Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
2 minutter siden, ida skrev:

Fordelen med stor seng, er at man kan legge seg ned ved siden av barnet og lese og synge litt og sovne litt og våkne ved midnatt og finne sin egen seng, hvis man gidder :sleep: 

Blir skjyvseng da, så neppe plass til oss oppi :lol: Men vi har madrass på soverommet hennes. Ikke sjelden jeg sovner der inne gitt :aww: 

 

  • Like 1
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
7 minutter siden, Raksha skrev:

"Tusen takk mamma, du er snill!" Høffligheten er på vei hvertfall :lol: 

Her bruker vi sprinkelseng enda, vurderer fortløpende storjenteseng, men sprinkelsenga kommer hun ikke utav. Ikke at det spiller så stor rolle siden vi sitter med henne til hun sover uansett, men. Hmm... 

 

Eller så har du sånne som L, som liksom ikke har skjønt (eller tør? Det kan jo være krokodiller på gulvet!) at hun kan gå ut av senga selv om det er storbarnseng... Praktisk... 

  • Like 1
Skrevet
3 minutter siden, *Marianne* skrev:

Eller så har du sånne som L, som liksom ikke har skjønt (eller tør? Det kan jo være krokodiller på gulvet!) at hun kan gå ut av senga selv om det er storbarnseng... Praktisk... 

Ooh praktisk!  Men hun går ut av vår seng da..

Skrevet
34 minutter siden, Raksha skrev:

Ooh praktisk!  Men hun går ut av vår seng da..

L går lett ut av vår seng, men går sjeldent fra sin seng til vår. Men vi slipper ikke unna at hun sover hos oss, da? Hun roper, og må følges fra sin seng til vår. Her soves det nemlig også fortsatt halve natta i vår seng (stort sett). Vi er veldig glade for å ha sånn seng til H som er koblet til vår, det gir oss noen cm ekstra i bredden. Vi kommer nok også til å satse på at sovingen løser seg av seg selv, vi har nok andre diskusjoner her?, så vi gidder ikke krangle om ting som forsåvidt funker...

Skrevet
Akkurat nå, *Marianne* skrev:

L går lett ut av vår seng, men går sjeldent fra sin seng til vår. Men vi slipper ikke unna at hun sover hos oss, da? Hun roper, og må følges fra sin seng til vår. Her soves det nemlig også fortsatt halve natta i vår seng (stort sett). Vi er veldig glade for å ha sånn seng til H som er koblet til vår, det gir oss noen cm ekstra i bredden. Vi kommer nok også til å satse på at sovingen løser seg av seg selv, vi har nok andre diskusjoner her?, så vi gidder ikke krangle om ting som forsåvidt funker...

Ah skjønner. Kanskje det blir sånn her og etterhvert da! Må hente henne nesten hver natt enda, det bare er sånn. Når vi ikke må det så våkner hun og er klar for dagen 6.30 :lol: Mor er ikke heeeelt enig i at man starter lørdager og søndager da... 

Vi gidder heller ikke ta den diskusjonen, hun sovner i egen seng og vi må sitte der til hun sover godt. Min mor akker og oier seg over det konstant, for det tar jo så lang tid... Man setter ikke tidspress på behov for nærhet og trygghet. (Hjalp at stebror som hadde sovebaby har en soon to be treåring det tar timesvis å legge og en 1åring som enda ikke har sovet en natt, brått var det ikke bare jeg som er ubrukelig :aww: )

 

 

Skrevet

Noen andre med små som er/ var litt sent ute med tenner?

her er frøkna nå 13 mnd og har fortsatt kun 2 fortenner nede, og heller ingen antydninger til at flere er på vei :P 

Skrevet
Akkurat nå, Krilo skrev:

Noen andre med små som er/ var litt sent ute med tenner?

her er frøkna nå 13 mnd og har fortsatt kun 2 fortenner nede, og heller ingen antydninger til at flere er på vei :P 

Mi var 11 mnd før første tanna kom, husker ikke når; men plutselig så kom alle "på en gang" :lol: 

 

  • Like 1
Skrevet

Her sov hun like lenge når vi byttet til stor seng, men hun fikk en helt annen tålmodighet når hun våknet. Kan synge, leke og pusle på litt på egenhånd, veldig behagelig :P

  • Like 1
Skrevet

Kveldens oppdatering: 

hun sov til 4-halv 5 i natt i sin egen seng, og så kom krabbende til meg.. Men i kveld var det null stress igjen og vi la oss i senga hennes.. Like trangt i kveld :lol: men hun sovnet vesentlig fortere og fant stillingen sin ganske så kjapt :) 

nesten slik at jeg begynner å bli optimistisk :P 

  • Like 6
Skrevet

Kunne ikke vært mer enig i at barna bør møtes når det kommer til nærhet!

