Gå til innhold
Hundesonen.no

Samkjønnsaggressiv hannhund


tonjek
 Share

Recommended Posts

26 minutter siden, Marie skrev:

(klippet vekk urelevant for mitt spørsmål.)

Nå spør jeg helt åpent uten noe sarkasme eller baktanke, men er det virkelig bare derfor?
Med så stor forskjell i lynne og mentalitet på hannhunder, så tenker jeg at det må da være en mulighet at du også bare har hatt ganske fine hanner mentalt? 

Men all respekt til deg, det gir jo håp om at man kan unngå det. (Med alle hannhunder?)

For Belgerpia er det virkelig bare derfor, hun er hannhund-hvisker. Fryktaggressive Zarten som jeg hadde, oppførte seg kontrollert sammen med Belgerpia, selv om han lekte paranoid fullblodshest med meg. Nora, mitt lille nepeskrell, går til Belgerpia når det er noe hun blir skremt av som hun mener at hun og jeg ikke kan takle. Så Belgerpia har en egen evne til å få hunder til å stole på henne, at hun ordner opp, og at det ikke skjer de noe drit så lenge de hører etter på hva hun sier. 

Men ja, hun har hatt hanner med bra mentalitet også :) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 53
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Tenkte det var på tide å oppdatere her. Drittbikkja ble bare mer og mer drittbikkje, til vi til slutt gikk tur i kort bånd midt på natten med munnkurv på bare for å slippe å risikere å kveste småhunde

Virkelig, folkens? Kutt ut all trening som trigger stress. Tren inn en absolutt dekk-kommando. Ha han i fot, gå unna, tren passering, jobb med akkurat det og drit i agility og LP for en stund. Han tak

Men når han har "satt tenna i"  såpass mange hunder ville jeg tatt på han munnkurv, hele tiden, når du skal trene og være steder du kan møte hund. Når du ikke får kontrollert han/situasjonen nok til a

Guest Belgerpia
7 timer siden, Marie skrev:

(klippet vekk urelevant for mitt spørsmål.)

Nå spør jeg helt åpent uten noe sarkasme eller baktanke, men er det virkelig bare derfor?
Med så stor forskjell i lynne og mentalitet på hannhunder, så tenker jeg at det må da være en mulighet at du også bare har hatt ganske fine hanner mentalt? 

Men all respekt til deg, det gir jo håp om at man kan unngå det. (Med alle hannhunder?)

Min sinte hann fikk masse negative opplevelser i ungdomstiden dessverre, og det var slik at man nesten kunne se han bli verre for hver negative episode. 
Som jeg dessverre ikke klarte å unngå når jeg måtte gå med begge hundene (fristende tispe + ung hanne) samtidig og bor i et område som antageligvis har høyest hundetetthet (også av løse) i landet. 
Brødrene til min hann har ikke hatt de samme problemene, med noen få unntak, men de bor også helt annerledes og ble ikke holdt sammen med en tispe.
(Uansett - jeg ønsker å lære av det for jeg vil gjerne ha hannhund igjen. :) )
 

Med unntak av Noah så har SAMTLIGE av mine hanner entret puberteten med den tro at de kan erobre verden og litt til - og det er på det tidspunktet at jeg har fjernet alle muligheter for konflikter, jeg har unngått andre idioter med hund, jeg har kun vært med de jeg har stolt 100% på, på offentlige steder (så som parker i Oslo) så har jeg brøla at bikkja mi har lus jevnlig for å få folk til å holde sine drittbikkjer unna mine.
Min første hund, en golden, overtok jeg idet han entret puberteten, det gikk halvannen måned så begynte han å tenke at han skulle fly på alt og alle, sånn for sikkerhets skyld - jeg jobbet i Oslo, reiste kollektivt og måtte gjennom en av Oslos yndede hundeluftingparker på vei til jobb, det var IKKE morsomt - siden jeg IKKE ville ha konflikter så fikk bikkja lus i ca. halvannet år. Fra han var 13 måneder til rett over to år hadde vi INGEN konflikter, eller uhell. Fordi jeg jobbet som en helt for å unngå det. På trening fikk han aldri løpe løs om jeg senset at det var andre der som kunne skape trøbbel, han fikk ikke slike erfaringer. Drøyt to år gammel landet han, og ble verdens tryggeste hund i alle settinger. Han sloss aldri, han tolererte MYE dritt fra dritale unggutter og var super. Men klart - han var jo i utgangspunktet skrudd sammen ok, de fleste hunder er det og de som ikke er det trenger bare mer regler. Min andre hund overtok jeg når han var nesten 8 måneder gammel. Han hadde knapt gått i bånd, hadde så og si ingen oppdragelse (stått i kennel i Danmark for å vente på rabies blodprøve), og ikke spesielt mye erfaring med andre hunder. Han entret puberteten med HØY sigarføring, og han BEIT meg når han ble irritert fordi båndet hindret full utfoldelse. Ikke til blods, men hardt nok til at han forsøkte å markere seg. 16 måneder gammel gjorde han utfall mot det meste av andre hannhunder, man skulle ta over verden må vite. Heldigvis så visste jeg hva jeg hadde gjort med den første hunden, så jeg gikk for samme strategi. Unngå settinger hvor det kan bli krasj sånn at han ikke fikk den erfaringen. Omgang KUN med hunder jeg visste ikke ville la seg provosere av drittal unggutt. Jeg fikk SUPER hjelp av gatas skrekk for øvrig - den viste seg å IKKE være gatas skrekk, men en firfoting som krevde respekt, orden og reda - han parkerte Timo en gang for alle, og fikk kreket til å begynne å tenke seg om før han tok av å brøla, DET i kombinasjon med at vi unngikk situasjoner hvor han kunne få læring av å være idiot gjorde at han ble en usedvanlig grei hannhund å ha med å gjøre. Det skulle MYE til før han refsa unggutter, eller brydde seg - som regel holdt det med at han så på de.
Noah er et kapittel for seg, han har aldri vært noe problem - han er den mest konfliktskye hunden jeg har møtt - men fordi han har så mye energi og er litt smågal så har han også vært en hund som har blitt offer for andres drittbikkjer (ala TS sin), og det helt uten at han har behøvd å se på de. Noah sloss aldri, han går alltid ut av settinger der det er bråk. Så jeg skal ikke ta på meg æren for at han er trivelig.

Men samtlige hannhunder jeg har hatt i mitt eie har aldri fått lov til å være sammen med drittbikkjer, eller få være i settinger der brøling har gitt resultater. Og joda, hundene mine har nok vært greit skrudd sammen mentalt - men jeg tror ikke de har vært sånn kjempelangt over gjennomsnittet heller, de har bare ikke fått erfare at det er greit å være idiot. Jeg har kjørt mitt regime, og det vil jeg alltid gjøre.

Man kan for øvrig si mye rart om Cesar Millan, men jeg satt å så på Youtube i går, og han har noen poenger som faktisk er vettuge. F.eks. at hunder som har mye energi, som ikke får utløp for dette vil finne andre kanaler å få det ut på.
Eksemplene var gjeterhunder, de kan fremstå som hundeagressive fordi de er frustrert. Og får de ikke bruke energien til noe så blir det ikke bedre.
Så i tillegg til å unngå settinger som skaper stress og konflikter, så ville jeg kjørt på med spor, andre hjerneaktiviteter eller mye mer mosjon sånn at han blir sliten fysisk og psykisk. En sliten hund har sjelden problemer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg ville først og fremst sjekket at det ikke er noe med at han er krypt (eller noe annet fysisk). En del krypte hunder greier seg bra, en del andre ikke, og med tanke på hva jeg har sett og hørt om enkelte krypte hunder så ville jeg ihvertfall utelukket det først. Det her er ikke normal oppførsel, men unormal oppførsel kan jo skyldes mye, trenger jo ikke ha noe med at han er krypt å gjøre. Det kan være at han er en sånn hund som er ekstremt lite tolerant ovenfor de av samme kjønn (mentalitet), det kan være en som sliter litt ekstra under puberteten, det kan være noe annet fysisk osv. 

