Jump to content
Hundesonen.no

Dilemma...


Recommended Posts

Først litt om meg selv - jeg har hatt hund siste 20 år. Store (fysisk) raser (og utover det vil jeg ikke nevne rase). Trent mye. Både mosjonstrening og lydighet/rally/spor. Gått ørten og pørten kurs om det meste. Lest enda mer. Hatt godt dresserte hunder, trent med positive metoder. Aldri noengang hatt problemer med noen av hundene. Heller ikke de to jeg har nå. De er 5 år gamle begge to. Ikke hatt konflikter med andre hunder, hverandre eller mennesker. Tolmodige med valper og barn. sosiale, omgjengelige, aldri vist minste tegn til aggresjon i noen som helst slags setting. De har aldri trengt å forsvare maten sin - vi GIR og tar ikke. De har alltid spist i fred og ro, uten stress. De har alltid taklet milde "korrekser" som å bli tatt i halsbåndet osv uten noen form for reaksjon fra hundens side.
Så i går skjedde det utrolige. Datteren min på 14 år ble bitt av ene hunden. I ansiktet. Og det skjedde raskt: Knurr-snerr-bitt. 2 - 3 sekunder og blodet fløt.
Settingen var en ganske ordinær setting - den har skjedd mange ganger før, uten antydning til konflikt: Hunden hopper med forbena opp på kjøkkenbenken i et usett øyeblikk, for å se etter mat (som sjelden finnes der) - datteren min kom inn, tok tak i halsbåndet til hunden og beordret denne ned samtidig som hun trakk i halsbåndet. Hunden snudde på hodet - og to sekunder senere var jenta bitt i ansiktet og satt igjen med blodige huller i haka. Hun slapp hunden og forlot kjøkkenet - gråtende av sjokk mer enn smerter. Hun har hatt hunder rundt seg hele livet. Det ble legvakt, antibiotika og påfyll av stivkrampe. Hunden hadde ifølge jenta snudd hodet mens den knurret/snerret og bitt i samme bevegelse. Ingen "pause" mellom knurr og bitt.
Jeg fikk sjokk. Ble uvel. Hunden merket at jeg var sint, og la seg på ryggen og blottet magen når jeg nærmet meg for å sjekke om den kunne ha vondt noe sted. Fant ingen tegn til skader, sår eller tegn til smerter når jeg klemte og kløp overalt på kropp, og ben. Idet datteren min kom tilbake ble hunden lav i kroppen, halen inn mellom bakbena ogvirket ret og slett redd. Hun har aldri noengang vært "slem" mot hundene, og er en empatisk og snill jente med mye hundekunnskap.
Så vi satte igang å trene med en gang. Pølser som belønning for å få holde tak i halsbånd, en del gjentakelser i går. Nye runder med pølser og trening i dag, og i ettermiddag virker hunden helt normal igjen. Vi var til vetrinær i dag formiddag og denne fant ikke noe galt med hunden.
Far i huset er sint. Og vil avlive tvert. Jeg vil ikke. EN hendelse EN gang holder ikke for min del. Men hunden er nå inntil videre eksludert fra omgang med barn og ungdommer uten at jeg er rett ved.

Hvordan skal jeg tolke denne hendelsen? Ble hunden bare overrasket og bet på refleks? (Men hvorfor har den da aldri bitt før ved samme type handling?, og den har alltid vært tolmodigheten selv...) Akutte smerter av ukjent grunn som hadde kort varighet? Annet?
Jeg er ganske forvirret..

Link to post
Share on other sites
  • Replies 158
  • Created
  • Last Reply

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Men er det ikke det som er hele poenget med diskusjonen? At hunder skal få lov å si i fra, de skal få lov å knurre, trekke seg unna, man kan til nøds kanskje til og med akseptere ett bitt uten tyngd

Dette er ikke rettet mot noen spesielle, derfor ingen quote, selv om 2ne nå kom med den setningen som er en rød klut for meg. Det var kun en katalysator, dette er til alle: Hver gang noen komment

Guest lijenta

Første jeg hadde tenkt er smerter. De kan være utrolig vanskelig å oppdage. Og jeg har oppdaget ting lenge før vetrinær har kunnet diagnostisere noe som helst. Noen ganger er hunden så vanskelige å oppdage smerter på at vi har tatt smertestillende i bruk bare for å sjekke at det er smerter der eller ikke.

