Gå til innhold
Hundesonen.no

Måtte avlive rottweiler og fire valper


Gjest
 Share

Recommended Posts

– Dette er tragisk, sier dyrlege Leon Cantas som driver dyreklinikken PrivatVet.no i Lakselv.

Natt til tirsdag ble han oppringt av tollvesenet og satt til den oppgave å avlive fire hundevalper og en voksen rottweiler. Bakgrunnen var at en norsk kvinne fra Finnmark ble stanset i en rutinekontroll på grenseovergangen i Utsjok, Finland mandag kveld.

 

http://mobil.ifinnmark.no/matte-avlive-fire-valper-og-en-rottweiler-folk-ma-forsta-at-dette-ikke-er-tull/s/5-81-3653

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, mushi skrev:

Det som er tragisk er at folk ikke leser lovverket. Det er vel ikke lenge siden en annen hund ble avlivet der pga det samme?

Hvis du leser artikkelen så er det vel det veterinæren mener er tragisk også altså, om det skulle virke som noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager altså, men folk er idioter. Bare tenk på alle dem som ikke blir tatt på grensene, og som dermed utsetter oss andre for smitterisikoer. Egoistisk og uansvarlig. Dessverre så er det dyrene som må lide for at eierne er nedsnødde. Som vanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Kristiin skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvordan eier dette er.. Hadde dette vært meg hadde jeg dratt til et dyrlegekontor i Finland, chippet, vaksinert og fikset pass. Det hadde bare tatt henne en dag ekstra, kontra avliving.. 

Siden det var rabies vaksinen som manglet ville det vært snakk om litt mer enn en dag før hunden fikk innreise. En måned for tispa og avhengig av hvor gamle valpene var kunne det vært lengre for de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke helt med meg hvor dette var, men grenseovergangen mellom Karasjok og Karigasniemi er i alle fall... veldig lite oppsiktsvekkende, for å si det sånn. Vips, plutselig var man i Finland liksom. Jeg har selv kjørt på svipptur til Finland for moro skyld der, og jeg har ikke problemer med å skjønne at man ikke tenker over at man faktisk passerer ei grense.

Ikke at det unnskylder noe som helst da, selvsagt, men når man bor sånn til at Finland regnes som "nærmiljøet" tenker man kanskje ikke alltid så mye over at det er et annet land. Når det er sagt så skjønner jeg derimot virkelig ikke hvorfor de som bor så nært grensa ikke bare sørger fot å ha papirene i orden til enhver tid, så slipper de å tenke så mye :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg fikk ikke helt med meg hvor dette var, men grenseovergangen mellom Karasjok og Karigasniemi er i alle fall... veldig lite oppsiktsvekkende, for å si det sånn. Vips, plutselig var man i Finland liksom. Jeg har selv kjørt på svipptur til Finland for moro skyld der, og jeg har ikke problemer med å skjønne at man ikke tenker over at man faktisk passerer ei grense.

Ikke at det unnskylder noe som helst da, selvsagt, men når man bor sånn til at Finland regnes som "nærmiljøet" tenker man kanskje ikke alltid så mye over at det er et annet land. Når det er sagt så skjønner jeg derimot virkelig ikke hvorfor de som bor så nært grensa ikke bare sørger fot å ha papirene i orden til enhver tid, så slipper de å tenke så mye :P

Joda, ser poenget med nærhet osv, men du tar vel vanligvis ikke med deg fire valper på svippturene dine til Finland, eller?

EDIT: Oops, leste feil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Lene_S skrev:

Joda, ser poenget med nærhet osv, men du tar vel vanligvis ikke med deg fire valper på svippturene dine til Finland, eller?

Nei, det hadde vært interessant å vite hva som egentlig lå bak der, akkurat denne saken var jo litt spesiell. Men det er vel verken første eller siste gang hundeeiere går på en smell der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nei, det hadde vært interessant å vite hva som egentlig lå bak der, akkurat denne saken var jo litt spesiell. Men det er vel verken første eller siste gang hundeeiere går på en smell der..

