Den store baby- og barnetråden - 2016

[Aslan]

12 minutter siden, Raksha skrev:

 

Yep - høres ut som min mor   "Nei, nå har jeg henne, du har henne HELE tiden du!" 

Eh, jah?  

 

Ja rart det der  

[soelvd]

1 time siden, Fillerya skrev:

@wednesday Jeg er enig med de andre om at det ligner veldig på mam air latex smokker. Finnes i helt vanlige matbutikker.

I dag har jeg hatt alenetid med storesøster. var veldig stas med Pippiforestilling på barneteateret. Veldig hyggelig å gjøre noe bare vi to.  Det er som regel pappan som tar henne med seg på moroting utenfor hjemmet fordi jeg har vært i dårlig form pga graviditeten eller tatt meg av lillebror. På tide!  

Snakket litt med mødrene i barnehagen, de hadde forsøkt alenetid med barna for første gang noen sinne, og anbefalte det ikke. For nå vet barna at det går an å få foreldrene for seg selv og de ble masete i etterkant. Mye vil ha mer. Nå hadde de skap et behov for barna de ikke hadde før. Så ingen av dem syntes alenetid var verdt det. Jeg kjente jeg ble litt sjokkert. Tenk at man har hatt en dag alene med barnet sitt og ikke har tenkt til å gjenta det. Lurer litt på hvordan barna i dette nabolaget egentlig har det.

 Hvorfor får folk barn? Det lurer jeg på noen ganger. I går spurte en venninne med to barn meg om jeg gruet meg til det kom en til, at kvalitetstiden med Tuva blir borte. Og jeg kjenner så veldig på den for tiden, det traff meg veldig. Hun kunne heldigvis berolige meg med at hos de fungerte det veldig fint, at kvalitetstid med begge to var veldig fint det og. Og to barn, ja, da skal vi klare kvalitetstid med en og en også, altså. 

Men at man synes det blir slitsosmt å gi de alenetid og ikke ønsker å gjenta det er bare helt utrolig trist.. *Skriver noen setninger, tar de vekk, konkluderer med at det bare var trist lesing* 

1 time siden, Aslan skrev:

Så bra dere hadde en koselig stund! Håper det hjelper for frøkna  

I alle  Minte meg om en diskusjon jeg kom over på et mammaforum i dag, ei som sleit med at svigermora ikke ville gi fra seg den 3 mnd gamle babyen til henne når babyen var urolig/sulten for at hun ikke skulle bli bortskjemt på mammakontakt..

Huff, folk er jo helt gale  Tuva var bitteliten når vi var hos svigers en gang og hun sovnet på fanget. Svigefar lurte på om det var så lurt, hun kom jo til å bli bortskjemt og ikke klare å sove andre steder  

 

Ingen kynnere i kveld. Eller, ingen jevne. Veldig rar følelse  Brukte forøvrig hele natten på å være våken, sovnet til slutt halv sju i dag tidlig. Kroppen jobber definitivt med mye rart for tiden  

[Zitka]

Noen som har tips til hvordan man kan få ordnet god kontakt mellom et barn og besteforeldre? 

M er i utgangspunktet ikke vanskelig å få kontakt med, sånn egentlig. Men allikevel oppfører hun seg som om det ene besteforeldreparet skal "ta" henne når som helst.. Jeg har frem til nå bare latet som ingenting, prøvd å kommet med felles ting de kan gjøre og gitt det tid, men jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei av bestemoren som er fornærmet fordi barnet er sånn.. Så da må man spørre da om det er noe jeg ikke har tenkt på.. 

[Krilo]

1 time siden, Krutsi skrev:

Noen som har tips til hvordan man kan få ordnet god kontakt mellom et barn og besteforeldre? 

M er i utgangspunktet ikke vanskelig å få kontakt med, sånn egentlig. Men allikevel oppfører hun seg som om det ene besteforeldreparet skal "ta" henne når som helst.. Jeg har frem til nå bare latet som ingenting, prøvd å kommet med felles ting de kan gjøre og gitt det tid, men jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei av bestemoren som er fornærmet fordi barnet er sånn.. Så da må man spørre da om det er noe jeg ikke har tenkt på.. 

Hvordan oppfører de seg rundt hun da? Frøkna her liker ikke når folk blir for pågående før hun er varm i trøya, så vi har måttet minne det ene settet besteforeldre om at de må la hun ta kontakt, lek med de osv i hennes tempo og ikke presse på..