Jeg tenker at normale hunder blir ikke slik av et par brøleepisoder eller litt dårlig oppdragelse, men uansett så kan god lydighet være løsningen på å få en utfordrende hund til å fungere greit i hverdagen. Men det er jo noe som ofte må jobbes en del med før det sitter. Det og tydelige grenser og krav om hva som ikke er lov. Sikkert smart å få litt hjelp ja om du ikke er sikker selv på hvordan du skal håndtere det, og munnkurv samt skjerming i så stor grad som mulig er smart. 
 

Andre kan man dessverre ikke gardere seg mot, det hjelper ikke at "hunden har lus" om de bikkjene som kommer ikke er under kontroll, så noen negative opplevelser må man nesten bare belage seg på med en slik hund å forsøke å ikke ta for mye på vei for det, ihvertfall så lenge du har gjort det du kan for å unngå det, da får de med løse hunder uten kontroll skylde seg selv.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.12.2015, 14.46.13, jma skrev:

Jeg har jo en rase som er godt kjent for å være samkjønnsaggressive, og når hannen til LØJ feks bare står på utsiden av hundegården hans så er det nesten verdens undergang, men på tur eller trening er det aldri noe tull. Helt fra han var valp har jeg vært veldig bevvist på å ikke la han stirre for mye på andre hunder eller være for interessert i de (ved passeringer o.l.). Det hender han knurrer litt hvis det er en annen hund som er veldig ufin (gjør utfall og er dust når vi er rolige), men da holder det for meg å si strengt nei og dra han med meg. 

Så selv om dette problemet kanskje er delvis pga samkjønssaggresivitet så må det ligge mer bak, tenker jeg da. Se etter de små tegna og korriger han før det eskalerer. Stirring, ørene fremover, sånne ting er det bare å slå hardt ned på med en gang. Mange typiske utfallshunder speider jo etter andre hunder, og det ville jeg ikke latt han gjøre (hvis han og er sånn). Som Ozzy sier, ta på munnkurv, så slapper sikkert du også mer av (bikkja blir jo verre hvis den merker at du blir nervøs.) 

Tar han deg seriøst når du sier ifra at det ikke er greit? 

Jeg liker det du skriver, men samtidig føler jeg for å si at hundene kan reagere veldig ulikt fra den ene situasjonen til den andre. Det har jeg sett med mine.

De er/var helt eksemplariske på trening eller når vi er/var i bymiljø, men når de ser en annen hund passere tomta vår, er det full alarm. Det er DERES område, og om en hund går forbi, så skal det sies fra til den. Og nåde den om den er innpå tomta en tur. Mine Cane Corsoer er/har vært territoriale, og tåler ikke at andre hunder kommer for nært "deres" område. Det gjelder også om vi går tur på veiene nært huset, eller der vi vanligvis går tur i skogen. Om vi møter andre hunder eller folk da, så MÅ de reagere. Og kommer det en stakkars jogger ut fra mørket en sen ettermiddag i desember i nærområdet, så blir han mistenkeliggjort så til de grader. 

Er vi i byen eller på en campingplass tettpakket med folk, eller generelt på steder der de er fremmede, så reagerer de ikke. Da er de eksemplariske. (Etter mye trening på hannen. Tispa var grei i "fellesområder" fra hun var lita)

Jeg brukte forresten munnkurv på min Cane Corso hann da han var ca 15 mnd gammel. Jeg skjerpet også mye inn på lydighetstrening, både inne og ute. Var vi ute, så trente vi i starten fra vi kom ut døra, og fikk "hjernevasket" sitt og dekk. Det hjalp også, men munnkurven gjorde nok utslaget, tror jeg. Da hadde han utagert på alt som rørte seg i lang tid, og jeg ble mer og mer stresset og ukomfortabel av å gå med en 50-kilos hund i bånd som oppførte seg sånn. Da han fikk på munnkurv, endret han oppførsel, og det gjorde jeg også. Jeg slappet mer av, og han tydde til snusing i veikanten framfor å utagere. Så det ble 5-6 turer med munnkurv, og etter det kunne han gå forbi fremmede uten å reagere. Det var verre med andre hunder, men det var en stor framgang at vi kunne gå forbi folk uten at han reagerte. Men han var en tikkende bombe, for hvis noen kom for nært oss, f.eks hvis noen stoppet for å prate og tok et skritt fram, så var han der og skulle ta dem.

Han ble avlivet da han var snart 4 år, for han var en risiko for folk han ikke kjente godt. Han likte ikke andre hunder heller, men det var verre at han ikke likte fremmede/halvkjente folk i det hele tatt. Det ble et uoverkommelig problem etterhvert.

 

 

På 3.12.2015, 12.14.07, Lunatic skrev:

Jeg reagerer litt på at han har klart å angripe hunder som bare har gått forbi dere på trening. Når du vet at du har en hund som angriper og biter tak i andre hunder, så må DU -alltid- være på vakt så du kan si ifra, i god tid, om at hundeeieren må trekke seg unna. Du må passe på som en hauk, alltid, hele tiden, for å unngå angrep. Det er til beste for din og andres hunder.

 

Hvordan er han på godbiter? Er det en mulighet å ta med noe superdupergodt, typ biff eller hjemmetørket lever, på tur? Så kan du trekke langt ut når det kommer andre hunder, samt gi han masse av disse superdupergode godbitene? :) 

Jeg var også litt krass i starten, men jeg synes helt ærlig det virket litt "slapt" å "la han" bite en annen hund, istedenfor å si ifra om at de gikk for nære. Spesielt siden du da visste at han ikke var grei.

Men jeg håper det ordner seg! Med mye og effektiv trening så går det seg nok til etter hvert :) 

Det er ikke alltid en rekker å si fra i "god tid", for andre hundeeiere tror gjerne ikke at hunden din er så ille som du sier. Og de ser seg ikke for når de er opptatt med sin trening.

Jeg har også opplevd å få andre hunder klin oppi min tydelig aggressive, store hannhund, selv om jeg gjorde mitt for å holde avstand. Bare fordi andre ikke legger merke til hvor de er når de trener. Jeg trente f.eks min på lydighet på god avstand fra de andre, når en plutselig kommer løpende direkte mot oss med sin hund, og hun stopper heller ikke når jeg roper til henne. Jeg så jo at hun kom (det der med å være som hauken), og jeg fikk hanket inn min før han traff hennes, men det hadde vært fint om andre hundeeiere tok på alvor at vi var i borteste kroken av området for å trene, og hun visste godt at min var aggressiv mot andre hunder. Hun bare var i sin egen "treningsboble", og tenkte ikke på at hun burde stoppe før hun kom til oss. 

Det har jeg opplevd senere også, men da ikke med at jeg selv har trøblete hunder. Jeg ser stadig vekk at de som har greie hunder selv, mer eller mindre "glemmer" å holde avstand til hunder som er ugreie å møte. Jeg ser også til stadighet at folk tar ut sine hunder til trening når det er bedt om at en hund skal være alene på banen. Det virker ikke som at folk skjønner hvorfor, så lenge egen hund er grei, rett og slett.

Det er ikke BARE den som har en ugrei hund som må ta ansvar. Det må også de som trener sammen med den hunden. Det er et felles ansvar at treninger blir til det beste for alle, og at også de som har problemer med sin hund skal kunne delta og oppleve positive ting og framgang.

