Gå til innhold
Hundesonen.no

Hunderaser.


Nea
 Share

Recommended Posts

Velger dere den samme hunderasen hver gang dere for ny valp? Eller prøver dere forskjellige raser for å se hvordan den rasen er? Eller at dere velger den samme rasen fordi den kjenner man jo. Jeg har hatt den samme rasen lenge men er nå usikker på om jeg neste gang skal velge en "ny" rase for å se om den passer bedre til meg og mitt bruk? Ikke lett å velge en rase når det er så mange vakre og fine raser å velge mellom. Har dere funnet dere en "favoritt" rase som dere bare "må" ha hver gang? Velger dere raser innen samme gruppe? Ja fortell gjerne alt om rasene "dine" her. ☺️

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette er jo veldig individuelt, mange har jo ikke forandrede behov og derfor vil det være naturlig å velge samme rase eller ihvertfall innenfor samme gruppe.

Selv ville jeg nok valgt den samme hadde det ikke vært for mitt endrede behov, jeg måtte se på andre raser på grunn av allergi, kanskje i fremtiden at jeg har andre preferanser, vanskelig å vite.

Det jeg synes er vanskelig med å endre rase er miljøet, jeg er kresen og finner det vanskelig å finne valper innenfor ukjente miljøer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg valgte en annen rase på hund 2 enn hund 1, fordi jeg ville ha en hund med mer motor og treningsentusiasme enn den jeg hadde fra før.

som neste er jeg usikker på om jeg vil ha samme rase eller ikke. Jeg er knallfornøyd med hu jeg har, men jeg er så glad i mange forskjellige raser, så det er vanskelig å kun skulle velge en. Samtidig er jeg usikker på om jeg vil ha en brukshund til, eller om jeg vil ha en maskot.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt samme rase siden min første hund (snart 22 år). Det er og bli Siberian Husky som er min rase. Jeg kunne tenkt meg flere som tilleggs-raser eller maskoter, men det er kun en rase som vil være hovedrasen.
Hvorfor?
Fordi denne rasen tiltaler meg, og passer meg, bedre enn noen andre jeg har kommet over. Fordi jeg elsker polarhunder og i særdeleshet Siberians. Historien, væremåten, eksteriøret, bruksvennligheten i forhold til mine interesser. Jeg ser ikke hvorfor jeg skulle bytte?
Jeg har også oppdrett, men for meg er ikke oppdrett i seg selv en grunn til å ikke bytte rase. Klart man må bruke mye tid og ressurser på å  sette seg inn i en ny rase om man skal avle på en nye en. Men nå er ikke oppdrett så viktig for mitt hundehold. Misforstå meg rett jeg synes valper er helt fantastisk moro å ha (og mye jobb). Det å følge mitt eget oppdrett er en utrolig artig ting å få være med på, og jeg gleder meg til neste kull allerede. Men kunne klart meg uten dersom jeg ikke hadde tiden til å sette meg skikkelig inn i en ny rase. Alternativt at jeg hadde en god mentor jeg var enig med som hjalp meg til å finne partnere til hunden(e). 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg vokste opp med litt ulike raser i heimen, men endte opp med "min" rase da jeg som voksen skulle ha min egen hund - og den rasen har jeg nå hatt i 25 år. Jeg er nå på min 6. hund av rasen og greier liksom ikke helt å se hvilke andre raser som passer inn hos meg. Jeg liker den barnslige og litt uvørne væremåten, de er litt klovner, de er ganske allsidige og ja - de tiltaler meg veldig med sine positive og negative sider :). Jeg er også godt inn i rasemiljøet og kjenner rimelig bra til linjer og hunder i hele Europa og vet hva jeg vil ha og ikke. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har én hjerterase, men valgte en annen enn denne da jeg skulle ha nummer 2. Men neste blir det samme sommer første, og det tror jeg forblir slik i mange år. Det er egentlig bare den rasen jeg virkelig MÅ ha. :) Den "snakker" til meg, og jeg elsker rasens vesen og utseende. De passer meg veldig godt, og jeg ønsker å fortsette med den rasen så lenge jeg orker alt pelsstellet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Michellus

Jeg føler meg veldig fornøyd med rasen jeg har nå, og kommer nok til å holde meg her lenge (belgisk fårehund, jeg jukser ikke ved å bevege meg innenfor variantene :aww: ). Når Angus er gammal mann og pensjonert kommer det en til inn her.