[Aslan]

Det @Krilo sa var min tanke og @Krutsi. Jeg kjenner ikke M så godt selv, men endel unger liker jo ikke pågående folk, og endel besteforeldre kan jo lett bli ivrige og pågående i ungers øyne. 

 

________

 

37+0, and the waiting game is on! Herrejesus. Jeg er irriterende tålmodig enda da, begynte med vask av ting i går  Mamma fikk sin første, altså storebror, i "disse dager" uten så mye forsvarsel, så jeg får vel se om jeg skal begynne å ha ting litt mer klart fra nå av.

Om maks 5 uker folkens.  Åh som jeg gleder meg til å treffe mini  

[soelvd]

3 timer siden, Krutsi skrev:

Noen som har tips til hvordan man kan få ordnet god kontakt mellom et barn og besteforeldre? 

M er i utgangspunktet ikke vanskelig å få kontakt med, sånn egentlig. Men allikevel oppfører hun seg som om det ene besteforeldreparet skal "ta" henne når som helst.. Jeg har frem til nå bare latet som ingenting, prøvd å kommet med felles ting de kan gjøre og gitt det tid, men jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei av bestemoren som er fornærmet fordi barnet er sånn.. Så da må man spørre da om det er noe jeg ikke har tenkt på.. 

Jeg tenkte også som over, hvordan er de med henne? Tuva er superskeptisk til alle som prøver for hardt og det tok litt tid før enkelte i familien lærte det. Vi lot det bare være så lenge ingen presset henne til noe hun ikke ville. 

Akkurat nå, Aslan skrev:

Det @Krilo sa var min tanke og @Krutsi. Jeg kjenner ikke M så godt selv, men endel unger liker jo ikke pågående folk, og endel besteforeldre kan jo lett bli ivrige og pågående i ungers øyne. 

 

________

 

37+0, and the waiting game is on! Herrejesus. Jeg er irriterende tålmodig enda da, begynte med vask av ting i går  Mamma fikk sin første, altså storebror, i "disse dager" uten så mye forsvarsel, så jeg får vel se om jeg skal begynne å ha ting litt mer klart fra nå av.

Om maks 5 uker folkens.  Åh som jeg gleder meg til å treffe mini  

34+0! Så da er det maks 7 uker her  Nå gleder jeg meg til babybilder og bebis og alt! 

[Zitka]

1 time siden, Krilo skrev:

Hvordan oppfører de seg rundt hun da? Frøkna her liker ikke når folk blir for pågående før hun er varm i trøya, så vi har måttet minne det ene settet besteforeldre om at de må la hun ta kontakt, lek med de osv i hennes tempo og ikke presse på..

jeg mener at det er fremgangsmåten dems som gjør det, men feks bestemoren har drevet bhg og jobbet i flere, så hun får man ikke til å dressere..

men hun har egentlig bare oversett M hele tiden. Snakket litt med henne, men aldri prøvd å fått noe særlig kontakt.. 

Farfaren prøver, både passelig og alt for mye innimellom, men likevel virker det som at det går faktisk bedre.. 

M treffer disse ganske ofte, men likevel er ikke forholdet mellom dem noe særlig imponerende. Hun har mye bedre forhold til den ene onkelen sin som hun treffer mye sjeldnere.. Hun treffer mine foreldre like mye, og der er det et helt annet forhold.. Selv om mine foreldre ikke akkurat er like flink i fremtoningen sin.. 

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor kjemien skal krasje så veldig her.. 

[Raksha]

1 minutt siden, Krutsi skrev:

jeg mener at det er fremgangsmåten dems som gjør det, men feks bestemoren har drevet bhg og jobbet i flere, så hun får man ikke til å dressere..

men hun har egentlig bare oversett M hele tiden. Snakket litt med henne, men aldri prøvd å fått noe særlig kontakt.. 

Farfaren prøver, både passelig og alt for mye innimellom, men likevel virker det som at det går faktisk bedre.. 

M treffer disse ganske ofte, men likevel er ikke forholdet mellom dem noe særlig imponerende. Hun har mye bedre forhold til den ene onkelen sin som hun treffer mye sjeldnere.. Hun treffer mine foreldre like mye, og der er det et helt annet forhold.. Selv om mine foreldre ikke akkurat er like flink i fremtoningen sin.. 

