Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
3 minutter siden, soelvd skrev:

Hvorfor er de egentlig så voldsomme på det? Her fikk jeg beskjed om at jeg var aaaltfor sent ute, man måtte tisse maks to timer etter fødsel (jeg var på overtid, tre hele timer etter fødsel :lol: ).

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Skrevet

Ah, det gir mening Raksha. 

 

Lurer på hva resten av sonen synes om alle fødselsdetaljene som dukker opp i feeden til høyre :P

  • Like 6
Skrevet
51 minutter siden, soelvd skrev:

 

Møkkadame :lol: Åh, det evige maset om tissing hadde jeg heeelt glemt :lol: Når Tuva var ute var jeg ekstremt klar for å få tilbake privatlivet mitt. Jeg gjorde det VELDIG klart hva jeg syntes om jordmoren som til og med stakk hodet inn på doen når jeg satt der for å spørre om jeg fikk det til. Som om ikke jeg kunne avlevert rapport etterpå :lol:  

De maste om tissing under fødselen også.. 

Jeg trodde det var litt pga syingen etterpå også for å sjekke at alt var OK :P 

Skrevet

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Skrevet

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk :P

 

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

Skrevet
Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye [emoji3] Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

Er det noen som har lest noe på hvordan det er å oppdra barn med to forskjellige språk? Versus tre forskjellige språk? Særlig hvis far ikke snakker mors språk, og mor ikke snakker fars språk? Og det tredje evt er engelsk [emoji14]

 

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Skrevet
Akkurat nå, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Skrevet

Jeg slapp å tisse jeg. Fikk sånn slange :icon_redface:

Jeg fikk jo ikke lov til å gå ut av senga med eller uten hjelp. 

Så da slapp jeg maset i hvertfall :lol:

 

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

 

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Skrevet
Akkurat nå, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww: 

og jeg har ikke lest om slik oppdragelse, men en kollega oppdrar barnet sitt på to forskjellige språk - norsk og tyrkisk.. far er tyrkisk og snakker tyrkisk til barnet. Mor er norsk og snakker norsk til barnet. Far kan norsk, mor kan enkelt tyrkisk, og barnet får svare på det språket det vil.. Fungerer greit hos de :) 

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Akkurat nå, Kokospaniel skrev:

Vi har tospråklige barn rundt oss, det tar litt lengre tid før de snakker ofte, ei stund er det fort gjort at de blander språka, men så går det seg til etterhvert. Trespråklige vet jeg ikke.

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Skrevet
Akkurat nå, soelvd skrev:

:lol:  Jeg syntes at spinalvæskehodepinen jeg hadde en gang var mye verre enn fødsel. Uansett, har lest endel på det der nå. Og mange fødende får en mye bedre fremgang under fødsel ved å få epidural også, om det blir en lang fødsel, mye stress, etc. Da slapper man av og når man slapper av skiller man ut mer av stoffene man trenger under fødsel for å få fremgang. Ganske fascinerende egentlig. 

Det er sikkert et bra tilbud for de som trenger det, men jeg fikk nesten ikke slappet av mer under mine fødlser enn det jeg gjorde, så jeg er glad jeg ikke fikk da. Når jeg fikk epidural nå i april derimot, så syns jeg det for det første var unødvendig å måtte gå med kateter, og for det andre så syns jeg det var ubehagelig å bli så bedøvd i alt. De sjekka at epiduralen funka som den skulle ved å ta en plasthanske full av isbiter og dro opp og ned ryggen/siden/magen min, så måtte jeg si fra når det var kaldt og når det ikke var det. Du er ganske bedøvd (eller, jeg er i hvert fall) når du ikke kjenner at du har en hanske full av isbiter liggende rett på huden, tenker jeg, og jeg syns det er creepy :aww: 

Skrevet
1 time siden, Raksha skrev:

Er vel helst de som har hatt epidural/bedøvelse/narkose - det kan gjøre det vanskelig å tisse og det er skadelig å gå for lenge med full blære.  Husker de kom ganske tidlig etter gallesteinsoperasjonen min, da tok de ultralyd av blæra og spurte om jeg ville prøve selv eller om de bare skulle sette kateter. Jeg skulle ikke ha noe kateter så ble hjulet over i dostol og null stress - var tissetrengt jeg :lol: 

Etter fødsel kan det jo være vondt å tisse da, og mange som ikke får til pga smerter rett og slett, så det er vel derfor de maser sånn. 

