Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Velger dere den samme hunderasen hver gang dere for ny valp? Eller prøver dere forskjellige raser for å se hvordan den rasen er? Eller at dere velger den samme rasen fordi den kjenner man jo. Jeg har hatt den samme rasen lenge men er nå usikker på om jeg neste gang skal velge en "ny" rase for å se om den passer bedre til meg og mitt bruk? Ikke lett å velge en rase når det er så mange vakre og fine raser å velge mellom. Har dere funnet dere en "favoritt" rase som dere bare "må" ha hver gang? Velger dere raser innen samme gruppe? Ja fortell gjerne alt om rasene "dine" her. ☺️

Skrevet

Dette er jo veldig individuelt, mange har jo ikke forandrede behov og derfor vil det være naturlig å velge samme rase eller ihvertfall innenfor samme gruppe.

Selv ville jeg nok valgt den samme hadde det ikke vært for mitt endrede behov, jeg måtte se på andre raser på grunn av allergi, kanskje i fremtiden at jeg har andre preferanser, vanskelig å vite.

Det jeg synes er vanskelig med å endre rase er miljøet, jeg er kresen og finner det vanskelig å finne valper innenfor ukjente miljøer.

Skrevet

Vi valgte samme rase når vi fikk valp nå, fordi vi er veldig fornøyd med rasevalg, og det er en rase som passer oss. Nå håper vi jo å få avlet etterhvert, så å ha samme rase er en fordel.

Skrevet

Jeg valgte en annen rase på hund 2 enn hund 1, fordi jeg ville ha en hund med mer motor og treningsentusiasme enn den jeg hadde fra før.

som neste er jeg usikker på om jeg vil ha samme rase eller ikke. Jeg er knallfornøyd med hu jeg har, men jeg er så glad i mange forskjellige raser, så det er vanskelig å kun skulle velge en. Samtidig er jeg usikker på om jeg vil ha en brukshund til, eller om jeg vil ha en maskot.

Skrevet

En eller annen form for spaniel blir det i hvert fall. Det er egentlig få raser jeg liker så godt at jeg ville hatt de selv, og den "perfekte" rasen for meg finnes nok ikke (det hadde vært noe midt i mellom cavalier og springer, tror jeg :P)

Skrevet

Av 3 hunder har 2 vært samme rase. Jeg har funnet en rase/hundetype jeg trives veldig godt med, og som jeg kommer til å fortsette med. Neste blir høyst sannsynlig en polarhund, men individ går nok over rase nestegang. 

Skrevet

Jeg har hatt samme rase siden min første hund (snart 22 år). Det er og bli Siberian Husky som er min rase. Jeg kunne tenkt meg flere som tilleggs-raser eller maskoter, men det er kun en rase som vil være hovedrasen.
Hvorfor?
Fordi denne rasen tiltaler meg, og passer meg, bedre enn noen andre jeg har kommet over. Fordi jeg elsker polarhunder og i særdeleshet Siberians. Historien, væremåten, eksteriøret, bruksvennligheten i forhold til mine interesser. Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bytte?
Jeg har også oppdrett, men for meg er ikke oppdrett i seg selv en grunn til å ikke bytte rase. Klart man må bruke mye tid og ressurser på å  sette seg inn i en ny rase om man skal avle på en nye en. Men nå er ikke oppdrett så viktig for mitt hundehold. Misforstå meg rett jeg synes valper er helt fantastisk moro å ha (og mye jobb). Det å følge mitt eget oppdrett er en utrolig artig ting å få være med på, og jeg gleder meg til neste kull allerede. Men kunne klart meg uten dersom jeg ikke hadde tiden til å sette meg skikkelig inn i en ny rase. Alternativt at jeg hadde en god mentor jeg var enig med som hjalp meg til å finne partnere til hunden(e). 

Skrevet

Jeg vokste opp med litt ulike raser i heimen, men endte opp med "min" rase da jeg som voksen skulle ha min egen hund - og den rasen har jeg nå hatt i 25 år. Jeg er nå på min 6. hund av rasen og greier liksom ikke helt å se hvilke andre raser som passer inn hos meg. Jeg liker den barnslige og litt uvørne væremåten, de er litt klovner, de er ganske allsidige og ja - de tiltaler meg veldig med sine positive og negative sider :). Jeg er også godt inn i rasemiljøet og kjenner rimelig bra til linjer og hunder i hele Europa og vet hva jeg vil ha og ikke. 

