Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
46 minutter siden, Polfarer skrev:

Oxytocin :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet
46 minutter siden, Polfarer skrev: Oxytocin [emoji4]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Tja, skjønner hva du mener :)

Nå har ikke jeg mye peiling menneskets fysiologi men det er vel omtrent samme prosessen uansett dyr. Livmoren "merker" jo at noe er borte, for det er jo ikke lenger press på livmorveggen, og hormonene er jo tilstede uansett og blir frigitt når mor får kontakt med avkommet.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Skrevet
1 time siden, MonicaT skrev:

Dere som bader og har jenter. Har dere badedrakt eller badebukse? Jeg mener å ha lest et sted at en helst ikke skulle bruke badedrakt pga noe med følelsen av vann mot hunden. Nå bruker vi bare badebleie på babysvømming, men ser jo når vi er på badeland etc at det kan være fint med noe utenpå badebleia. Frøkna er 1,5 år.
@soelvd ? Andre?

Og sånne UV drakter, er det like bra uansett hvor man kjøper dem, er eks Kappahl sin bra? Vi skal mest sannsynlig til Spania i mai så begynner å tenke litt frem mot det.

Generelt anbefaler man ikke badetøy på små barn annet enn badebleie (norsk svømmeforbund). Det begrunnes med at de for det første blir fortere kalde av å ha på badetøy og for det andre fordi de ikke får oppleve vannet på samme måten med badetøyet på. Altså strøm i vannet og sånn. Sistnevnte hadde jeg ikke brydd meg om i forhold til om man er en uke i Spania eller noe sånt, men det er absolutt verdt å tenke på til vanlig. De blir også helt klart kaldere av å ha badetøyet på, med mindre det er så varmt at de tørker på et blunk. 

Ang UV-drakt så kjøpe vi på barnas hus. Den funka greit hos oss i alle fall. Man må jo uansett ta hensyn til ansikt og sånn som ikke er dekket til. Hvis du sjekker nå finner du sikkert mye bra på tilbud.

Skrevet

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Skrevet
2 timer siden, *Marianne* skrev:

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

  • Like 2
Skrevet
16 minutter siden, Martine skrev:

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

Mye spennende ting som skjer, altså...

  • Like 1
Skrevet

Vi har vært hos tannlegen for første gang i dag. Og, vel... man ser jo tennene når barnet skriker også, da. 

  • Like 4
Skrevet

Junior har endelig fått teken på å åle seg framover:ahappy: Så moro!

På søndag skal vi ha barnevakt for første gang. Både gleder og gruer meg..

Skrevet

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Skrevet
Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Altså, det er ikke til å unngå litt kliss med det. Det er drithardt å ha barn, kjempetøft og jeg ser hvorfor det ikke er for alle, jeg er ikke alltid så jeg trives i mammarollen at all, men å få barna mine var fortsatt verdt alt sammen fordi den kjærligheten man får til dem ER enorm. De båndene man skaper med ungene sine, den gleden de gir og den ekstreme følelsen av kjærlighet er det største som er :P 

Og nei, hos meg kom det ikke det øyeblikket jeg så ungene mine. Den vokste på meg, som mammarollen gjorde. Og jeg er ingen barneperson, og har lite interesse eller liker fremmede folks unger.  Jeg tror definitivt hormoner har et ord med i spillet også. 

Jeg elsker barna mine, uten tvil høyere enn alt men jeg vet ikke om jeg hadde valgt å bli mamma på nytt om man plutselig skulle velge vei igjen. Jeg finner ikke mammarollen naturlig :) Det er knalltøft til tider, og jeg ville ikke vært mine foruten altså. Jeg bare forstår hvorfor noen ikke vil bli foreldre, og de går jo ikke glipp av noe, man går jo ikke glipp av noe man ikke har.

  • Like 9
Skrevet

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3
Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme :)

Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover. 

 

IMG_8042.jpg

12573770_10153211579707105_83061398999293613_n.jpg

  • Like 21
Skrevet

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

  • Like 2
Skrevet

Grunner til å få barn? 

Man blir vanvittig glad i disse små..Sånn helt hinsides. 

Og så er de jækla underholdende.  Det er alltid noe å le av :lol:

Og så blir alle sånne uviktige småting man ikke tenker over til vanlig ,  så veldig verdifulle :)

Jeg skulle ikke ha barn . Evver.  Men poden er det aller beste som har skjedd meg :wub: Han er tilmed verdt søvnmangel :)

 

 

  • Like 2
Skrevet
54 minutter siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Det er definitivt flere ulemper enn fordeler hvis du lager liste :lol: 

men; for meg har det bare følt rett.. Selv om frustrasjonen er nesten der daglig :P det er liksom på samme måte man føler det når man har funnet (det man i alle fall håper på) mannen i sitt liv, hvorfor du vil gifte deg med han osv.. Hadde jeg feks blir gravid med eksen, hadde det blitt abort.. Lett! 

Det blir liksom noe helt eget når det er (i teorien) halvt deg og halvt mannen din som løper rundt som en virvelvind i stua, eller som kommer løpende til deg for å gi deg en lang klem.. 

