Gå til innhold
Hundesonen.no

Dilemma...


Gjest
 Share

Recommended Posts

1 minutt siden, Raksha skrev:

Det er det, men jeg synes ikke hennes reaksjon var noe annet enn jeg ville forventet av de andre heller. Hun prøvde å få bort hånda fra den vonde foten, som hang fast. Det manglet ikke på signaler (hyling) og forsøk på å komme seg unna først. Etter at hun var løs fikk jeg jo sjekke og vaske blod uten å risikere fingre. Ikke gikk hun etter ansiktet mitt heller, som var nærmest hennes munn. Så at hun bet og glefset flere ganger i de minuttene hun satt fast ser jeg ikke noe "feil " med. Ikke bet hun gjennom heller da.

Nemlig!

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 158
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen komment

Nå som hele diskusjonen har blitt flyttet på TS sitt klarsignal, så har jeg tenkt å våge meg litt off-topic. Hundesonen har en kategori for alt. Denne tråden ville de fleste lagt i adferdsforumet, eve

2 timer siden, Kangerlussuaq skrev:

Og man spør seg selv "hvorfor er det lite menn som er aktive på hundesonen?".... Denne tråden er et lysende eksempel på why. Det verste er at man faktisk klarer å forutse sånn noenlunde (før man leser hele tråden):

Hvem som er enig med hvem, hvordan prominente figurer kommer til å svare, og hva det hele ender opp med. Samme røkla, omatt og omatt igjen. 

Det er ikke så rart, det da! Når man blir kjent med folk og vet hvordan de reagerer og hva slags meninger de har, hvordan de ordlegger seg osv., så er de jo ganske lette å forutse. Det er egentlig positivt, for det betyr gjerne at de faktisk står for det de sier. :) 

Min erfaring er at menn er like forutsigbare som kvinner, men også at de er like kranglete, spesielt på internett når de diskuterer ting de brenner for. Jeg synes det hele er ganske fint, men så er jeg en lett forutsigbar optimist og idealist. :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 timer siden, Margrete skrev:



De andre hundene som dere forteller om her har jo hatt panikk, ikke rart det ble bitt da. De har jo rett og slett reagert med overslag og glemt helt seg selv oppe i dette og jeg vedder på at ingen fikk TO bitt i overslaget.

 

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 minutter siden, Pringlen skrev:

Og det er litt interessant. For i panikk og overslag, så kan alle bite.... Eller? Den eneste situasjonen jeg "godtar" biteepisoder i, er under slåsskamper. For da vet ikke bikkja hvor den veiver tenna sine. Feil, faktisk. De eneste hundene jeg har/hatt som feilplasserer bittene sine, er tre kullsøsken. De friker fullstendig ut i overslagene sine, tror de skal bli drept (med rette, for så vidt) og bruker en evighet på å avreagere. Men slike overslag er totalt fraværende hos de som ikke er skrullete forøvrig! Resten av bikkjene kan plukkes vekk og håndteres om det så henger en annen i skinka på dem. Ingen tenner som veiver feil vei overhodet. Søsknene "skrulle" biter selvsagt aldri utenom overslag, da hadde det blitt nittedalspokal (den har vært nære etter overslagene også, men jeg synes på en måte det må unnskyldes når 5 andre bikkjer går inn for makulering) og de er fullstendig håndterbare i andre smertesituasjoner. (Hannen feks ble båret ut av skogen av en villt fremmed, da han ble sparket av elg, og var i sjokk) 

Vi pratet faktisk om akkurat dette her i sommer. At det kun er skrullene som går i overslag. Og det stemmer. Jeg har aldri, aldri opplevd det fra noen mentalt bra hund. Aldri..

Jeg hadde en whippet som måtte fysisk dras av et rundballspyd.. Den bikkja frika ut, veiva med kjeften, men hun bet aldri hull.. Hun prøvde heller egentlig ikke å bite meg ordentlig.. Det var bare snapping i lufta.. Var også ferdig med tennene straks hun var dratt av og var i armene mine.. 

motsetning har jeg hatt BC som sto og nappet meg i leggen fordi to andre sloss.. Men igjen; ikke hull.. 

Så mentalitet har veldig mye å si.. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, 2ne skrev:

I en møljeslosskamp mellom 5 store hunder, kasta en voksen mann seg inn og la seg over den som hadde havna underst, og han ble heller ikke bitt, så vidt jeg husker. Jeg har nappa til meg en sånn en som to gikk på en gang, uten at noen av de beit meg, hverken den jeg redda unna, eller de to som prøvde å ta den. Jeg stappa hånda inn i munn på AH'en min den gangen han tredde bakbeinet sitt i halsbåndet på den andre AH'en vi hadde for å forhindre han i skade den andre AH'en, han kjeksa rundt i panikk - men hverken jeg eller den andre bikkja hadde skader. Så panikk og overslag er ikke nødvendigvis lik bittskader det heller. 

Nei, det var det jeg ville fram til. De som er oppegående har kontroll, selv da ;)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har nok litt høyere toleranse for overslagsbitt. De mister hodet litt og da kan selv den sterkeste bite tenker jeg, men de bør og skal trekke seg vekk i det de skjønner at de har truffet feil, øyeblikkelig. Bytte tak, bite hardere og/eller bite hull så det blør er helt feil og veien er kort til veterinæren ;)

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Endret av Margrete
  • Like 8
Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, Margrete skrev:

Jeg er dog ikke helt enig i at de oppgående til en hver tid har kontroll, det er dyr vi snakker om her.
 

