Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Skrevet
8 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Herrregud, det er jo helt utrolig. 

Skrevet

Jeg holder heller en knapp på at katten var syk heller enn at den gikk til angrep pga. noe babyen gjorde. Riktignok bare synsing fra min side.

Vi hadde for mange år siden en mannevond katt hjemme, hun var begynt å bli gammel og gikk plutselig til angrep på folk. Voksne da, ikke barn. Noen kunne f.eks. bare gå forbi henne på gulvet, og plutselig satt hun i låret på vedkommende med alle klør ute. Dette gjorde hun flere ganger med forskjellige folk. Hun kunne sitte på muren utenfor huset, og bare gå til angrep på folk som gikk forbi. Vi antok vel etter en stund at hun muligens hadde en svulst på hjernen eller noe. Hun forsvant til skogs 14 år gammel og kom aldri hjem igjen, så hun feilte nok noe.

Skrevet
15 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Er det mulig? Folk altså. 

Skrevet

Jeg har nesten sett slik ut selv. Men jeg plagde katten og var litt eldre... Så katten levde videre.

Jeg måtte lime over øyet, nesen og kinnet. Men var så ung at jeg har "vokst ut" av arrene. :P

Edit: bare så det er sagt: jeg vet ikke hva jeg hadde gjort eller foreldrene mine om den fløy på meg uten grunn. Jeg drev å løftet katten etter halen og slikt, tilslutt fikk den nok. og jeg sluttet løfte katten etter halen.

Skrevet

Jeg hadde en katt som det plutselig svartnet for, hun satte alt av tenner og klør i meg og var ikke til å kjenne igjen. Hun ble utredet hos veterinær og det ble ikke funnet noe galt med henne. I dag lever hun i beste velgående i nytt hjem, 16 år gammel. Det har ikke vært liknende episoder med katten etter at hun ble omplassert. Jeg har hatt katter i veldig mange flere år enn jeg har hatt hund, men min erfaring er at hunder er uendelig mye lettere å lese. Med katter får man ikke like klare tegn (hvis man får noen i det hele tatt) på at nå smeller det snart.

Skrevet

Jeg har hatt en katt som fløy på med tenner og klør så blodet sprutet. Den katta var ikke god i hodet (og ung), og hun ble avlivet. Jeg har hatt over 20 andre katter, og INGEN har gjort noe lignende dette. Jeg har derimot noen arr etter en annen katt, han gikk til angrep i forsvar (forsvarte hunkatt i løpetid som jeg skulle ta fra ham). Den katten lever selvsagt i beste velgående. Det hører også med til historien at dette er en katt importert fra Kenya i voksen alder og ikke sosialisert som kattunge (var vill) så da godtar man jo litt mer enn fra katter født inn i en familie i min bok i alle fall.

Han var blid som en sol dagen etter og var sitt vanlige kjærlige jeg til han reiste hjem igjen til sin egen familie (han var hos meg på paringsbesøk).

Skrevet

Jeg skjønner ikke at folk reagerer på avlivning. Det var et meget alvorlig angrep, og eneste alternativet vil være omplassering. Omplassering av en katt med en sånn historie, i et land som har overflod av katter... I tillegg måtte den jo være innekatt, og dersom den var utekatt fra før så er ikke det en endring som nødvendigvis er ok for en så voksen pus.