Noe annet som jeg synes er interessant er at det virker på deg som folk der oppe i nord er mindre bevisste på at de drar til et annet land enn her i sør. Jeg bor ganske nær Svinesund, og folk rundt her dra jo dit jevnlig. De fleste sier faktisk at de skal til Sverige, ikke til Svinesund eller noe annet svensk sted, men Sverige. Og da går jo tankene direkte til "annet land" med en gang. I hvert fall for meg, kan jo ikke svare for andre, men mitt inntrykk er at folk flest er veldig bevisste på at Sverige er et annet land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Lene_S skrev:

Noe annet som jeg synes er interessant er at det virker på deg som folk der oppe i nord er mindre bevisste på at de drar til et annet land enn her i sør. Jeg bor ganske nær Svinesund, og folk rundt her dra jo dit jevnlig. De fleste sier faktisk at de skal til Sverige, ikke til Svinesund eller noe annet svensk sted, men Sverige. Og da går jo tankene direkte til "annet land" med en gang. I hvert fall for meg, kan jo ikke svare for andre, men mitt inntrykk er at folk flest er veldig bevisste på at Sverige er et annet land.

Har du sett grenseovergangene i nord? :)

Som nevnt over her, det er slett ikke sikkert man får med seg at man kjører inn i et annet land overhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, maysofie skrev:

Har du sett grenseovergangene i nord? :)

Som nevnt over her, det er slett ikke sikkert man får med seg at man kjører inn i et annet land overhode.

Nope, har ikke vært i Trondheim en gang, jeg ;) Men bare så det er sagt, før noen føler seg tråkket på; jeg mente på ingen måte å kritisere nordboere for noe som helst, jeg syntes bare det var et fascinerende fenomen. For som sagt, her nede lages det store numre ut av at man drar til Sverige, og jeg hadde ikke tenkt på hvordan sånt fungerte oppe rundt finskegrensa.

Når det er sagt, så burde det kanskje sette fokus rundt dette, slik denne dyrlegen prøvde. Folk som har hund bør ha papirene i bilen dersom man stadig finner seg selv på feil side av grensa, og ha rutine på jevnlige rabiesvaksiner. For den er jo litt mer tidkrevende enn ormekuren man må ha for å komme hjem fra Sverige. Der kan man jo bare snu, finne en dyrlege og få kuren, og prøve igjen med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, maysofie skrev:

Har du sett grenseovergangene i nord? :)

Som nevnt over her, det er slett ikke sikkert man får med seg at man kjører inn i et annet land overhode.

Den holder faktisk ikke. Bor man der så vet man da hvor man er. Vet man ikke hvor man er, så bør man kanskje ikke ferdes alene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Line skrev:

Den holder faktisk ikke. Bor man der så vet man da hvor man er. Vet man ikke hvor man er, så bør man kanskje ikke ferdes alene.

Hehe. Jeg har selv stått på døra til en restaurant i Karigasniemi og lurt på hvorfor i alle dager det var stengt - i mitt hode skulle det være åpent nesten en time til. Jeg tekte rett og slett ikke på at jeg var i Finland og det var en annen tidssone der :lol: Men jeg var heldigvis ikke alene da :P Noen grenseoverganger i nord er tydeligere enn andre, jeg har ikke noe problem med å få med meg at jeg kjører inn i Finland når jeg skal til Kilpis, for eksempel. Men akkurat i Karasjok kan jeg faktisk skjønne  at folk ikke nødvendigvis får det med seg, i alle fall ikke de som bor der og kjører den strekningen jevnlig på rein automatikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Line skrev:

Hvis man jevnlig kjører over grensa, slik at det går på automatikk, så sørger man da vel for å ha vaksiner og papirer i orden. 

Helt klart, og at man ikke har papirene på stell når man bor så nært grensa at det er aktuelt å svippe over i tide og utide finnes det absolutt ingen unnskyldning for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var at man har et helt annet syn på landegrensene. Det er like vanlig å ta seg en svipptur innom butikken på andre siden av grensen enn å stoppe i et sentrum. Mange har venner, familie, hytte og turområde rett over grensen. Det blir litt automatikk i ferdselen.

Ikke at det på noen måte rettferdiggjør manglende helsepunkter og avlivning, men man trenger ikke å ha gitt f**n i det selv om man plutselig befinner seg på feil side av grensen med hund i bagasjerommet man ikke får ta med seg hjem (ref tidligere sak).

Det i tanken, så er det veldig bra at slike saker dras frem for å skape visshet om det - selv om det ikke burde være nødvendig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, maysofie skrev:

Ikke at det på noen måte rettferdiggjør manglende helsepunkter og avlivning, men man trenger ikke å ha gitt f**n i det selv om man plutselig befinner seg på feil side av grensen med hund i bagasjerommet man ikke får ta med seg hjem (ref tidligere sak).

