og sånn i tilfelle fordi riene var så tette og vi bare var på 5-6 cm etter 10 timer eller noe sånt. Så skjedde det rare, de satte sprøyten, alt var klar r, det skjedde et vaktskifte og jeg fikk ny jordmor. Hun fikk for seg at jeg skulle ha, ruslet inn og trykket på knappen "sånn, nå blir det snart bedre!"'. Som om jeg hadde styrke til å be henne skru den av igjen :lol:  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...