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor kjemien skal krasje så veldig her.. 

Noen ganger er det bare krasj?

Her er det jo sånn med min mor, men hun blir fornærma og går når lillemor avviser, og DET merker lillemor altså. Så da blir det liksom ingen som vil prøve. HEr kommer det også sånn halvspydige kommentarer "jah, gå til mamma du så ikke hun forsvinner" osv. Ble bedre når hun slutta med slike ting og faktisk tok seg tid til å prøve med ting lillemor liker, fremfor å presse henne. Her var det også veldig typisk at hun skulle prøve når lillemor var lei seg eller sint for noe. 

 

Den andre bestemora maser, masse, men hun får ikke gjort så mye så da blir hun bare oversett. Lillemors favoritt er utvilsomt bestefaren.  

 

[soelvd]

2 minutter siden, Krutsi skrev:

jeg mener at det er fremgangsmåten dems som gjør det, men feks bestemoren har drevet bhg og jobbet i flere, så hun får man ikke til å dressere..

men hun har egentlig bare oversett M hele tiden. Snakket litt med henne, men aldri prøvd å fått noe særlig kontakt.. 

Farfaren prøver, både passelig og alt for mye innimellom, men likevel virker det som at det går faktisk bedre.. 

M treffer disse ganske ofte, men likevel er ikke forholdet mellom dem noe særlig imponerende. Hun har mye bedre forhold til den ene onkelen sin som hun treffer mye sjeldnere.. Hun treffer mine foreldre like mye, og der er det et helt annet forhold.. Selv om mine foreldre ikke akkurat er like flink i fremtoningen sin.. 

Så jeg skjønner ikke helt hvorfor kjemien skal krasje så veldig her.. 

Jeg tror unger er bedre menneskekjennere enn vi tror. Ikke at det nødvendigvis er noe galt med menneskene de ikke liker/vegrer seg for, men kanskje det ikke er den type menneske de trives med bare. Det bare er ikke noen kjemi der, liksom. Sånn har jo vi voksne det også. Det er ikke sånn at det er noe galt med folk nødvendigvis, men jeg er allikevel sånn at jeg ikke har behovet for å være med alle  Og unger er jo ikke "høflige" sånn sett og er med bestemor eller tante fordi de føler at de må.

[Zitka]

Akkurat nå, Raksha skrev:

Noen ganger er det bare krasj?

Her er det jo sånn med min mor, men hun blir fornærma og går når lillemor avviser, og DET merker lillemor altså. Så da blir det liksom ingen som vil prøve. HEr kommer det også sånn halvspydige kommentarer "jah, gå til mamma du så ikke hun forsvinner" osv. Ble bedre når hun slutta med slike ting og faktisk tok seg tid til å prøve med ting lillemor liker, fremfor å presse henne. Her var det også veldig typisk at hun skulle prøve når lillemor var lei seg eller sint for noe. 

 

Den andre bestemora maser, masse, men hun får ikke gjort så mye så da blir hun bare oversett. Lillemors favoritt er utvilsomt bestefaren.  

 

Joda, men mtp at disse blir besteforeldrene som blir mest i nærheten med tiden, så vil jeg jo gjerne at forholdet skal være bra.. Derfor jeg prøver å lufte ting her  

[Raksha]

Akkurat nå, Krutsi skrev:

Joda, men mtp at disse blir besteforeldrene som blir mest i nærheten med tiden, så vil jeg jo gjerne at forholdet skal være bra.. Derfor jeg prøver å lufte ting her  

Ja, men du sier jo selv at bestemora ikke kan oppdras.   

Min mor har det funka å snakke med da, så hun har tatt til seg litt. Men vi har funnet en aktivitet vi skal sette dem sammen med i sommer, og håpe at det kan gi litt "bonding". Mormora er gæern kunstner og lillemor elsker å male. Kanskje de to og kan finne noe de kan gjøre sammen? 

 

[Mud]

I dag proklamerte jeg at dette var A sin siste natt i min seng når vi våknet. 

Han var faktisk enig.  Han begynner vel å kjenne på maktkampen om plassen hans også.  

Han tar så stor plass plutselig!  Og han prøver å sparke meg ut av senga. 

