Gå til innhold
Hundesonen.no

Den store baby- og barnetråden - 2016


Recommended Posts

Skrevet
12 minutter siden, Aya skrev:

32+0 i dag, snupp har fått navn og er veldig tilstedeværende i magen for tiden! I dag har vi vært på den beste kontrollen siden OUL! Lille har vokst MASSE! Hun er fremdeles litt liten, men langt fra kritisk og som det var. Fortsetter med to kontroller i uken fremover, men nå er virkelig håpet om å få gå til nærmere uke 37 veldig levende!! 

Hvis ikke jeg spontanføder pga forkortet livmorhals da. Er det ikke det ene så er det det andre *knegg*

Så godt å høre!!! ? Virkelig! Uke 32 er en fin milepæl å ha nådd?

Her har vi ny kontroll i morgen, og er ved godt mot, etter en bra kontroll av blodtrykket i dag. Det er jammen mye følelsesmessig opp og ned i denne "bransjen"...

  • Like 3
  • Svar 6.6k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

I natt kom han endelig  Ting går bare fint og det er helt nydelig dette. Intenst når det sto på, 3 timer tok det fra vannet gikk og jeg rakk ingen smertestillende akkurat  Fått litt røff behandling me

Takk alle sammen En mann sa til meg en gang at når jeg har smerter så er trikset "go to your happy place". Så, som ekte hundemenneske, har Monti sprunget en perfekt rute-øvelse til en strålende tier

Posted Images

Skrevet (endret)

@Fillerya Det er da ikke greit med sånn herming. Altså, selv litt spesielle hundenavn man "stjeler" spør man jo gjerne om det er greit at man kopierer.

Jesper er ikke på topp femti en gang, men det er en til på samme avdeling og minst to på naboavdelingene (250 barn i barnehagen, så det er sikkert flere, også). Foreldrene brukte mye tid på å finne et navn som de likte, som var litt uvanlig, men ikke rart og som var rimelig greit å si :P 

@Aya Da Ia ble født -tre uker for tidlig- sto jordmora og skreik at den ungen var altfor liten og at fødselen måtte stoppes (skikkelig oppmuntrende). Fru overlege Koss (mammaen til Johan Olav) sa rolig at det var litt seint for hun var på vei ut og vips var hun der og veide 2600 gr. Ikke kjempestor, men mer enn stor nok og sunn og frisk og sulten :heart: Innen termin var hun 3,5 kilo og det er iallfall passe!

Endret av ida
  • Like 6
Skrevet

@Aya å herlig å høre!! Tenkte på å sende melding til deg istad men hadde lagt fra meg mobilen hjemme før jeg gikk ut med Thorvald, så godt du hadde oppdatert nå :D Heia snuppelupp!

 

@*Marianne* krysser fingrene for fin kontroll i morgen :D 

  • Like 2
Skrevet
10 timer siden, Krilo skrev:

På 8 mnd kontrollen her var det gruppetime hvor vi snakket om  trygghetssirkelen, snakket om hvordan ting gikk osv. Var også veing og måling :) 

Gammelt innlegg,  men det var ihvertfall bare veiing og måling, legevisitt og en liten prat med HS.

Nå er det bare å reise seg og stå som gjelder, står skikkelig stødig! Går også noen skritt bortover møbler, plutselig var babyen en liten gutt!

Ellers venter vi på tann nr 6 som har meldt sin ankomst, men enda ikke poppet helt ut. Etter det håper jeg vi får en liten tannpause!

Skrevet

@Mari, du skulle bare visst som jeg kjempet med nebb og klør for å få mannen til å like navnet til H for det er en stor favoritt hos meg :P Det og Tage. Like greit det ble en jente for det har vi jo navn til :P 

 

@Aya, så fantastisk! Da kan du puste lettet ut for nå (vel, om du har det som meg med skviste lunger så er det tungt å puste generelt :P ). :)

 

Vi bestilte Elsa-kjole til Tuva, men der virket ikke lyset. Sendte melding til Jollyroom som sa de bare sendte en ny. Så skrik ut om noen kjenner noen som trenger kostyme eller noe sånt men som ikke har/har råd eller lignende så kan de få den :) Str 104 men ser litt stor ut i str. Lysene virker som sagt ikke men den spiller Let it go for fullt :D 