Skrevet

Jeg har én hjerterase, men valgte en annen enn denne da jeg skulle ha nummer 2. Men neste blir det samme sommer første, og det tror jeg forblir slik i mange år. Det er egentlig bare den rasen jeg virkelig MÅ ha. :) Den "snakker" til meg, og jeg elsker rasens vesen og utseende. De passer meg veldig godt, og jeg ønsker å fortsette med den rasen så lenge jeg orker alt pelsstellet. 

Guest Michellus
Skrevet

Jeg føler meg veldig fornøyd med rasen jeg har nå, og kommer nok til å holde meg her lenge (belgisk fårehund, jeg jukser ikke ved å bevege meg innenfor variantene :aww: ). Når Angus er gammal mann og pensjonert kommer det en til inn her.

Maskotrase er jeg usikker på om jeg egentlig vil ha, men skal jeg ha blir det en pelsstellrase. Bichon frisé er ikke umulig.

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Skrevet

Nope, er på hund nr 6,7 og 8. Tilfeldigvis er hund nr 7 og 8 av samme rase :lol:  Jeg har og to hjerteraser, men av forskjellige grunner har det foreløpig ikke blitt flere av dem, selv om planen er hvertfall flere riesens etterhvert.  Flere raser jeg har hatt jeg kunne tenke meg å ha igjen, alle faktisk, men av diverse grunner har det ikke blitt, vi får se hva fremtiden bringer. Jeg begynner å få ganske god kontroll på hva jeg ønsker og ikke ønsker i min neste hund, i det minste :lol: 

 

 

Skrevet

Jeg har hatt 3 forskjellige raser. Grunnen til at det ble ny rase denne gangen går ene og alene på min helse. Kunne ikke fortsette å ha hunder med et høyt aktivitetsbehov. Hva som skjer ved neste hund vet jeg ikke, det får tiden vise. 

Guest Snusmumrikk
Skrevet

Det kommer jo helt an på hva bruksområdet til hunden er. Jeg starta med berner sennen. Kjøpt som familiehund og egna seg godt til det. Men med henne ble jeg også introdusert for forskjellige hundesporter, og det egner de seg ikke til (på det nivået jeg vi trene). Så da ble det ikke ny berner. Neste hund ble belgisk fårehund. Og når jeg skulle ha hund til samme formål kjøpte jeg samme rase igjen (denne gangen litt andre linjer, for ambisjonene/ferdighetene mine hadde steget enda noen hakk). Om (forhåpentligvis) mange år kommer jeg sikkert til å ville ha en ny hund til lydighet/bruks/redning,og da blir det mest sannsynlig enda en belger. Men tidligere i år bestemte jeg meg for at jeg ville ha en trekkhund til. Belgerne trekker fint, men jeg trenger jo ikke en hund til til lydighet/redning. Derfor ble det en husky (riktignok alaska husky, så ikke renrasa) fordi den egner seg best til det bruksområdet jeg ville ha hund til denne gangen. 

Så til en viss grad holder jeg meg jo til samme raser. Skal jeg ha hund til lydighet/søk, så blir det belgisk fårehund. Skal jeg ha en trekkhund til, så blir det enda en alaska husky. Men jeg holder meg ikke til en rase uansett hva nei :)

Skrevet

Det kommer helt ann på situasjonen. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om Schäferhunden eller Border Collie er min hjerterase. Har hatt Schäferhunder i oppveksten min, men har aldri hatt en renraset BC, kun en blanding - men ut i fra denne hunden har jeg jo fått opp øynene for rasen; som var drømmen når jeg var liten. Grunnen til at det ble Schäferhund som nr. 2 var fordi jeg enda har den blandingen, ville prøve noe "nytt" (altså som er MITT) + bruksområdet. I tillegg ønsket jeg nå en hund med mindre gjeterinstinkt, spesielt siden første hunden enda lever. Men det er det som gjør BC-valget mitt vanskelig, og jeg er ikke sikker på om det noen gang blir BC. Akkurat nå føler jeg ihvertfall at Schäferhund er hjerterasen min, men vet at jeg ikke har bestemt meg 100% :lol: 