Maskotrase er jeg usikker på om jeg egentlig vil ha, men skal jeg ha blir det en pelsstellrase. Bichon frisé er ikke umulig.

Sent fra min D6603 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nope, er på hund nr 6,7 og 8. Tilfeldigvis er hund nr 7 og 8 av samme rase :lol:  Jeg har og to hjerteraser, men av forskjellige grunner har det foreløpig ikke blitt flere av dem, selv om planen er hvertfall flere riesens etterhvert.  Flere raser jeg har hatt jeg kunne tenke meg å ha igjen, alle faktisk, men av diverse grunner har det ikke blitt, vi får se hva fremtiden bringer. Jeg begynner å få ganske god kontroll på hva jeg ønsker og ikke ønsker i min neste hund, i det minste :lol: 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Snusmumrikk

Det kommer jo helt an på hva bruksområdet til hunden er. Jeg starta med berner sennen. Kjøpt som familiehund og egna seg godt til det. Men med henne ble jeg også introdusert for forskjellige hundesporter, og det egner de seg ikke til (på det nivået jeg vi trene). Så da ble det ikke ny berner. Neste hund ble belgisk fårehund. Og når jeg skulle ha hund til samme formål kjøpte jeg samme rase igjen (denne gangen litt andre linjer, for ambisjonene/ferdighetene mine hadde steget enda noen hakk). Om (forhåpentligvis) mange år kommer jeg sikkert til å ville ha en ny hund til lydighet/bruks/redning,og da blir det mest sannsynlig enda en belger. Men tidligere i år bestemte jeg meg for at jeg ville ha en trekkhund til. Belgerne trekker fint, men jeg trenger jo ikke en hund til til lydighet/redning. Derfor ble det en husky (riktignok alaska husky, så ikke renrasa) fordi den egner seg best til det bruksområdet jeg ville ha hund til denne gangen. 

Så til en viss grad holder jeg meg jo til samme raser. Skal jeg ha hund til lydighet/søk, så blir det belgisk fårehund. Skal jeg ha en trekkhund til, så blir det enda en alaska husky. Men jeg holder meg ikke til en rase uansett hva nei :)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det kommer helt ann på situasjonen. Jeg klarer ikke å bestemme meg for om Schäferhunden eller Border Collie er min hjerterase. Har hatt Schäferhunder i oppveksten min, men har aldri hatt en renraset BC, kun en blanding - men ut i fra denne hunden har jeg jo fått opp øynene for rasen; som var drømmen når jeg var liten. Grunnen til at det ble Schäferhund som nr. 2 var fordi jeg enda har den blandingen, ville prøve noe "nytt" (altså som er MITT) + bruksområdet. I tillegg ønsket jeg nå en hund med mindre gjeterinstinkt, spesielt siden første hunden enda lever. Men det er det som gjør BC-valget mitt vanskelig, og jeg er ikke sikker på om det noen gang blir BC. Akkurat nå føler jeg ihvertfall at Schäferhund er hjerterasen min, men vet at jeg ikke har bestemt meg 100% :lol: 

Jeg tror jeg heller en en person som holder meg innenfor en viss type hunder; gjeterhunder. Typisk Gruppe 1 menneske vil jeg nok klassifisere meg som. Men enkelte andre raser er jo interessante; den siste tiden har jeg fått et øye til Bull Terrier, og når jeg var yngre drømte jeg om Doberman. Om det er raser som noen gang kommer i livet mitt, får jeg se. Jeg må se ann hvor jeg er i liet når ny hund blir aktuelt, og hva jeg ønsker til *der og da*. Skal ikke se bort i fra at det blir Schäferhund, men kanskje det faktisk blir en BC? Eller en HG som jeg nylig også har fått opp øynene for - men nok en gjeter da. Eller en heeeelt annen rase? Kanskje neste hund i hus blir mest samboeren sin; ergo en lite krevende hund som jeg får ta en liten del i.