 

Akkurat i denne saken tviler jeg på at akkurat manglende stedsans er forklaringen. Man kjører liksom ikke rundt med fire valper på måfå. Da er de mest sannsynlige forklaringene enten uvitenhet eller forsøk på smugling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, maysofie skrev:

Poenget mitt var at man har et helt annet syn på landegrensene. Det er like vanlig å ta seg en svipptur innom butikken på andre siden av grensen enn å stoppe i et sentrum. Mange har venner, familie, hytte og turområde rett over grensen. Det blir litt automatikk i ferdselen.

Ikke at det på noen måte rettferdiggjør manglende helsepunkter og avlivning, men man trenger ikke å ha gitt f**n i det selv om man plutselig befinner seg på feil side av grensen med hund i bagasjerommet man ikke får ta med seg hjem (ref tidligere sak).

Det i tanken, så er det veldig bra at slike saker dras frem for å skape visshet om det - selv om det ikke burde være nødvendig!

Jeg bor rett ved svenskegrensa i Østfold, og jeg drar til Sverige hele tiden, men jeg er veldig obs på at jeg da ikke har med meg hund. Kjører man mye over grensa og har hund, som man alltid har med seg, så bør man jo i det minste ha papirene i orden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg fikk ikke helt med meg hvor dette var, men grenseovergangen mellom Karasjok og Karigasniemi er i alle fall... veldig lite oppsiktsvekkende, for å si det sånn. Vips, plutselig var man i Finland liksom. Jeg har selv kjørt på svipptur til Finland for moro skyld der, og jeg har ikke problemer med å skjønne at man ikke tenker over at man faktisk passerer ei grense.