Nå vet ikke jeg hvor godt ts tok sitt ansvar, men generelt sett så bør man jo prøve å holde avstand når man vet at enkelte hunder ikke vil ha andre for nært. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, Illiya skrev:

Det er ikke alltid en rekker å si fra i "god tid", for andre hundeeiere tror gjerne ikke at hunden din er så ille som du sier. Og de ser seg ikke for når de er opptatt med sin trening.

*klipp*

Det er ikke BARE den som har en ugrei hund som må ta ansvar. Det må også de som trener sammen med den hunden. Det er et felles ansvar at treninger blir til det beste for alle, og at også de som har problemer med sin hund skal kunne delta og oppleve positive ting og framgang.

Nå vet ikke jeg hvor godt ts tok sitt ansvar, men generelt sett så bør man jo prøve å holde avstand når man vet at enkelte hunder ikke vil ha andre for nært. 

 

Det er liksom litt av greia. Folk er uoppmerksome, de bryr seg ikke alltid fordi de tror at man overdriver. Det er da man må legge virkelig vekt på at hunden er ugrei, så de skjønner alvoret. Gjør de ikke det så må man stille seg mellom, trekke seg vekk (om mulig) eller hyle at de skal trekke seg vekk. 

Selvfølgelig er det ikke bare den med ugrei hund som har ansvar. Men folk er idioter, så man må passe på som en hauk, -alltid-, så hunden ikke får mulighet til å bite en hund til. Når de ikke ser seg for så må man minne dem på, i god tid, om at de må trekke seg mye lenger vekk. Man må sitte med øyne og ører oppe til enhver tid. Har de så vanskelig for å skjønne at de må holde avstand så må man ta det opp med dem på slutten/starten av treningen. Kanskje må man si ifra (kanskje hyle det) 100 ganger før de skjønner, men hvorfor legge ansvaret på folk som mest sannsynlig ikke skjønner alvoret, eller som ikke bryr seg? Det skjønner ikke jeg. Kommer de for nære: skrik som pokker. 

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3.12.2015, 20.24.30, Belgerpia skrev:

@ida  godt poeng. Veldig godt poeng. 

Har ingen tro på munnkurv.  Det eneste som funker er å UNNGÅ  enhver situasjon som trigger. Kjipt - javisst,  men det er det bikkja trenger. Han trenger å erfare at det ikke er kjipt med andre hunder. Munnkurv og fortsatt utsette for masse hund vil gjøre en usikker tenåring enda mer usikker. 

Det ER en grunn til at jeg aldri har hatt en drital hannhund,  og det er ene og alene fordi de slipper å bli satt i situasjoner de ikke takler i tenåra. Det er det eneste som funker. Gode opplevelser. 

Mitt tips er å trene for seg selv, unngå steder med andre hunder. Finn eventuelt en lugn og stødig tispe dere kan gå turer med. Ikke stress han opp, og når du ser det blir vanskelig for han, lær han at alt kan løses ved dekk eller sitt.

AMEN til Ida igjen. 

Enig i at en godt bør unngå situasjoner som trigger. Men litt uenig også, for hunden bør jo vennes til å omgås andre hunder (i fåtall). Det du sier er jo at hun skal unngå trening med andre, dvs at hun bør holde seg unna trening i klubben med sin hund. Noe som også betyr at han ikke må forholde seg til andre hunder på ei god stund, og at hun må starte på scratch med andre hunder når hun skal begynne å trene igjen. Det jeg tror er mer rett er at hun trener på avstand, og får klikket inn i sine treningskamerater at de MÅ holde avstand. Det bør gå an å få til. Hunden bør få en viss trening i å omgås andre hunder samtidig som uønsket oppførsel avlæres. Ts må være mer obs, men det må også de andre være. 

Som jeg sa tidligere i denne tråden, så hadde min hannhund vennet seg til å trene med andre hunder, og å passere dem i "offentlige" miljø, der han ikke hadde noen tilknytning. Jeg har også kullsøster, men hun er mer omgjengelig. Men det er/var noe helt annet på hjemmebane (på tomta, og på veiene nært hjemmet) der han (og hun) oppfatter seg som sjefen for området, og anser det for sitt. Og også i skog/fjell der vi går omtrent hver dag. Der var/er enhver person/hund som oppdages noe en må reagere på. De har mye vakt/vokt i seg, og det er naturlig for dem å reagere på en enslig person som dukker fram fra mørket der på veien. Særlig om vedkommende i tillegg bruker staver på spaserturen. Han h*n i tillegg hund med seg, er det enda verre.

De samme hundene går/gikk ved fot i bymiljø, og bryr seg ikke om noen ting. Der kan det komme hunder forbi, og passere 30 cm unna, uten at det angår dem. Der er de ikke "hjemme". Der er de eksemplariske, og ser ut som de har DEN gode oppdragelsen. Det har de også, men de er veldig annerledes "hjemme" enn "borte". Det er en ting en må regne med når det gjelder mange raser, særlig de med vakt/vokt i seg. Skriver dette på generelt grunnlag, det er sikkert mange raser/individ som ikke reagerer sånn. 

Jeg tenker også at grunnen til at du ikke har hatt en drittal hannhund er kanskje fordi du rett og slett har sluppet unna så langt. Jeg er enig i at det som virker best er gode opplevelser, og det er superviktig for ettertiden at de får så mange som mulig av dem i oppveksten og puberteten. Det har jeg opplevd selv på tispa som jeg har hatt siden hun var valp. Hannen fikk jeg da han var midt i puberteten, og han knurret på både folk og hunder på første trening vi var på (en stund etter at vi fikk han). Selv om han bare hadde gode opplevelser fra før (det VET jeg). Og de var kullsøsken, men på hver sin ende av skalaen gemyttmessig. Jeg trente han, og ble flinkere til å trene en problemhund etterhvert som jeg fikk erfaring i det. Fant ut hva som funket for han og ikke. Fant også ut at diverse "oppskrifter" som liksom "gjør hunden trygg på fremmede", funket motsatt på han. Han var ikke vant til at folk satte seg på huk og så bort (det gjorde fremmede som "kunne" slike ting". Det økte mistenksomheten hans. Da var det noe "feil" med dem, de oppførte seg ikke som vanlige folk, og de "ville noe" med han. Det skulle han ikke ha noe av, så han ble MER mistenksom om noen prøvde noe sånt. 

Det er liksom ikke 1 quick-fix som funker på alle hunder. Hunder er ikke en kakeoppskrift som lykkes om du bare gjør ditt og datt. Hva om at de har fått alt etter oppskriften, og likevel ikke godtar andre hunder (eller folk)? Hva gjør du da? Jeg tror at folk som har enkle løsninger/oppskrifter på ting kanskje ikke selv har opplevd at ting skjærer seg likevel? Akkurat som du sier at du enda ikke har opplevd å ha en drittal hannhund. Du mener det er pga at dine kun har hatt positive erfaringer, og at det er fordi du ikke har satt dem i situasjoner de ikke takler. Men det kan like godt hende at du ikke har vært så uheldig å ha en slik hund? En som ikke takler helt normale situasjoner. En som gradvis utvikler seg fra å takle alle til å ikke godta noen hunder?

Det er greit at de er hjernevasket på dekk og sitt. Det gjorde jeg selv med min. Han lydde på det, og han passerte folk og hunder uten problem etterhvert, men hva skjedde om noen kom for nært? Innenfor komfortsona hans? Da var ikke trening et tema lenger. Da var det impulshandling. Han ville ikke ha fremmede folk i nærheten av seg, og gudene vet hvordan det hadde gått om unger hadde løpt mot han for å være den første til å kose. Det har jeg opplevd med tispa når hun var ung, og det var ok. Men det hadde vært en helt annen historie med han. Det var en risiko å gå tur med han, pga sånne mulige ting som kunne skje. 

