Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Trixi
 Share

Recommended Posts

Jeg har egen hundekonto med over 30.000 kr hvor jeg setter inn 400 kr hver måned sånn at den vokser seg gradvis større. I tillegg har jeg sparekonto/bufferkonto. Hundekontoen er i stedet for forsikring, og de 400 jeg overfører hver måned er ca. det jeg måtte ha betalt hver måned i forsikring.

For meg er det litt en prinsippsak (jeg liker ikke måten dyreforsikring blir håndtert eller reklamert for), men hadde jeg ikke hatt muligheten til å betale i dyre dommer på flekken så ville jeg hatt forsikring på hunden min.

Jeg tror det er en del faktorer som spiller inn når det gjelder penger/forsikring, blant annet synet på behandling/overbehandling av hunder, samt behandlingsmuligheter og pris på lokale veterinærkontor/dyresykehus.

 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

20 minutter siden, Trixi skrev:

Å på bakgrunn av den andre tråden som ikke omhandler deg som person, så angriper du meg personlig i denne tråden? Jøss.

 

Heldigvis handlet hverken den andre diskusjonen eller denne om deg personlig og ditt hundehold, men ser jo at du føler deg truffet og det må du nesten ta på din egen kappe. Jeg kjenner ikke deg som person, og selv om jeg synes kommentaren din var direkte frekk, så velger jeg å ikke være ufin tilbake til deg. Ha en riktig God Jul :)

Men det er jo det du sier - at de som ikke har slike summer tilgjengelig ikke burde ha dyr. Indirekte sier du da at 2ne ikke burde ha hundene, fordi hun ikke har disse pengene. Da bør du jo stå for det, om det er det du mener, selv om 2ne svarer deg.

Poenget er at det er lett å mene det, men det er ikke like lett å stå for det når man blir konfrontert.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

Det er forskjell på å konfrontere noen og å gå til angrep på noen, og den kommentaren føltes ner som et angrep enn en konfrontasjon. Hvis 2ne prøver å konfrontere meg ned mine meninger om dyr og økonomi, så kan jeg gledelig svare at JA jeg synes økonomien bør spille en stor rolle når man skaffer seg dyr.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Trixi skrev:

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på et hundeforum, fordi man treffer med balltre der det gjør skade. Om man har en stram økonomi så er det neppe spesielt festlig å få beskjed av andre om at da burde man ikke ha hund, for det å ha en stram økonomi sjelden er selvvalgt og ikke alltid så lett og gjøre noe med.

Spørsmålet burde ikke være om folks personlige økonomi, eller om de har bufferkonto eller kredittkort. Spørsmålet bør heller være hva gjør de for å løse eventuelle situasjoner som oppstår.

  • Like 14
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi prøver, men det har alltid brukt opp pga uforutsette hendelser, i det siste året har det vært skikkelig ille med div biltrøbbel og større reprasjoner på hus. Har ikke rukket å spart opp, før det må brukes igjen. Kjedelig, men det er ofte slik det blir. Når det kommer til hundene har vi de forsikret, men jeg har i ett tilfelle måtte lånt penger av nær familie for å dekke en operasjon (før det kom direkteoppgjør og vi måtte legge ut på forhånd), fordi det var snakk om over 10 000 kr, og det er ikke alltid man har for hånden.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Trixi skrev: Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

Hva nicket ditt er på internett har ingenting å si. Jeg mener at dersom man ikke har økonomi til å ha dyr, ta vare på de om de behøver veterinærhjelp, ikke har lagt til side noen penger, ikke har forsikring, ikke har kreditt, ikke er kredittverdig eller ikke kjenner noen som har sagt seg villig til å stille opp med penger for deg om du trenger det, så bør man ikke anskaffe seg dyr. Da bør man vente til man har råd til det. Dyr koster penger, og ren kjærlighet til dyr betaler hverken mat, veterinær eller andre nødvendigheter. Penger må til. Og en buffer kan jo være din egen personlige buffer med penger, eller for eksempel en foreldre som har sagt seg villig til å stille opp med penger, dette er jo også en buffer. 2ne sa jo at hun har familie som stiller opp økonomisk, og stiller seg dermed ikke i denne kategorien, da bruker hun sine foreldre som buffer

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ja, både jeg og sambo har hver vår bufferkonto. Vi har ikke felles økonomi,  men liker at han er like opptatt av det som meg. 

Jeg er avhengig av å se tall i nettbanken,  det preger mitt dagligdagse liv da jeg nok er mer gniten enn jeg trenger. 