Men klarer du å skjerme hunden totalt fra barn og tennåringer  når du ikke er der, er fort gjort at ting går galt for en ups glemmer en dør. 

Ønsker dere lykke til med hvilket valg som helst og håper det er rett valg for hund og barn. Husk enhver snill hund kan bite fordi den er syk, den kan bruke alle sine krefter på å folde seg i gang og da endre tingene

Link to post
Share on other sites

Det er vanskelig å si, jeg vil tro en av følgende(eller en kombinasjon av disse): 1. hunden oppfattet situasjonen som mer truende(evt så har jenta vært bråere/mer truende enn hun mente) og i forbindelse med at den kanskje følte at den hadde noe å passe på(?) e.l. ble dette resultatet av et opphetet øyeblikk mest sannsynlig med lite tenking imellom. 2: Ren refleks av en eller annen årsak (overslag, rakk ikke å skru på hjernen e.l.). Kryper etterpå for å dempe fordi den fatter at den har "bæsja skikkelig på leggen". Ikke fordi den er redd. Det er jo ganske ille om det ble hull i tillegg, men samtidig så kan det godt bli hull uten at det er et reelt bitt, spesielt med store hunder der det gjerne blir en del kraft bare av bevegelsen. Har selv fått skikkelig hull av min etter et uhell hvor vi skallet. Hvorvidt du bør avlive eller ikke kan vell ingen andre enn dere selv svare på, personlig så er jeg nok litt mer der du er. x antall år gammel hund som bare har vært snill og grei hadde jeg nok ikke hatt noe problem med å gi en sjanse til, ihvertfall ikke når den oppfører seg som den gjør. Dessverre så kan det skje ting. Om dere bestemmer dere for å ha hunden videre så ville jeg rett å slett tenkt minst mulig på hva som skjedde så dere ikke begynner å lage et problem ut av noe som mest sannsynlig ikke er det. :) 

  • Like 10
Link to post
Share on other sites

Jeg ville ihvertfall fått en grundig undersøkelse hos veterinær, med røntgen og blodprøve, selv om du ikke finner noe tydelig.

Kan løpetid ha noe med saken å gjøre?

Slik du beskriver det ville jeg vel ikke avlivet umiddelbart (min tante hadde forøvrig en lignende situasjon, verdens snilleste hund som plutselig angrep. Da de tok ham til dyrlegen for avliving insisterte dyrlegen på undersøkelse, og fant ut at hunden hadde epilepsi). Men det er såklart mange som skal tas hensyn til, og om det skjer igjen så er det verre. Utrolig lei situasjon, håper dere finner ut av det for alles beste.

Link to post
Share on other sites
1 time siden, 2ne skrev:

Hvordan har jenta det? Vil hun være trygg på å håndtere den hunden fremover? Vil du være trygg på å la andre håndtere den hunden fremover? 

Jenta har det bra. Ikke redd. Hun har for sin del landet på at noe må ha skremt hunden idet hun tok i den.  Leker med hunden som vanlig, men får ikke i tiden fremover lov til å "korrigere" den i -spesielt - "kjøkkensituasjoner" (siden dette skjedde på kjøkkenet, og hunden tydelig var på jakt etter smuler fra de rikes bord). Jeg har "testa" hunden litt i matsituasjon, og jeg får gjøre så og si hva jeg vil med den mens  den spiser, uten verken knurring eller at den stivner. Men uansett er det kun jeg og mannen min som forer hundene.
Jeg er ikke redd for å la andre voksne håndtere hunden, men barn og yngre tenåringer får kun omgås den under oppsyn inntil videre. Logistikken rundt dette er ikke noe problem å gjennomføre i praksis.
Har tenkt mye på situasjonen siden det skjedde og har vel landet på at det @Malamuten skriver høres veldig fornuftig og sannsynlig ut. Selv om jeg nok ikke vil greie å legge det fra meg, men ha det i bakhodet fremover...

Uansett blir det noen nye runder hos vetrinær, for sikkerhets skyld. Smerter er på ingen måte utelukket i mitt hode.

Link to post
Share on other sites
31 minutter siden, Margrete skrev:

Hvorfor skal vi bruke løpetid som unnskyldning for det meste? Jentene kan da oppføre seg selv med hormoner i kroppen. 

Jeg sier da ikke at det er noen unnskyldning? (for den del er det da slett ikke alle jenter som kan oppføre seg med hormoner i kroppen, såvidt jeg har observert?)