Nå er jeg utenfor tema når det gjelder Border Collie, men jeg har hatt en hannhund som var en baby med oss, og hunden fra ******* mot andre. Selv om han fikk kun gode opplevelser etter at han kom til oss 9 mnd gammel, og jeg vet at han hadde det fra før også. Så en unngår ikke automatisk drittoppførsel selv om en følger boka, selv om en har fått en valp som er godt sosialisert, og som er fra de beste linjer når det gjelder gemytt og helse.

Det er ikke alt som går som tenkt, og da trenger man støttespillere. Der må de andre i klubben spille på lag, og la ts få ha rom for sin hund som ikke går sammen med andre. De må holde avstand, og det skal så lite til for å gjøre det. Denne hunden kan godt være sammen med andre hunder, for han må ikke omgås dem. Det er det han må lære. Nettopp det at han kan være nær andre hunder uten at de kommer FOR nært. Og det kan han bare trene på ved å oppholde seg ved dem. Det hjelper ikke å unngå dem, da kommer problemet tilbake så snart han ser en annen hund. Her må det generell lydighetstrening til, slik at eier kan stole på at han gjør som hun sier, og tilvenning til andre hunder på avstand i første omgang. Hun vil uansett møte andre hunder på tur, og da er det til hjelp at hun har trent på at hunden i det minste SER andre hunder (som ikke bryr seg) på grei avstand.

 

 

 

1 time siden, Lunatic skrev:

Det er liksom litt av greia. Folk er uoppmerksome, de bryr seg ikke alltid fordi de tror at man overdriver. Det er da man må legge virkelig vekt på at hunden er ugrei, så de skjønner alvoret. Gjør de ikke det så må man stille seg mellom, trekke seg vekk (om mulig) eller hyle at de skal trekke seg vekk. 

Selvfølgelig er det ikke bare den med ugrei hund som har ansvar. Men folk er idioter, så man må passe på som en hauk, -alltid-, så hunden ikke får mulighet til å bite en hund til. Når de ikke ser seg for så må man minne dem på, i god tid, om at de må trekke seg mye lenger vekk. Man må sitte med øyne og ører oppe til enhver tid. Har de så vanskelig for å skjønne at de må holde avstand så må man ta det opp med dem på slutten/starten av treningen. Kanskje må man si ifra (kanskje hyle det) 100 ganger før de skjønner, men hvorfor legge ansvaret på folk som mest sannsynlig ikke skjønner alvoret, eller som ikke bryr seg? Det skjønner ikke jeg. Kommer de for nære: skrik som pokker. 

 

Du aner ikke hvor mange ganger jeg har tenkt nettopp dette, og ropt ut til noen som kom for nært, OG tatt det opp. Jeg har LANG erfaring i å ha øyne og ører oppe til enhver tid. En MÅ det, og venner seg til å ha det når man har en hund som ikke tolererer hverken fremmede folk eller hunder. Etter nesten 4 år med en sånn hund, VET jeg det. 

Som sagt, hun som løp mot oss med en hund, hun visste godt hvordan min hund var, men hun var i sin egen "treningsboble", og tenkte ikke lenger enn det. Sånn er det med folk ellers også. De tenker ikke at en hund ikke "liker" dem, og at de må holde avstand. Det har jo hele tiden vært min jobb å holde folk og hunder på avstand, enten det var på tur eller på trening. Og ja, det er mitt ansvar. Men kan de ikke høre på det da? Ikke bare overse det, og tro at det går bra?

Jeg har aldri lagt ansvaret på noen andre, men jeg forventer at de OGSÅ holder avstand når jeg både sier fra og gjør det selv. Jeg vil ikke ha andre løpende opp i ansiktet på oss, når det er 200 m andre veien å løpe på. Når de VET det. Det er liksom ikke nødvendig å trigge hunden.

Jeg tar jo også hensyn til de som vil trene alene på banen fordi de har en "vanskelig" hund, eller de som vil ha avstand. Jeg driver ikke og trener min hund på sidelinja da, fordi jeg vet det er til sjenanse for de som trenger å trene alene. Jeg nærmer meg heller ikke de som trener i utkanten av banen, og som tydelig viser/har sagt fra at de vil ha avstand. Det er vanlige regler som i mine øyne er normalt å ta hensyn til. Klart en skal være oppmerksom selv, men det går an for andre å la være å trigge i en treningssituasjon også.

 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Illiya skrev:

Jeg liker det du skriver, men samtidig føler jeg for å si at hundene kan reagere veldig ulikt fra den ene situasjonen til den andre. Det har jeg sett med mine.

De er/var helt eksemplariske på trening eller når vi er/var i bymiljø, men når de ser en annen hund passere tomta vår, er det full alarm. Det er DERES område, og om en hund går forbi, så skal det sies fra til den. Og nåde den om den er innpå tomta en tur. Mine Cane Corsoer er/har vært territoriale, og tåler ikke at andre hunder kommer for nært "deres" område. Det gjelder også om vi går tur på veiene nært huset, eller der vi vanligvis går tur i skogen. Om vi møter andre hunder eller folk da, så MÅ de reagere. Og kommer det en stakkars jogger ut fra mørket en sen ettermiddag i desember i nærområdet, så blir han mistenkeliggjort så til de grader. 

Er vi i byen eller på en campingplass tettpakket med folk, eller generelt på steder der de er fremmede, så reagerer de ikke. Da er de eksemplariske. (Etter mye trening på hannen. Tispa var grei i "fellesområder" fra hun var lita)

Jeg brukte forresten munnkurv på min Cane Corso hann da han var ca 15 mnd gammel. Jeg skjerpet også mye inn på lydighetstrening, både inne og ute. Var vi ute, så trente vi i starten fra vi kom ut døra, og fikk "hjernevasket" sitt og dekk. Det hjalp også, men munnkurven gjorde nok utslaget, tror jeg. Da hadde han utagert på alt som rørte seg i lang tid, og jeg ble mer og mer stresset og ukomfortabel av å gå med en 50-kilos hund i bånd som oppførte seg sånn. Da han fikk på munnkurv, endret han oppførsel, og det gjorde jeg også. Jeg slappet mer av, og han tydde til snusing i veikanten framfor å utagere. Så det ble 5-6 turer med munnkurv, og etter det kunne han gå forbi fremmede uten å reagere. Det var verre med andre hunder, men det var en stor framgang at vi kunne gå forbi folk uten at han reagerte. Men han var en tikkende bombe, for hvis noen kom for nært oss, f.eks hvis noen stoppet for å prate og tok et skritt fram, så var han der og skulle ta dem.

Han ble avlivet da han var snart 4 år, for han var en risiko for folk han ikke kjente godt. Han likte ikke andre hunder heller, men det var verre at han ikke likte fremmede/halvkjente folk i det hele tatt. Det ble et uoverkommelig problem etterhvert.

 

Ja, hunder reagerer jo forskjellig i forskjellige type situasjoner, helt klart. Men det jeg mener er at det går ann å kontrollere samkjønnsaggresjon i en situasjon hvor man har bikkja i bånd, og i stor grad kan skjerme den for fysisk kontakt med den andre hunden (med mindre den andre er løs da selvfølgelig..).  Om man ikke bevisst jobber med å kontrollere det fra hunden er ung så er det jo mye vanskeligere i voksen alder. Og det høres ut som om hunden til ts har mer som foregår i topplukket enn bare det. Og samkjønnsaggresjon trenger jo ikke ha noe med territoriell adferd å gjøre. Bikkja mi hadde nok reagert på hannhunder utenfor gården her og om han ikke hadde hatt noe grenser på det. 