Jeg tror jeg heller en en person som holder meg innenfor en viss type hunder; gjeterhunder. Typisk Gruppe 1 menneske vil jeg nok klassifisere meg som. Men enkelte andre raser er jo interessante; den siste tiden har jeg fått et øye til Bull Terrier, og når jeg var yngre drømte jeg om Doberman. Om det er raser som noen gang kommer i livet mitt, får jeg se. Jeg må se ann hvor jeg er i liet når ny hund blir aktuelt, og hva jeg ønsker til *der og da*. Skal ikke se bort i fra at det blir Schäferhund, men kanskje det faktisk blir en BC? Eller en HG som jeg nylig også har fått opp øynene for - men nok en gjeter da. Eller en heeeelt annen rase? Kanskje neste hund i hus blir mest samboeren sin; ergo en lite krevende hund som jeg får ta en liten del i.

Nei jeg kaster meg nok ikke i noe ny rase som er stikk motsatt av det jeg foretrekker :P Jeg er ikke noe jakthund-person, så tviler på setter o.l. kommer inn hos oss. Men det kan godt være mulig jeg ender opp med forskjellige raser innenfor en viss kategori (bruks. og gjeterhunder), det tror jeg er stor sannsynlighet for.

Guest lijenta
Skrevet

Rase har endret seg men alle har vært i den aktive enden. Den jeg har nå skal leve lenge så da kan det hende neste også blir en endring. Må ha hund men må kjøpe rase etter hva jeg kan gi hunden og hva jeg vil bruke hunden til

Skrevet

Jeg holder meg definitivt ikke til en rase. 

Jeg vokste opp med collie, og passet egentlig alt mulig slags hunder.  

Første egne hund ble JRT ,  da hadde jeg hatt både belger, cocker,  elghund og schæfer på langtidspass og egentlig utelukket de rasene. 

Så ble det samlivsbrudd og selv om bikkja var min ble den boende mest hos x'n av forskjellige årsaker.  Så dro jeg for å kjøpe en golden retriever hos et omplasseringsenter og kom hjem med groenendael.  Han hadde mildt sagt en del ballast,  men jeg falt egentlig først da for belgeren. 

Et familiemedlem hadde en bc/retriever blanding de ikke fikk til og de plasserte henne hos meg.  Det var mitt første skikkelige møte med en slags retriever.  Så ble groenendaelen dement og dermed farlig, og blandingen viste seg å ha HD med kraftige forkalkninger så jeg mistet begge hundene i løpet av 1 år. 

Etter mye tenking kom jeg frem til at jeg ville ha en retriever med noen av egenskapene til en gjeterhund og etter grundige undersøkelser av oppdrettere og linjer gjorde jeg min første seriøse valpekjøp. En spik spenna gæærn Toller som jeg måtte avlive pga sykdom og gemytt 2 år senere. Yey. 

Da gikk jeg for impuls og mavefølelse igjen og kjøpte en Groenendael hannhund - som visstnok var problemhund -  usett . Beste kjøpet i mitt liv , jeg kommer alltid til å elske den hunden :wub: 

Så importerte jeg en Laekenois og selv om hun var fantastisk på alle måter voktet hun rett og slett for alvorlig til at hun kunne være med meg "overalt " , noe jeg var avhengig av. Hun måtte kunne akseptere at folk nærmet seg bilen eller gikk inn i et rom uten at jeg var tilstede uten å bite. Det stolte jeg ikke på, og etter en test hos østlie hundesenter hvor han var enig i at bikkja sannsynligvis ville ordne opp selv flyttet hun til Belgia.  

Da var det bare meg og Groenedaelen igjen frem til jeg surret meg borti x'n og flyttet tilbake med lille jrt som nå var over ti år . 

Så kom det plutselig barn og dette barnet måtte ha pustehjelp på sykehuset og reagerte tydelig kraftig hjemme og ikke når vi var borte hos folk som ikke hadde hund , og med familiehistorikken vår var det "ingen tvil" om at han var allergisk.  Jrt flyttet til svigers,  Groenedaelen måtte avlives :( 

Kom på hvorfor x'n var en x,  og måtte flytte igjen i samme tidsperioden og ungen var frisk som en fisk igjen. Tok han med på utstillinger etc og så ingen tegn til allergi. Så måtte vi flytte igjen pga samlivsbrudd hos de vi leide hos og etter en stund tok jeg sjansen på en bedlington terrier. Så ble ungen dårlig igjen, denne gangen fikk han eksem og sterk matintolleranse i tilegg. Hunden flyttet til en annen sonis,  men ungen ble ikke bedre.  