Jeg synes absolutt ikke at løpetid er noen unnskyldning, eller at det er en god forklaring på en slik plutselig hendelse. Men om det er like før/etter løpetid så kan det forklare noe, eventuelt være relatert til helsemessige problemer.

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel av mine hunder, de skal tåle at noen ber de om å gå ned uten at de skal bite hull.. 

Men hund har som regel så god kontroll, at når de biter hull, går de over en grense til meg.. Særlig når de faktisk ikke har noe å forsvare engang.. Det hadde vært litt annerledes hvis den hadde mat eller leke i nærheten.. 

Så sorry.. Den hunden hadde ikke fått bodd i samme hus som mitt barn.. 

  • Like 7
Link to post
Share on other sites
12 minutter siden, Krutsi skrev:

Jeg hadde ikke godtatt slik oppførsel av mine hunder, de skal tåle at noen ber de om å gå ned uten at de skal bite hull.. 

Men hund har som regel så god kontroll, at når de biter hull, går de over en grense til meg.. Særlig når de faktisk ikke har noe å forsvare engang.. Det hadde vært litt annerledes hvis den hadde mat eller leke i nærheten.. 

Så sorry.. Den hunden hadde ikke fått bodd i samme hus som mitt barn.. 

Så dersom noe fullstendig uvant skjer eller hunden din er syk uten at du vet det, og får en fullstendig unormal reaksjon for en ellers stabil og stødig hund, så er det sprøyta med en gang?

Hvorfor hadde det vært annerledes om den hadde hatt mat eller leke i nærheten? Hva hadde vært annerledes? Den var på kjøkkenet, mest sannsynlig var det mat i nærheten, eller den trodde/mente det, men hunden har da angivelig heller ikke noe nevneverdig ressursforsvar fra tidligere?

Hadde hunden hatt en historikk med napping, glefsing, usikkerhet, sykdom, whatnot, så er jeg enig. Men ut fra det som fortelles her så snakker vi om et fullstendig atypisk tilfelle i en helt normal situasjon. Jeg er ihvertfall såppas glad i hundene mine at jeg ville gjort en god del før de ble sendt til veterinæren for avliving pga det.

  • Like 11
Link to post
Share on other sites
2 timer siden, Line skrev:

Er hundens hørsel god?

Det tenkte jeg og på; hørsel og syn, kanskje jenta kom veldig brått på for hunden når den sto "rart til" med forlabber oppå benken og ryggen imot henne (antar jeg) og ikke hørte/så henne.

Link to post
Share on other sites

Jeg har vært på nippet til å avlive på mye mindre grunnlag enn det som beskrives her. Mye mindre. Jeg gjorde det ikke, og angrer forsåvidt ikke. Men livet hadde vært enklere om jeg hadde gjort det, om man ser bort ifra sorgen og angeren som garantet hadde kommet og vart lenge. Vår hadde vondt, veldig vondt. Selv om jeg ikke fikk provosert frem noe så tok det kiropraktor 10 sek på å finne ut hvor smertene satt. Jeg hadde jo hatt mine mistanker en stund da. Vi må hele tiden følge med, være i forkant og passe på. Lese han som en bok i forhold til om han har vondt igjen, hele tiden være på vakt. Hvilket ender med at vi skiller hund og barn veldig mye for å slippe det. 

Men hadde det blitt bitt i det tilfellet, så hadde han blitt avlivet. Jeg hadde ikke vært konfortabel med å ha han i hus, rundt barnet mitt, rundt besøkende, rundt meg selv. Uansett hvor glad jeg er i hunden min, så hadde det ikke vært noe jeg kunne hatt i hus sammen med barnet mitt. 

  • Like 4
Link to post
Share on other sites
9 minutter siden, simira skrev:

Så dersom noe fullstendig uvant skjer eller hunden din er syk uten at du vet det, og får en fullstendig unormal reaksjon for en ellers stabil og stødig hund, så er det sprøyta med en gang?

Hvorfor hadde det vært annerledes om den hadde hatt mat eller leke i nærheten? Hva hadde vært annerledes? Den var på kjøkkenet, mest sannsynlig var det mat i nærheten, eller den trodde/mente det, men hunden har da angivelig heller ikke noe nevneverdig ressursforsvar fra tidligere?

Hadde hunden hatt en historikk med napping, glefsing, usikkerhet, sykdom, whatnot, så er jeg enig. Men ut fra det som fortelles her så snakker vi om et fullstendig atypisk tilfelle i en helt normal situasjon. Jeg er ihvertfall såppas glad i hundene mine at jeg ville gjort en god del før de ble sendt til veterinæren for avliving pga det.