 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke noe konstruktivt å komme med, men koker virkelig i sinne av å sitte å lese at du virkelig har hatt så lite kontroll på en hund du VET er blitt eventuelt farlig mot andre hunder altså. Det er virkelig ikke forsvarlig hundehold.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 3. desember 2015 21:28:33, Tonje skrev:

Å unngå alt som kan trigge stress (hos en ung border hann med noe som minner om fryktaggresjon; ikke enkelt!), unngå hunder og holde seg for seg selv? Joda, det høres så fint og flott ut i teorien, men om man bor litt sentralt til så er det veldig vanskelig å kontrollere omgivelsene slik at de ikke gjør enda mer "skade" på en slik hund. 

Jeg henger meg på Krutsi; Innse at han mest sannsynlig aldri vil bli helt bra, senk skuldrene og godta det, og tren deretter MYE på en eller to kommandoer som skal følges, uansett hva. 

Ikke freak ut ved synet av en annen hund i en setting du kanskje ikke greier å skape den avstanden dere trenger for å unngå utfall, drit i det og gå bestemt forbi. Du klarer ikke unngå slikt for evig tid, og jeg synes det er bedre at du forbereder deg på det enn at du blir et nervevrak som prøver å skjerme hunden for alt av stress (been there, done that, det finnes ikke moro med et sånt hundehold.) Når det er sagt er det nok lurt å legge ag-treninger på hylla ei stund, i hvert fall til du føler at du har mer kontroll og han har fått litt mer ro over seg.

Lykke til :) 

Jeg bor midt i et boligfelt hvor det kryr av hunder både dag og natt. Hvis jeg skal skjerme ham helt fra andre hunder, som nevnt tidligere i tråden, må jeg slutte å ta ham med ut. Det blir fort et skikkelig trist hundeliv.
 

På 3. desember 2015 21:39:07, lijenta skrev:

Når dere går rundt i gatene og tusler blir han gira. Hva med å trene på plass og nekte han å snuse på hver lille artikkel i avisa? Gå en rolig plass for å gjøre fra seg. Jeg gjorde det på en hund som hadde lite testosteron og ble kjemisk kastrert. Han roet seg drastisk ned og ble en behagelig hund. Han kunne blitt drital, så det på oppførselen han hadde da vi gikk forbi hund i hundegård på god avstand. Så den tiden dette varte så var det en av flere ting som gjorde at han var rolig i mine hender

Håper du finner noen som kan hjelpe dere til et levelig liv. For det høres ikke ut som det er levelig nå

Spesielt gira blir han vel ikke. Er sjeldent noe særlig stress i denne hunden. Poenget er at det er utrolig lite stress på agilitytreninger også. Han konsentrerer seg og koser seg, ja, men mye stress vil jeg ikke si det er. Han kan bli fryktelig stressa hvis han må sitte på sidelinja og se på at andre hunder går, men det unngår jeg. Han ligger i bilen og slapper av når vi ikke går selv.

Det er nok ikke så veldig levelig i lengden, nei. Dette har jo vært en veldig trivelig hund som har kunnet gå løs overalt. Nå tør jeg ikke å ha ham løs nesten noe sted lenger, og det er jo selvfølgelig like frustrerende for ham som for meg.
 

På 3. desember 2015 21:39:25, Siri skrev:

Med en sånn hund så MÅ du har øyne i nakken, i ræva og du må kunne se rundt hjørner... Man blir utrolig flink til å sense at det kommer noen bak neste sving - og man er ALLTID beredt på at det kan komme en løs hund borttil. Da må man ha en enkel og effektiv metode for å forhindre at bikkja setter tennene i den andre hunden. Jeg har hatt sånn hund selv, det er ikke kult, jeg greide aldri å trene det bort (ikke at jeg forsøkte så veldig heller, men...). Jeg hadde aldri hunden løs, og når jeg gikk tur hadde jeg f eks aldri propper i ørene og hørte på musikk fordi jeg ville kunne HØRE om det kom noen rundt neste sving. Jeg hadde grime på bikkja for å enklest mulig kunne ta tak i snutepartiet og forhindre at den satte tennene i den uheldige hunden som kanskje kom bortil oss. Jeg ble utrolig kjapp til å faktisk holde hodet samtidig som jeg løfta bikkja litt opp fra bakken dersom det kom noen bort til oss. Da hadde jeg kontroll på ham, heldigvis. 

Jeg er forøvrig enig i mye av det andre som er skrevet her, og jeg ville trent mye lydighet, men droppet agility. 

Jeg laget meg en grime i går, og fikk testet den på tur i dag. Han kommer seg ikke ut av den, og blir mye lettere å kontrollere. Så får prøve meg fram, hva som kan fungere for oss.
 

På 3. desember 2015 21:40:22, Krutsi skrev:

Han er høyst sannsynlig en helt gjennomsnittlig BC.. Verken mer eller mindre.. Under hard "ledelse" (i mangel av et bedre ord) så kunne våre gå løs sammen, men det var nok at halene dems kom borti hverandre så smalt det.. Men "uproblematisk" så lenge de hadde noen som tok ledelsen, evt en hund med høyere rang.. Rottistispa mi var ofte den som ba de om å dra til helvette med slikt tull :lol: 

 

så det er egentlig ikke noe hokus pokus.. Ikke slipp hunden din bort til andre hunder unntatt de han virkelig kjenner og det er ingenting (mat, leker, osv) som han kan finne på å forsvare.. Og så trener du lydighet.. Gå pent betyr gå pent og at han skal følge deg, uansett hvem dere møter osv.. 

Så vil jeg tro at når du begynner å få dette greit på plass, så funker det å trene agility osv med han også.. Men du må ikke gi han mulighet til å tenke eller velge selv ;) 

Tja, da har jeg i så fall bare møtt utypiske border collier, for selv om noen av dem ikke har vært så overbegeistret for å få andre hunder opp i fleisen, har de fleste vært trivelige hunder.
 

På 4. desember 2015 18:29:17, Malamuten skrev:

Jeg ville først og fremst sjekket at det ikke er noe med at han er krypt (eller noe annet fysisk). En del krypte hunder greier seg bra, en del andre ikke, og med tanke på hva jeg har sett og hørt om enkelte krypte hunder så ville jeg ihvertfall utelukket det først. Det her er ikke normal oppførsel, men unormal oppførsel kan jo skyldes mye, trenger jo ikke ha noe med at han er krypt å gjøre. Det kan være at han er en sånn hund som er ekstremt lite tolerant ovenfor de av samme kjønn (mentalitet), det kan være en som sliter litt ekstra under puberteten, det kan være noe annet fysisk osv. 

Jeg tenker at normale hunder blir ikke slik av et par brøleepisoder eller litt dårlig oppdragelse, men uansett så kan god lydighet være løsningen på å få en utfordrende hund til å fungere greit i hverdagen. Men det er jo noe som ofte må jobbes en del med før det sitter. Det og tydelige grenser og krav om hva som ikke er lov. Sikkert smart å få litt hjelp ja om du ikke er sikker selv på hvordan du skal håndtere det, og munnkurv samt skjerming i så stor grad som mulig er smart. 
 

Andre kan man dessverre ikke gardere seg mot, det hjelper ikke at "hunden har lus" om de bikkjene som kommer ikke er under kontroll, så noen negative opplevelser må man nesten bare belage seg på med en slik hund å forsøke å ikke ta for mye på vei for det, ihvertfall så lenge du har gjort det du kan for å unngå det, da får de med løse hunder uten kontroll skylde seg selv.

Skal snakke med veterinæren min i morra, så får se hva hun sier.
 
Koda har aldri sett ut til å bry seg stort om negative episoder, hverken med hunder, mennesker eller ting. Han bare går videre etterpå som om ingenting har hendt. Så er ikke så redd for at en eller annen episode skal farge ham så mye.
 

På 6. desember 2015 14:57:41, Papillon skrev:

Har du prata med oppdretteren din om problemet? :) 

Snakket med henne i går, og hun var enig i at dette ikke virket som normal oppførsel. 
 

