Gå til innhold
Hundesonen.no

Valpegjengen 2017 og 2018 og 2019


Recommended Posts

Skrevet

Jeg planlegger å få meg en liten valp enten i 2017,2018 eller 2019. Jeg har til og med bestemt hvilken rase, kjønn, ønske farge (selv om det ikke betyr så mye) og navn til hunden. Er det bare meg som planlegger så langt frem i tid? Grunnen til jeg skal vente noen år er alderen på de andre hundene mine fordi jeg ønsker at det skal være litt aldersforskjell på dem sånn at ikke alle blir gamle samtidig. Jeg vil ha valp nå siden jeg er så innmari valpesyk men må nok vente litt sier fornuften. ?

  • Like 2
  • Svar 209
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Her vart det ett lite impulskjøp for 1,5 veke siden... Skulle ha ny hund, forhåpentligvis fra egen tispe. Men ho gjekk tom, og tilfeldigvis dukket det opp en avbestilling på ei tispe i eit tervuerenku

Da blir det 2017-valp på meg!!! En nydelig liten mudi-jente kommer hit DENNE uka Jeg har aldri hatt en så usikker ventepåvalp-periode når valpene har vært så gamle - men veldig glad det er over(!!!),

Det er vel heller ikke noen hemmelighet at jeg tenker litt på / tror jeg kommer til å / drømmer om å / har tenkt å kjøpe en beardisvalp en gang sånn i løpet av 2018, kanskje allerede i første halvdel

Posted Images

Skrevet

Du er nok ikke alene om det nei, sist valp, som nå er et år, var vell planlagt i rundt 3 år før hun kom i hus og neste valp er planlagt allerede, regner med det blir i 2017 :) Er jo til dels mye å sette seg inn i så jeg liker å ha god tid på å finne ut hva jeg ønsker, hvilken oppdrettere jeg liker og hvilke linjer jeg vil ha hund fra, alt det er klart så da gjelder det bare å vente på rett tidspunkt og mulighet.

Skrevet

Siden jeg har fått alle tidligere valper fra en oppdretter og er fornøyd så har jeg nok antageligvis bestemt meg for oppdretter også. Jeg synes det er litt ekkelt å kjøpe fra en annen oppdretter nå siden denne oppdretteren har jeg kjent i flere år nå. ? 

Skrevet

Har rase og kjønn i boks. Skulle helst skaffer meg i går, men utgår pga nåværende boforhold. Blir valp så fort jeg får flyttet igjen, men om det er 6 mnd eller 3 år til, er dessverre uvisst.

  • Like 1
Skrevet

Håper på valp innen 2020, men tiden vil vise. En del ting som skal klaffe før det er aktuelt. Har i hvertfall 4 aktuelle oppdrettere, selvom jeg ikke har tatt kontakt med dem enda. :P 2 aktuelle i hver rase enn så lenge. Hvilken rase som kommer først kommer helt ann på igrunn. 1, hvor gammel Rocky er blitt når det er aktuelt og om det i det hele tatt er ok å ha valp mens han enda lever mtp hans helse. I 2019 vil han være 12år. 2, den økonomiske situasjonen. Og 3 bosituasjon. Uaktuelt med 2 her vi bor nå, ikke gode nok muligheter til å skille dem når vi er borte synes jeg. (Må nesten skilles for å skåne gamlingen fra ivrige valpetenner og leking, han er ikke så flink å si stopp selv når han får nok) Nummer 2 kunne jo ha sovet på soverommet, men jeg vil helst ikke ha dyr der lenger enn småvalptiden pga allergien min. 
Og så har gamlingen en del unoter jeg ikke vil den nye skal lære seg. Vil starte med blanke ark der, men jeg kan ikke drive med forskjellsbehandling heller. Så man får se da. :P 

Collie er mest sannsynlig at kommer først i hus, og dernest whippet. (Jeg har liksom et bilde av meg med disse 2 rasene sammen, så føler at det ikke kommer til å bli mange årene mellom dem)

  • Like 1
Skrevet

Jeg håper også på en valp innen 2020. Aner enda ikke hvilken rase jeg vil ha, det endrer seg nemlig drastisk fra dag til dag :P

Men de som står høyest pr nå er Nyxebebis, hollender, BC (trodde jeg aldri at jeg skulle si/skrive noen gang!), mudi, kelpie, malle og bedlis :P 

  • Like 1
Skrevet

Har lyst på en til med tiden, 2018-2019-2020 en gang. Må se an litt på hvordan den nåværende valpen utvikler seg :)

Hva jeg skal ha er en annen sak :P Både kelpie, korthårspyrre, BC, jaktlabrador og sikkert hundre tusen andre blir vurdert av og på... Misunnelig på de som har funnet den ene rasen!

  • Like 1
Skrevet

Blir en breton (fuglehund) til etterhvert, men vi skal vente 3-4 år.
Har to hjemme + baby, så greit å vente litt. Rase er bestemt, vet hva slags linjer jeg vil ha, kjønn er delvis bestemt. Så får vi bare se hva som dukker opp om noen år. Er ikke noe som haster, så har god tid til å vente på den rette kombinasjonen.

Skrevet

Har 3 tisper - om helseresultatene fortsetter å være like positive som de har vært til nå - jeg har mulighet til å ha kull på de neste årene, så det blir valper her minst to av disse årene, kanskje tre, det kommer an på hva jeg gjør til neste år. Har forvert/deleier klar til et av kullene, kanskje to, den tredje har jeg ikke sånt til, så det burde jeg vel avklare etterhvert. Skulle helst beholdt den hjemme, men jeg syns egentlig jeg har nok hunder for øyeblikket :P 

Skrevet

Tror det kommer en valp her i hus også før 2020. Blir nok en pyrre det også, men samtidig så synes jeg Mudier er innmari kule og også Kelpier av "sportsversjonen". Men mye kan endre seg på 5 år. :ahappy:

  • Like 1
Guest Christine
Skrevet

Blir trolig valp på meg også ila de årene :) Rase og alt sånt er klart, så i mellomtiden skal jeg kose meg med de jeg har og studere hunder!

Skrevet

Hollender, korthår, fordi jeg digger dem og de passer til meg og det jeg vil drive med. Evt kanskje en malle av samme årsak :) Ønsker meg flere raser også og jeg håper ihvertfall noen av dem kommer i hus  etterhvert, men det blir nok en hollender(eller malle) neste gang. 

  • Like 1
Guest Michellus
Skrevet

HER kan jeg melde meg inn :D Blir nok terv, aner ikke om det blir tispe eller hannhund.

Skrevet

Jeg tror det blir en malamute på meg evt en grønlandshund. Planen er en hannhund :)

Det er muligheter for at jeg velger siberian også, isåfall er det bare hannhund som er aktuelt (per nå ihvertfall)

Skrevet

 

 

Jeg tror det blir en malamute på meg evt en grønlandshund. Planen er en hannhund :)

 

Det er muligheter for at jeg velger siberian også, isåfall er det bare hannhund som er aktuelt (per nå ihvertfall)

host. siberian. host

  • Like 1
Skrevet

Hollender, korthår, fordi jeg digger dem og de passer til meg og det jeg vil drive med. Evt kanskje en malle av samme årsak :) Ønsker meg flere raser også og jeg håper ihvertfall noen av dem kommer i hus  etterhvert, men det blir nok en hollender(eller malle) neste gang. 

Synes du skal gå for Riesen, jeg da :D

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...