Hun skrev at det var ikke noe uvant som skjedde.. Det var vanlig reaksjon at de tok tak i halsbåndet og ba han om å gå ned fra benken.. Og helt ærlig; skal ikke hund tåle dette uten å bite? 

Så ja, hadde min hund plutselig gjort dette, så hadde det blitt avlivning.. Om den er syk, så hadde mine vært veldig syke for å reagert slik, og da hadde de også fått sluppet.. 

For en normal og stødig hund kommer ikke med en unormal reaksjon på noe "så lite", med mindre det er noe som ligger bak. Og når de da går så langt at de lager hull, ja da har de krysset en grense.. 

Ressursforsvar osv gir gjerne en forståelse på hvorfor og kan unngåes, og dermed lettere å leve med, enn en hund som uten grunn har bitt datteren i huset.. 

Hvorfor skal alt unnskyldes? Hunden hadde mange muligheter til å velge andre ting, feks knurre, nekte å gå med, glefse i lufta osv.. Og allikevel velger den å direkte bite i haka.. 

Sorry Mac, jeg synes ikke sånt kan unnskyldes for noe.. Spesielt ikke når det går på barna i huset.. 

  • Like 3
Link to post
Share on other sites

@Raksha Men da la du jo i arbeidet med å finne ut hvorfor, og fant faktisk en årsak (som tydeligvis var antydet på forhånd også). Vet man om sånt så kan man tilrettelegge, eller omplassere til noen som har mulighet til å tilrettelegge. Innen rimelighetens grenser såklart, men så lenge det er en normalt frisk og stødig hund mener jeg man bør sjekke mulighetene ihvertfall.

 

@Krutsi Ja, nettopp, det var angivelig en fullstendig normal situasjon som hunden har tålt hele livet. Jeg tar utgangspunkt i det eieren sier om at hunden ikke har hatt antydning til ressursforsvar eller andre problemer før. Når en hund biter uten videre på den måten da så mener jeg at det er verdt å gi hunden en sjanse og finne ut hvorfor.

Jeg mener ikke at det er å unnskylde noe som helst, jeg synes ikke det finnes noen unnskyldning for slik oppførsel i det hele tatt. Men det finnes en årsak, og om man rimelig enkelt kan gjøre noe med den heller enn å avlive bikkja så er vel det et bedre utfall for alle parter?

  • Like 3
Link to post
Share on other sites
2 minutter siden, simira skrev:

@Raksha Men da la du jo i arbeidet med å finne ut hvorfor, og fant faktisk en årsak (som tydeligvis var antydet på forhånd også). Vet man om sånt så kan man tilrettelegge, eller omplassere til noen som har mulighet til å tilrettelegge. Innen rimelighetens grenser såklart, men så lenge det er en normalt frisk og stødig hund mener jeg man bør sjekke mulighetene ihvertfall.

 

@Krutsi Ja, nettopp, det var angivelig en fullstendig normal situasjon som hunden har tålt hele livet. Jeg tar utgangspunkt i det eieren sier om at hunden ikke har hatt antydning til ressursforsvar eller andre problemer før. Når en hund biter uten videre på den måten da så mener jeg at det er verdt å gi hunden en sjanse og finne ut hvorfor.

Jeg mener ikke at det er å unnskylde noe som helst, jeg synes ikke det finnes noen unnskyldning for slik oppførsel i det hele tatt. Men det finnes en årsak, og om man rimelig enkelt kan gjøre noe med den heller enn å avlive bikkja så er vel det et bedre utfall for alle parter?

La oss si at hunden er syk da.. Den bet av smerte, og man kan "fikse" det med smertestillende.. 

Da har man hatt en hund som har vært så flink å skjule smertene og tegnene så lenge til det plutselig smalt.. Hvordan kan man da være trygg på at smertestillende funker og det ikke vil skje igjen? Eller hva skjer når plutselig smertestillende slutter å funke og man gjør noe "hverdags" med hunden? 

Link to post
Share on other sites
4 minutter siden, simira skrev:

@Raksha Men da la du jo i arbeidet med å finne ut hvorfor, og fant faktisk en årsak (som tydeligvis var antydet på forhånd også). Vet man om sånt så kan man tilrettelegge, eller omplassere til noen som har mulighet til å tilrettelegge. Innen rimelighetens grenser såklart, men så lenge det er en normalt frisk og stødig hund mener jeg man bør sjekke mulighetene ihvertfall.