7 timer siden, Illiya skrev:

Jeg liker det du skriver, men samtidig føler jeg for å si at hundene kan reagere veldig ulikt fra den ene situasjonen til den andre. Det har jeg sett med mine.

De er/var helt eksemplariske på trening eller når vi er/var i bymiljø, men når de ser en annen hund passere tomta vår, er det full alarm. Det er DERES område, og om en hund går forbi, så skal det sies fra til den. Og nåde den om den er innpå tomta en tur. Mine Cane Corsoer er/har vært territoriale, og tåler ikke at andre hunder kommer for nært "deres" område. Det gjelder også om vi går tur på veiene nært huset, eller der vi vanligvis går tur i skogen. Om vi møter andre hunder eller folk da, så MÅ de reagere. Og kommer det en stakkars jogger ut fra mørket en sen ettermiddag i desember i nærområdet, så blir han mistenkeliggjort så til de grader. 

Er vi i byen eller på en campingplass tettpakket med folk, eller generelt på steder der de er fremmede, så reagerer de ikke. Da er de eksemplariske. (Etter mye trening på hannen. Tispa var grei i "fellesområder" fra hun var lita)

Jeg brukte forresten munnkurv på min Cane Corso hann da han var ca 15 mnd gammel. Jeg skjerpet også mye inn på lydighetstrening, både inne og ute. Var vi ute, så trente vi i starten fra vi kom ut døra, og fikk "hjernevasket" sitt og dekk. Det hjalp også, men munnkurven gjorde nok utslaget, tror jeg. Da hadde han utagert på alt som rørte seg i lang tid, og jeg ble mer og mer stresset og ukomfortabel av å gå med en 50-kilos hund i bånd som oppførte seg sånn. Da han fikk på munnkurv, endret han oppførsel, og det gjorde jeg også. Jeg slappet mer av, og han tydde til snusing i veikanten framfor å utagere. Så det ble 5-6 turer med munnkurv, og etter det kunne han gå forbi fremmede uten å reagere. Det var verre med andre hunder, men det var en stor framgang at vi kunne gå forbi folk uten at han reagerte. Men han var en tikkende bombe, for hvis noen kom for nært oss, f.eks hvis noen stoppet for å prate og tok et skritt fram, så var han der og skulle ta dem.

Han ble avlivet da han var snart 4 år, for han var en risiko for folk han ikke kjente godt. Han likte ikke andre hunder heller, men det var verre at han ikke likte fremmede/halvkjente folk i det hele tatt. Det ble et uoverkommelig problem etterhvert.

 

 

Det er ikke alltid en rekker å si fra i "god tid", for andre hundeeiere tror gjerne ikke at hunden din er så ille som du sier. Og de ser seg ikke for når de er opptatt med sin trening.

Jeg har også opplevd å få andre hunder klin oppi min tydelig aggressive, store hannhund, selv om jeg gjorde mitt for å holde avstand. Bare fordi andre ikke legger merke til hvor de er når de trener. Jeg trente f.eks min på lydighet på god avstand fra de andre, når en plutselig kommer løpende direkte mot oss med sin hund, og hun stopper heller ikke når jeg roper til henne. Jeg så jo at hun kom (det der med å være som hauken), og jeg fikk hanket inn min før han traff hennes, men det hadde vært fint om andre hundeeiere tok på alvor at vi var i borteste kroken av området for å trene, og hun visste godt at min var aggressiv mot andre hunder. Hun bare var i sin egen "treningsboble", og tenkte ikke på at hun burde stoppe før hun kom til oss. 

Det har jeg opplevd senere også, men da ikke med at jeg selv har trøblete hunder. Jeg ser stadig vekk at de som har greie hunder selv, mer eller mindre "glemmer" å holde avstand til hunder som er ugreie å møte. Jeg ser også til stadighet at folk tar ut sine hunder til trening når det er bedt om at en hund skal være alene på banen. Det virker ikke som at folk skjønner hvorfor, så lenge egen hund er grei, rett og slett.

Det er ikke BARE den som har en ugrei hund som må ta ansvar. Det må også de som trener sammen med den hunden. Det er et felles ansvar at treninger blir til det beste for alle, og at også de som har problemer med sin hund skal kunne delta og oppleve positive ting og framgang.

Nå vet ikke jeg hvor godt ts tok sitt ansvar, men generelt sett så bør man jo prøve å holde avstand når man vet at enkelte hunder ikke vil ha andre for nært. 

 

Jeg har merket dette de siste par ukene. Folk tar urovekkende lite hensyn selv om man sier tydelig ifra at de burde holde avstand. Jeg ser jo at jeg tydeligvis må endre meg selv en god del her, for å kunne følge med på andre mer enn jeg har gjort hittil, for å unngå at dette skjer flere ganger.
 

1 time siden, Yellow skrev:

Ikke noe konstruktivt å komme med, men koker virkelig i sinne av å sitte å lese at du virkelig har hatt så lite kontroll på en hund du VET er blitt eventuelt farlig mot andre hunder altså. Det er virkelig ikke forsvarlig hundehold.

Da får du virkelig bare koke i sinne, altså. Dette er noe som har dukket opp veldig plutselig, og som jeg ikke har sett komme i det hele tatt. Jeg har hatt hunden min på plass, med stramt bånd, sagt ifra til de andre at de må holde avstand, og selv holdt god avstand til andre. Jeg har aldri hatt aggressiv hund før, og denne hunden har vært utrolig snill og grei hele tiden. Det har aldri vært noe problem å ha andre hunder i nærheten. Det eneste jeg kan se at jeg har gjort galt her, er å ikke følge med de andre med haukeøyne, og løpe i motsatt retning med hunden min når de kommer i nærheten. Det har aldri vært et tema før, så det var ikke det første som falt meg inn. Jeg må selvfølgelig gjøre det fremover, siden folk tydeligvis ikke tar hensyn/ikke følger med/glemmer seg bort, men jeg hadde faktisk trodd at det holdt at jeg fulgte med på og tok ansvar for min egen hund, og ikke alle andres i tillegg.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Belgerpia

Om bikkja har vært normal til nå, så bety det jo at han er i pubertet. Hvorfor sk5du da lage en hel masse vitenskap og dritt utav det? 

Nei, det er ikke vanskelig å bo blant andre hundet og allikevel unngå kommers. Finn tider på døgnet når færre er ute, gå ruter ikke alle går, finn noen hunden funker med og gå med de. Det er for en periode. 

Det er ikke andres problem at du har ei skitbikkje, det er ditt - andre skal ikke måtte amputere sin trening fordi du ikke har kontroll på din hund. Dropp fellestreninger en stund. Tren alene eller med noen han går med.

Jeg kan nesten garantere at bikkja vil slutte å være apekatt om han slipper erfaringene. Du mener han får et kjipt liv, tenk deg da hvor kjipt han har det på trening når han er en usikker tenåring og du blir stressa, sint og frustrert på toppen. DET kommer i alle fall ikke til å gjøre han bedre. 

Men du er tydeligvis ikke særlig interessert i å forsøke å løse det med fornuft. Så da får du bare ha lykke til. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vel ikke nødvendigvis snakk om å amputere andres trening, fordi man ønsker at andre tar litt hensyn (dvs holde avstand). Jeg går ikke fvf i veien for folk som trener ruta eller apportdirigering, ei heller kaster jeg fram en leke rett foran noen som har en valp/unghund som ikke har impulskontroll. Er man litt smidige, så fungerer sånt normalt sett veldig fint. :)

  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg trener sammen med Tonje, og vil ikke påstå ho amputererer treninga noe mere enn andre gjør som har ufokuserte hunder. Man tar hensyn og lar vær å varme opp bikkja midt foran banen på ag treninger, men det syns jeg er bare rett og rimelig for de hundene som går, uansett åssen de reagerer. 

