Gå til innhold
Hundesonen.no

Måtte avlive rottweiler og fire valper


Gjest
 Share

Recommended Posts

– Dette er tragisk, sier dyrlege Leon Cantas som driver dyreklinikken PrivatVet.no i Lakselv.

Natt til tirsdag ble han oppringt av tollvesenet og satt til den oppgave å avlive fire hundevalper og en voksen rottweiler. Bakgrunnen var at en norsk kvinne fra Finnmark ble stanset i en rutinekontroll på grenseovergangen i Utsjok, Finland mandag kveld.

 

http://mobil.ifinnmark.no/matte-avlive-fire-valper-og-en-rottweiler-folk-ma-forsta-at-dette-ikke-er-tull/s/5-81-3653

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, mushi skrev:

Det som er tragisk er at folk ikke leser lovverket. Det er vel ikke lenge siden en annen hund ble avlivet der pga det samme?

Hvis du leser artikkelen så er det vel det veterinæren mener er tragisk også altså, om det skulle virke som noe annet.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Beklager altså, men folk er idioter. Bare tenk på alle dem som ikke blir tatt på grensene, og som dermed utsetter oss andre for smitterisikoer. Egoistisk og uansvarlig. Dessverre så er det dyrene som må lide for at eierne er nedsnødde. Som vanlig.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

9 minutter siden, Kristiin skrev:

Jeg skjønner ikke helt hvordan eier dette er.. Hadde dette vært meg hadde jeg dratt til et dyrlegekontor i Finland, chippet, vaksinert og fikset pass. Det hadde bare tatt henne en dag ekstra, kontra avliving.. 

Siden det var rabies vaksinen som manglet ville det vært snakk om litt mer enn en dag før hunden fikk innreise. En måned for tispa og avhengig av hvor gamle valpene var kunne det vært lengre for de.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg fikk ikke helt med meg hvor dette var, men grenseovergangen mellom Karasjok og Karigasniemi er i alle fall... veldig lite oppsiktsvekkende, for å si det sånn. Vips, plutselig var man i Finland liksom. Jeg har selv kjørt på svipptur til Finland for moro skyld der, og jeg har ikke problemer med å skjønne at man ikke tenker over at man faktisk passerer ei grense.

Ikke at det unnskylder noe som helst da, selvsagt, men når man bor sånn til at Finland regnes som "nærmiljøet" tenker man kanskje ikke alltid så mye over at det er et annet land. Når det er sagt så skjønner jeg derimot virkelig ikke hvorfor de som bor så nært grensa ikke bare sørger fot å ha papirene i orden til enhver tid, så slipper de å tenke så mye :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

5 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg fikk ikke helt med meg hvor dette var, men grenseovergangen mellom Karasjok og Karigasniemi er i alle fall... veldig lite oppsiktsvekkende, for å si det sånn. Vips, plutselig var man i Finland liksom. Jeg har selv kjørt på svipptur til Finland for moro skyld der, og jeg har ikke problemer med å skjønne at man ikke tenker over at man faktisk passerer ei grense.

Ikke at det unnskylder noe som helst da, selvsagt, men når man bor sånn til at Finland regnes som "nærmiljøet" tenker man kanskje ikke alltid så mye over at det er et annet land. Når det er sagt så skjønner jeg derimot virkelig ikke hvorfor de som bor så nært grensa ikke bare sørger fot å ha papirene i orden til enhver tid, så slipper de å tenke så mye :P

Joda, ser poenget med nærhet osv, men du tar vel vanligvis ikke med deg fire valper på svippturene dine til Finland, eller?

EDIT: Oops, leste feil :icon_redface:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Lene_S skrev:

Joda, ser poenget med nærhet osv, men du tar vel vanligvis ikke med deg fire valper på svippturene dine til Finland, eller?

Nei, det hadde vært interessant å vite hva som egentlig lå bak der, akkurat denne saken var jo litt spesiell. Men det er vel verken første eller siste gang hundeeiere går på en smell der..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

2 minutter siden, Wilhelmina skrev:

Nei, det hadde vært interessant å vite hva som egentlig lå bak der, akkurat denne saken var jo litt spesiell. Men det er vel verken første eller siste gang hundeeiere går på en smell der..