Og jeg er veldig opptatt av at selv om barn krever mye, så trenger man ikke å gi opp livet sitt selv for det.. Selv om det blir litt pauser av ting i perioder.. 

  • Like 2
Skrevet
1 time siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

MITT argument er at jeg ikke vil sitte alene som 70 åring. Jeg tror livet er ganske ensomt når alle over deg faller fra og du sitter der alene med mann og hund.

også TROR jeg at barn gir en haug med små gleder i hverdagen, mer enn man vet. Jeg har ikke barn, men det er det jeg ser for meg. Jeg tror det fyller livet på en annen måte, gir kanskje litt mer perspektiv. Jeg ville ikke ha barn før, men nå har jeg faktisk ombestemt meg, jeg vil også oppleve de små tingene :) .

  • Like 3
Skrevet
2 minutter siden, Perfect Image skrev:

De følelsene man har til barnet sitt kan man ikke liste opp liksom, fordi det er så uforklarlig før man har kjent på det selv :)

 

Ja, jeg tror det er akkurat det som gjør det så vanskelig å beskrive uten at det blir rosa høytflyvende kliss :teehe: 

Skrevet

Jeg har heller ikke blitt mor helt ennå, men jeg har en på vei.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil ha barn, jeg. Jeg bare vil. Kanskje det er ren biologi? Jeg bare vet at jeg ønsker meg småen i magen så inderlig, selv om jeg ikke kjenner ham/henne ennå. Det føles naturlig og riktig at vi skal ha barn nå, sånn skal det bare være. Jeg har lyst til å bli kjent med denne personen (som samboeren og jeg har laga sammen - hvor sprøtt er ikke det?!), se den utvikle seg og forhåpentligvis bli et bra menneske. Tanken på at noe skulle skje og at vi ikke får babyen vår likevel får det til å vrenge seg i meg. 

Dersom jeg tenker for mye på det ser jeg også bare ulemper med å få barn. Men sånn er det med hunder også. Det er mest arbeid og plikter, liksom. Men så er det vel verdt det likevel! Og på samme måte som at jeg ikke har lyst til å gå gjennom livet uten en hund, så har jeg lyst til å ha barn i livet mitt. I livet mitt og samboeren sitt.

Gir det mening?

  • Like 5
Skrevet

Hvor i all verden finner jeg noe karneval klær som frøkna på 1,5år kan ha på seg? Alt er for større barn og jeg har så dårlig fantasi på hva jeg kan gjøre. Bhg har sagt vi ikke skal legge så mye vekt/styr/penger i det. 

Skrevet
5 timer siden, Marie skrev:

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Takk for svar (også til @soelvd
Jeg fant testen på klikk.no 

 

Skrevet

Livet får en helt ny dimmensjon, et helt nytt perspetiv, og for meg; et helt nytt sentrum. 

Praktiske fordeler? Uhm. :lol: 

Man blir en jævel på å multitaske, på å forutse glass som velter, ting som går i gulvet, får spidermannreflekser for å fange barn som er på tur til å stupe ut fra etellerannet. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg fikk tiden til å gå før barn. Man skjønner brått nytten og gleden av en natt sammenhengende søvn, men lærer også nøyaktig HVOR lite sammenhengende søvn et menneske kan fungere på over tid. :aww: 

Definitivt vanvittig mye arbeid, frustrasjoner og bekymringer, men også uendelig mye mer kjærlighet og glede. :wub: 

  • Like 2
Skrevet
Akkurat nå, MonicaT skrev:

Hvor i all verden finner jeg noe karneval klær som frøkna på 1,5år kan ha på seg? Alt er for større barn og jeg har så dårlig fantasi på hva jeg kan gjøre. Bhg har sagt vi ikke skal legge så mye vekt/styr/penger i det. 

Søstera mi hadde samme problem,  hun fant noe på ebay til ca 300 inkl frakt. 

Skrevet
2 timer siden, soelvd skrev:

Vi har vært hos tannlegen for første gang i dag. Og, vel... man ser jo tennene når barnet skriker også, da. 

Næmmen uff da? 

53 minutter siden, KristinR skrev:

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3
Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme :)

Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover. 

 

IMG_8042.jpg

12573770_10153211579707105_83061398999293613_n.jpg

Gratulerer så masse! Nyydelig! :wub: 

40 minutter siden, Aslan skrev:

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

Veldig fint innlegg. :heart: 

Også - ikke for å ødelegge håper jeg, men det minte meg på at jeg også hadde slike tanker, og at det derfor var litt skuffende at J så tydelig prioriterte meg (veldig naturlig i starten), og fremdeles gjør det litt. Hun kan si ting som; "jeg elsker bare mamma." og det er overhodet ikke noe jeg ønsker eller oppmuntrer til, tvert imot blir jeg bare lei meg. 
Det blir bedre og bedre jo eldre hun blir da. :)

En fin ting med å ha barn er at man opplever verden på nytt og ser den gjennom barnas øyne. Man blir mer tilstede og undrende over de små tingene. Også kan være skikkelig barnslig og ha det dritgøy sammen med ungen sin. :)
 

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...