Og å si atter Tonje ikke tar hensyn vil jeg si er litt dårlig gjort, for ho har virkelig prøvd hardt med Koda. Og det tullet til Koda har kommet ganske plutselig og uventa, så ingen grunn til å mene atter ho er uansvarlig som har latt det holde på. For man kan lett tro første gangen var et engangstilfelle, og et vanlig knuff, som noen hunder kan ha til enkelte (har sjæl noen hunder som reagerer på enkelte hunder, uten atter jeg skjønner hvem og hvorfor, men har ingenting med atter de er sånn på alle). 

Så nei Tonje, du får fortsette å trene, og så sy et halsbånd og/eller sele (evt kobbel) med gult bånd jeg har her, som det står "I need space" :P Folk har begynt å få respekt for gule ting på bånda og slikt så :P 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har flere poeng her.

1. Det finnes faktisk flere duster på treninger/fellestreninger. Du slipper ikke hunden din om du har 5% innkalling på den.. Å da velger den kjapt å løpe å sjekke ut andre hunder, uansett om de er 2 eller 20 meter unna. Point- man skal respektere hverandre likevell om eier at "dritbikkje" har en ekstra ansvar i og si fra. Jeg har relativt trivlige hunder, og de er veldig på jobb når de trener, kommer det løshund bort prøver de så godt se kan og gjøre jobben sin helt til løshund er for intens - løshund får seg kjeftskur. De liker ikke å bli forstyrret når de jobber.

2. Jeg ville faktisk ha kuttet ut agility. Ta det opp igjen senere. Det er mye fart og stress som kan trigge dritoppførsel. Å trene agility i bånd..? Døfødt. Tren ro, du har igjen for det senere!

3. Det er fint mulig å unngå andre hunder. Jeg bor i et av byens mest populære turområder, og jeg vet hvilke tider og ruter jeg kan velge for å unngå alle. Evt. sett deg i bilen og kjør en annen plass for å lufte og ture.

Og jeg tror faktisk ikke alt håp er ute. Han er ung og det er masse som skjer i hodet hans! 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det noen av de sier her om å kutte ut alle fellestreninger og agility m.m. som trigger han tror jeg er kjempeviktig!! Det hunder gjør ofte det blir de gode på! Og han har allerede fått angripe/komme i konflikt med andre hunder for mange ganger. Å unngå slike situasjoner en periode er kjedelig, det tar lang tid, men det virker. Det han allerede har lært av AG/LP det kan du ta frem igjen senere. Dessuten tror jeg unghunder har godt av å ha en periode uten så mye trening, og bare være hund. En del problemer går over av seg selv om man ikke trigger de så mye i unghundperioden. Jeg tror for min del f.eks. at jeg har hatt mye igjen for at jeg ikke begynte å trene redning med min Schæfer før hun var godt over ett år. Da var hun mye mer balansert og rolig når jeg begynte treningen, kunne likevel sin basic lydighet, og da er det bare å sette igang og trene. Hunder lærer fortere når de er i rett mentalt stressnivå. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 7.12.2015, 16.04.23, Illiya skrev:

Det er ikke alltid en rekker å si fra i "god tid", for andre hundeeiere tror gjerne ikke at hunden din er så ille som du sier. Og de ser seg ikke for når de er opptatt med sin trening.

 

Jo, man gjør det så lenge man passer på godt nok. Som sagt: Tar de ikke det man sier alvorlig så får man skrike når de kommer i nærheten. Når de ikke ser deg så trekker man seg enten unna eller så skriker man at de må passe på hvor de går/at de må holde seg unna.

I en ideèl verden så hadde alle passet seg for alle, men i den verdenen vi lever i så er det mange idioter som ikke bryr seg, og da må man selv ta ansvar for å unngå bitt og ubehageligheter for alle parter. 

Jeg tror jeg har fått fram poenget, for nå gjentar jeg bare det samme igjen og igjen.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Da jeg hadde et utagerende nervevrak av en hund gikk jeg ut i fra at jeg hadde 100% ansvaret for å holde avstand. Det er den eneste måten å gjøre det på. Jeg gikk ikke i områder det var stor sannsynlighet for å møte løse hunder, kom det folk med hunder i flexi så holdt jeg min helt tett inntil meg og gikk ut i grøfta dersom ikke den andre tok poenget på lang avstand. Nærmet noen seg på trening, så gikk jeg motsatt vei. Jeg fulgte hele tiden med, selv om andre var klar over at jeg trengte plass.

Jeg har faktisk ganske stor tro på andre mennesker, jeg, men jeg kunne ikke forvente at noen med en normal, stødig hund skulle skjønne risikoen med min mentalt ødelagte hund (for hun var ille). Det er for mye å forvente at de skal skjønne konsekvensen av hva min hund kan finne på dersom deres hund kommer for nær. Det er for mye å forvente at de skal huske dette til neste ukes, eller uken etter. Det er for mye å forvente at de skal følge nøye med på å holde avstand, eller at de skal ha fokus på meg og min hund mens de trener. Når det er min hund som har problemer med avstand, så er det 100% min jobb å kontrollere at avstanden til all tid er stor nok til å forhindre skade.

 

 

 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Gidder ikke involvere meg i diskusjonen.

Men har et par tips og råd:
Han er en border? Veldig aktiv rase, kan hende problemet er en bieffekt av at han er understimulert på en eller annen måte. Det kan hende det blir lettere å få kontakt med ham om han får mer stimuli i den ene eller andre retningn, prøv deg frem.

Råd mtp kontroll på hunden :
Kontakt, kontakt og kontakt! Venn ham til grime så du får kotroll på hodet hans, ikke ham ham løs under noen omstendigheter med det første. Ikke dra ham med på treninger og slikt som han ikke fikser, og ta en dag av gangen. Vurder bruk av munnkurv om nødvendig.

Tips til mosjonering mtp at han ikke bør få gå løs, men trenger å bli fysisk sliten: sykling, rollerblades, jogging og skigåing.
Mentalt : Bruke nesa mest mulig.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Understimulert?! 

En hund, heller ikke en bc skal aldri bli aggressiv av å være understimulert! (nå tviler jeg sterkt på at hunden til Tonje er dette uansett, så flink hun er til å aktivisere han.)  Det mener jeg virkelig altså. Hadde en av våre 5 blitt aggressive fordi de hadde lite å gjøre en periode så hadde det vært over og ut.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Papillon skrev:

Understimulert?! 

En hund, heller ikke en bc skal aldri bli aggressiv av å være understimulert! (nå tviler jeg sterkt på at hunden til Tonje er dette uansett, så flink hun er til å aktivisere han.)  Det mener jeg virkelig altså. Hadde en av våre 5 blitt aggressive fordi de hadde lite å gjøre en periode så hadde det vært over og ut.

Men en hund kan begynne med slikt tull hvis de er understimulert.. 

Jeg har selv tatt over en hund som vistnok var nærmest hundeagressiv.. Hun skulle ta alt hun.. Hun var 2 år da hun kom til meg.. 

Så fikk hun løpe fra seg om dagen, fikk grenser i hverdagen, fast lekekompis og trene spor og lydighet.. Og aggressiviteten forsvant.. Eneste som ble igjen var at hun kunne bli sint på noen svært utvalgte tisper som gjerne var sur tilbake.. 