 

Jepp, jeg var jo i narkose så her er det nonstop tissemas, blærescannes og kateterises jevnlig. Kjempestas :teehe: 

51 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

Jeg synes det er fascinerende å lese, for jeg har begynt å bli verpesjuk :lol: Men jeg er så ignoramus at jeg egentlig ikke helt forstår hva som har skjedd med Aslan, men med det søte guttebarnet så er det vel egentlig ikke så nøye :D Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

45 minutter siden, Krutsi skrev:

Hun revnet skikkelig og måtte bøtes sammen :aww:  

Takk :heart: Kort fortalt slik Krutsi sier :teehe: Men slik jeg revnet er mer sjeldent da, har visstnok grad 3/4, smårifter etc er vanligere og mindre alvorlig (jeg har en liten en og som ikke trengte noe tiltak). Kan skje om fødselen går innmari raskt (slik det var hos meg) eller barnet er veldig stort. Jordmor gjorde alt hun kunne for å få det til å gå saktere og lindre underveis (varme omslag pluss tøying underveis, og jeg prøvde å holde igjen), men det gikk så fort at hun der og da ikke rakk mer. Jeg var dårlig til å adlyde og :lol: Men til tross for røff fødsel og påfølgende operasjon er jeg overraskende sprek, vært ute og gått en liten tur ute med mini i bæresjal og er selvgående med unntak av at blæra mi tømmer seg dårlig enda, det er nok en kombinasjon av alt :) Jeg syns jeg hadde en fin og trygg fødselsopplevelse jeg (veldig herlig og trygg jordmor), til tross for at det er slike ting som kvalifiserer til planlagt keisersnitt ved et evt neste barn :teehe: Så langt har jeg dog ikke tenkt, hehe.

  • Like 5
Skrevet
2 timer siden, Symra&Pippin skrev:

For at Kanga ikke herved er dømt til å forbli barnløs så vil jeg gjerne få legge til at jeg revna også en del (veldig mange gjør det), selve revninga kjente jeg ikke i det hele tatt, det området er fullstendig følelsesløst under fødselen. Etterpå ble jeg sydd sammen med lokalbedøvelse og har aldri kjent noe til det siden.

Jeg ble også sydd altså :P 

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Det høres skummelt ut nå ja, men når du står oppi det, så tenker du ikke på det.. Jeg revnet, og ble sydd bare på føden.. De bommet til og med litt med bedøvelsen, og det høres merkelig ut nå, men der og da så var det faktisk ikke noe særlig vondt å bli sydd et par sting uten bedøvelse.. Jeg kjente de ja, i motsetning til området der de traff med bedøvelsen, men ikke noe stress.. 

Du er så full av hormoner, adrenalin og så i din egen boble at man kjenner ikke slikt :P 

  • Like 3
Skrevet
2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

 Samtidig som jeg får litt angst av tanken når jeg hører wedensdays hverdag, jeg hadde aldri taklet det der. Er alt for kontrollfreak.

 

Da er det vel på sin plass å presisere at vi for det meste har det veldig bra, og at de egentlig er veldig kule :P De er bare AKTIVE og oppfinnsomme, og de fleste får én unge av gangen, ikke tvillinger med potensielt adhd :aww:

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

  • Like 1
Skrevet

Jeg syns det var helt grusomt når de sydde og sjekka etterpå - DET var vondt det. :icon_redface: Men jeg lå og rista og skalv i to timer etter fødsel og klarte ikke stå for egen maskin, uten å besvime, før det hadde gått et døgn. Var så fullstendig utslitt at kroppen ikke hadde sjans til å roe ned med det første. Og jeg hadde en helt "etter boka" fødsel (med untak av gallesteinsanfall da, som gjorde at jeg ikke hadde smertepauser, men vi visste jo ikke da at det var det). 