Så flyttet jeg og ungen inn til sambo, x'n som da hadde mer samvær flyttet i nytt hus , og ungen ble plutselig frisk. Barnelegen mente bedringen var tilnærmet magisk. Min kjære mor kom plutselig på at jeg var allergisk mot muggsopp som liten og at symptomene var helt like A sine. Barnelegen mener nå det var muggsopp- ikke magi -  inn i bildet . 

Så var der noen hundeløse år med mye pass av hund før vi turde kjøpe en puli. Puli fordi de er allergivennlige og hjerterasen til sambo. Hun har vi hatt i 1 1/2 år . 

Så passet lillesøster m/familie en Alaska husky i sommer og når de fikk beskjed om at den ikke var ønsket tilbake fordi den sparte seg for mye , havnet den her.

 

Jeg er veldig spent på neste rase...

  • Like 1
Skrevet

Jeg velger ikke samme rasen nødvendigvis, men har valgt raser med mye av de samme egenskapene, gemytt, etc. Jeg vil ha arbeidssomme, glade hunder med en fin attitude og glimt i øyet. Og som gjerne vil være med på det meste uansett utfordringer.

 

Så har hatt to retrievere, en toller og en golden. Og en Lancashire heeler. Neste blir golden eller toller. 

Skrevet

Er nå på hund nr 4 og 5, de to er de første som er av samme rase. Når det kommer til trenings-/konkurransehund har jeg nok funnet min rase. På listen over potensielle mascoter står flere forskjellige raser, jeg/vi har ikke hatt noen av de før :)

  • Like 1
Skrevet

Jag har nu två shetland sheepdog och en australian shepherd.
Kommer inte skaffa sheltie igen. Trivs med nuvarande aussie så för tillfället känns det definitivt som om det kommer bli aussie igen.
Tänker utöver aussien testa ut ny ras framöver.

Skrevet

De to første var blandingshunder. Og nei, jeg skal ikke ha en blandingshund igjen med det første.

Har en Australian Shepherd, som jeg er kjempe fornøyd med, men jeg synes avlen av rasen de siste årene har gått rett vest. Derfor tror jeg ikke at jeg blir fornøyd om jeg kjøper en ny.
Jeg har også en Korthårs collie. som jeg også er kjempe fornøyd med, og jeg trooor neste også blir en korthårs collie, men i fra andre linjer. Årsaken er at jeg er veldig fornøyd med rasens egenskaper, og den passe oss veldig godt.

Skrevet

To hunder, to forskjellige raser. Liker begge to, men tror nok pr dags dato at neste hund også blir en pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Makan til herlig og fasinerende rase. 

Grunnen til at jeg skiftet fra dvergpincher til pyrre er at jeg ønsket mer motor. Og siden dpen min har en del issues, ville jeg ha ny rase slik at hund nr to ikke ville etterape problemene like lett som en dp kanskje ville. Det var tanken og synes det har fungert bra. Så skal jeg ha en aktiv maskot, så blir det helt klart en dp. Største minuset er størrelsen. Han jeg har nå er for stor, men det er det jeg liker ved han. 

Men man vet aldri hva som skjer i livets reise, så rasevalg er absolutt ikke skrevet i stein. Men er det meste som nå, så blir det definitivt en ny pyrre. 

