Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


soelvd
 Share

Recommended Posts

46 minutter siden, Polfarer skrev:

Oxytocin :)

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

46 minutter siden, Polfarer skrev: Oxytocin [emoji4]

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Tja, skjønner hva du mener :)

Nå har ikke jeg mye peiling menneskets fysiologi men det er vel omtrent samme prosessen uansett dyr. Livmoren "merker" jo at noe er borte, for det er jo ikke lenger press på livmorveggen, og hormonene er jo tilstede uansett og blir frigitt når mor får kontakt med avkommet.

Sent fra min Nexus 5X via Tapatalk

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, MonicaT skrev:

Dere som bader og har jenter. Har dere badedrakt eller badebukse? Jeg mener å ha lest et sted at en helst ikke skulle bruke badedrakt pga noe med følelsen av vann mot hunden. Nå bruker vi bare badebleie på babysvømming, men ser jo når vi er på badeland etc at det kan være fint med noe utenpå badebleia. Frøkna er 1,5 år.
@soelvd ? Andre?

Og sånne UV drakter, er det like bra uansett hvor man kjøper dem, er eks Kappahl sin bra? Vi skal mest sannsynlig til Spania i mai så begynner å tenke litt frem mot det.

Generelt anbefaler man ikke badetøy på små barn annet enn badebleie (norsk svømmeforbund). Det begrunnes med at de for det første blir fortere kalde av å ha på badetøy og for det andre fordi de ikke får oppleve vannet på samme måten med badetøyet på. Altså strøm i vannet og sånn. Sistnevnte hadde jeg ikke brydd meg om i forhold til om man er en uke i Spania eller noe sånt, men det er absolutt verdt å tenke på til vanlig. De blir også helt klart kaldere av å ha badetøyet på, med mindre det er så varmt at de tørker på et blunk. 

Ang UV-drakt så kjøpe vi på barnas hus. Den funka greit hos oss i alle fall. Man må jo uansett ta hensyn til ansikt og sånn som ikke er dekket til. Hvis du sjekker nå finner du sikkert mye bra på tilbud.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, *Marianne* skrev:

Ja, men når babyen liksom blir tatt ut (altså ikke ordentlig fødsel) alt for tidlig. Jeg regnet liksom med at fødselsprosessen måtte til for å sette i gang en del ting...

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

16 minutter siden, Martine skrev:

Oxytocin kalles også kjærlighetshormonet. Det er derfor det ofte hjelper å være i nærheten av/se bilde av babyen dersom den er prematur eller syk. :) 

Mye spennende ting som skjer, altså...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Snøfrost skrev:

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Altså, det er ikke til å unngå litt kliss med det. Det er drithardt å ha barn, kjempetøft og jeg ser hvorfor det ikke er for alle, jeg er ikke alltid så jeg trives i mammarollen at all, men å få barna mine var fortsatt verdt alt sammen fordi den kjærligheten man får til dem ER enorm. De båndene man skaper med ungene sine, den gleden de gir og den ekstreme følelsen av kjærlighet er det største som er :P 

Og nei, hos meg kom det ikke det øyeblikket jeg så ungene mine. Den vokste på meg, som mammarollen gjorde. Og jeg er ingen barneperson, og har lite interesse eller liker fremmede folks unger.  Jeg tror definitivt hormoner har et ord med i spillet også. 

Jeg elsker barna mine, uten tvil høyere enn alt men jeg vet ikke om jeg hadde valgt å bli mamma på nytt om man plutselig skulle velge vei igjen. Jeg finner ikke mammarollen naturlig :) Det er knalltøft til tider, og jeg ville ikke vært mine foruten altså. Jeg bare forstår hvorfor noen ikke vil bli foreldre, og de går jo ikke glipp av noe, man går jo ikke glipp av noe man ikke har.

  • Like 9
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Grunner til å få barn? 

Man blir vanvittig glad i disse små..Sånn helt hinsides. 