Helt sprøtt at eieren fikk hets for å prøve å advare etter ungen hennes beviselig fikk store skader etter et katteangrep. Nei, de fleste katter angriper ikke. Det gjør ikke de fleste hunder heller. Man passer likevel godt på for å holde både barn og hund trygge, og gi dem gode opplevelser sammen. Burde man ikke gjøre det samme med katter?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Ikke et dumt spørsmål i det hele tatt! Det er faktisk veldig lurt å tenke på både helse, mengde og hva slags belønning man bruker. Til valp ville jeg brukt små, myke godbiter som er lette å spise raskt. Poenget er at bitene skal være bittesmå, spesielt når du belønner ofte. Bruker du mye godbiter i trening, kan du gjerne ta litt av dagsrasjonen og bruke den som treningsmat. I starten belønner man ofte, fordi valpen skal forstå hva som lønner seg. Etter hvert som atferden blir mer stabil, kan du begynne å belønne mer variert: noen ganger godbit, noen ganger ros, noen ganger lek, noen ganger å få snuse, hilse eller løpe videre. Lek kan også være en veldig god belønning, særlig for valper som synes drakamp, jaktlek eller leke sammen med deg er gøy. Du trenger ikke ha alle lommer fulle for alltid, men i valpeperioden er det smart å ha belønning lett tilgjengelig. Etter hvert faser du ikke belønningen helt ut, men du belønner sjeldnere og mer strategisk. Jeg har skrevet mer om ulike typer belønning her: Belønning – hvordan og med hva belønner jeg hunden min?
    • Jeg har en venninne som har to hunder mad navn Emmy og Lilly, så det var litt morsomt! Jeg synes Emmy er finest av de tre
    • Ja, det kan absolutt virke som om en hund har “null sosiale ferdigheter”, spesielt hvis hun har hatt lite gode erfaringer med andre hunder, dårlig sosialisering, mye stress eller har lært at konflikt er den tryggeste strategien. Men ofte handler det ikke om at hunden “ikke gidder å forstå”, men at hun blir så stresset, usikker eller gira at hun ikke klarer å lese signalene godt nok. Da kan hun enten bli for intens, gå for tett på, overse dempende signaler eller reagere kraftig når andre hunder sier ifra. Jeg ville ikke latt henne “finne ut av det selv” med andre hunder hvis det stadig ender i konflikt. Da får hun bare mer trening i feil strategi, og de andre hundene får en dårlig opplevelse. I stedet ville jeg jobbet med veldig kontrollerte møter: god avstand, rolige hunder, korte økter, parallelle turer og pauser før det bikker over. Målet er ikke nødvendigvis at hun skal bli sosial med alle hunder, men at hun lærer å være rolig rundt andre hunder uten å måtte bort, mase, kjefte eller skape konflikt.
    • Hei! Jeg ville vært litt forsiktig med å tolke dette som “bølling”, selv om det kan se sånn ut. Hos usikre hunder kan bjeffing fort bli en strategi som fungerer: “jeg bjeffer, og da får jeg mer kontroll / den andre hunden holder avstand”. Selv om nabohunden er snill, betyr ikke det nødvendigvis at Lilje opplever situasjonen som trygg. Jeg ville derfor ikke latt henne være tett på ham når hun kjefter, men heller bruke ham som en trygg treningshund på større avstand. Gå parallelle turer der hun slipper direkte kontakt, blikk og press. Belønn rolig atferd, snusing, kontakt med deg og det å kunne se ham uten å reagere. Hvis hun begynner å kjefte, er dere sannsynligvis for nærme eller situasjonen varer for lenge. Målet er ikke at hun skal “skjerpe seg”, men at hun lærer en annen strategi enn å skremme bort. Og for nabohundens skyld er det helt fair å skjerme ham fra å bli kjeftet på tett oppi. Jeg ville fortsatt brukt snille hunder i treningen, men med mer avstand, kortere økter og mindre direkte samhandling. Jeg har skrevet mer om dette her: Hunden bjeffer på andre hunder – hva kan du gjøre?
    • Hei! Dette høres ut som en hund som allerede går med ganske høyt stressnivå, og da kan bilkjøring fort bli veldig overveldende. Særlig for en omplasseringshund som fortsatt er i en ny situasjon. Jeg ville forsøkt å dele biltreningen opp i veldig små steg, og ikke bare “kjøre mer” for at hun skal venne seg til det. Start gjerne med bilen helt i ro: gå bort til bilen, belønn, gå vekk igjen. Etter hvert kan hun være inni bilen uten at dere kjører, så med motoren på, og til slutt veldig korte kjøreturer. Målet er at bilen gradvis blir forutsigbar og trygg, ikke noe hun må “holde ut”. At hun ikke takler å være alene i bilen, ville jeg trent på separat og på samme måte: så korte avstander/sekunder at hun ikke rekker å få panikk. Jeg har skrevet en mer konkret steg-for-steg-guide her: Biltrening for redde hunder
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...