Hadde han bitt, så hadde han blitt avlivet. For forsikringsgrunner ville jeg nok sjekket helsa uansett siden livsforsikringen ikke dekker atferdsproblemer, men resultatet hadde blitt det samme. Jeg kunne ikke hatt en hund som beit barnet mitt i hus, tror det er veldig veldig, om noen, få unntak fra den "regelen". Selvsagt vil omplassering være aktuelt for noen hunder og noen tilfeller, men det blir jo spekulering. 

 

  • Like 1
Link to post
Share on other sites

Hunden blir. Garantert. Jeg greidde ikke slå meg til ro med at vet (ganske fersk en) ikke fant noe, så tok den med til en annen som er spesialist på muskel-skjelett i dag. Han fant begynnende artrose i begge hofter, (A-hofter forøvrig), kraftig betennelse med så forkortede sener -pga betennelsen, og så sterke smerter at hunden skrek av smerter når han undersøkte skikkelig. Og heller ikke i narkose greidde vetrinær å dra hoftene ut i utstrekt tilstand, og ved forsøk reagerte hunden, selv i dyp narkose. Mulig også generelt begynnende artrose i skuldre og rygg. Men der vises det ikke på røntgen. Alle blodprøver normale i dag også.
Nå er det fullstendig ro i minst 4 uker, kombinert med betennelsesdempende i høye doser. Ny kontroll om 3 - 4 uker, ev kontinuerer medisiner. Og årlig kontroll hos spesialist med røntgen av rygg, hofter og skuldre.
At hunden bet når den stod på bakbena og ble dratt bakover har da en naturlig forklaring - det trigget ekstra strekk i hoftene med akutte sterke smerter. Og refleksivt bitt som forsvar - uten noen "tankevirksomhet" bak det bittet.

Så hunden er tilgitt og tatt inn i varmen igjen også av mannen i huset. Nå vet vi hva vi må ta hensyn til, og da er det i mine øyne trygt å ha hunden i huset.
Herregud----dere skulle hørt smertehylene under undersøkelsen i dag......

Link to post
Share on other sites

Hva sier jentungen til dette? Jeg er en type person som alltid finner noe positivt selv i det vanskeligste situasjoner, og hvis jeg var dattera di, så hadde jeg tenkt at jeg ved å få vondt en liten stund, sparte hunden for mye og langvarig smerte fremover. Type; aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå er det jo opp til deg hvordan du vil håndtere dette i forhold til jenta, men hvis du vil putte en positiv spin på det, så har hun jo tross alt vært direkte årsak til at hunden nå får hjelp, og det kan gjøre at det blir litt mindre vondt for henne. Hun er jo, etter det jeg forstår, veldig glad i hunden fortsatt ;) 

Ellers synes jeg det topp å høre at du sto på for magefølelsen din, og fant ut hva som var galt. Ønsker dere all mulig lykke til, og god bedring til voffsen <3 

  • Like 2
Link to post
Share on other sites
9 minutter siden, Lene_S skrev:

Hva sier jentungen til dette? Jeg er en type person som alltid finner noe positivt selv i det vanskeligste situasjoner, og hvis jeg var dattera di, så hadde jeg tenkt at jeg ved å få vondt en liten stund, sparte hunden for mye og langvarig smerte fremover. Type; aldri så galt at det ikke er godt for noe. Nå er det jo opp til deg hvordan du vil håndtere dette i forhold til jenta, men hvis du vil putte en positiv spin på det, så har hun jo tross alt vært direkte årsak til at hunden nå får hjelp, og det kan gjøre at det blir litt mindre vondt for henne. Hun er jo, etter det jeg forstår, veldig glad i hunden fortsatt ;) 

Ellers synes jeg det topp å høre at du sto på for magefølelsen din, og fant ut hva som var galt. Ønsker dere all mulig lykke til, og god bedring til voffsen <3 

Jenta tok det helt greit - hun syntes forklaringen om smerter stemte med den oppfatningen hun satt igjen med selv i etterkant - at hunden hadde reagert på refleks - siden det gikk så raskt. Og hun har disse dagene overhodet ikke følt på noen form for sinne eller aversjon ovenfor hunden.
Og egentlig var hun mest redd for at dette ville ende med avliving. Og var letta over å finne en klar grunn, slik at det "alternativet" ble strøket av lista. (I hvert fall så lenge vi greier å gi hunden et greit liv med minimalt med smerter.)