 

Skal jeg ha en til så håper jeg at jeg i betraktelig bedre form frem til fødsel så ting blir enklere. Selve fødselen er var det ingenting å si på, var inne på sjekk halv tolv med 3-4 cm åpning, ny sjekk da jeg kom til elverum kl 3 - 6cm, ungen var ute 06.26. Orka ikke stå opp av badekaret, så da ble det ikke bedøvelse, ikke lystgass eller noe :lol: Fikk et par akupunkturnåler da :aww:  Vannfødsel vil jeg definitivt ha vet en eventuel nestegang (så sant det er mulig). 

 

  • Like 2
Skrevet
3 timer siden, 2ne skrev:

Har bare fått epidural en gang jeg, og det var etter bukoperasjonen nå i april, og da tenkte jeg vel egentlig at jeg ikke fatter hvorfor folk ber om sånt frivillig, for en "filleting" som en fødsel :P 

Ikke alle som har så mye valg heller.

For min del så sa jordmor at pga min svangerskapsforgiftning var det en høy risiko for både meg og barnet med det høye blodtrykket, og at de derfor anbefalte epidural på det sterkeste. Kunne sagt nei, men hadde ikke turt å ta risikoen.

:)

Ser de anbefaler det på tvillingfødsler også, så da blir det nok det neste gang også. 

Skrevet
3 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

So ... that is a thing? :shocked:  Even more angst! :icon_redface:

Mulig det er overkill med tre språk, bare tenkte at det var kjekt å ha ett språk som alle forstår :lol: 

Men ja, det høres jo bra ut at det funker for tospråklige barn, jeg har noen kollegaer som er spansk og tysk, engelsk og svensk og litt alt mulig. Virker som at barn har mye større kapasitet til å lære språk enn voksne, tenk å være så heldig å være trespråklig allerede som 6åring da :P  (Og kjekt for oss i heimen slik at man kan ha en felles samtale rundt kjøkkenbordet, og ikke bare "mammasamtale" eller "pappasamtale" :lol: )

Jeg har hørt at barn med to språk hjemme gjerne har lettere for å lære flere språk senere. Aner ikke om det er sant, men de lærer seg jo tidlig at det er noe som er andre språk enn "det ene" ivertfall... 

Har en venninne som er gift med en engelskmann. Sønnen snakker best norsk (han bor i Norge og går i norsk barnehage) men ok engelsk (kan kommunisere fint med besteforeldre osv). Foreløpig switcher han litt over til engelske ord når han snakket norsk av og til, så skillet mellom språkene er kanskje litt uklart, men tror ikke de har hatt noen problemer med å lære han begge språkene... (Skal sies at faren, som er engelsk, også snakker norsk, så sønnen MÅ ikke snakke engelsk med faren...)

Skrevet
51 minutter siden, Wednesday skrev:

 

 

Ellers, etter å ha lest litt her i dag, er jeg fortsatt meget fornøyd med mitt planlagte keisersnitt :aww:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

  • Like 1
Skrevet

Synes fødsel var helt rått jeg, selv om det var mye smerter. For en syk ting kroppen klarer å gjøre liksom! 

 

Ang epidural, jeg ville ikke ha men ble anbefalt å sette nåla og sånn i tilfelle fordi riene var så tette og vi bare var på 5-6 cm etter 10 timer eller noe sånt. Så skjedde det rare, de satte sprøyten, alt var klar r, det skjedde et vaktskifte og jeg fikk ny jordmor. Hun fikk for seg at jeg skulle ha, ruslet inn og trykket på knappen "sånn, nå blir det snart bedre!"'. Som om jeg hadde styrke til å be henne skru den av igjen :lol:  

Skrevet
1 minutt siden, *Marianne* skrev:

Jeg og? Mine eventuelle tanker om at jeg mistet min "urkvinneopplevelse" er helt borte?

Haha ja, jeg har aldri hatt noen slike tanker engang :lol:

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...