Nå er det slutt. Finito.  Mamma gidder ikke mer. Så da er det bare å rigge seg til med madrass på soverommet hans, for å sove HELT alene er for skummelt enda  

[Raksha]

Akkurat nå, Mud skrev:

I dag proklamerte jeg at dette var A sin siste natt i min seng når vi våknet. 

Han var faktisk enig.  Han begynner vel å kjenne på maktkampen om plassen hans også.  

Han tar så stor plass plutselig!  Og han prøver å sparke meg ut av senga. 

Nå er det slutt. Finito.  Mamma gidder ikke mer. Så da er det bare å rigge seg til med madrass på soverommet hans, for å sove HELT alene er for skummelt enda  

Spennende! Lykke til  

 

[Aslan]

Lykke til @Mud!

[soelvd]

35 minutter siden, Mud skrev:

I dag proklamerte jeg at dette var A sin siste natt i min seng når vi våknet. 

Han var faktisk enig.  Han begynner vel å kjenne på maktkampen om plassen hans også.  

Han tar så stor plass plutselig!  Og han prøver å sparke meg ut av senga. 

Nå er det slutt. Finito.  Mamma gidder ikke mer. Så da er det bare å rigge seg til med madrass på soverommet hans, for å sove HELT alene er for skummelt enda  

Det blir spennende! Og noen potensielt lange kvelder og netter  

 

Tuva sovner oftere og oftere alene på rommet nå. Vi leser en bok eller to, tar oss god tid til å snakke litt og da synes hun det er ok at vi går. Veldig bra for henne for da sovner hun på 20 minutter i stede for en time eller to. Måtte det fortsette  

[Fillerya]

10 timer siden, soelvd skrev:

 Hvorfor får folk barn? Det lurer jeg på noen ganger. I går spurte en venninne med to barn meg om jeg gruet meg til det kom en til, at kvalitetstiden med Tuva blir borte. Og jeg kjenner så veldig på den for tiden, det traff meg veldig. Hun kunne heldigvis berolige meg med at hos de fungerte det veldig fint, at kvalitetstid med begge to var veldig fint det og. Og to barn, ja, da skal vi klare kvalitetstid med en og en også, altså. 

Men at man synes det blir slitsosmt å gi de alenetid og ikke ønsker å gjenta det er bare helt utrolig trist.. *Skriver noen setninger, tar de vekk, konkluderer med at det bare var trist lesing* 

Huff, folk er jo helt gale  Tuva var bitteliten når vi var hos svigers en gang og hun sovnet på fanget. Svigefar lurte på om det var så lurt, hun kom jo til å bli bortskjemt og ikke klare å sove andre steder  

 

Ingen kynnere i kveld. Eller, ingen jevne. Veldig rar følelse  Brukte forøvrig hele natten på å være våken, sovnet til slutt halv sju i dag tidlig. Kroppen jobber definitivt med mye rart for tiden  

Jeg skrev også noen flere avsnitt og tok de bort igjen. Jeg skjønner ikke hva man skal med barn når man synes det er så slitsomt. (Hun ene er hjemmeværende, har vaskehjelp OG aupair og sender 10åringen sin på 6 timer turn og to timer håndabll i uka, for det er SÅ slitsomt når ungene er hjemme).

4 timer siden, Krutsi skrev:

Noen som har tips til hvordan man kan få ordnet god kontakt mellom et barn og besteforeldre? 

M er i utgangspunktet ikke vanskelig å få kontakt med, sånn egentlig. Men allikevel oppfører hun seg som om det ene besteforeldreparet skal "ta" henne når som helst.. Jeg har frem til nå bare latet som ingenting, prøvd å kommet med felles ting de kan gjøre og gitt det tid, men jeg må innrømme at jeg begynner å bli lei av bestemoren som er fornærmet fordi barnet er sånn.. Så da må man spørre da om det er noe jeg ikke har tenkt på.. 

Lykke til! Vi sliter litt med det samme. Har sagt hundre ganger at hun eldste vår trenger litt tid for å bli varm i trøya, men det synker liksom ikke inn. Det virker som om bestemor forventer at mine barn skal være like fortrolige med dem som de barnebarna som bor i generasjonsbolig med dem.

21 minutter siden, Mud skrev:

I dag proklamerte jeg at dette var A sin siste natt i min seng når vi våknet. 

Han var faktisk enig.  Han begynner vel å kjenne på maktkampen om plassen hans også.  

Han tar så stor plass plutselig!  Og han prøver å sparke meg ut av senga. 