Studerer fullt og jobber deltid, fulltid i alle ferier.  

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, jeg har ingen bufferkonto, ei heller noen sparekonto. Jeg er kjempehappy for at jeg omsider er i en situasjon hvor jeg har igjen penger på konto når ny lønn dukker opp, jeg. :P Folk som klager over at de har så dårlig råd at de "dessverre" må bruke av sparekontoen en måned gjør at jeg kaster opp litt i munnen min. De har åpenbart aldri opplevd å spise havregryn den siste uka før ny inntekt kommer. :aww: 

Jeg har forsikring på bikkjene, kredittkort, og fordi jeg er vant med å spise havregryn, så klarer jeg å betale for ting om det skulle dukke opp noe uforutsett med jentene. ;) 

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Christine

Har forsikring på begge hundene, men som student uten tid til jobb har jeg faktisk ikke sjans til å spare opp noe. Vi har kredittkort, og vi har to familier som kan låne penger dersom det trengs. 

Vi har vært en del på veterinærvakta og det har alltid løst seg ved å betale med kredittkort, også betale den regninga når forsikringsoppgjøret kommer. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

17 minutter siden, Tuvane skrev:

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

17 minutter siden, Tuvane skrev:

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi har en buffer/sparekonto som vi setter inn penger på hver måned. Den har gått til bilreparasjon, håndverkere når det har vært noe galt med huset, oppussing, mindre veterinærutgifter og ubetalt ferie. Dvs kun kompensasjon for min tapte lønn i sommer, siden jeg stod uten jobb en periode i 2014 og ikke hadde opptjent feriedager for 2015.

Kredittkort har jeg, men har ikke økt grensa siden jeg fikk det som student, så der er grensa mi på 5000,-. 

Vi har forsikring på hunden, og har - bank i bordet - ikke brukt den ennå. Jeg er vel dårligere forsikret selv enn hunden, noe som er kilde til dårlig samvittighet. 

Hvordan folk velger å løse det økonomisk om hunden blir syk legger jeg meg ikke oppi.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, 2ne skrev:

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Nå er vel jeg i akkurat samme inntektssituasjon som deg, så da bør jeg i følge den logikken du mener at har ikke ha hund selv.

Denne saken handler ikke om deg eller meg, som er relativt ansvarsbevisste hundeeiere, men om noen som sannsynligvis ikke har betalingsevne verken på operasjonstidspunktet eller i nærmeste framtid.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har forsikring med lavest mulig egenandel, samt hund etter frirøntgede foreldre og han selv er røntget i alle hjørner og på midten fri (ifht skjelettsykdom). Har *bank i bordet* aldri hatt veterinærregninger over kostnad av rutinerøntgningen, derfor ei heller brukt forsikringen. Kredittkort, men ingen bufferkonto. 

Nyttårsforsett for 2016 er å opparbeide en god sparekonto til både hund og annet, så får vi se

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har bufferkonto for meg selv, huset, bilen og bikkja. Den er tre månedslønner stor til en hver tid. Har i tillegg 5 kredittkort jeg gjevnlig bruker og aldri betaler renter på, med ubegrenset kreditt hos Diners, American Express og en del master card. Har fullforsikret hue og ræv på meg selv, min egen inntekt er forsikret, samt innbo, bil og hund. En hund som har kostet ~100,000kroner de siste 4 årene i utgifter, hvorav jeg har måttet betale kanskje 30,000 i egenandel. Alltid direkteoppgjør mellom klinikk og agria. Har i tillegg familie og venner som kan låne meg penger om noe skulle skje. Det er 100% utenkelig for meg å stå uten finansiell sikring. Men vi er alle forskjellige, og for meg er dette en av de tingene som er "et must" i livet. Jeg klarer ikke slappe av uten finansiell fallskjerm.
 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har ingen bufferkonto og ikke kredittkort, men jeg har forsikring på yngstemann. Jeg går i stygge joggeklær fra forrige århundre, kjøper sko på Europris og spiser en del havregryn ja. Slik har jeg råd til å betale det dyrene koster meg i måneden, for det er alltid noe, særlig når man har en gammel, uforsikret hund. Bare fire injeksjoner med smertestillende til gammelhund koster 2500,-. Så da tar jeg av lønnen min og spiser mer havregryn. Så i prinsippet har jeg vel ikke "råd" til å ha to store hunder, men de blir nå tatt vare på og vel så det.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...