Gå til innhold
Hundesonen.no

Har du oppsparte penger til nødtilfeller?


Recommended Posts

Skrevet

Jeg har egen hundekonto med over 30.000 kr hvor jeg setter inn 400 kr hver måned sånn at den vokser seg gradvis større. I tillegg har jeg sparekonto/bufferkonto. Hundekontoen er i stedet for forsikring, og de 400 jeg overfører hver måned er ca. det jeg måtte ha betalt hver måned i forsikring.

For meg er det litt en prinsippsak (jeg liker ikke måten dyreforsikring blir håndtert eller reklamert for), men hadde jeg ikke hatt muligheten til å betale i dyre dommer på flekken så ville jeg hatt forsikring på hunden min.

Jeg tror det er en del faktorer som spiller inn når det gjelder penger/forsikring, blant annet synet på behandling/overbehandling av hunder, samt behandlingsmuligheter og pris på lokale veterinærkontor/dyresykehus.

 

  • Like 1
  • Svar 120
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på

Jeg skal i hvertfall gi et godt råd   Og det er; hvis det er noen du skal prioritere å forsikre, så er det deg selv! Bikkjene bør komme i andre rekke der. Les hva 2ne skriver i et innlegg over he

Det er vell ingen her som er uenig i at man skal kunne ta vare på dyret sitt og ha mulighet til å benytte dyrlege ved behov? Men så lenge man får til det så spiller det jo egentlig liten rolle for hun

Skrevet
20 minutter siden, Trixi skrev:

Å på bakgrunn av den andre tråden som ikke omhandler deg som person, så angriper du meg personlig i denne tråden? Jøss.

 

Heldigvis handlet hverken den andre diskusjonen eller denne om deg personlig og ditt hundehold, men ser jo at du føler deg truffet og det må du nesten ta på din egen kappe. Jeg kjenner ikke deg som person, og selv om jeg synes kommentaren din var direkte frekk, så velger jeg å ikke være ufin tilbake til deg. Ha en riktig God Jul :)

Men det er jo det du sier - at de som ikke har slike summer tilgjengelig ikke burde ha dyr. Indirekte sier du da at 2ne ikke burde ha hundene, fordi hun ikke har disse pengene. Da bør du jo stå for det, om det er det du mener, selv om 2ne svarer deg.

Poenget er at det er lett å mene det, men det er ikke like lett å stå for det når man blir konfrontert.

  • Like 4
Skrevet

Jeg har forsikring, kredittkort og en sparekonto hvor jeg setter inn minimum 1000 kr i mnd. Sparekontoen er til alt, og nå kommer det til å gå litt til bryllupet derifra.

Skrevet

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

Det er forskjell på å konfrontere noen og å gå til angrep på noen, og den kommentaren føltes ner som et angrep enn en konfrontasjon. Hvis 2ne prøver å konfrontere meg ned mine meninger om dyr og økonomi, så kan jeg gledelig svare at JA jeg synes økonomien bør spille en stor rolle når man skaffer seg dyr.

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet
Akkurat nå, Trixi skrev:

Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

  • Like 3
Skrevet

Det er vel greit å huske at man faktisk mener noe om folk, være seg noen man kjenner eller ikke, når man uttaler seg. Spesielt når man uttaler seg bastant og kategorisk om andres evne til hundehold på et hundeforum, fordi man treffer med balltre der det gjør skade. Om man har en stram økonomi så er det neppe spesielt festlig å få beskjed av andre om at da burde man ikke ha hund, for det å ha en stram økonomi sjelden er selvvalgt og ikke alltid så lett og gjøre noe med.

Spørsmålet burde ikke være om folks personlige økonomi, eller om de har bufferkonto eller kredittkort. Spørsmålet bør heller være hva gjør de for å løse eventuelle situasjoner som oppstår.

  • Like 14
Skrevet

Vi prøver, men det har alltid brukt opp pga uforutsette hendelser, i det siste året har det vært skikkelig ille med div biltrøbbel og større reprasjoner på hus. Har ikke rukket å spart opp, før det må brukes igjen. Kjedelig, men det er ofte slik det blir. Når det kommer til hundene har vi de forsikret, men jeg har i ett tilfelle måtte lånt penger av nær familie for å dekke en operasjon (før det kom direkteoppgjør og vi måtte legge ut på forhånd), fordi det var snakk om over 10 000 kr, og det er ikke alltid man har for hånden.