Karigasniemi_border_20090715.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Takk for råd 😊.Han har opplevd å utforsket mye på de 2 uker han har vært med meg .Men tror det lett kan bli for mye inntrykk på en gang .Mulig jeg skal ta frem Valpe gården .Kom på at den brukte jeg til forrige hund .Den er 90* 90 .Jeg satt stoff buret der når min forrige hund skulle slappe av .Jeg har som sagt helt glemt rutiner jeg hadde på forrige hund .Takk for «oppfriskning «
    • Det er lett å glemme hvor krevende valpetiden faktisk er. Å holde lek utendørs synes jeg er en fin regel, men ha gjerne tyggeleger tilgjengelig innendørs for å begrense tygging på uønskede ting. Han er jo fortsatt en baby som vokser og oppdager verden i stort tempo. Det er viktig å ha noen rolige dager innimellom, men jeg tenker også at det er viktig å dra litt rundt og oppleve ulike miljøer, treffe ulike folk, underlag, lyder, lukter osv. Dra på oppdagelsesferd ihvertfall et par dager i uken. Lek og oppdagelse i eget tempo er fint. Her går det an å skille mellom kjedelige, korte lufteturer for å gjøre fra seg, og lengre turer for å leke, oppdage og trene litt. Lær valpen tydelig skille mellom disse. Inne tenker jeg også at det er greit å skille tydelig mellom ro og aktivitet. Men såklart, er valpen aktiv så bruk det, tren en kort økt med kontakt eller øvelser, ta en kort pause og en liten økt til, og så prøv å avslutte. Du kan jo gjerne avlutte alle økter med å jobbe med å gå å legge seg i senga/teppet/plassen, så han lærer å gå dit og slappe av etter aktivitet.
    • Hei  Jeg har en chi valp gutt på nå 12 uker .Dette er min andre chihuahua valp . Min forrige ble 12 år. Merker jo at denne valpen er 10 ganger mer hyper en den jeg hadde .   Føler jeg har glemt ut igjen Valpe stadiet .vet jo at det er en periode der man må forvente at det går litt i « hundre «  Den forrige chi var mye roligere og var lettere å roe ned . Håper å få noe råd -føler meg som en nybegynner igjen . Vi er mye ute -leker og han får sosialisering  vi holder lek til utendørs -inne forsøker jeg mental stimulering .Han klarer ikke roe seg inne .Han har nå vært hos meg i nesten 2 uker .Ble veldig raskt husvarm  Han har leker og tygge ting tilgjengelig inne Er det en ide å fjerne leker inne ? Er heller ikke lett å vite om han er understimulert eller overstimulert Håper på noen innspill her for hva som har fungert for andre           
    • Vi hadde en skikkelig ups and downs tur i går. Skulle "bare" på Posten og hente en pakke. Dr. Jekyll og Mr. Hyde ble med. På tur til bussen vekslet han mellom å være nevnte. Knallbra adferd avbrutt av skikkelig problematferd. Det ble bykset og bjeffet og knurret. Det ble gått aldeles eksemplarisk pent. Vanskelig å si hva som utløste det ene eller det andre. Han reagerte da naboer kom syklende med hund. De var åpenbart også på opplæring, gitt hvordan vi fikk et stresset og angstfylt tilrop bakfra om vi kunne stå i ro mens de passerte. Det skulle gå fint, trodde jeg, og ba Ede om en sitt jeg forventet han skulle mestre. Fysisk nærkontakt med en annen hund har han ikke hatt siden han flyttet fra oppdretter, så ingen forventninger om det når han ser en, og sladretrening på passering av mennesker har resultert i en svært høy suksessrate nå. Han bare overser de fleste uten å engang forvente belønning. Passerende syklister som kommer bakfra er vi IKKE i mål med. De ser antakelig ut som en kombinasjon av leketøy og deilige kjøttstykker, men disse kom så sakte, jeg trodde ikke det skulle trigge noen byttedrift. Til min overraskelse reagerte Ede mer enn han vanligvis gjør på Tour de Finance racerne som pleier trene på denne strekningen. Først ble jeg bekymret for et nyoppstått problem med utagering på hunder. Så forsto jeg at dette handlet om en slags misunnelse og en reaksjon på lovbrudd. Brudd på naturlovene. Hunder og sykler har vi nemlig ikke observert sammen før. Sykler er kjempespennende, og disse hundene fikk altså lov til å løpe sammen med syklene?! "The audacity! Stop in the name of the law! Jeg vil også være med! Hvem **** tror dere dere er?! Er ikke vi i familie? Dere lukter kjent! SVIKERE!" Vel. Han roet seg ned igjen en stund etter at de var forsvunnet ut av syne, og alt gikk vel til vi kom av bussen. Nå var han høy på mestring fra å gå ned trappen og en trang til å undersøke og kontrollere kjente omgivelser han ikke har vært i på en stund. Vanskelig å få kontakt med. Brukte lang tid på å komme oss til Posten fordi han var helt i sin egen verden angående omgivelsene. Ham ville utforske og kontrollere, han ville FREM og han var vokal om det. Det ble full stopp hver gang han strammet båndet uten å stoppe og vente på meg. Det ble full stopp hver gang han bjeffet av frustrasjon. Det ble lange stopper for å vente på kontakt. Heldigvis har han forstått hva som skal til for å utløse fremdrift og hva som er "straffen" for stressbetont dårlig adferd. Jeg trenger knapt be ham, han legger seg rett ned og later som han slapper av - regelrett skuespiller avslappet. Om ikke haka på bakken temmelig umiddelbart utløser videre fremdrift, så slenger han seg på hofta, krøller den ene fremlabben og SKUESPILLER relaxed AF for å komme fortere videre.  