Den der summerte vel det meste for meg. Dyr vil for alltid være dyr, og de reagerer på instinkt ut fra en hel drøss med faktorer, som mentalitet, arv, genetikk, erfaring, situasjon osv osv. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • 1 month later...

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde betydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, enna skrev:

Oppsummering så langt:
Etter 3 uker på metacam og to sprøyter cartrophen fikk vi "kontroll" på smertene, vurdert ufra hundens kroppspråk, og det at den igjen begynte å oppsøke kontakt med oss. I denne perioden har den ikke vist noen form for aggresjon overhodet, men vi har selvfølgelig tatt hensyn - ikke tatt i hunden på bakparten, holdt andre hunder unna osv. Sørget for gode liggeunderlag og varme. Vi har også startet rehabilitering på vanntredemølle, noe som også har bedret muskelstyrke og koordinasjon - ved undersøkelse viste det seg at hunden hadde vbetydelig muskelsvinn, og bortfall av refelekser på bakbena. Lite kontakt med bakkroppen som den rett og slett bare hadde "koblet ut". I tllegg får hunden laserbehandling av hofter og rygg, samt ukentlig massasje av hundefysioterapeut.

MEN: samtidig dukket der opp andre fysiske symptomer som gjorde at vi satte i gang ytterligere utredning. Og så langt har vetrinær funnet at hunden har en revmatisk sykdom og en aktiv pågående nyrebetennelse (ikke infeksjon, men revmatisk betennelse) Hvilken sykdom er ikke avklart - enten leddgikt eller systemisk lupus erythematosus. Prognosen vil selvfølgelig avhenge av hvilken sykdom dette viser seg å være.
Akkurat nå går hunden på megadoser kortison pluss antibiotika, og dette bedrer symptomene noe i hvert fall, både ift nyrebetennelsen, og det ser også ut til å ha en tilleggseffekt på smerter. 

Ift livslengde er vi derfor helt i det blå ennå. Vi ser det an noen mnd nå, men innser at det kan gå feil veg om ikke grunnsykdommen responderer på behandlingen. Hunden skal ha et bra liv - med aktivitet og fravær av smerter, og viser det seg at det blir umulig, så blir det avliving på ett eller annet tidspunkt. Kan hunden være i aktiviet, trives og respondere på behandling ift grunnsykdom, så blir den her. Og så tar vi uansett en dag av gangen.
Vi har absolutt ingen frykt for at den skal bite igjen. Det var tydeligvis en engangshendelse, og hunden viser like mye tillit til oss som tidligere.

Så utrolig fantastiske dere er! Hunden er heldig som har dere:ahappy:

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
    • Er en del med god helse og super mentalitet også? Vår golden var på ingen måte taus, han bjeffet forholdsvis mye. Cavalieren vår var helt ekstremt gneldrete med vakt som sin selvpålagte hovedoppgave. Mest savage villdyr jakt-, vakt- og trekkhund jeg har hatt. Understimulert.  Ingen lyd på finsk lapphund og chihuahua, som begge fikk over gjennomsnittet med oppmerksomhet og stimuli. Begge rasene kjent som gneldrebikkjer, begge individene så og si tause, i motsetning til de to kjent for å være verdens enkleste og greieste, som i bunn og grunn var veldig hundete hund på mange måter, bl.a. ressursforsvar. Såfremt en skal trene og aktivisere hunden er oppdragelse og aktivisering vel så viktig som rase og genetikk, tror jeg. En golden som kjeder seg er ingen plysjhund, den vil bjeffe og ødelegge ting. En spisshund som får tilfredsstilt behov og blir trent trenger verken lage lyd eller ugagn. Kan lyd handle vel så mye om hvordan ulike raser blir valgt av ulike typer hundeeiere til ulike typer hundehold? Hvilke raser vil ikke bli gneldrebikkjer om en ofte og lenge av gangen plasserer dem i en kjedelig hundegård alene, hvor de kan se/høre/lukte forbipasserende? En gjenganger med små, såkalte gneldrebikkjer av selskapsraser er at eierne verken forstår dem eller trener dem, og så retter det seg når de får hjelp til å tolke hunden og interaktere bedre med den.  Jeg har forøvrig hatt store problemer med LYD på riesenvalpen jeg har nå (ikke en rase for trådstarter). Ikke noe jeg forventet, og er pga generelt konsensus om bjefferaser usikker på om det er genetisk lyd eller om det i hovedsak er miljøpåvirkning fra den individuelle mammaen. Fra mitt eget anekdotiske erfaringsgrunnlag tror jeg egentlig det siste. Det har tatt to mnd å bli kvitt problemet hjemme, ved å forstå mer av hva han vil når det kommer lyd, og hvordan respondere på det. Ikke super lystbetont oppgave å jobbe med, for jeg forventet ikke det problemet.  Den personlige efaringen min er altså at rase is like a box of individuals i litt større grad enn mange andre mener.
    • En del lyd og dårlig helse og mentalitet på dem.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...