Noe annet som jeg synes er interessant er at det virker på deg som folk der oppe i nord er mindre bevisste på at de drar til et annet land enn her i sør. Jeg bor ganske nær Svinesund, og folk rundt her dra jo dit jevnlig. De fleste sier faktisk at de skal til Sverige, ikke til Svinesund eller noe annet svensk sted, men Sverige. Og da går jo tankene direkte til "annet land" med en gang. I hvert fall for meg, kan jo ikke svare for andre, men mitt inntrykk er at folk flest er veldig bevisste på at Sverige er et annet land.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Lene_S skrev:

Noe annet som jeg synes er interessant er at det virker på deg som folk der oppe i nord er mindre bevisste på at de drar til et annet land enn her i sør. Jeg bor ganske nær Svinesund, og folk rundt her dra jo dit jevnlig. De fleste sier faktisk at de skal til Sverige, ikke til Svinesund eller noe annet svensk sted, men Sverige. Og da går jo tankene direkte til "annet land" med en gang. I hvert fall for meg, kan jo ikke svare for andre, men mitt inntrykk er at folk flest er veldig bevisste på at Sverige er et annet land.

Har du sett grenseovergangene i nord? :)

Som nevnt over her, det er slett ikke sikkert man får med seg at man kjører inn i et annet land overhode.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, maysofie skrev:

Har du sett grenseovergangene i nord? :)

Som nevnt over her, det er slett ikke sikkert man får med seg at man kjører inn i et annet land overhode.

Nope, har ikke vært i Trondheim en gang, jeg ;) Men bare så det er sagt, før noen føler seg tråkket på; jeg mente på ingen måte å kritisere nordboere for noe som helst, jeg syntes bare det var et fascinerende fenomen. For som sagt, her nede lages det store numre ut av at man drar til Sverige, og jeg hadde ikke tenkt på hvordan sånt fungerte oppe rundt finskegrensa.

Når det er sagt, så burde det kanskje sette fokus rundt dette, slik denne dyrlegen prøvde. Folk som har hund bør ha papirene i bilen dersom man stadig finner seg selv på feil side av grensa, og ha rutine på jevnlige rabiesvaksiner. For den er jo litt mer tidkrevende enn ormekuren man må ha for å komme hjem fra Sverige. Der kan man jo bare snu, finne en dyrlege og få kuren, og prøve igjen med en gang.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, maysofie skrev:

Har du sett grenseovergangene i nord? :)

Som nevnt over her, det er slett ikke sikkert man får med seg at man kjører inn i et annet land overhode.

Den holder faktisk ikke. Bor man der så vet man da hvor man er. Vet man ikke hvor man er, så bør man kanskje ikke ferdes alene.

  • Like 4
Lenke til kommentar
Del på andre sider

6 minutter siden, Line skrev:

Den holder faktisk ikke. Bor man der så vet man da hvor man er. Vet man ikke hvor man er, så bør man kanskje ikke ferdes alene.

Hehe. Jeg har selv stått på døra til en restaurant i Karigasniemi og lurt på hvorfor i alle dager det var stengt - i mitt hode skulle det være åpent nesten en time til. Jeg tekte rett og slett ikke på at jeg var i Finland og det var en annen tidssone der :lol: Men jeg var heldigvis ikke alene da :P Noen grenseoverganger i nord er tydeligere enn andre, jeg har ikke noe problem med å få med meg at jeg kjører inn i Finland når jeg skal til Kilpis, for eksempel. Men akkurat i Karasjok kan jeg faktisk skjønne  at folk ikke nødvendigvis får det med seg, i alle fall ikke de som bor der og kjører den strekningen jevnlig på rein automatikk.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 minutt siden, Line skrev:

Hvis man jevnlig kjører over grensa, slik at det går på automatikk, så sørger man da vel for å ha vaksiner og papirer i orden. 

Helt klart, og at man ikke har papirene på stell når man bor så nært grensa at det er aktuelt å svippe over i tide og utide finnes det absolutt ingen unnskyldning for.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Poenget mitt var at man har et helt annet syn på landegrensene. Det er like vanlig å ta seg en svipptur innom butikken på andre siden av grensen enn å stoppe i et sentrum. Mange har venner, familie, hytte og turområde rett over grensen. Det blir litt automatikk i ferdselen.