Nei jeg kaster meg nok ikke i noe ny rase som er stikk motsatt av det jeg foretrekker :P Jeg er ikke noe jakthund-person, så tviler på setter o.l. kommer inn hos oss. Men det kan godt være mulig jeg ender opp med forskjellige raser innenfor en viss kategori (bruks. og gjeterhunder), det tror jeg er stor sannsynlighet for.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest lijenta

Rase har endret seg men alle har vært i den aktive enden. Den jeg har nå skal leve lenge så da kan det hende neste også blir en endring. Må ha hund men må kjøpe rase etter hva jeg kan gi hunden og hva jeg vil bruke hunden til

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg holder meg definitivt ikke til en rase. 

Jeg vokste opp med collie, og passet egentlig alt mulig slags hunder.  

Første egne hund ble JRT ,  da hadde jeg hatt både belger, cocker,  elghund og schæfer på langtidspass og egentlig utelukket de rasene. 

Så ble det samlivsbrudd og selv om bikkja var min ble den boende mest hos x'n av forskjellige årsaker.  Så dro jeg for å kjøpe en golden retriever hos et omplasseringsenter og kom hjem med groenendael.  Han hadde mildt sagt en del ballast,  men jeg falt egentlig først da for belgeren. 

Et familiemedlem hadde en bc/retriever blanding de ikke fikk til og de plasserte henne hos meg.  Det var mitt første skikkelige møte med en slags retriever.  Så ble groenendaelen dement og dermed farlig, og blandingen viste seg å ha HD med kraftige forkalkninger så jeg mistet begge hundene i løpet av 1 år. 

Etter mye tenking kom jeg frem til at jeg ville ha en retriever med noen av egenskapene til en gjeterhund og etter grundige undersøkelser av oppdrettere og linjer gjorde jeg min første seriøse valpekjøp. En spik spenna gæærn Toller som jeg måtte avlive pga sykdom og gemytt 2 år senere. Yey. 

Da gikk jeg for impuls og mavefølelse igjen og kjøpte en Groenendael hannhund - som visstnok var problemhund -  usett . Beste kjøpet i mitt liv , jeg kommer alltid til å elske den hunden :wub: 

Så importerte jeg en Laekenois og selv om hun var fantastisk på alle måter voktet hun rett og slett for alvorlig til at hun kunne være med meg "overalt " , noe jeg var avhengig av. Hun måtte kunne akseptere at folk nærmet seg bilen eller gikk inn i et rom uten at jeg var tilstede uten å bite. Det stolte jeg ikke på, og etter en test hos østlie hundesenter hvor han var enig i at bikkja sannsynligvis ville ordne opp selv flyttet hun til Belgia.  

Da var det bare meg og Groenedaelen igjen frem til jeg surret meg borti x'n og flyttet tilbake med lille jrt som nå var over ti år . 

Så kom det plutselig barn og dette barnet måtte ha pustehjelp på sykehuset og reagerte tydelig kraftig hjemme og ikke når vi var borte hos folk som ikke hadde hund , og med familiehistorikken vår var det "ingen tvil" om at han var allergisk.  Jrt flyttet til svigers,  Groenedaelen måtte avlives :( 

Kom på hvorfor x'n var en x,  og måtte flytte igjen i samme tidsperioden og ungen var frisk som en fisk igjen. Tok han med på utstillinger etc og så ingen tegn til allergi. Så måtte vi flytte igjen pga samlivsbrudd hos de vi leide hos og etter en stund tok jeg sjansen på en bedlington terrier. Så ble ungen dårlig igjen, denne gangen fikk han eksem og sterk matintolleranse i tilegg. Hunden flyttet til en annen sonis,  men ungen ble ikke bedre.  