Skrevet

Først kjøpte jeg malamute, nr to var også malamute og på det tidspunktet så var det helt riktig valg og rase for meg. Etter det har interessene mine endret seg og hund nr 3 ble en malle, på tross av at hun ikke var noe av det jeg ønsket meg sånn egentlig og full av adferdsproblemer så ville jeg gjerne prøve samme type hund igjen, så da ble det en hollender som nr 4. Nr 5 ble også hollender, men den er ikke min i praksis, bare deleier på papiret. Min neste hund som jeg skal ha og trene osv blir nok også en hollender, en rase jeg liker godt og som passer perfekt til det jeg vil drive med. Etter der igjen er jeg litt usikker, jeg har flere hunderaser jeg gjerne vil ha, så forhåpentligvis så kommer det andre raser inn etterhvert også, men jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en hollender i hus også får jeg ha andre raser "attåt". Passer de inn like godt som jeg tror så kommer det sikkert flere av dem også. Blir det derimot sånn at jeg bare skal ha en hund i gangen så blir det nok bare hollender her, ihvertfall så lenge jeg har interesse for å drive å trene hund. Jeg kommer ikke til å ikke ha hollender fordi jeg skal prøve noe annet.

Skrevet

Jeg har hatt lite erfaring med hunder opp igjennom årene, kun et par hunder som man har blitt litt kjent med. Fikk ikke min første hund før jeg var 20 år, og da valgte jeg min store forelskelse, dobermann. Jeg har siden barndommen alltid likt de store rasene best, selv om jeg var litt redd hunder. Når jeg for alvor skulle begynne å tenke på hund, ble jeg veldig fasinert av dobermann og kunne ikke tenke meg en annen hund.

Etter jeg ble hundeeier og etter hvert som årene gikk og jeg ble skikkelig bitt av hundebasillen, begynte jeg å lese og studere flere hunderaser. Det var et fåtall jeg faktisk kunne tenke med å eie selv.  Greyhound likte jeg spesielt godt og da ble hund nr 2 en greyhound, mye fordi jeg ikke ønsket to dobermenn samtidig. Da min første dobbis døde ville jeg ha en til dobbis, og det ble det. Fant med den ut at rasen ikke passet min livsstil så godt, så dermed ble det da kun greyhound jeg fokuserte på.  Det er fortsatt ytterst få raser jeg kunne tenkt meg å eid, kan telle de på en hånd.  Mest av alt elsker jeg greyhound, men kunne tenkt meg et par andre mynderaser. Nå er fremtiden min litt usikker når det kommer til hund, pga min samboers allergi. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det blir når mine to faller ifra.  Den tid den sorg. Hadde jeg sluppet å tenke på dette, hadde det garantert blitt flere greyhounds.