  • Like 2
Skrevet

Jeg blir så oppgitt. E har som sagt store vansker med å gi beskjed i bhg om noe ikke er som det skal. Dvs, hun sier aldri i fra. Jeg kom hjem fra kveldsvakt nå litt over kl 23, og hun begynte å gråte. Hadde i følge pappaen sutret litt før jeg kom hjem, men ikke veldig. Hadde ikke ville si hva som var galt, annet enn at hun hadde vondt i beinet. Hun har hatt litt voksesmerter til tider, så han tenkte at det sikkert var det. Jeg gikk inn til henne, og hun begynte å hylgråte. Fortalte at hun hadde vondt i beinet, og pekte på ankelen. Den var hoven, og hun fortalte at hun hadde falt av huska i stor fart i bhg! Like etterpå fortalte hun at hun hadde vondt i den andre foten også. 

Hun hadde begynt å gråte (hun kan godt gråte om hun slår seg, men slutter ila noen minutter og later som om alt er bra), og en voksen fra hennes avd hadde trøstet henne. De vet ekstremt godt at hun ALDRI sier ifra om ting, så hvorfor har de ikke gitt oss beskjed?! :gaah:

Bestemoren hentet henne i dag, men de hadde ikke sagt noe til henne. Vi har sagt til de så mange ganger at de må gi beskjed om noe skjer, for å hindre at hun går rundt med vondt hele dagen. I følge pappaen hadde hun fått normalt i stad, han hadde ikke lagt merke til noe. Da jeg ville se hvordan hun gikk i stad vegret hun seg veldig da hun skulle reise seg, og hun haltet. Må nevnes at det stort sett bare er meg hun forteller hele historien til først, før hun kan fortelle andre det. Så pappaen hadde ikke fått med seg at hun hadde falt av husken. 

Skrevet
10 timer siden, soelvd skrev:

@Mari, du skulle bare visst som jeg kjempet med nebb og klør for å få mannen til å like navnet til H for det er en stor favoritt hos meg :P Det og Tage. Like greit det ble en jente for det har vi jo navn til :P 

Vi bestilte Elsa-kjole til Tuva, men der virket ikke lyset. Sendte melding til Jollyroom som sa de bare sendte en ny. Så skrik ut om noen kjenner noen som trenger kostyme eller noe sånt men som ikke har/har råd eller lignende så kan de få den :) Str 104 men ser litt stor ut i str. Lysene virker som sagt ikke men den spiller Let it go for fullt :D 

Ha ha, spiller kjolen sangen?? Så herlig kitch det er. Minner meg om Sør Amerika, der elsker de sånt, noen av juletrærne der var helt epilepsifremkallende med alle lydene og lysene og bevegelsene. En sånn kjole må være drømmen til små unger. H hadde digget den. Eller, før han fikk beskjed om at slikt er for jenter og ikke gutter da... (GRRR!)

Så koselig at du liker navnet hans! Det hadde vært fint med enda en H i tråden, jeg har bare hørt om en annen som heter det samme og da ble jeg litt boblete glad. Men jeg liker også navnet til magejenta deres veldig godt. Så klassisk og tidløst, og i tillegg er det veldig pent. Spent på hva dere velger som mellomnavn om dere ender opp med det. :)

9 timer siden, Martine skrev:

Jeg blir så oppgitt. E har som sagt store vansker med å gi beskjed i bhg om noe ikke er som det skal. Dvs, hun sier aldri i fra. Jeg kom hjem fra kveldsvakt nå litt over kl 23, og hun begynte å gråte. Hadde i følge pappaen sutret litt før jeg kom hjem, men ikke veldig. Hadde ikke ville si hva som var galt, annet enn at hun hadde vondt i beinet. Hun har hatt litt voksesmerter til tider, så han tenkte at det sikkert var det. Jeg gikk inn til henne, og hun begynte å hylgråte. Fortalte at hun hadde vondt i beinet, og pekte på ankelen. Den var hoven, og hun fortalte at hun hadde falt av huska i stor fart i bhg! Like etterpå fortalte hun at hun hadde vondt i den andre foten også. 

