Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Skrevet
8 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Herrregud, det er jo helt utrolig. 

Skrevet

Jeg holder heller en knapp på at katten var syk heller enn at den gikk til angrep pga. noe babyen gjorde. Riktignok bare synsing fra min side.

Vi hadde for mange år siden en mannevond katt hjemme, hun var begynt å bli gammel og gikk plutselig til angrep på folk. Voksne da, ikke barn. Noen kunne f.eks. bare gå forbi henne på gulvet, og plutselig satt hun i låret på vedkommende med alle klør ute. Dette gjorde hun flere ganger med forskjellige folk. Hun kunne sitte på muren utenfor huset, og bare gå til angrep på folk som gikk forbi. Vi antok vel etter en stund at hun muligens hadde en svulst på hjernen eller noe. Hun forsvant til skogs 14 år gammel og kom aldri hjem igjen, så hun feilte nok noe.

Skrevet
15 minutter siden, soelvd skrev:

Ekkel sak og kommentarfeltene rundt om svømmer over av stygge meldinger til eieren som valgte å avlive. Ikke bare var dette garantert deres feil men det var også fryktelig slemt å avlive katten, den kunne jo blitt omplassert til et hjem uten barn og blitt innekatt resten av livet så den ikke angrep noen ute. Ja..

Er det mulig? Folk altså. 

Skrevet

Jeg har nesten sett slik ut selv. Men jeg plagde katten og var litt eldre... Så katten levde videre.

Jeg måtte lime over øyet, nesen og kinnet. Men var så ung at jeg har "vokst ut" av arrene. :P

Edit: bare så det er sagt: jeg vet ikke hva jeg hadde gjort eller foreldrene mine om den fløy på meg uten grunn. Jeg drev å løftet katten etter halen og slikt, tilslutt fikk den nok. og jeg sluttet løfte katten etter halen.

Skrevet

Jeg hadde en katt som det plutselig svartnet for, hun satte alt av tenner og klør i meg og var ikke til å kjenne igjen. Hun ble utredet hos veterinær og det ble ikke funnet noe galt med henne. I dag lever hun i beste velgående i nytt hjem, 16 år gammel. Det har ikke vært liknende episoder med katten etter at hun ble omplassert. Jeg har hatt katter i veldig mange flere år enn jeg har hatt hund, men min erfaring er at hunder er uendelig mye lettere å lese. Med katter får man ikke like klare tegn (hvis man får noen i det hele tatt) på at nå smeller det snart.

Skrevet

Jeg har hatt en katt som fløy på med tenner og klør så blodet sprutet. Den katta var ikke god i hodet (og ung), og hun ble avlivet. Jeg har hatt over 20 andre katter, og INGEN har gjort noe lignende dette. Jeg har derimot noen arr etter en annen katt, han gikk til angrep i forsvar (forsvarte hunkatt i løpetid som jeg skulle ta fra ham). Den katten lever selvsagt i beste velgående. Det hører også med til historien at dette er en katt importert fra Kenya i voksen alder og ikke sosialisert som kattunge (var vill) så da godtar man jo litt mer enn fra katter født inn i en familie i min bok i alle fall.

Han var blid som en sol dagen etter og var sitt vanlige kjærlige jeg til han reiste hjem igjen til sin egen familie (han var hos meg på paringsbesøk).

Skrevet

Jeg skjønner ikke at folk reagerer på avlivning. Det var et meget alvorlig angrep, og eneste alternativet vil være omplassering. Omplassering av en katt med en sånn historie, i et land som har overflod av katter... I tillegg måtte den jo være innekatt, og dersom den var utekatt fra før så er ikke det en endring som nødvendigvis er ok for en så voksen pus.

Helt sprøtt at eieren fikk hets for å prøve å advare etter ungen hennes beviselig fikk store skader etter et katteangrep. Nei, de fleste katter angriper ikke. Det gjør ikke de fleste hunder heller. Man passer likevel godt på for å holde både barn og hund trygge, og gi dem gode opplevelser sammen. Burde man ikke gjøre det samme med katter?

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Det er slett ikke alle som får katter og hunder til å gå sammen. Hva slags hunder har du, og hvor gamle er de? Vi måtte omplassere våre katter, da de og hunden aldri kom overens. Det beste er nok om de kan se hverandre, men ikke komme fysisk bort til hverandre. En kompostgrind er ikke mye til hjelp mot ivrige hunder hvis de er større enn en chihuahua.  Jeg har ikke noe erfaring med dette etter det første forsøket for 20 år siden, så jeg har dessverre ingen gode råd, utover å overhodet ikke la de være løse sammen.
    • Jeg har tatt kompostgrind på døra men hundene bare bryter den opp så det går ikke.
    • Jeg har hunder fra før av og har skaffet meg kattunger. Jeg har hatt kattungene på eget rom. Bytta tepper sånn at de skulle lukte hverandre. Latt hundene være i bånd. Dette funka bra i 2 måneder. Nå på den 3.måneden så har alt snudd. Hundene blir ville når kattungene kommer ut. De bjeffer. Jeg tør ikke å la de gå løs. De gjorde dette først og da var de rolige. Men nå hopper de og bjeffer og er mye mere på. Hva bør jeg gjøre nå? Jeg har gått gradvis frem men kattungene er redde og det er ikke greit.  Er det lurt å ta inn kattungene på ett eget rom ennå? Eller å slippe de løs sammen med løse hunder? Redd hundene blir mere ivrig når de har på bånd på. Og at forventningene da blir skyhøye hver gang de kommer ut. Hvis de var ute og løse sammen hele tiden hadde dem da synes det er mere kjedelig? Vil at de skal godta dem.  Jeg har sikkert gjort noe galt siden folk får jo hunder og katter til å gå sammen når de tar det gradvis. Det har jeg gjort også. Hva bør jeg gjøre nå?
    • Alder opp til 12 uker: Den viktigste sosialiseringsperioden, når valpene ennå ikke har utviklet noen uttalt frykt.
    • Det viktigste rådet når du skal velge mellom disse skolene, er å legge merke til hvor intensivt timeplanen er og de metodiske nyansene i oppførselskontrollen.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...