Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
3 minutter siden, soelvd skrev:

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Skrevet

Ah, det gir mening Raksha. 

 

Lurer på hva resten av sonen synes om alle fødselsdetaljene som dukker opp i feeden til høyre :P

  • Like 6
Skrevet
51 minutter siden, soelvd skrev:

 

Møkkadame :lol: Åh, det evige maset om tissing hadde jeg heeelt glemt :lol: Når Tuva var ute var jeg ekstremt klar for å få tilbake privatlivet mitt. Jeg gjorde det VELDIG klart hva jeg syntes om jordmoren som til og med stakk hodet inn på doen når jeg satt der for å spørre om jeg fikk det til. Som om ikke jeg kunne avlevert rapport etterpå :lol:  

De maste om tissing under fødselen også.. 

Jeg trodde det var litt pga syingen etterpå også for å sjekke at alt var OK :P 

Skrevet

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Skrevet

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

Skrevet
Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye [emoji3] Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk [emoji14]

 

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Skrevet

Jeg slapp å tisse jeg. Fikk sånn slange :icon_redface:

Jeg fikk jo ikke lov til å gå ut av senga med eller uten hjelp. 

Så da slapp jeg maset i hvertfall :lol:

 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Akkurat nå, Kokospaniel skrev:

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Det er sikkert et bra tilbud for de som trenger det, men jeg fikk nesten ikke slappet av mer under mine fødlser enn det jeg gjorde, så jeg er glad jeg ikke fikk da. Når jeg fikk epidural nå i april derimot, så syns jeg det for det første var unødvendig å måtte gå med kateter, og for det andre så syns jeg det var ubehagelig å bli så bedøvd i alt. De sjekka at epiduralen funka som den skulle ved å ta en plasthanske full av isbiter og dro opp og ned ryggen/siden/magen min, så måtte jeg si fra når det var kaldt og når det ikke var det. Du er ganske bedøvd (eller, jeg er i hvert fall) når du ikke kjenner at du har en hanske full av isbiter liggende rett på huden, tenker jeg, og jeg syns det er creepy :aww: 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Jepp, jeg var jo i narkose så her er det nonstop tissemas, blærescannes og kateterises jevnlig. Kjempestas :teehe: 

51 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

45 minutter siden, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww:  

Takk :heart: Kort fortalt slik Krutsi sier :teehe: Men slik jeg revnet er mer sjeldent da, har visstnok grad 3/4, smårifter etc er vanligere og mindre alvorlig (jeg har en liten en og som ikke trengte noe tiltak). Kan skje om fødselen går innmari raskt (slik det var hos meg) eller barnet er veldig stort. Jordmor gjorde alt hun kunne for å få det til å gå saktere og lindre underveis (varme omslag pluss tøying underveis, og jeg prøvde å holde igjen), men det gikk så fort at hun der og da ikke rakk mer. Jeg var dårlig til å adlyde og :lol: Men til tross for røff fødsel og påfølgende operasjon er jeg overraskende sprek, vært ute og gått en liten tur ute med mini i bæresjal og er selvgående med unntak av at blæra mi tømmer seg dårlig enda, det er nok en kombinasjon av alt :) Jeg syns jeg hadde en fin og trygg fødselsopplevelse jeg (veldig herlig og trygg jordmor), til tross for at det er slike ting som kvalifiserer til planlagt keisersnitt ved et evt neste barn :teehe: Så langt har jeg dog ikke tenkt, hehe.

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Jeg ble også sydd altså :P 

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Det høres skummelt ut nå ja, men når du står oppi det, så tenker du ikke på det.. Jeg revnet, og ble sydd bare på føden.. De bommet til og med litt med bedøvelsen, og det høres merkelig ut nå, men der og da så var det faktisk ikke noe særlig vondt å bli sydd et par sting uten bedøvelse.. Jeg kjente de ja, i motsetning til området der de traff med bedøvelsen, men ikke noe stress.. 

Du er så full av hormoner, adrenalin og så i din egen boble at man kjenner ikke slikt :P 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

 

Da er det vel på sin plass å presisere at vi for det meste har det veldig bra, og at de egentlig er veldig kule :P De er bare AKTIVE og oppfinnsomme, og de fleste får én unge av gangen, ikke tvillinger med potensielt adhd :aww:

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det var helt grusomt når de sydde og sjekka etterpå - DET var vondt det. :icon_redface: Men jeg lå og rista og skalv i to timer etter fødsel og klarte ikke stå for egen maskin, uten å besvime, før det hadde gått et døgn. Var så fullstendig utslitt at kroppen ikke hadde sjans til å roe ned med det første. Og jeg hadde en helt "etter boka" fødsel (med untak av gallesteinsanfall da, som gjorde at jeg ikke hadde smertepauser, men vi visste jo ikke da at det var det). 

 

Skal jeg ha en til så håper jeg at jeg i betraktelig bedre form frem til fødsel så ting blir enklere. Selve fødselen er var det ingenting å si på, var inne på sjekk halv tolv med 3-4 cm åpning, ny sjekk da jeg kom til elverum kl 3 - 6cm, ungen var ute 06.26. Orka ikke stå opp av badekaret, så da ble det ikke bedøvelse, ikke lystgass eller noe :lol: Fikk et par akupunkturnåler da :aww:  Vannfødsel vil jeg definitivt ha vet en eventuel nestegang (så sant det er mulig). 

 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Skrevet
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Jeg har hørt at barn med to språk hjemme gjerne har lettere for å lære flere språk senere. Aner ikke om det er sant, men de lærer seg jo tidlig at det er noe som er andre språk enn "det ene" ivertfall... 

Har en venninne som er gift med en engelskmann. Sønnen snakker best norsk (han bor i Norge og går i norsk barnehage) men ok engelsk (kan kommunisere fint med besteforeldre osv). Foreløpig switcher han litt over til engelske ord når han snakket norsk av og til, så skillet mellom språkene er kanskje litt uklart, men tror ikke de har hatt noen problemer med å lære han begge språkene... (Skal sies at faren, som er engelsk, også snakker norsk, så sønnen MÅ ikke snakke engelsk med faren...)

Skrevet
51 minutter siden, Wednesday skrev:

 

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

  • Like 1
Skrevet

Synes fødsel var helt rått jeg, selv om det var mye smerter. For en syk ting kroppen klarer å gjøre liksom! 

 

Ang epidural, jeg ville ikke ha men ble anbefalt å sette nåla og sånn i tilfelle fordi riene var så tette og vi bare var på 5-6 cm etter 10 timer eller noe sånt. Så skjedde det rare, de satte sprøyten, alt var klar r, det skjedde et vaktskifte og jeg fikk ny jordmor. Hun fikk for seg at jeg skulle ha, ruslet inn og trykket på knappen "sånn, nå blir det snart bedre!"'. Som om jeg hadde styrke til å be henne skru den av igjen :lol:  

Skrevet
1 minutt siden, *Marianne* skrev:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Haha ja, jeg har aldri hatt noen slike tanker engang :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...