Hun hadde begynt å gråte (hun kan godt gråte om hun slår seg, men slutter ila noen minutter og later som om alt er bra), og en voksen fra hennes avd hadde trøstet henne. De vet ekstremt godt at hun ALDRI sier ifra om ting, så hvorfor har de ikke gitt oss beskjed?! :gaah:

Bestemoren hentet henne i dag, men de hadde ikke sagt noe til henne. Vi har sagt til de så mange ganger at de må gi beskjed om noe skjer, for å hindre at hun går rundt med vondt hele dagen. I følge pappaen hadde hun fått normalt i stad, han hadde ikke lagt merke til noe. Da jeg ville se hvordan hun gikk i stad vegret hun seg veldig da hun skulle reise seg, og hun haltet. Må nevnes at det stort sett bare er meg hun forteller hele historien til først, før hun kan fortelle andre det. Så pappaen hadde ikke fått med seg at hun hadde falt av husken. 

Huff, så sårt. Samtidig er det så godt å se at hun viser hele seg til deg. Spørs om ny prat med barnehagen er på sin plass? Rett og slett få de til å legge en helt konkret prat om hvordan de skal trygge henne framover slik at hun blir komfortabel med å ta større plass. Stor klem til deg

@Aya Sååå fint å lese! Da virker det tydeligvis å slappe av og det er jo helt tydelig at sykemelding var det riktige! Gleder meg til å lese om henne når hun melder sin ankomst. Om pluss minus 8 uker!! :D

@Fillerya Så utrolig corny med navnekopiering på den måten. Det er noe av det rareste jeg har lest. :blink:

I dag har jeg sagt fra H plassen på ordinær skole og skolestart virker enda nærmere. Spennende! Jeg gleder meg sånn til han starter på skolen og når valget av skole til slutt ble tatt så føles det så innmari riktig. Jeg vil at han skal begynne NÅ!! :lol: 

  • Like 6
Skrevet
På 2/2/2016 at 10:24 PM, Raksha skrev:

Her har forresten det kommet noen få kommentarer om at hun må ha mer enn ett fornavn, for "alle" heter Ida. Det er et veldig vanlig jente/damenavn men ikke på topp ti listene for årene. Enda ikke møtt noen andre Ida'er i hennes kull her. Har en Oda og en Ada og litt sånt, men det er jo et helt annet navn. 

Min mor tiltet fullstendig over dette da hun var omtrent 8 mnd, og vi bare MÅTTE skaffe henne et fornavn til, hun kunne ikke "bare" hete Ida, det var for vanlig, og kom til å ødelegge identiteten hennes og blablabla. Hun ble rett og slett ufin. Vi, pappaen og jeg, hadde snakket gjennom det mye og var (og er) enige om at med de to etternavna hun har, så er det greit med bare ett fornavn. Og jeg gav ganske klar beskjed før hun ble født om at min mor faktisk ikke hadde en dritt å si med tanke på hva vi kom til å kalle barnet vårt, det var VÅR sak og dermed basta.  Etter en krangle om det som endte med hennes sedvanlige "tenk på det" = du er teit og tar feil :lol: Så ble det mystisk stille, så jeg mistenker at min stefar har fått høre hvor ubrukelig jeg er på navnevalg og har satt ned foten og sagt ifra at hun ikke har noe med det. :lol: 

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min heller lange skolerings-periode (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Skrevet
15 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Det er grunnen til at min datter heter Linnea! Jeg leste den der i barnehagen, og da var det bestemt? Selvfølgelig fikk jeg en datter et av de årene hvor navnet var på topp, men det får bare være... Det er faktisk ingen andre i barnehagen med samme navn, og jeg syns det det betyr for meg er viktigere: fantastisk bok, og en fantastisk søt liten blomst? (Linnea Borealis) Også passer det jo magisk godt med tanke på foreldrenes valg av utdannelse?

  • Like 2
Skrevet
29 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst. Ingen. Led noe nød :lol: Andres meninger er stort sett bare tøv. Glad i navnet mitt, selv om det lenge har ligget på topp ti-lister så synes jeg ikke det er så mange rundt meg med navnet :)  

Hvis jeg mot formodning noen sinne skulle få et barn, og oppå det en jente, skal hun hete Linnea. Fordi dette var favorittboka mi når jeg var lita :ahappy:  

%7Boption%7Dlinneas-arsbok.jpg 

Vi hadde to innvandrergutter i klassen med samme navn. Den ene hadde gått i klassen vår i ett år før den andre kom, så da løste vi det med å kalle dem *navn*1 og *navn*2:icon_redface: Det var overhodet ikke noe vondt ment, til og med lærerne og dem selv brukte den betegnelsen. Men jeg antar at hadde det vært nå så hadde det blitt rabalder:lol:
Noen år etter fikk vi en ny jente i klassen som het det samme som en av de "faste", da var vi heldigvis korrekte nok til å bruke *navn* og første forbokstav i etternavnet.