Så flyttet jeg og ungen inn til sambo, x'n som da hadde mer samvær flyttet i nytt hus , og ungen ble plutselig frisk. Barnelegen mente bedringen var tilnærmet magisk. Min kjære mor kom plutselig på at jeg var allergisk mot muggsopp som liten og at symptomene var helt like A sine. Barnelegen mener nå det var muggsopp- ikke magi -  inn i bildet . 

Så var der noen hundeløse år med mye pass av hund før vi turde kjøpe en puli. Puli fordi de er allergivennlige og hjerterasen til sambo. Hun har vi hatt i 1 1/2 år . 

Så passet lillesøster m/familie en Alaska husky i sommer og når de fikk beskjed om at den ikke var ønsket tilbake fordi den sparte seg for mye , havnet den her.

 

Jeg er veldig spent på neste rase...

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg velger ikke samme rasen nødvendigvis, men har valgt raser med mye av de samme egenskapene, gemytt, etc. Jeg vil ha arbeidssomme, glade hunder med en fin attitude og glimt i øyet. Og som gjerne vil være med på det meste uansett utfordringer.

 

Så har hatt to retrievere, en toller og en golden. Og en Lancashire heeler. Neste blir golden eller toller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Er nå på hund nr 4 og 5, de to er de første som er av samme rase. Når det kommer til trenings-/konkurransehund har jeg nok funnet min rase. På listen over potensielle mascoter står flere forskjellige raser, jeg/vi har ikke hatt noen av de før :)

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jag har nu två shetland sheepdog och en australian shepherd.
Kommer inte skaffa sheltie igen. Trivs med nuvarande aussie så för tillfället känns det definitivt som om det kommer bli aussie igen.
Tänker utöver aussien testa ut ny ras framöver.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De to første var blandingshunder. Og nei, jeg skal ikke ha en blandingshund igjen med det første.

Har en Australian Shepherd, som jeg er kjempe fornøyd med, men jeg synes avlen av rasen de siste årene har gått rett vest. Derfor tror jeg ikke at jeg blir fornøyd om jeg kjøper en ny.
Jeg har også en Korthårs collie. som jeg også er kjempe fornøyd med, og jeg trooor neste også blir en korthårs collie, men i fra andre linjer. Årsaken er at jeg er veldig fornøyd med rasens egenskaper, og den passe oss veldig godt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

To hunder, to forskjellige raser. Liker begge to, men tror nok pr dags dato at neste hund også blir en pyreneisk gjeterhund med korthåret hode. Makan til herlig og fasinerende rase. 

Grunnen til at jeg skiftet fra dvergpincher til pyrre er at jeg ønsket mer motor. Og siden dpen min har en del issues, ville jeg ha ny rase slik at hund nr to ikke ville etterape problemene like lett som en dp kanskje ville. Det var tanken og synes det har fungert bra. Så skal jeg ha en aktiv maskot, så blir det helt klart en dp. Største minuset er størrelsen. Han jeg har nå er for stor, men det er det jeg liker ved han. 