Nå er det slutt. Finito.  Mamma gidder ikke mer. Så da er det bare å rigge seg til med madrass på soverommet hans, for å sove HELT alene er for skummelt enda  

Lykke til!

[Wednesday]

Finner ikke den smokken jeg altså. Finner jo mam air overalt, med nøyaktig likt håndtak, men selve smokken er feil!

[soelvd]

10 minutter siden, Wednesday skrev:

Finner ikke den smokken jeg altså. Finner jo mam air overalt, med nøyaktig likt håndtak, men selve smokken er feil!

Spør de her https://www.facebook.com/MAMNorge/?fref=ts

De har shop, men det var vanskelig å se hvordan smokkene så ut der, men kanskje de kan fortelle deg hvilken type det er

[ida]

Jeg har så mye å være takknemlig for  Jeg har et barnebarn jeg forguder og det er heldigvis gjensidig. Når "mammo" henter i barnehagen, står han og hopper av glede. Jeg bader ham og legger ham aldeles selv og vi flirer så vi nesten griner av all verdens tøys og tull. Men altså, går verden i tusen knas, er det mamma som gjelder og sånn skal det være. Er hun ikke der, vet jeg at jeg kan trøste, jeg også  Det kribler i hjertet, bare jeg skriver dette  Det er ikke så skrekkelig vanskelig å la barnets foreldre sette dagsorden og innrette seg etter det. Kanskje det hjelper at Ane og jeg er ganske like. 

[Guest Belgerpia]

Jeg tenker ofte at det med forhold mellom besteforeldre og barn ofte handler om å la besteforeldrene slippe til og ta del i ting, at man som forelder faktisk husker at besteforeldrene faktisk har oppdratt barn, og ikke er kørka.  I vår familie er det 4 barnebarn - to av de hadde fra fødselen av omtrent et varmt og nært forhold til både besteforeldre og tanter og onkler på begge sider. Vi fikk være en del av omsorgsapparatet, vi ble aldri avspist med at vi ikke ante noe om behov og omsorg - det ble satt pris på av foreldrene at vi var nær, og når de hadde tillit til at vi ikke kom til å gi ungene varige arr på sjela så fikk også barna tillit til oss.  Jeg har hentet og levert i barnehagen,  jeg har skulka jobb fordi jeg så en lyslugg i vinduet på barnehagen - en lyslugg med stille tårer - han slapp barnehagen den dagen.  Den dag i dag har begge disse guttene et herlig forhold til  både sine foreldre og besteforeldre og tanter og onkler. Herlige voksne gutter.

De to yngste tantungene - som nå er store de også - fikk vi egentlig aldri noen relasjon til som små halvsøsken til en av de forannevnte ) Vi fikk aldri bli involvert, vi fikk egentlig aldri sjansen til å bygge en relasjon.  Først de siste årene har det blitt bedre, men nå er det barna selv som velger det. Jeg skulle gjerne hatt samme relasjon til de to yngste - men de fikk man aldri låne (passe) , for mor var nok litt sikker på at da ville de bli ødelagt,  og vi ville nok ikke forstå behovene ?  Jeg har alltid ønsket å være en ressurs - og det tror jeg besteforeldre gjerne vil også, men  foreldrene må gi de sjansen. Nei, kanskje gjør man ikke ting likt, men hva gjør vel det?  Barn kan ha det bra allikevel.  Så - involver besteforeldrene i barnas liv, anerkjenn at de også har vært foreldre , og la de bli kjent med barna.

[Lillekrapyl]

Godt innlegg Belgerpia, kjenner jeg er veldig enig

[Zitka]

2 timer siden, Belgerpia skrev:

Jeg tenker ofte at det med forhold mellom besteforeldre og barn ofte handler om å la besteforeldrene slippe til og ta del i ting, at man som forelder faktisk husker at besteforeldrene faktisk har oppdratt barn, og ikke er kørka.  I vår familie er det 4 barnebarn - to av de hadde fra fødselen av omtrent et varmt og nært forhold til både besteforeldre og tanter og onkler på begge sider. Vi fikk være en del av omsorgsapparatet, vi ble aldri avspist med at vi ikke ante noe om behov og omsorg - det ble satt pris på av foreldrene at vi var nær, og når de hadde tillit til at vi ikke kom til å gi ungene varige arr på sjela så fikk også barna tillit til oss.  Jeg har hentet og levert i barnehagen,  jeg har skulka jobb fordi jeg så en lyslugg i vinduet på barnehagen - en lyslugg med stille tårer - han slapp barnehagen den dagen.  Den dag i dag har begge disse guttene et herlig forhold til  både sine foreldre og besteforeldre og tanter og onkler. Herlige voksne gutter.