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Har hatt tispe med løpetid før, men dette er en ny opplevelse. Frøkna er 2 år, og har sin 4. løpetid nå. Og det er en helt annen opplevelse enn hennes tidligere løpetider, og andre tisper i heimen. De to andre løpetidene hennes har vært rolige, hun har vært nedstemt, men ellers ikke noe spesielt. Vi er på dag 9-10, og den litt triste hunden som har hengt med hodet i et par uker, har plutselig et stort,litt manisk glis, hun jukker på beina våre, og også på ryggen min da jeg skulle fyre i ovnen før i dag. Hun piper og synger,sutrer og er som en klistremerke på oss både dag og natt. Jeg antar vi er inne i stådagene. På tur tisser hun hele tiden,mens hun løfter beinet høyt, og tisser gjerne på gjerder og annet som stikker ut.(Hun får ikke lov til det) Vi har ei annen tispe i huset uten løpetid, men hun oppførte seg aldri slik da hun hadde løpetid, ikke en annen tispe vi hadde heller, så dette er jo en interessant opplevelse! Den andre tispa vår er nesten 10 år eldre, og ser ut som om hun tenker sitt om småen som er heelt smårar om dagen🤭 Jeg ser for meg at min lille neppe er den eneste som blir litt spesiell på denne tiden,hører gjerne om flere!
    • Det høres utrolig slitsomt ut, og dere har prøvd det meste jeg ville anbefalt. Både cocker spaniel og puddel er jo raser som kan ha en del lyd, og ved å kombinere dem med litt ulike forutsetnigner så kan det rett og slett være genetikk, og dermed veldig lite å gjøre noe med.  Jeg går ut fra at han også er sjekket hos veterinær og at stoff- og hormonnivåer er noenlunde normale? Antar dere også har prøvd Adaptil og lignende? Er det like ille om det f.eks. står på radio i bakgrunnen? Har dere prøvd å enten redusere mengden aktivitet betraktelig over en periode, eller å endre balansen mellom mental og fysisk aktivitet annerledes? Det er ikke alltid at mer aktivisering er løsningen, for noen er det også mindre. Er han kastrert? Det er ikke noe som anebfales som en første løsning, men for meg høres det ut som dere har prøvd det meste annet av profesjonell hjelp. Hvis han ellers er trygg og velfungerende ift. sosiale situasjoner med folk og andre hunder, så ville jeg forsøkt evt. kjemisk først for å se hvordan det går.  
    • Hei. Jeg har en cockapoo gutt på 5 år som har noen «problemer» som vi sliter med. Helt siden var liten har han hatt et skikkelig stort varsler innstinkt som har blitt værre med årene. Han varsler på hver minste ting som skjer utenfor huset (av og til inne), og sliter veldig med å roe seg ned igjen. Han varsler på naboer som smeller med bildører, folk utenfor i gata som snakker, hunder som bjeffer, tuting, folk som går forbi vindu, katter i hagen, lillebror som løper inne, om vi bruker høy stemme osv osv. Det siste året har han også av og til begynt å varsle at vi åpner ytterdøra, eller at vi bare sier så lite som «hei» i en telefonsamtale fordi han tror det kommer noen. Ringeklokka og banking på vindu/dør er også veldig vanskelig, og han stopper ikke å bjeffe før han får se hvem som kommer og får hilse. Hvis vi stenger han inne på et annet rom bjeffer han enda mer og slutter ikke. Det er værst på kvelden, ofte etter vi har gått lang tur. Han klarer ikke roe seg, og ligger ofte i flere timer å bare knurrer og bjeffer på ting vi ikke hører eller ser. Dette har også gjort han har har en forferdelig av-knapp fordi han alltid ligger på vakt. Selv etter flere år med konstruktiv rotrening hver dag, skal det mye til for at han går å legger seg av seg selv på kvelden. Vi har prøvd ekstremt mange måter å trene dette vekk, uten at noe har hatt noe innvirkning. Vi har snakket med veldig mange hundetrenere, hatt besøk av adferdskonsulent og prøvd stressreduserende tilskudd i maten. Vi har prøvd alt fra desenstering på lyder, ignorering, sladretrening, klikkertrening, sende han på plassen sin, sende han på et annet rom til han roer seg ned, vært streng, søksaktiviteter for å distrahere han og ros og kos når han roer seg. Det begynner virkelig å bli et problem, da det er stressende for oss, men ikke minst for hunden.    Han syns også det er vanskelig å roe seg når vi får besøk. Vi vet at dette ikke grunner i redsel fordi han vil rett opp på fanget til besøket og ha kos, men vi merker også at han stresser mye mer. Det er absolutt ikke noe vondt i han, og han ELSKER andre mennesker (vil helst hilse på alle), men vi merker at varsler innstinktet tar overhånd i hverdagen og gjør det vanskelig for han. Det skal også sies at han er verdens beste hund å ha med på tur og bjeffer aldri da, men med en gang han kommer inn inntar han rollen som vokter uansett om vi er i vårt eget hus eller et annet.    Sånn at det er sagt så vet vi også at problemene ikke skyldes for lite aktivisering da vi driver med hundesport og har en veldig aktiv livsstil sammen.    Vi er ganske rådville nå og begynner å bli rimelig lei av at vi sjelden får mer enn 10-30 min stillhet av gangen. Sliter også på oss mentalt da vi prøver så veldig hardt uten at vi får noe resultat. Heller ikke gøy å få besøk eller kommentarer om at vi ikke har trent hunden vår, når det er det jeg bruker største delen av tiden min på. Veldig usikker hva problemene bunner i, men virker som han har hatt et høyt stressnivå hele livet.    Noen som har erfaring med dette og har tips for å gjøre hverdagen litt enklere?
    • Det krysser vi også fingrene for. For akkurat nå er vi tidvis ganske slitne her hjemme🤪
    • Jeg er i prinsippet enig i at det er tidlig med løping og sykling, samtidig som jeg som sagt tror det ligger noe i balansen mellom fysisk og mental aktivisering her. Han er definitivt en ekstra utfordring i forhold til normalt, og jeg tipper det vil gå seg til med alderen, men det betyr jo ikke at det ikke bør jobbes med i mellom tiden. Håper dere finner nøkkelen etterhvert!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...