Og så er de jækla underholdende.  Det er alltid noe å le av :lol:

Og så blir alle sånne uviktige småting man ikke tenker over til vanlig ,  så veldig verdifulle :)

Jeg skulle ikke ha barn . Evver.  Men poden er det aller beste som har skjedd meg :wub: Han er tilmed verdt søvnmangel :)

 

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

54 minutter siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

Det er definitivt flere ulemper enn fordeler hvis du lager liste :lol: 

men; for meg har det bare følt rett.. Selv om frustrasjonen er nesten der daglig :P det er liksom på samme måte man føler det når man har funnet (det man i alle fall håper på) mannen i sitt liv, hvorfor du vil gifte deg med han osv.. Hadde jeg feks blir gravid med eksen, hadde det blitt abort.. Lett! 

Det blir liksom noe helt eget når det er (i teorien) halvt deg og halvt mannen din som løper rundt som en virvelvind i stua, eller som kommer løpende til deg for å gi deg en lang klem.. 

Og jeg er veldig opptatt av at selv om barn krever mye, så trenger man ikke å gi opp livet sitt selv for det.. Selv om det blir litt pauser av ting i perioder.. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Snøfrost skrev:

Siden folket på sonen virker litt mer edruelige enn de typiske rosa sky folka så tar jeg sjansen på å få noen fornuftige svar her. Bare fordi jeg er nysgjerrig. 

Hva er største fordelen med å reprodusere? 

Jeg vet om mange ulemper, så jeg vil gjerne vite om noen fordeler også som ikke utelukkende består av kliss :P 

MITT argument er at jeg ikke vil sitte alene som 70 åring. Jeg tror livet er ganske ensomt når alle over deg faller fra og du sitter der alene med mann og hund.

også TROR jeg at barn gir en haug med små gleder i hverdagen, mer enn man vet. Jeg har ikke barn, men det er det jeg ser for meg. Jeg tror det fyller livet på en annen måte, gir kanskje litt mer perspektiv. Jeg ville ikke ha barn før, men nå har jeg faktisk ombestemt meg, jeg vil også oppleve de små tingene :) .

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Perfect Image skrev:

De følelsene man har til barnet sitt kan man ikke liste opp liksom, fordi det er så uforklarlig før man har kjent på det selv :)

 

Ja, jeg tror det er akkurat det som gjør det så vanskelig å beskrive uten at det blir rosa høytflyvende kliss :teehe: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har heller ikke blitt mor helt ennå, men jeg har en på vei.

Jeg vet ikke helt hvorfor jeg vil ha barn, jeg. Jeg bare vil. Kanskje det er ren biologi? Jeg bare vet at jeg ønsker meg småen i magen så inderlig, selv om jeg ikke kjenner ham/henne ennå. Det føles naturlig og riktig at vi skal ha barn nå, sånn skal det bare være. Jeg har lyst til å bli kjent med denne personen (som samboeren og jeg har laga sammen - hvor sprøtt er ikke det?!), se den utvikle seg og forhåpentligvis bli et bra menneske. Tanken på at noe skulle skje og at vi ikke får babyen vår likevel får det til å vrenge seg i meg. 

Dersom jeg tenker for mye på det ser jeg også bare ulemper med å få barn. Men sånn er det med hunder også. Det er mest arbeid og plikter, liksom. Men så er det vel verdt det likevel! Og på samme måte som at jeg ikke har lyst til å gå gjennom livet uten en hund, så har jeg lyst til å ha barn i livet mitt. I livet mitt og samboeren sitt.

Gir det mening?

  • Like 5
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Marie skrev:

Takk for svar godinger. :heart:
Godt å få luftet litt. Kryss fingrene for at vi får byttet da...

MonicaT:
J bruker bare badebukse. :)
Og jeg har lest i foreldre og barn at det er stor forskjell på beskyttelseseffekten på UV klær, kanskje det går an å søke opp den testen?

Takk for svar (også til @soelvd
Jeg fant testen på klikk.no 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Livet får en helt ny dimmensjon, et helt nytt perspetiv, og for meg; et helt nytt sentrum. 