Strekningen fra bussen til Posten tok så lang tid fordi han ikke evnet oppføre seg, vi måtte avblåse planen om å busse tilbake, og istedenfor ta beina fatt og trene mer på å gå pent og rolig for å komme oss hjem igjen.  Omsider fremme ved Posten brukte vi også lang tid på å komme oss inn, pga ivrige byks frem fra hver eneste pent utførte straffestopp med bøtesitt. Virker som han gjør det med viten og vilje. Trigger en ny straffesitt i håp om å innkassere. Ikke helt forstått konseptet ennå. At en straffesitt belønnes med videre fremdrift. For ham er en sitt en sitt, foreløpig. Sitt pleier som regel å medføre en eller annen form for belønning, enten ved å holde den en stund eller å bli bedt om noe annet som så belønnes, så han bykser altså ut av sitten når jeg gir klar for å gå videre uten å ha belønnet, for å trigge meg til å be om en ny sitt i håp om belønning. Dette kan ta litt tid. Endelig inne på Posten kom vi oss for første gang gjennom seansen uten lyd, fordi jeg var godt forberedt. Kjørte en sitt med belønning (tørrforkule, jeg prøver fase ut, men lek var malplassert i settingen) for hver halvmeter inn gjennom døren og slapp ikke fokus fra ham mens betjeningen scannet kode og hentet pakke. Han var IVRIG spent, men vi kom oss gjennom det hele uten en lyd og uten poter på disken. Gedigen lettelse. Her er det håp.  Så var det å ta fatt på den 40 minutter lange driiiikjedelige strekka langs bilveien. Nesten strakt. Laaaange rett frem strekker med åker på ene siden og vei på den andre. Veldig lite som skjer og det føles som det går frustrerende sakte fordi en kan se så langt fremover. Denne strekningen har vi gått mange ganger før, både hele og deler av den, og HVER GANG har Ede fått utbrudd. Den er for kjedelig. Det er frustrerende å se bilene fare forbi mens vi nær snegler avgårde på stedet hvil ifht landskapet.  I tillegg lukter det tydeligvis hund fra enkelte av bilene. Jeg forstod det da en schæferoppdretter kom fra treningsbane og kjørte ut på hovedveien ~20 meter foran oss. Det tok sekunder før Ede ble merkbart alert og gikk opp i stress. Han forbinder lukten av andre hunder med trening. Utløser sterke forventninger i ham. Jeg innså med ett at dette antakelig er tilfellet med mange av bilene som passerer på veien. De eimer av hund. Ga meg delvis svar på hva som får ham til å gå så opp og ned i stress langs den strekningen der. Det har tidligere vært en gåte for meg hvorfor han plutselig stresser, så roer seg ned og går avslappet, for så å plutselig gå opp i stress igjen. Den passerende schæferoppdretteren ga meg svaret på det.  Men, så hadde Ede noen virkelig stygge utbrudd. Plutselige raptuser med påfølgende aggresjon mot meg pga frustrasjon med de selvpåførte rykkene i halsbåndet, tror jeg. Raptusene starter med vill byksing og så vender han seg mot meg i raseri fordi han sitter fast i båndet. I sele har han ikke blitt aggressiv mot meg under disse plutselige raptusene. Halsbåndet er tydeligvis mer smertefullt når han rykker til sånn. Nå var han direkte truende. RASENDE. Truet med å gjøre alvor av å rive meg i filler i sinne. Såpass skremmende at jeg vurderte om han kanskje skal gå med munnkurv en stund fremover. Han nærmer seg pubertet.. Men han roer seg fort og oppfører plutselig eksemplarisk igjen. Avslappet kroppsspråk. Går pent. Massivt hodebry å prøve forstå triggerene for både stress og ro. Det hele ga lite mening for meg. Omtrent halvparten av turen var eksemplarisk adferd. Utbruddene utgjorde kun en liten del. Det i mellom der var irriterende, men tolererbar vimsing, stramt bånd uten å trekke i fremdriftsstress. Han er flink til å ikke trekke, men det bygger seg tydelig opp frustrasjon over min ufattelige treghet. Hvorfor kan jeg ikke alltid løpe? Han vet at jeg KAN løpe. Har gjort det før, så hvorfor gjør jeg det ikke hele tiden? Antakelig en tung medvirkende trigger for utbrudd mot meg.  Han var glad da vi nærmet oss hjemme. Lettet og glad og ville inn. Vel inne forventet jeg at han skulle sovne som en stein, som han pleier gjøre. Istedenfor å sovne forble han stresset. Peste. La seg ned, men sluttet ikke pese. Ble turen for lang? Nope. Dette har vi gjort før. Resultatet pleier å være rett i søvn. Det slo meg etterhvert at han kan ha fått i seg noe. Han har beitet en del i det siste, også tidligere på dagen. En lengre konsultasjon med Grok senere er jeg sikker på at den merkelige Jekyll og Hyde adferden, hvor han vekslet uforutsigbart mellom eksemplarisk avslappet adferd og voldsomme utbrudd skyldes ubehag fra smørblomst og hundekjeks. Jeg kan erindre at han var borti den ene hundekjeksen langs veggen rett utenfor her, og han kan ikke ha unngått å få i seg smørblomst sånn som han har gresset midt i klaser av dem. Han holdt på å kveles av å drikke vann (krampe i øsofagus?) da vi kom hjem, hvilket passer symptomene fra smørblomst.  Regner det som en case solved. Han hadde sterkt ubehag i slimhinnene og muligens også noe ubehag fra hundekjeks. Han ble frustrert de gangene han var oppmerksom på det, og avslappet når han hadde fokus på annet og ignorerte det. Antar munnkurv er unødvendig på tur så lenge vi klarer unngå beiting. Smørblomst har høysesong frem til juli og er ALL OVER THE PLACE her hvor vi bor, så dette blir spennende. 
    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...