Skrevet

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

  • Like 2
Skrevet

Akkurat nå, Trixi skrev: Ja jeg mener at skal man ha dyr må man ha økonomisk sikkerhet. Men vi er da voksene mennesker bak disse skjermene og tastaturene, det må jo gå ann å være uenige uten å få slengt sånne slemme kommentarer etter seg. Hvor har jeg nektet for at jeg mener folk bør ha stabil økonomi når de skaffer seg dyr? 2ne sier at hadde jeg hatt baller nok til å være konsekvent så hadde jeg turt å mene hun ikke burde hatt hund. Ja jeg mener alle som tar på seg ansvar for dyr, må ha økonomi til det, om det er en buffer, kredittkort, forsikring eller mulighet for å låne/få penger av foreldre e.l. ingen tvil, det mener jeg og det har jeg ikke nektet på! Om 2ne bør ha hund eller ikke har vel ingenting med saken å gjøre, hverken på spørsmålet mitt om bufferkonto eller i den andre tråden? 2ne må nesten selv avgjøre om hun skal ha hund eller ikke, på tross av at jeg mener folk må ha økonomien på stell når de anskaffer seg dyr.

 

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

 

 

Ok, så, du synes ikke at folk uten stabil økonomi eller bufferkonto/forsikring/kredittkort/etc. skal ha hund - med mindre du vet nicket deres på internett?

Hva nicket ditt er på internett har ingenting å si. Jeg mener at dersom man ikke har økonomi til å ha dyr, ta vare på de om de behøver veterinærhjelp, ikke har lagt til side noen penger, ikke har forsikring, ikke har kreditt, ikke er kredittverdig eller ikke kjenner noen som har sagt seg villig til å stille opp med penger for deg om du trenger det, så bør man ikke anskaffe seg dyr. Da bør man vente til man har råd til det. Dyr koster penger, og ren kjærlighet til dyr betaler hverken mat, veterinær eller andre nødvendigheter. Penger må til. Og en buffer kan jo være din egen personlige buffer med penger, eller for eksempel en foreldre som har sagt seg villig til å stille opp med penger, dette er jo også en buffer. 2ne sa jo at hun har familie som stiller opp økonomisk, og stiller seg dermed ikke i denne kategorien, da bruker hun sine foreldre som buffer

Sent fra min SM-G900F via Tapatalk

Skrevet

Ja, både jeg og sambo har hver vår bufferkonto. Vi har ikke felles økonomi,  men liker at han er like opptatt av det som meg. 

Jeg er avhengig av å se tall i nettbanken,  det preger mitt dagligdagse liv da jeg nok er mer gniten enn jeg trenger. 

Studerer fullt og jobber deltid, fulltid i alle ferier.  

Skrevet

Nei, jeg har ingen bufferkonto, ei heller noen sparekonto. Jeg er kjempehappy for at jeg omsider er i en situasjon hvor jeg har igjen penger på konto når ny lønn dukker opp, jeg. :P Folk som klager over at de har så dårlig råd at de "dessverre" må bruke av sparekontoen en måned gjør at jeg kaster opp litt i munnen min. De har åpenbart aldri opplevd å spise havregryn den siste uka før ny inntekt kommer. :aww: 

Jeg har forsikring på bikkjene, kredittkort, og fordi jeg er vant med å spise havregryn, så klarer jeg å betale for ting om det skulle dukke opp noe uforutsett med jentene. ;) 

  • Like 8
Skrevet

Har forsikring, kredittkort, får som oftest låne hvis ikke det er enorme summer, og sparer litt i mnd på egen konto. Den er ganske tom nå, men prøver.. Har ikke så mye i inntekt, så vil være sikker på at jeg har. 

Guest Christine
Skrevet

Har forsikring på begge hundene, men som student uten tid til jobb har jeg faktisk ikke sjans til å spare opp noe. Vi har kredittkort, og vi har to familier som kan låne penger dersom det trengs. 

Vi har vært en del på veterinærvakta og det har alltid løst seg ved å betale med kredittkort, også betale den regninga når forsikringsoppgjøret kommer. 

Skrevet

Jeg har kroner i kassa, ja. Men sånn har det absolutt ikke alltid vært, og jeg har null problemer med å forstå at mange må snu seg et par runder når uforutsette ting dukker opp...