Ikke at det på noen måte rettferdiggjør manglende helsepunkter og avlivning, men man trenger ikke å ha gitt f**n i det selv om man plutselig befinner seg på feil side av grensen med hund i bagasjerommet man ikke får ta med seg hjem (ref tidligere sak).

Det i tanken, så er det veldig bra at slike saker dras frem for å skape visshet om det - selv om det ikke burde være nødvendig!

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

7 minutter siden, maysofie skrev:

Ikke at det på noen måte rettferdiggjør manglende helsepunkter og avlivning, men man trenger ikke å ha gitt f**n i det selv om man plutselig befinner seg på feil side av grensen med hund i bagasjerommet man ikke får ta med seg hjem (ref tidligere sak).

 

Akkurat i denne saken tviler jeg på at akkurat manglende stedsans er forklaringen. Man kjører liksom ikke rundt med fire valper på måfå. Da er de mest sannsynlige forklaringene enten uvitenhet eller forsøk på smugling.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

1 time siden, maysofie skrev:

Poenget mitt var at man har et helt annet syn på landegrensene. Det er like vanlig å ta seg en svipptur innom butikken på andre siden av grensen enn å stoppe i et sentrum. Mange har venner, familie, hytte og turområde rett over grensen. Det blir litt automatikk i ferdselen.

Ikke at det på noen måte rettferdiggjør manglende helsepunkter og avlivning, men man trenger ikke å ha gitt f**n i det selv om man plutselig befinner seg på feil side av grensen med hund i bagasjerommet man ikke får ta med seg hjem (ref tidligere sak).

Det i tanken, så er det veldig bra at slike saker dras frem for å skape visshet om det - selv om det ikke burde være nødvendig!

Jeg bor rett ved svenskegrensa i Østfold, og jeg drar til Sverige hele tiden, men jeg er veldig obs på at jeg da ikke har med meg hund. Kjører man mye over grensa og har hund, som man alltid har med seg, så bør man jo i det minste ha papirene i orden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

8 timer siden, Wilhelmina skrev:

Jeg fikk ikke helt med meg hvor dette var, men grenseovergangen mellom Karasjok og Karigasniemi er i alle fall... veldig lite oppsiktsvekkende, for å si det sånn. Vips, plutselig var man i Finland liksom. Jeg har selv kjørt på svipptur til Finland for moro skyld der, og jeg har ikke problemer med å skjønne at man ikke tenker over at man faktisk passerer ei grense.