Og nå når vi vet at hunden har vondt så SER vi det jo også...de stive bevegelsene når den legger seg ned, den måten den drar bakbena lett under seg og står understillt. Ting vi har sett men ikke sett likevel...

Link to post
Share on other sites

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Guest
Reply to this topic...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Recently Browsing   0 members

    No registered users viewing this page.




  • Nye innlegg

    • Noen videoklipp fra hva Rav og jeg har gjort frem til nå. Hun er nå 10 måneder, og vi har lagt et lite grunnlag til videre utdannelse.  Søk og markering på små fertbilder: https://youtu.be/fOhBkuwozvY Overværsøk og meldingstrening med løsbitt: https://youtu.be/UTwSv5aaLZE USAR (urban search and rescue) Søk i vanskelig miljø https://youtu.be/mMxAOnRZG3k Litt lydighet: https://youtu.be/JcenPSVO_A4 https://youtu.be/-9Id4yG9npE Frisøk med melding på gjenstand: https://youtu.be/wKU2yKnWstA
    • https://www.apollon.uio.no/artikler/2019/3_tarmflora.html
    • Noen geniale tips for å få sikker måling av mankehøyde på hunden? Jeg har målt flere ganger i dag, fått han til å stå skikkelig stille helt inn mot veggen mens jeg har laget merke i veggen også. Men jeg får både litt varierende resultat og tror jeg måler litt for mye. 🤷🏻‍♀️
    • Min ene var mye hos eksen min da det kom valp i hus. Typ noen timer til noen dager av gangen. Han (verken hunden eller eksen) ga uttrykk for noen form for stressreaksjon på det, heller tvert imot. Hunden og eksen gikk veldig godt overens og hunden virket som han satte pris på litt opplegget med mer «one on one time» og mer variert hverdag. Men han her var en turbohund med turbohjerne som trengte mye mental stimuli. «Forandring fryder» gjelder helt sikkert ikke alle hunder, og den avstanden mellom hjemmene og lengden intervallene virker veldig drøy.  OT, men litt morsomt at den bittelille cavaliervalpen (RIP, ***** SM 😭) reagerte med territoriell aggresjon da jeg hentet ham hjem etter at hun hadde fått de første tre dagene med alenetid hjemme. Introduserte dem utendørs, og det gikk helt fint, men da vi kom inn var hun veldig tydelig på at dette var hennes hjem. ..og han lot henne tro det, så hun fikk truet ham unna sin egen matskål under måltid også, uten annen reaksjon enn et: «Hjelp meg!»-blikk til meg 😂
    • Jeg er i enig i mye av det du sier i dette innlegget men jeg vil spesielt kommentere denne biten. Min mening er at utstillinger i stor grad er skyld i de mange ekstreme trekk vi ser i dag på hunderaser. Svært mange raser er knapt gjenkjennelige fra det som var rasen opphav. Spesielle eksteriørdetaljer har blitt overdrevet og fremelsket til det ekstreme med påfølgende  uhelse  og  dårlig dyrevelferd som resultat. Lang pels blir til fotsid og mer, moderate vinkler blir til null vinkler, godt vinklet blir til bein plassert en halv kilometer bak bikkjen og kort ( det være seg snutelengde eller andre eksteriøre detaljer)  blir til ikke- eksisterende. Bare for  å ta noen få eksempler.    Er jeg helt i mot utstillinger? Nei, det er jeg ikke men problemet er konkurransebiten som jeg ser det, det er nettopp denne biten som fremelsker de ekstreme detaljene , på jakt etter flashy hunder som plasseres høyt av dommerene. Utstillinger skulle vært rene kvalitetsbedømninger og kun det, ingen konkurranse etter det. Nå tror jeg ikke at majoriteten av utstillerene eller klubbene hadde vært særlig interessert i en slik ordning, da det ville medføre bortfall av mulighet for selvpromotering via hundene med det resultat at påmeldingstallene antagelig hadde falt dramatisk og se det, det ville nok ikke vært i hundeklubbenes interesse.    Tyttebæra har forøvrig helt rett når h*n sier at det i mange tilfeller er rent kosmetiske hensyn som ligger bak ekskludering av hunder med ‘feil’ farge eller tegninger. Hvilket selvfølgelig utgjør et ekstra problem i raser med få individer / liten genpool og i noen tilfeller også utstrakt matadoravl. 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Create New...