Skrevet
17 minutter siden, Tuvane skrev:

Men nå har vel uansett Tone sagt at hun har foreldre som kan hjelpe til økonomisk ved behov, så jeg skjønner ikke helt problemstillingen.

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

17 minutter siden, Tuvane skrev:

Hvordan folk fikser økonomien sin spiller vel strengt tatt ingen rolle, så lenge de får gitt dyra det de trenger, når de trenger det, og enten det er via bufferkonto, forsikring, forbrukslån, lån eller tilskudd fra familie osv, det bryr jeg meg ikke noe om.

Det jeg bryr meg om er det er dyreeier som er økonomisk ansvarlig for sitt dyr, ikke veterinæren.

Personlig vet jeg at selv om jeg ikke har den beste økonomien selv grunnet sykdom, så har jeg familie, jeg er kredittverdig og jeg har forsikring.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Skrevet

Vi har en buffer/sparekonto som vi setter inn penger på hver måned. Den har gått til bilreparasjon, håndverkere når det har vært noe galt med huset, oppussing, mindre veterinærutgifter og ubetalt ferie. Dvs kun kompensasjon for min tapte lønn i sommer, siden jeg stod uten jobb en periode i 2014 og ikke hadde opptjent feriedager for 2015.

Kredittkort har jeg, men har ikke økt grensa siden jeg fikk det som student, så der er grensa mi på 5000,-. 

Vi har forsikring på hunden, og har - bank i bordet - ikke brukt den ennå. Jeg er vel dårligere forsikret selv enn hunden, noe som er kilde til dårlig samvittighet. 

Hvordan folk velger å løse det økonomisk om hunden blir syk legger jeg meg ikke oppi.

Skrevet
1 time siden, 2ne skrev:

Problemstillingen er at jeg kunne stått i en situasjon som hundeeierne i tråden denne tråden har utgangspunkt i. Mine foreldre er ikke alltid i umiddelbar nærhet eller kontaktbare (mamma f.eks jobber i kriminalomsorgen og har ikke lov til å ha med seg mobiltelefon i arbeidstiden, og hun er heller ikke stasjonær i jobben sin, så det kan ta tid å finne henne på "bruket"), og hvis det da skulle skje noe alvorlig, og jeg møter på en veterinær som ikke vil gjøre noe med hunden min så sant jeg ikke kan hoste opp 15.000 kr i forkant, så er det åpenbart helt greit at jeg mister hunden min, om vi skal tro f.eks deg, ut fra det du har svart i den tråden.

Jeg er økonomisk ansvarlig for mine dyr, de har til nå ikke manglet noe, men så har det heller *bank i bordet* aldri oppstått noe akutt. 

Jeg tar det forøvrig ikke spesielt personlig at folk her på sonen mener at sånne med min økonomi ikke bør ha hund, jeg vil nok ikke omplassere hundene mine av den grunn, liksom. Men jeg syns det er greit å bruke meg sjøl som eksempel jeg, kanskje det nyanserer bildet litt av oss fattiglusene som tar på oss mer enn vi kan betale for :rolleyes: 

Nå er vel jeg i akkurat samme inntektssituasjon som deg, så da bør jeg i følge den logikken du mener at har ikke ha hund selv.

Denne saken handler ikke om deg eller meg, som er relativt ansvarsbevisste hundeeiere, men om noen som sannsynligvis ikke har betalingsevne verken på operasjonstidspunktet eller i nærmeste framtid.

  • Like 1
Skrevet

Jeg har forsikring med lavest mulig egenandel, samt hund etter frirøntgede foreldre og han selv er røntget i alle hjørner og på midten fri (ifht skjelettsykdom). Har *bank i bordet* aldri hatt veterinærregninger over kostnad av rutinerøntgningen, derfor ei heller brukt forsikringen. Kredittkort, men ingen bufferkonto. 