Karigasniemi_border_20090715.jpg

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Når du ber om en øvelse eller tar en strafferunde så belønner du bjeffingen med at det skjer noe. Så det beste er at det ikke skjer noe. Hva med å prøve konsekvent time-out i bilen? Eller lær å bjeffe på kommando og stoppe å bjeffe på kommando. Om du ber han om å slutte å bjeffe så husk å tell til tre før du belønner, ellers belønner du for tidlig at han er stille og han kan ta det som belønning for bjeff. 
    • Dytter denne opp. Her har jeg kontret forventingsbjeff med: "Legge i bakken" (forsiktig press i halsbåndet) og tatt en på stedet hvil. Ingen effekt utover tiden vi står i hvil, hvor han skuespiller avslappet for å komme videre, og begynner bjeffe igjen med en gang. Ignorert og ventet ham ut. Øker bare i stress. Bedt om øvelse (sitt/dekk/spinn/fot../) og så belønnet det med en leke for å gi ham litt godfølelse. Resultatet? Han ser bjeffing som et cue for å få meg til å utføre den adferden. Avledet med å ta en "strafferunde" rundt oss selv. Heller ikke effektivt utover i øyeblikket vi gjør det.  Gitt ham en kald skulder. Vist at jeg er skuffet og synes han er teit og snudd meg bort med et litt foraktelig fnys. Går opp i stress fordi han blir såret og synes jeg er urettferdig.  Jeg er clueless. Antakelig skulle en av disse metodene appliseres konsekvent, right? Det er antakelig veldig forvirrende med det random utvalget av ulike adferder fra meg - men hvilken er riktig å velge som en konsekvent reaksjon? Da hestene her ga ham sosial avvisning med foraktelige fnys og snudde ryggen til ham forstod han umiddelbart greia og responderte med å slutte bjeffe. Hvorfor har ikke det der samme effekten fra meg? Er det fordi jeg gir ham oppmerksomhet når jeg forstår/synes at han bjeffer av såkalte legitime årsaker? Jeg kan jo ikke slutte med det.   
    • Motviljen mot utgangsstilling fremstår som død, men puberteten truer i horisonten, så utsteder ingen dødsattest ennå. Livserfaring tilsier at Motviljen antakelig vil sprette opp av kista og flire: Trollollol! Å få utgangsstilling uten mat fremme, relativt stabilt, kun noe nøling akkompagnert av et oppgitt sukk før han kommer inn, når han vil jeg skal kaste en leke, det er hurtigere progresjon enn jeg forventet for noen uker siden.  Vi har en god periode ..så god at noe fokus nå er over på mindre viktige ting som sportsøvelser. Første sitt under innkalling serverte Eddis i forrigårs, på første forsøk. Det var et nydelig øyeblikk. Flere repetisjoner med stå under marsj, avstandskommando og sitt under innkalling var fine, i mine øyne. Verken han eller jeg er interesserte i hva en dommer synes om utførelsen vår, fordi mestringsfølelsen fra å tro vi er flinke er hva som driver oss. Mestringsfølelse og glede er superfood for motivasjonen. Fokus på hva som er feil medfører frustrasjoner, uteblivende mestring, dårlig stemning, dårlig samspill og ødelegger relasjonen - og hva er da poenget med å ha og trene hund?  Sitt begynte bli upålitelig. Hvorfor? Fordi jeg hadde glemt å være begeistret. Bare forventet å få sitt på cue og glemte bli genuint overrasket og takknemlig og begeistret av hvor flink gutt han er.  Av utfordringer vi nå har - skjønt det føles som et hån å bruke det ordet om vansker med øvelser til sport, da andre bruker det samme ordet om reelle problemer:  Spin - også kjent som snurr rundt.  Aner ikke lenger hva lyden betyr. Trenger håndsignal. Kommer konsekvent løpende inn for å gjøre det rett foran meg, hver gang jeg ber fra avstand. Bli-på-stedet håndsignal, som har vært en nøkkel til flere andre øvelser har foreløpig ikke hjulpet.   'Twirl' er et fullstendig ukjent begrep dersom ikke 'spin' kommer først. Verken ordet eller håndsignal gir ham noe forståelig hint. Her må det spinnes før det kan twirles. Sånn er loven.  Hva som må til for å få en lovendring - det blir spennende å finne ut av. Punkt 1 og 3 går seg sikkert til med mer trening, men på punkt 2 er jeg helt blank foreløpig. Ingen ideer om hvordan løse det der.  Heldigvis opplever Edeward en glede i øvelsene som ikke bare handler om belønningene. Han LIKER å spinne og twirle og rygge og gå mellom beina mine og sendes frem til target og sånt. Det er noe å gjøre. Arbeit macht frei. ..og det ser ut som utgangsstilling og gå fot også er i ferd med å kategoriseres som lystbetonte oppgaver en kan døyve eksistensiell angst og kjedsomhet med.  Bilde er vel obligatorisk. Relevans til konteksten mindre så. I denne tidsalderen er det ingen som leser en vegg av tekst uansett