Jeg elsker navnet Linnea, for jeg synes blomsten er så søt:wub:
Men nå har gubben en niese som heter det så da er det navnet tatt.  (forøvrig gjør det ingenting, da mine babydager er over:aww:)

  • Like 2
Skrevet

Siden det er to i avdelingen med samme navn har vi gått for kallenavn i stedet for fornavn og etternavnsbokstav. Det er skikkelig merkelig å høre at andre roper på henne med kallenavn! Klærne jeg merker med penn navner jeg også bare med kallenavn. Det ser skikkelig rart ut at det står Bella i vottene! Heldigvis så ser jeg jo at andre lever godt med sine kallenavn, for ser ut som om dette er blitt stuck nå. 

  • Like 1
Skrevet
40 minutter siden, Kangerlussuaq skrev:

 

Folk kan å lag problemer av ingen ting. Ida var jo rimelig poppis når jeg ble født, men i løpet av min helle lange skolerings-periode nå (går inn i mitt 21 år på skolebenken om vi tar med 6årsgruppa) har jeg kun i 3 år gått i samme klasse som en annen Ida. Det løste seg med at vi het Ida *første bokstav på etternavnet* og seriøst.

Heter du Ida? Det gir ingen mening i mitt hode! Aner ikke hvorfor, men mindfuck! :lol: 
Vi hadde to Espen i klassen. Da ble den ene kalt Espen H pga etternavnet. Noe som er helt tåpelig da han heter Espen Høe, og vi kunne like gjerne sagt etternavnet i stedet for H. :P 

Mitt navn er veldig vanlig, men jeg møter sjelden folk som heter det samme. Jeg har ikke noe forhold til mitt eget navn, hverken liker eller misliker det. Klarer ikke helt å identifisere meg med det heller, ikke det at det er noe problem altså. Enn dere andre? Har dere et forhold til eget navn? Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det før. 
Spurte H om hva han ville ha hett om han ikke het H da, og han var ikke i tvil. Den Ultimate Spinjitzu Mesteren. Det bare ruller rett av tunga altså. :D 

  • Like 2
Skrevet
36 minutter siden, *Marianne* skrev:

Det er grunnen til at min datter heter Linnea! Jeg leste den der i barnehagen, og da var det bestemt? Selvfølgelig fikk jeg en datter et av de årene hvor navnet var på topp, men det får bare være... Det er faktisk ingen andre i barnehagen med samme navn, og jeg syns det det betyr for meg er viktigere: fantastisk bok, og en fantastisk søt liten blomst? (Linnea Borealis) Også passer det jo magisk godt med tanke på foreldrenes valg av utdannelse?

Haha! Akk, vi naturfagsnerder :lol: Jeg leste boka VELDIG mye i perioden 5-7års alderen, så den står som en sånn bauta ish. Bladde i den hver kveld, siden vi ikke hadde pc eller internett eller ipads eller noe sånn da :P Godt å høre noen har levd ut drømmen på en måte. Husker den boka så godt og jeg synes Linnea alltid var så ... åpen og kul og tok et tak. Veldig positivt betont. Håper din Linnea blir/er sånn (litt usikker på hvor gammel hun er, derav "blir" :P  ) :D  

12 minutter siden, Mari skrev:

Heter du Ida? Det gir ingen mening i mitt hode! Aner ikke hvorfor, men mindfuck! :lol: 

Haha. I do :lol:  Ruller litt lettere av tunga enn GANGSHOSHLASHLAKK - right? :lol:  (Lett overdreven fonetisk transkribering av den grønlandske uttalen).

Skrevet
Akkurat nå, Kangerlussuaq skrev:

Haha. I do :lol:  Ruller litt lettere av tunga enn GANGSHOSHLASHLAKK - right? :lol:  (Lett overdreven fonetisk transkribering av den grønlandske uttalen).