De to yngste tantungene - som nå er store de også - fikk vi egentlig aldri noen relasjon til som små halvsøsken til en av de forannevnte ) Vi fikk aldri bli involvert, vi fikk egentlig aldri sjansen til å bygge en relasjon.  Først de siste årene har det blitt bedre, men nå er det barna selv som velger det. Jeg skulle gjerne hatt samme relasjon til de to yngste - men de fikk man aldri låne (passe) , for mor var nok litt sikker på at da ville de bli ødelagt,  og vi ville nok ikke forstå behovene ?  Jeg har alltid ønsket å være en ressurs - og det tror jeg besteforeldre gjerne vil også, men  foreldrene må gi de sjansen. Nei, kanskje gjør man ikke ting likt, men hva gjør vel det?  Barn kan ha det bra allikevel.  Så - involver besteforeldrene i barnas liv, anerkjenn at de også har vært foreldre , og la de bli kjent med barna.

Jeg tror nok absolutt at det er mer vanlig å la besteforeldre involvere seg enn ikke.. Og får de ikke; antar jeg at det er gode grunner som ligger bak - som oftest.. Fordi besteforeldre er individer de også, og ikke alle er like gode besteforeldre.. 

[Wednesday]

Bah. Har noen perioder hvor de girer hverandre opp ved leggetid! De er alltid kjempetrøtte, men hvis en av de lager noe tull idet de legges, begynner det å eskalere. Da har vi det gående med hopping, klatre ut av senga, synging, roping og skråling. I dag tok legginga to timer, så da kommer de til å være veldig trøtte i barnehagen i morra. 

[soelvd]

Veldig enig med Belgerpia. 

Det er liksom det der med å finne balansegangen. Gjensidig respekt. Også videre. Tuva er heldig, hun har fire superflotte besteforeldre og det har vel aldri oppstått noen "greier" der. Og de er veldig sånn som @ida beskriver det. Samtidig er det noen ting som jeg vet de mener men som jeg er veldig uenig i. For eksempel det med at man kan skjemme bort en liten baby fordi den får sove på deg. Eller også praktiske ting i blant, når en av de ville kle på Tuva enda mer klær fordi hun gråt sånn en sommer, mente hun var kald. Ungen var helt klam og kokvarm. Så noen ganger kjenner jo vi barna våre best og vet hva som er rett for oss. Samtidig er det fantastisk hvor mye lærdom og betryggelse vi kan få av våre foreldre, deres besteforeldre! 

 

I kveld trodde jeg nesten fødselen var i gang. Kynnerne var rett og slett vonde, satt helt vanvittig i korsryggen og kom med 1-2 minutters mellomrom i et par timer. Men, roet seg igjen. Men blir litt forbauset om jeg går sånn til 10 dager på overtid selv om det er skummelt å stille seg inn på å få før tiden  Er forøvrig også helt rar i kroppen. Fryser og er varm om hverandre, men ingen feber. Kroppen er bare bananas   

[Perfect Image]

Nå har jeg tenkt litt, og jeg er egentlig enig med alle  Men jeg tror det har mye med hva slags barn man har og hvor mye besteforeldre / andre respekterer barnets følelser og ser de og ikke bare sine egne behov. For noen barn ER mye mer sarte. Jeg har to robuste barn som kan virkelig sendes med hvem som helst når som helst og de både tåler det, liker det og synes det er kjempekult og tåler en støyt og at man gjør litt feil, men det ER faktisk ikke alle barn som er sånn og det er endel som trenger litt tid og få "korrekt fremgangsmåte" for å ikke gjøre vondt verre. Jeg tror absolutt at det er endel som er litt for løvemammaer og ikke lar det slippe til, akkurat som det er for mange som ikke klarer å se barnets behov fremfor sine egne Jeg er heldig, jeg har aldri hatt et kjempegodt forhold til eks familien, men jeg stoler 100% på dem med ungene mine for det og synes de er utrolig flinke med dem fordi jeg ser hvor godt de leser ungene mine.