Vi har hatt en klengete gutt nå i dagene etter han ble frisk, men det morsomme (som mannen endelig har skjønt) er at om man møter behovet og har litt fangtid så tar det et par minutter før han freser avgårde. Mye bedre enn å la han sutre sånn at han tilslutt blir skikkelig lei seg og må trøstes.

Men takk og lov for bæretøy når man prøver seg på middag og slikt, eller rydding :P

  • Like 3
Skrevet

Hvordan gikk det på kontroll, @Aya?

 

Her er det gubben som legger junior, og de legger seg sammen i voksensenga og har en liten kosestund til junior sovner. Så flyttes han over i sprinkelsenga og er vi heldige så sover han hele natta. Som regel våkner han i 2-3 tida og da flytter jeg han bare over til meg. Han er som en facehugger i alien. græbber tak i hals og ansikt og klamrer seg fast, og sovner som regel på tre sekunder.

Er en del "forståsegpåere" som mener vi skjemmer bort ungen med å ligge med han til han sovner, men det er antagelig den triveligste stunden på dagen for far og sønn, så hvorfor i alle dager skal vi slutte med det?
Når ble det galt med nærhet, liksom?

  • Like 3
Skrevet

Men det er lov å inrømme at det er slitsomt når barnet turner i senga på time to etter legging :gaah: Heldigvis ikke så ofte det blir sååå langvarig lenger. Det dumme er jo at bare hun legger seg til og slapper av, så slunker hun som et lys, for hun er jo så trøtt så. 

Skrevet

Helt enig ang nærheten.

Bryr meg fint lite om hva andre sier, vi gjør det som passer best for oss. Vi har byttet ut sprinkelsenga til juniorseng og valgte en seng som er 90x200m slik at det er plass til en voksen også.

Nå vil hun stort sett legge seg i vår seng og så bærer vi henne over til hennes seng når hun har sovnet. Tanken er å legge oss i hennes seng etterhvert, så vi slipper å bære henne over. Men vi har ikke helt kommet i gang enda.

Skrevet

Det er morsomt å sammenligne utviklingen til barna. De har gjort ting i veldig forskjellig tempo. Storesøster fikk første tann da hun var 7 måneder. Aksel er 7 måneder i morgen og har den 7.tannen på vei ut. Hun reiste seg opp og gikk langs bordkanten da hun var 7,5 måned, mens broren akkurat har skjønt hvordan man kryper. Han ligger mange måneder bak på det feltet. Ikke så rart jeg føler at han er mye mer baby enn hva hun var. 

Jeg føler det naturstridig at jeg begynner å jobbe om en måned. Han er så baby på så mange måter. Søsteren var lenger framme i utvikling og i tillegg 3 måneder eldre da jeg begynte å jobbe sist. Hun var liksom et småbarn, han her er jo bare babyen :aww: 

Skrevet

Håper alt går bra, @Aya

 

Hva tenker sonen om å reise på ferie med baby på 2-3 mnd (muligens eldre, har jo bestilt henne litt før tiden :P )? Mamma er 50 og det har vært litt snakk om det om vi vil være med. Google sier mye forskjellig, men at Europa skal være trygt og at en liten baby som sover mye gjerne er grei å ha med på tur. Jeg var i god form etter at Tuva ble født og hun var jo en ganske grei baby hele tiden, så jeg er jo litt farget av at alt gikk så bra sist. Noen med erfaringer? 

Edit: Det er snakk om Italia, et land vi er vant til å reise i. 

Skrevet
13 minutter siden, soelvd skrev:

Håper alt går bra, @Aya

 

Hva tenker sonen om å reise på ferie med baby på 2-3 mnd (muligens eldre, har jo bestilt henne litt før tiden :P )? Mamma er 50 og det har vært litt snakk om det om vi vil være med. Google sier mye forskjellig, men at Europa skal være trygt og at en liten baby som sover mye gjerne er grei å ha med på tur. Jeg var i god form etter at Tuva ble født og hun var jo en ganske grei baby hele tiden, så jeg er jo litt farget av at alt gikk så bra sist. Noen med erfaringer? 

Edit: Det er snakk om Italia, et land vi er vant til å reise i. 