Men man vet aldri hva som skjer i livets reise, så rasevalg er absolutt ikke skrevet i stein. Men er det meste som nå, så blir det definitivt en ny pyrre. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Først kjøpte jeg malamute, nr to var også malamute og på det tidspunktet så var det helt riktig valg og rase for meg. Etter det har interessene mine endret seg og hund nr 3 ble en malle, på tross av at hun ikke var noe av det jeg ønsket meg sånn egentlig og full av adferdsproblemer så ville jeg gjerne prøve samme type hund igjen, så da ble det en hollender som nr 4. Nr 5 ble også hollender, men den er ikke min i praksis, bare deleier på papiret. Min neste hund som jeg skal ha og trene osv blir nok også en hollender, en rase jeg liker godt og som passer perfekt til det jeg vil drive med. Etter der igjen er jeg litt usikker, jeg har flere hunderaser jeg gjerne vil ha, så forhåpentligvis så kommer det andre raser inn etterhvert også, men jeg tror nok at jeg alltid kommer til å ha en hollender i hus også får jeg ha andre raser "attåt". Passer de inn like godt som jeg tror så kommer det sikkert flere av dem også. Blir det derimot sånn at jeg bare skal ha en hund i gangen så blir det nok bare hollender her, ihvertfall så lenge jeg har interesse for å drive å trene hund. Jeg kommer ikke til å ikke ha hollender fordi jeg skal prøve noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har hatt lite erfaring med hunder opp igjennom årene, kun et par hunder som man har blitt litt kjent med. Fikk ikke min første hund før jeg var 20 år, og da valgte jeg min store forelskelse, dobermann. Jeg har siden barndommen alltid likt de store rasene best, selv om jeg var litt redd hunder. Når jeg for alvor skulle begynne å tenke på hund, ble jeg veldig fasinert av dobermann og kunne ikke tenke meg en annen hund.

Etter jeg ble hundeeier og etter hvert som årene gikk og jeg ble skikkelig bitt av hundebasillen, begynte jeg å lese og studere flere hunderaser. Det var et fåtall jeg faktisk kunne tenke med å eie selv.  Greyhound likte jeg spesielt godt og da ble hund nr 2 en greyhound, mye fordi jeg ikke ønsket to dobermenn samtidig. Da min første dobbis døde ville jeg ha en til dobbis, og det ble det. Fant med den ut at rasen ikke passet min livsstil så godt, så dermed ble det da kun greyhound jeg fokuserte på.  Det er fortsatt ytterst få raser jeg kunne tenkt meg å eid, kan telle de på en hånd.  Mest av alt elsker jeg greyhound, men kunne tenkt meg et par andre mynderaser. Nå er fremtiden min litt usikker når det kommer til hund, pga min samboers allergi. Jeg vet rett og slett ikke hvordan det blir når mine to faller ifra.  Den tid den sorg. Hadde jeg sluppet å tenke på dette, hadde det garantert blitt flere greyhounds.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
    • Frøkna har mest sannsynlig fått en blokkert spyttkjertel. I går skulle hun til utredning i CT, men forundersøkelse av hjertet viste at det ikke er et alternativ å dope henne ned slik hjertet er nå. Så hva i alle dager gjør jeg? Er det noen som har vært borti dette, og evt. fått utført noe slags behandling (f.eks. drenering?) under lokalbedøvelse? Hun ble satt på vanndrivende over helga for å redusere trykket på hjertet, så vil de ta en ny vurdering mtp. risiko ved narkose i neste uke,  men hun vil uansett være en høyrisikopasient så det er jo kjempeskummelt å gå den veien. Jeg har jo ikke lyst til å risikere livet hennes for en blokkert spyttkjertel, som tross alt ikke er livstruende og mest bare et irritasjonsmoment. Alt hva den stakkars hunden skal måtte gjennomgå 
    • Få en trener MED ERFARING (fra hundeklubben f.eks) ikke en som har tatt e kurs og er på sin første hund...  Dette må en hjelpe dere med in real life.  Har selv en valp på 16 uker som bodde på småbruk, men hun er miljøsterk og rå i miljø. Det er noe miljø og mye genetikk.  Kjenner ikke til Collie men tidligere slet de med nerver og det er jo bittelitt arvelig det... Det du opplever høres meget rart ut. Få hjelp hjem nå!!  Valpekurs er genialt, men treneren der har begrenset tid til å hjelpe med sånne problemer, men noe veiledning hjelper absolutt.   
    • Gratulerer med resultatene og hunden!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...