Så det kan skje.. Selv om jeg ikke sier det er tilfellet her.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

På 9.12.2015, 17.04.02, Eloise skrev:

Jeg har faktisk ganske stor tro på andre mennesker, jeg, men jeg kunne ikke forvente at noen med en normal, stødig hund skulle skjønne risikoen med min mentalt ødelagte hund (for hun var ille). Det er for mye å forvente at de skal skjønne konsekvensen av hva min hund kan finne på dersom deres hund kommer for nær. Det er for mye å forvente at de skal huske dette til neste ukes, eller uken etter. Det er for mye å forvente at de skal følge nøye med på å holde avstand, eller at de skal ha fokus på meg og min hund mens de trener. Når det er min hund som har problemer med avstand, så er det 100% min jobb å kontrollere at avstanden til all tid er stor nok til å forhindre skade.

Jeg har ikke tro på mennesker jeg, så jeg forventa faktisk ikke at de skulle huske og ta hensyn til at min hund var fryktaggressiv. Det var mitt ansvar, både ovenfor han og andre hunder, å påse at det ikke skjedde noe. Hadde det vært et problem på fellestreninger at andre kom for nære til hva min hund tålte/kunne takle, så hadde jeg enten slutta å dra på fellestreninger, eller så hadde jeg flytta meg enda lenger unna de andre på treninga. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 weeks later...

Litt om egne erfaringer.

Min første hannhund,  "omplassert drittbikkje med bagasje" ble betraktelig bedre av mengdetrening sammen med andre. Jeg dro han med på miljøtreninger, lp, ag  og blodspor trening.  Begynte å trene i utkanten av banen sånn at inntrykkene ikke ble for mye for han, også jobbet vi oss gradvis nærmere forstyrrelsene. På treninger der det var aktuelt med løse hunder gav jeg beskjed til samtlige andre som var tilstede,  om at noen skulle trene med løs hannhund så ville jeg ha beskjed først sånn at jeg kunne ta min hund i bilen. Fungerte veldig bra i treningssammenheng. Hunden fikk trent og mestringsopplevelser, andre hunder risikerte ikke å bli skadet dersom de "kom innom en tur". :)

Hannhund nr 2 som var en helt normal hormonell tulling for en periode fikk nazi regime på trening. Alternativ 1 var å oppføre seg og trene med meg. Alternativ 2 var time out i bilen. Var  110% konsekvent på dette i 2-3 mnd og senere kunne han trene løs med løpetispe på treningsbanen. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 4 months later...

Tenkte det var på tide å oppdatere her. Drittbikkja ble bare mer og mer drittbikkje, til vi til slutt gikk tur i kort bånd midt på natten med munnkurv på bare for å slippe å risikere å kveste småhunder som kom løpende løse. Han var uspiselig, og gikk fra å ta intakte hannhunder, til å også ta kastrerte hannhunder, til å til og med ta tisper...

Like før jul fikk jeg nok, tok ham med til veterinæren og fikk ham kjemisk kastrert. Mistanken min var at testikkelen i buken overproduserte testosteron, og jeg tenkte at jeg bare måtte prøve. Han kunne tross alt ikke bli så himla mye verre.

Og det fungerte utrolig bra. Det gikk noen uker, men gradvis avtok den voldsomme adferden. Frem bak alle hormonene dukket det opp en hund med et språk, og plutselig kunne jeg lese ham. Uten testosteronet er han litt usikker i møte med andre hunder, men det er virkelig en bivirkning som jeg gledelig tar. Og enda så blir han gradvis bedre. Tisper går bra, valper går bra, og også en del hannhunder går greit. Han velger nå i de aller fleste tilfeller å trekke seg unna en ubehagelig situasjon. Han er fortsatt ikke spesielt hyggelig mot enkelte hannhunder, så han kan ikke slippes med hvem som helst, men det er heller ingen krise. Han oppsøker ikke lenger hunder for å kveste dem. Og som sagt, kan han nå leses, noe det var umulig å gjøre før. Jeg følger med på ham, og kan fjerne ham hvis jeg ser at han føler ubehag.

For 2 uker siden ble han kirurgisk kastrert, for jeg tenkte at det ikke var aktuelt å la chipen gå ut bare for å se hva som skjer, for da blir han nesten garantert verre igjen. Nå fokuserer vi heller på å gi ham masse gode erfaringer med andre hunder, og håper at det, sammen med at han etterhvert blir mer voksen, kommer til å gjøre ham til en trivelig hund igjen. [emoji4]

  • Like 18
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Helst vil vi jo at de ikke skal oppleve noe vondt i det hele tatt, men det er vanskelig. Jeg tenker det viktigste er om hun, og du, kan leve med det ubehaget som blokkeringen gir. Hvis ikke tenker jeg at risikoen ved operasjon kan være verdt det. Det er ikke en sykdom å være gammel, men det gjør jo at alle plager blir verre og mer risikable både å ha og gjøre noe med, som oftest. Jeg håpet selv i det lengste at det skulle enten bli akutt alvorlig eller at de bare skulle sovne hos meg, men til slutt måtte jeg jo ta den vanskelige avgjørelsen for begge to. Likevel er jeg trygg på at det var riktig tidspunkt for begge. Jeg tror at du også har nok innsikt til at du vet når det er på tide, selv om det er en prosess på vei dit. Håper dere får litt mer avklaring denne uken.
    • Tusen takk Dette er første gang jeg har gammel hund, og jeg synes det er kjempevanskelig å vurdere livskvalitet. Hun er jo helt klart ikke den samme hunden hun var som ung, men jeg tror ikke hun har det så forferdelig at hun selv ville valgt døden over det livet hun lever nå. Samtidig er hun jo på et punkt der noe som egentlig bare er en bagatell potensielt kan bli en dødsdom, fordi hun ikke kan dopes ned. Man sitter jo her i en umulig situasjon der ingen av alternativene egentlig er noe alternativ... Vi skal tilbake til veterinæren på torsdag for å ta en ny ultralyd av hjertet, så får vi se hva dommen blir da.
    • Håper det gikk bra. Trist at hunder eldes og får helseplager. De skulle vart evig, sunne og friske. Folk har så ulike syn på hunders ubehag ifbm aldring. Noen mener det er dyremishandling å la en hund ha noen aldersdomsplager i det hele tatt, og avliver tidlig for å la hunden slippe. Andre mener det er grotesk å ikke la det (ofte) kjæreste familiemedlemmet få fullføre livsløpet naturlig. Jeg vet ikke hvor på den skalaen du befinner deg, så jeg vet ikke hva jeg skal si eller ikke si for comfort ang. evt. narkose.  Håper det går bra med dere ❤️
    • Kanskje på tiden med en oppdatering her også. Shero: Shero er nå 11 år og pensjonist. Han har vært pensjonert fra agility konkurranse siden 2022, men har fått gå blåbær med mamma, men etter at han begynte å halte i ett løp i sommer er han heltidspensjonist. Før han ble pensjonert rakk han å delta på ett NM, hvor vi kom igjennom 1. løp. Han har fått prøvd seg på nose work, men vi sliten med at han skal appotere luktboksne så det er lagt litt på hyllen til jeg finner en løsning. Eskene skal uansett enten stås på eller etes opp så... Han har også fått prøvd seg på svømming, han vet ikke om han er helt fan av å svømme hvor han ikke kan stå.M Mamma og Shero. Shero & Max er slitene etter NM  Max: Max er nå 6 1/2 år gammel (hvor tiden flyr). Han bommet på stigefelt i sommer og traff, så nå er vi klasse 3 på heltid. Stigefelt brenner vist, hilsen Max. Max er en fin storebror til Yoshi og er glad han endelig har fått noen å leke med. Jeg har vært instruktør i agility i høst, og Max stilte opp som lånehund siste gangen. Veldig moro at han er trygg nok til å gå, siden sist jeg prøve å få han til å gå med noen utenom familen løp han rett til meg. Vi har også vært innom Sheltie-VM i Kongsvinger hvor vi hadde mye fint, men ikke full klaff.  Max på Sheltie-VM Max og Yoshi
    • Dette har jeg aldri hørt om. Uff, lykke til, håper det går bra!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...