Vi reiste mye da Isa var 3 måneder. Vi var på ferie i Hellas og i bryllup i Spania og reiste rundt ifb med dette. Det var ikke noe problem. Siden den gang har det vært store meslingutbrudd rundt i Europa så jeg ville ikke tatt sjansen igjen.

Skrevet

Dag 3: 

det var en selvfølge at hun skulle legge seg i si egen seng i kveld, og det er jo en veldig god start synes jeg :) det er vist veldig festlig da når mammaen skal legge seg ned i senga.. Hvaler skulle ikke ha fått lov til å ligge så trangt :lol: 

i natt tror jeg hun drømte noe, for hun var nesten på gråten i 1-2-tida i natt.. Så da fikk hun komme til oss :) 

så vi satser på en ny natt :P 

  • Like 5
Skrevet
18 timer siden, soelvd skrev:

Håper alt går bra, @Aya

 

Hva tenker sonen om å reise på ferie med baby på 2-3 mnd (muligens eldre, har jo bestilt henne litt før tiden :P )? Mamma er 50 og det har vært litt snakk om det om vi vil være med. Google sier mye forskjellig, men at Europa skal være trygt og at en liten baby som sover mye gjerne er grei å ha med på tur. Jeg var i god form etter at Tuva ble født og hun var jo en ganske grei baby hele tiden, så jeg er jo litt farget av at alt gikk så bra sist. Noen med erfaringer? 

Edit: Det er snakk om Italia, et land vi er vant til å reise i. 

Vi reiste med T da han var 8 uker. Gikk kjempegreit. 

Skrevet

Ble vekt 5.00 i dag av en liten en som lå og snorket ved siden av meg. :|

"Soon to be" 4-åringen står opp om natten, går igjennom alt av skap og sitter i sofaen og koser seg, i dag hadde han heldigvis kommet å lagt seg med meg, men aner ikke hva jeg skal gjøre med nattevåkingen hans. Jeg sover som en stein, og har ikke sjans i havet å våkne klokken 4 om han står opp da. :hmm: 

Skrevet

Masse lykke til på UL @Vimsan! Det er noe magisk med å titte på de i magen :wub: 

 

_____

 

Her har jeg bikket 30 uker nå. Det betyr at jeg har gått 75% av graviditeten nå. Wææææ :frantics: :D Magen vokser og vokser, og det gjør minsten og tror jeg, ihvertfall i følge symfysemålene :) Mars har vi kommet til og, jeg har jo termin i mai :jump: Gleder meg noe innmari til å bli kjent med lille tassen utenfor magen og, å kjenne at han spreller og rører seg inni magen er jo så herlig bare det liksom :wub: 

  • Like 6
Skrevet

Synes deres graviditeter går på et blunk! Min varte jo i evigheter :o:lol: 

 

Snuppelura mi satt i bilen i dag ramste opp alle hun skal leke med i dag :wub:

 

  • Like 3
Skrevet

Jeg syns det har gått som et blunk selv jeg :lol: Etter de første 12 ukene, og spesielt etter ordinær ultralyd har det sagt SVOSJ med tida syns jeg. Rakk jo ikke begynne på februar engang liksom :lol: 