Nyttårsforsett for 2016 er å opparbeide en god sparekonto til både hund og annet, så får vi se

Skrevet

Jeg har bufferkonto for meg selv, huset, bilen og bikkja. Den er tre månedslønner stor til en hver tid. Har i tillegg 5 kredittkort jeg gjevnlig bruker og aldri betaler renter på, med ubegrenset kreditt hos Diners, American Express og en del master card. Har fullforsikret hue og ræv på meg selv, min egen inntekt er forsikret, samt innbo, bil og hund. En hund som har kostet ~100,000kroner de siste 4 årene i utgifter, hvorav jeg har måttet betale kanskje 30,000 i egenandel. Alltid direkteoppgjør mellom klinikk og agria. Har i tillegg familie og venner som kan låne meg penger om noe skulle skje. Det er 100% utenkelig for meg å stå uten finansiell sikring. Men vi er alle forskjellige, og for meg er dette en av de tingene som er "et must" i livet. Jeg klarer ikke slappe av uten finansiell fallskjerm.
 

Skrevet

Jeg har ingen bufferkonto og ikke kredittkort, men jeg har forsikring på yngstemann. Jeg går i stygge joggeklær fra forrige århundre, kjøper sko på Europris og spiser en del havregryn ja. Slik har jeg råd til å betale det dyrene koster meg i måneden, for det er alltid noe, særlig når man har en gammel, uforsikret hund. Bare fire injeksjoner med smertestillende til gammelhund koster 2500,-. Så da tar jeg av lønnen min og spiser mer havregryn. Så i prinsippet har jeg vel ikke "råd" til å ha to store hunder, men de blir nå tatt vare på og vel så det.