    • Jeg ser ingen skam med å slite med å trene gå pent i bånd. Noe av det vanskeligste å få en hund stabil på. Ikke mål deg mot de som har fått det til eller la noen andre få demotivere deg med sammenligning. De har ikke din hund.  Du forteller ikke hvilken rase/blanding du har, men noen er virkelig vanskeligere/lettere enn andre. Av egen erfaring med veldig førerorientert hund, så hadde den standard stopp og snu metoden ingen effekt. Hunden tok det som en morsom lek. Det der var like interessant som å komme fremover.  Den jeg har nå kan ikke bare gå. Det er for kjedelig. Det som fungerer her er oppgaver, og de må gis fortløpende så han ikke rekker å kjede seg.  Belønning med lek er bedre enn mat på min. Energinivået er høyt, det blir mye stresshormoner når sterke forventninger til noe ikke umiddelbart blir innfridd og lek utløser endorfiner, som kontrer kortisol. Får ikke samme effekten av å belønne med mat, det risikerer jeg at stresset bare øker, dersom maten er av høy verdi. Min girer seg opp i forkant når han vet vi skal ut på tur, noe som resulterer i outbursts når vi kommer ut. Å leke litt før vi går avgårde, slippe ut litt damp på en kontrollert måte, det har en beroligende effekt.  At enkelte fnyser av verktøy som frontfestet sele og grime skal en ikke bry seg om. Det er mange profesjonelle som kritiserer disse verktøyene på sosiale medier, men de lever jo også av kunder som trenger hjelp med gå pent i bånd trening, så det gir mening, sant? Selv bruker jeg frontfestet sele heller enn halsbånd fordi min bykser impulsivt og ukontrollert. I tillegg til potensialet for skade på strupen er det sterkt ubehagelig for ham. En bykseraptus i halsbånd kan utvikle seg til et sinneutbrudd mot meg som holder båndet, noe som aldri skjer i selen.  Jeg har begynt trene min på å gå med grime fordi han nærmer seg pubertet og er stor og sterk. Bedre føre var enn etter snar om han plutselig endrer personlighet overfor passerende hunder - men min er ulik i ulike miljøer. Grime kan brukes i bymiljø, hvor han ikke bykser, men så har vi andre typer omgivelser hvor jeg ikke tør bruke grime før byksing er en utslukket adferd, av samme grunn som jeg bruker sele istedenfor halsbånd.  Også: det er alltid lys i enden av tunnelen. Alderen din er i er verste perioden, synes jeg ihvertfall. Teflonbelegg på hjernen og lite mottakelig for ny læring, glemmer ting den kan, selektiv hørsel, lett distrahert, nysgjerrig søkende på omgivelsene, ... Mye blir bare bedre "av seg selv" senere, når mer moden. 
    • For det første høres det ut for meg som du trenger litt hjelp med båndtreningen. Er det noe kurs å finne i nærheten? Ihvertfall anbefaler jeg deg å søke opp tråder om båndtrening her på forumet. Hvis du har holdt på å snudd retning i evigheter ser det ikke ut til å fungere, og du må gjøre noe annerledes. En ting kan jobbe med inne er kontakt, og det å få hunden til å følge med på deg. Si kontaktord når du står foran hunden - gi godbit så fort hunden ser på deg,gjenta dette fem ganger. Ta et par-tre slike økter i løpet av dagen, beveg deg etterhvert litt lengre unna. Så kan du si "fot" og bruke enten godbiten eller håndtarget om du har det, til å få hunden til å følge ved siden av deg et par meter. Når dette sitter godt inne, kan du bruke det for å få inn hunden og holde seg ved deg litt ute. Generelt vil jeg heller anbefale å bruke en sele og langline og la hunden bevege seg slik den vil, og heller trene korte økter med kort bånd i løpet av turen. Da kan du gå uforstyrret til nærmeste grøntområdet eller parkeringsplass, og trene slik som beskrevet over. Det er ikke et mål at hunden skal gå fot hele turen, men at du kan få ham inn til deg og under kontroll ved behov, og forhåpentligvis sjekke inn med deg underveis på turen.  Antitrekkbånd er vanligvis ikke det samme som struphalsbånd, og jeg vil si at det er bare en positiv ting om folk bruker det ved behov. Men det vil ikke lære hunden å gå pent i bånd, det må du gjøre ved siden av. Hvis trekkingen er et stort problem går det an å bruke grime når du ikke vil trene på båndtreningen eller bruke langline.  Det finnes også seler med feste foran (noen "vanlige" seler har feste på ryggen og foran i tillegg, så det er enkelt å flytte mellom"), slik at hunden blir snudd mot deg når den trekker. Igjen må dette brukes sammen med trening, men det gjør det litt lettere. Ellers ville jeg ikke brydd meg så mye om hva andre tenker og mener så lenge du gjør det som er best for hunden. Lykke til!
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...