Praktiske fordeler? Uhm. :lol: 

Man blir en jævel på å multitaske, på å forutse glass som velter, ting som går i gulvet, får spidermannreflekser for å fange barn som er på tur til å stupe ut fra etellerannet. Og jeg lurer veldig på hvordan jeg fikk tiden til å gå før barn. Man skjønner brått nytten og gleden av en natt sammenhengende søvn, men lærer også nøyaktig HVOR lite sammenhengende søvn et menneske kan fungere på over tid. :aww: 

Definitivt vanvittig mye arbeid, frustrasjoner og bekymringer, men også uendelig mye mer kjærlighet og glede. :wub: 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, MonicaT skrev:

Hvor i all verden finner jeg noe karneval klær som frøkna på 1,5år kan ha på seg? Alt er for større barn og jeg har så dårlig fantasi på hva jeg kan gjøre. Bhg har sagt vi ikke skal legge så mye vekt/styr/penger i det. 

Søstera mi hadde samme problem,  hun fant noe på ebay til ca 300 inkl frakt. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 timer siden, soelvd skrev:

Vi har vært hos tannlegen for første gang i dag. Og, vel... man ser jo tennene når barnet skriker også, da. 

Næmmen uff da? 

53 minutter siden, KristinR skrev:

For 12 dager siden ble jeg bestemor <3
Jeg var med på hele fødselen og det var en enorm opplevelse jeg aldri vil glemme :)

Her er lille Samuel som jeg gleder meg til å følge fremover. 

 

IMG_8042.jpg

12573770_10153211579707105_83061398999293613_n.jpg

Gratulerer så masse! Nyydelig! :wub: 

40 minutter siden, Aslan skrev:

Jeg er jo ikke mamma enda, men er jo mamma på vei, men jeg kjenner at i tillegg til det å skape en familie så er jeg helt tussete av forventning på å se samboeren min som pappa, å kunne gi ham et barn som er mitt og hans. Det er ikke så lett å sette ord på, men har tenkt på det i det siste, hvor stort det var for meg at han og fikk kjenne spark liksom, bare som eksempel. Det gleder jeg meg til :wub: han blir en fantastisk pappa og jeg håper jeg blir en like bra mamma :) 

Hvordan min morsrolle utvikles vet jeg ikke enda, får heller svare på det når minien er på utsida, men at jeg gleder meg og er allerede på ubeskrivelig vis knyttet til den sprellende snart kilosklumpen jeg har i magen, det vet jeg. Det er vanskelig å ikke få med noe kliss merker jeg, men det er en dragning og tilknytning jeg ikke klarer å beskrive helt. 

At det sannsynligvis blir både beintøft, slitsomt, tungt og vondt i perioder i min levetid fra nå av er liksom ikke så viktig. Samme hvor mye fornuftig jeg vet om utfordringene med barn :teehe: Det kjennes ut som at verdt det allerede, selv om jeg ikke engang har fått holde barnet mitt i armene enda og ikke kjenner noen stormende forelskelse enda :) Det har kjentes riktig ut fra vi bestemte oss for å prøve :) 

tidenes roteinnlegg, hilsen gravidhjerne :teehe: 

Veldig fint innlegg. :heart: 

Også - ikke for å ødelegge håper jeg, men det minte meg på at jeg også hadde slike tanker, og at det derfor var litt skuffende at J så tydelig prioriterte meg (veldig naturlig i starten), og fremdeles gjør det litt. Hun kan si ting som; "jeg elsker bare mamma." og det er overhodet ikke noe jeg ønsker eller oppmuntrer til, tvert imot blir jeg bare lei meg. 
Det blir bedre og bedre jo eldre hun blir da. :)

En fin ting med å ha barn er at man opplever verden på nytt og ser den gjennom barnas øyne. Man blir mer tilstede og undrende over de små tingene. Også kan være skikkelig barnslig og ha det dritgøy sammen med ungen sin. :)
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...