  • Like 2

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg har noen til å passe inni,men ikke noe fast. Jeg jobber skift, og hunden har noen å være med når jeg jobber natt. Han har også noen å være med litt på kvelden når jeg jobber ettermiddag. Det er de dagene jeg jobber dag som er problemet. Det er ikke sånn at jeg ikke har tenkt på at det er ansvar med hund. Men jo, jeg trodde han var klar for å være alene nå.. Oppdretter sa valpene klarte det greit etter ca 12 uker...med trening så klart. Mulig jeg ikke har trent godt nok..har jo aldri dratt lenge fra han. 
    • Takk for et veldig fint og beroligende svar. Det betyr mye å høre det fra noen som har litt erfaring med hvordan oppdrettere tenker. Diva er akkurat sånn du beskriver en trygg voksenhund. Vi har aldri hatt problemer med henne ingen utagering, ingen aggresjon, ingen ressursforsvar eller noe som helst i den retningen. Hun er en hund som alltid har vært stabil rundt både folk og andre hunder, og hun har vokst opp med små hunder rundt seg helt siden hun var valp selv. Hun er typen som går mellom hvis to hunder bråker, men uten å lage noe drama ut av det. Bare rolig og tydelig. I tillegg er hun vant til et veldig rolig og forutsigbart hjemmemiljø, siden det alltid er noen hjemme på grunn av hjemmekontor. Hun får masse nærhet, rutiner og trygghet, og det smitter veldig over på hvordan hun oppfører seg. Det er nok mest meg som syns det er litt skummelt å bli dømt før folk faktisk har møtt henne. Jeg vet jo at hun er en fantastisk hund, men man hører så mye forskjellig, og jeg vil ikke at noen skal misforstå situasjonen. Jeg kommer til å fortelle oppdretteren om Diva når vi vet at sjansen er større for at vi faktisk får valpen, så det ikke blir unødvendig stress eller misforståelser. Men det du skriver roer meg veldig. Det er godt å høre at en trygg voksenhund som Diva faktisk kan være et pluss, og ikke noe negativt.
    • Det du beskriver er dessverre ganske vanlig hos valper i den alderen, og det betyr ikke at du har gjort noe feil. Noen valper takler alenetrening helt fint, mens andre trenger mye lengre tid enn det «boka» legger opp til. Det viktigste nå er å unngå at han får panikk hver gang du går, for det kan gjøre treningen tyngre for dere begge. Når en valp hyler sammenhengende i 30 minutter, så er det et tegn på at han ikke er klar for det nivået av alenetid ennå. Det handler ikke om stahet, men om at han blir oppriktig stresset. Da er det lurt å gå noen steg tilbake i treningen og gjøre det lettere for ham. Noen ting som ofte hjelper: •     Start helt på nytt med bittesmå steg, og hold deg på det nivået han faktisk mestrer. Det kan være 5 sekunder, 10 sekunder, 30 sekunder – det er helt greit. Det viktigste er at han opplever at du alltid kommer tilbake før han får panikk. •     Unngå bur akkurat nå, siden du allerede ser at det gjør ham mer stresset. Det er ikke alle valper som finner ro der. •     Gi ham et mindre område, men ikke bur. Et valperom, grind eller et avgrenset område kan gjøre det lettere for ham å finne ro. •     Tren på ro før du går. Mange valper blir mer stresset hvis det skjer mye aktivitet rett før du forlater leiligheten. •     Gå ut og inn mange ganger uten at det betyr noe. Ta på sko, gå ut, kom inn igjen. Gjenta til det blir kjedelig for ham. •     Bruk lyder som gjør at han ikke føler seg helt alene. Radio, hvit støy eller en vifte kan hjelpe noen valper. Når det gjelder jobbsituasjonen: Det er helt forståelig at du må på jobb, men valper på 15 uker klarer som regel ikke å være alene i lange perioder uten at det går utover tryggheten deres. Hvis det finnes noen muligheter for midlertidig hjelp nabo, familie, hundepasser et par timer, eller en venn som kan stikke innom, så kan det gjøre en enorm forskjell mens dere trener. Du gjør så godt du kan, og det er tydelig at du prøver å gjøre dette riktig. Det viktigste nå er å ta det i hans tempo og unngå at han får panikkopplevelser som setter dere tilbake. Det blir bedre, men noen valper trenger litt mer tid og litt mer støtte i starten. eller så vil du oppleve med at du vil få en hund som er stresset og kan bli `farlig` når han blir stor. om du har skaffet deg valp og ikke viste at valpen ikke kan være alene, så kanskje tenke på å sette den bort til noen som kan ta seg av den til den har blitt større. veit mange kan få det til og funke. men fleste hunder som vokser opp med å være alenen så mange timer av dagen sliter ofte med stress og sånnt ting.  det er ikke enkelt men noen ganger må man tenke på dyre og ikke seg selv, så kan være lurt å kanskje finne noen. se eter barnevakt eller hundebarnehage. for å sette en liten valp så lenge alene er ikke bra for han. jeg håper du finner ut av det og at han slipper unna å bli en nærvøs hund som voksen. ikke ment vondt eller sårende 
    • Det er jo nettopp det jeg sier, at de færreste har mulighet til å være hjemme fra jobb i 6 mnd. Hvis du leser litt rundt på forumet her vil du se ulike løsninger. Noen har med hunden i bil og lufter i pausene. Såklart uaktuelt i denne kulden. Noen har venner, naboer eller familie som passer halv dag eller stikker innom og lufter. Noen har hjemmekontor eller kan ta med hund på jobb. Når man er flere i familien har man kanskje mulighet for å tilpasse slik at noen starter sent på jobb, andre tidlig, og/eller har barn som kommer hjem fra skolen og lufter hund. Det er mange løsninger. Men det er ikke naturlig å forvente at den 4 mnd gammel valp skal kunne være alene hjemme en hel arbeidsdag. Om du ikke har mulighet for å tilrettelegge dette er det stor fare for at hunden utvikler separasjonsangst og ikke kan være alene i det hele tatt. Det er 20 år siden jeg fikk min første  hund, jeg har vært aktiv i hundesport og ulike hundemiljøer, og alle som har skaffet seg valp har planer og løsninger for dette. Som du også vil finne på forumet her vil alle som spør bli anbefalt å ha en plan og ikke forvente at en valp kan være alene hjemme en hel arbeidsdag.  Og så kan du jo se på finn.no hvor mange unghunder som omplasseres fordi de ikke "får tiden til å gå opp". Det er mange av disse "normale menneskene" som ikke har hatt en god plan for alenetreningen når de har skaffet seg hund.
    • Ja, jeg går gode turer først, og aktiviserer han. Gir han kong eller tyggebein når jeg går. Prøvd å lage en god rutine hjemme.  Men at du sier jeg skal levere hunden tilbake fordi jeg må på jobb, det blir for dumt! Han er 4 mndr, og ytterst få mennesker har mulighet til å være så lenge hjemme.  Rart så mange bikkjer klarer seg greit i hverdagen egentlig,  mtp at alle må være hjemme minimum 6 mndr(noe ganske få har vært..)  Og ikke alle har mulighet for å dra hjem fra jobb i lunsjen, eller ha bikkja med på jobb.. Hvor er dere normale mennesker med hund henn? Er dere ikke på forumer kanskje? Er dere jeg gjerne ville hørt fra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...