Vel jo (og yikesoshgoshlakk forresten), men for hodet mitt er det litt som 2 + 2 = 43 akkurat nå. 

Skrevet
1 minutt siden, Mari skrev:

Vel jo (og yikesoshgoshlakk forresten), men for hodet mitt er det litt som 2 + 2 = 43 akkurat nå. 

Liker at man kan overraske litt enda :lol: Ida gillar djur och gillar att räkna.

Emil_postkort_SEPS1.jpg

Skrevet

Ironien er jo at jeg heter Anette og oss som er født første halvdel av åttitallet er det 13 på dusinet av Anette (med forskjellige skrivemåter). Gikk i klasse med 3 anetter på fhs :lol:  

Tror min lille Ida klarer seg utmerket :ahappy: beste reaksjonen jeg har fått på navnet var da jeg ble lagt inn på sykehuset da hun var 11 uker og sykepleierene spurte hva hun heter og spontan positiv reaksjon fra dem var "Ida? Selvfølgelig heter hun det!" :wub: 

Hjemme går hun mye som "Iamia" da :icon_redface:

Skrevet
Akkurat nå, Mari skrev:

 

Mitt navn er veldig vanlig, men jeg møter sjelden folk som heter det samme. Jeg har ikke noe forhold til mitt eget navn, hverken liker eller misliker det. Klarer ikke helt å identifisere meg med det heller, ikke det at det er noe problem altså. Enn dere andre? Har dere et forhold til eget navn? Jeg må innrømme at jeg aldri har tenkt på det før. 

Ja! Jeg er kjempeglad i navnet mitt, men har ikke alltid vært det. Hele barneskolen hadde jeg en lærer som het det samme som meg, og det var litt upraktisk (var ikke alltid jeg reagerte på "Ingvild" når noen faktisk skulle snakke til meg). Og da jeg var tenåring syns jeg alltid det var veldig upraktisk når jeg var i utlandet, for ingen klarte jo å si det riktig. Men nå spiller ikke sånne praktiske ting noen rolle. Jeg elsker navnet mitt! Det er norsk og tradisjonsrikt og betyr noe litt mektig («stammor» og «strid»). Det er både sterkt og mykt, så det passer til meg. :) 

  • Like 1
Skrevet
2 minutter siden, Ingvild skrev:

Ja! Jeg er kjempeglad i navnet mitt, men har ikke alltid vært det. Hele barneskolen hadde jeg en lærer som het det samme som meg, og det var litt upraktisk (var ikke alltid jeg reagerte på "Ingvild" når noen faktisk skulle snakke til meg). Og da jeg var tenåring syns jeg alltid det var veldig upraktisk når jeg var i utlandet, for ingen klarte jo å si det riktig. Men nå spiller ikke sånne praktiske ting noen rolle. Jeg elsker navnet mitt! Det er norsk og tradisjonsrikt og betyr noe litt mektig («stammor» og «strid»). Det er både sterkt og mykt, så det passer til meg. :) 

Sånne tanker vil jeg også ha om navnet mitt! Så fint! Jeg liker også navnet ditt veldig godt, helt enig i at det er både sterkt og mykt. :)

  • Like 1
Skrevet

Jeg liker navnet mitt (Cecilie), men selv om det ikke var et av topp ti navnene året jeg ble født, var vi fortsatt to stykker i klassen min som het det. I en klasse på 8stk er det ganske godt jobba... upraktisk i utlandet er det også, e-endelse på jentenavn er vist uhørt en del steder  :no:

Skrevet
Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Åå, forøvrig synes jeg fortsatt- fem år senere at Sophia har feil navn :aww: 

 

Ok, klumsa til og mente ikke å like. :icon_redface:

Skrevet
9 minutter siden, Mari skrev:

Ok, klumsa til og mente ikke å like. :icon_redface:

Det går bra :lol:

Jeg har tenkt flere ganger om jeg skal overtale henne til å legge til det navnet jeg egentlig ville hun skulle ha til navna sine :aww: Har ikke tenkt å ha flere barn nemlig, men da jeg tok det opp med henne ville hun helst at jeg forandret navnet hennes til Prinsesse Aurora Sophia Den første, så da ble det litt uaktuelt :aww: 

  • Like 9
Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...