  • Like 2
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
    • Tusen takk for utfyllende svar! Det er absolutt slitsomt ja.. Burde selvsagt lagt til at han er røntget og resultatene viste plettfri både AD og HD. Vi fikk i tillegg tatt et pr ekstra bilder av ryggen hans da han har hatt noe smerter i ryggen ila året, men heller ingen avvikende resultat der. Skal sies at veterinærene som har sett på han når har har hatt vondt i ryggen (ved to anledninger) kan ikke finne noe ved kontroll og de mener det kan være muskulært. Så absolutt ikke umulig at en fysioterapeut hadde vært hensiktsmessig mtp akkurat det.  Men for å gi litt mer utfyllende kontekst så skjer ikke disse utbruddene i forbindelse med noe som skulle utløse noe smerter og dermed utløse utbrudd. Som regel så kommer det i etterkant av at han har rullet i snø/gress feks, eller at vi har måttet begrense han mye, mye kort bånd. Eller hvis vi «maser» på han eller krever noe av han, gå pent og ikke dra feks. Så det lille vi ser av et mønster er at det henger sammen med stress eller frustrasjon, og overtenning. Å vi har lite tro på at han gjør det fordi det er en form for lek for han, fordi det aldri ender positivt for verken han eller oss. Han vinner aldri disse kranglene, men det gjør ikke vi heller..🥲 For å svare litt på punktene du spør om (setter stor pris på at det spørres, da vi ofte opplever at folk antar at vi er problemet og gjør alt feil, uten å spørre) 1. røntgen er tatt, og kontakte fysioterapeut er ikke en dum ide.  2.riktig og nok aktivitet synes jeg også vi har godt dekket. Han får 3 turer om dagen, en kort på morgenen og en på kvelden (ca 30 min) i tillegg til en lengre tur på 45-75 min etter arbeidstid. Vi bor for tiden i leilighet i Oslo så å lufteturene skjer i bånd. I tillegg er vi ofte i skogen og på privat hundejorde der han få løpe løst. 3. munnkurv og grime har vi også kjøpt ja, å på kurset vi gikk rett før jul fikk vi hjelp til innlæring av disse. Munnkurven har vi skjønt at er litt for liten så den har blitt tilsidesatt. Og grime øver vi fortsatt på, men den blir også et stressmoment for han og han klikker ofte både av å ha den på og få den av. Så vi har ikke kommet så langt at vi kan gå tur med den enda, da det ender mer manisk graving for å få den av, til tross for at vi prver å flytte fokuset hans fremover. Men vi håper å få den bedre til etterhvert. 4. Har vært i kontakt med oppdretter ang dette å til tross for å ha drevet oppdrett i 25år så har heller ikke hun hørt om denne oppførselen. Foreldre er helt fine. De søsknene vi vet om er ikke utenfor «normalen» av unghund oppførsel. 5. Mulig vårt neste steg igjen blir å kontakte en adferdskonsulent ja, som er spesialisert innenfor mer adferd enn trening. For som sagt så har vi forsøkt å trene dette bort på forskjellige måter uten å nå frem. Trenger nok noen som kan evaluere hele han og mønstrene hans, å det er det vi har trodd vi har fått tidligere. Men som regel er det en og en time, å om han ikke klikker ila den timen så får man heller ikke sett problemet. Å da er vi ofte like langt, å ender med å bli fortalt treningsmetoder vi kan prøve men som overhodet ikke fungerer når han tipper, å dermed blir et større stressmoment for han.    Vi holder til i Oslo nå men flytter til Nes i mai. Instruktørene vi har hatt på besøk er en vi fikk anbefalt fra oppdretter, fra Hamar. En dame fra hundeskolen som holdt valpekurset, Norges hundeskole. Og en vi fikk anbefalt, frøken dognanny.  Vi var ikke missfornøyde med noen av disse men har forstått at de kanskje ikke har den rette kunnskapen for vårt problem..
    • Dette høres slitsomt ut for dere! som du sier, dette er ikke normalt, ikke for noen raser, jeg håper dere kan få hjelp. Bra du nevner at dere har vært til veterinær. Er han røntget? Jeg ville også fått besøk av en hundefysio som kan sjekke muskulaturen, de har ofte bedre kompetanse på muskulære problemer. Kan jeg spørre hvilke instruktører dere har hatt inne og hvilken kompetanse de har? Hvor i landet bor dere? Det er stort spenn i kompetanse og metoder. Jeg stoler på de fleste jeg kjenner til som er listet på https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund, men der er det også variasjon i kompetanse. Et annet spørsmål er om dere har hatt inn instruktører som hovedsaklig driver med hundetrening, eller om dere har hatt inn hundetrenere med fokus og kompetanse på adferd. For noen er det stor overlapp, mens andre er det skille. Er det standard eller jaktgolden? Har du snakket med oppdretter? Hvordan er mentalitet på foreldre og søsken? Erfaringsmessig er det uansett dumt å vente på at en hund skal "vokse av seg" noe som helst av problemer. En del adferd må man riktignok bare forebygge og "holde ut", men jo mer en hund får "øvd" seg på adferd, jo bedre sitter den. Ting jeg ville sjekket ut/prøvd. 1. Fysioterapeut. Rønting av hofter og albuer hvis dette ikke er gjort enda. 2. Nok og "riktig" aktivisering. Utelukke ballkasting og annen jaktlek som kan forhøyd stress. Mentale oppgaver som søk, trening av triks og lydighet i korte økter hver dag, og nok fysisk aktivitet. Minst 1-2 timer tur med snusing og varierende tempo daglig. 3. Lære inn å ha på munnkurv med positive metoder og bruke den på tur. Eventuelt også grime. 4. Snakk med oppdretter, om de kan være til hjelp og kan si noe mer om foreldre og søsken. 5. Finne riktig hundetrener. Det kan dessverre være en krevende oppgave. Men jeg har enda en del kontaktnettverk hvis du oppgir hvor i landet du bor.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...