Gå til innhold
Hundesonen.no

Lar du barn hilse på hunden din?


MonicaT
 Share

Recommended Posts

Ja, Arthur forguder barn! Også små barn, og er veldig flink med dem. Følger selvfølgelig nøye med og viser hvordan de klapper/hilser. Alle ungene i nabolaget er fast inventar i hagen vår, Arthur elsker det :)  Jeg, ikke alltid :P Jeg er alltid er ute med dem og av og til orker jeg ikke å preike med 5 unger i 20 minutter :P 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 80
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Med Linux, så lite som mulig. Han likte ikke barn, punktum, men fungerte greit sammen med barna innenfor familien. Jeg bare lot han slippe alt for mye styr. Med Maja sier jeg ja hvis jeg har tid til å

Ja, alle som spør får hilse på Nora Her en dag kom det to jenter på under 10 år fra den ene kanten og en veldig gammel mann på iallefall over 80 år fra den andre kanten og alle tre koste seg med å få

Hvis unger spør så sier jeg de får sette seg på huk og se om hundene vil hilse på dem, for da får de velge. Det er alltid en av dem som lar seg hilse på.

  • 2 weeks later...

Kommer ann på situasjonen. Elvis som er eldst er ikke superbegeistrert for barn, men kan takle dem greit liksom, så sant de oppfører seg. Kiska er jeg mer skeptisk til fordi hun er en voldsom hund. Kommer HELT ann på hvordan ungen (og foreldrene) er.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Pluto ja, Bjørn nei. Pluto elsker alt og alle og Bjørn liker best å være i fred. De fleste kommer bort og spør om de kan klappe den lille hunden (Bjørn) så sier jeg nei, men du kan godt klappe han store. Da løper de avgårde. :lol: Veldig forståelig, altså, han er jo ganske stor. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er litt opp og ned. Jeg synes ofte det er litt styr om barn skal hilse, så hvis vi skal et sted så sier jeg som regel nei. Blitz elsker folk, både små og store, men hun er fryktelig hoppete og skal slikke og nusse og vet egentlig ikke helt hvilket bein hun skal stå på når hun treffer folk, så jeg pleier å holde henne i selen og holde henne nede når folk vil hilse. Egentlig så opplever jeg helst bittsmå barn(etpar år gamle) og voksne som ikke spør. Litt eldre barn pleier å spørre først. Voksne har som oftest et skikkelig "hilsetryne" så det kommer jo ikke som noe overraskelse når de setter seg ned. Spør det først, så passer jeg på at de ikke blir overfalt, spør de ikke og bare setter seg ned så synes jeg de fortjener å få en happy rakett i nesa :P 

Med Nemi så er hun i utgangspunktet ikke interessert i mennesker. Hun synes ikke det er direkte ekkelt, men hun er ikke spesielt interessert i å hilse på fremmede. Det kan være litt kult om de snakker med pipestemme og gjør seg litt spennende, men det er det ikke så mange som gjør. Spør folk om de kan få hilse så sier jeg at de gjerne må prøve, men det er tvilsomt at de får noe respons :P  Siden hun er schäfer og "skummel" synes jeg det er fint at barn kan få en fin opplevelse med en slik hund, og barn er som regel fornøyd bare de får stryke litt på henne, så da pleier jeg å ha en håndfull godbiter, ber henne stå i ro og trener litt kontakt med ungene klapper på henne. De gangene jeg tar meg tid til det. Som oftest passer det best når vi går en tur i skogen eller andre steder hun går løs. Går hun i bånd så skal vi som regel noe.

Har jeg med begge to alene på tur, sier jeg som regel nei, fordi det blir litt mye å holde styr på. Med en hund som elsker alle og en som mener fremmede er under hennes verdighet :P 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Vi fikk dette spørsmålet i dag da det kom en mor med smårolling i barnevogn på bussen. Keo får ikke hilse på folk på bussen fordi neste busstur kan bli meeeget slitsomt, i tillegg satt han innklemt mellom beina mine. Jeg sa "nei, han får ikke hilse på bussen, han blir bare så veldig sosial av seg" da moren spurte, jeg sa nei når ungen likevell stakk seg frem til Keo. Moren reagerte med å småkjefte på ungen at neste gang blir han bitt i ansiktet. Hun virket ikke bekymret, men brukte det som taktikk for å få ungen til å la Keo være. Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Kovu er glad i og trygg med barn, og får stort sett hilse hvis de spør. Odin får hilse hvis han vil, men blir fort litt stressa, han synes de er masete, etter en litt slitsom opplevelse som valp. Han trekker seg unna heldigvis, og har aldri vist tegn til å true barn, men viser med kroppsspråket at han ikke trives om det blir for mye.

I forrige uke møtte vi en barnehage på 15 unger som ville hilse. De virket spesielt trygge på hunder (muligens en konsekvens av å være utebarnehage i Grefsenkollen?) så jeg sa ja, og fulgte godt med Odin. Begge hundene var omringet av unger som klappet og klødde, og begge koste seg. Jeg var veldig stolt av Odin da. Etter noen minutter så jeg at Odin var lei, så jeg sa at han var ferdig, mens de fikk kose litt til på Kovu før vi gikk hjem.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

58 minutter siden, maysofie skrev:

Det er ikke første gang man har opplevd foreldre som prøver å skremme ungene til vett, er det ikke bedre å lære de å respektere når noen sier nei?

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

4 minutter siden, Perfect Image skrev:

Det er nok veldig lett å fordømme alt som har med oppdragelse av unger når man ikke har det selv synes jeg ;) Der og da valgte hun kanskje letteste løsningen fordi hun orket ikke diskusjon eller krangling eller visste at ungen ikke var motagelig for slikt pedagogiske løsninger som du skildrer og ville at ungen skulle la hunden være ifred. As simple as that og jeg har selv mange ganger tatt nødløsningen når jeg vet ikke annet fungerer :D 

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, maysofie skrev:

Hakke fordømt noen ting som helst, jeg. Det jeg reagerer på er at det er etter min erfaring vanligere å si at hunden biter enn å for eksempel si "hun sa nei" eller gå videre med barnet som satt i barnevogna.

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Akkurat nå, Perfect Image skrev:

Alt med ordet "nei" i seg er fryktelig spennende,  Blir litt sånn damned if you do , damned if you don't. Hun tok tak i ungen sin, kjeftet for at den prøvde å hilse på fremmed hund, så hvorfor ikke bare være fornøyd med det liksom? Hva hver enkelt velger å si og gjøre mot ungen sin får da være opptil dem, hun lo ikke bare av det og lot ungen gjøre som den vil.

Fordi ungen satt resten av turen og var redd for hunden min, samt delte høylytt med den folkefulle bussen at han Keo kom til å bite han i ansiktet. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

3 minutter siden, Sprettballen skrev:

Så det du sier egentlig er at du sliter med å holde A i live? O.o *flire*

Det er overraskende lite selvoppholdelsesdrift i små gutter! Jeg er oppriktig forbauset at det ikke er større svinn med så mange sløve foreldre :aww: 

Sønnen min har prøvd iherdig på å drukne,  brekke nakken, bli påkjørt,  sette ting i halsen etc siden han ble mobil . Jeg må være streng på daglig basis faktisk, og jeg er ikke veldig hysterisk.  Bare det at man ikke løper i glatte trapper med tannbørste i munnen er tema hver.eneste. dag....*sukk* 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel nei. Hvorfor? Fordi jeg som regel går med 3stk og de hilser ikke nødvendigvis pent :-P de er superglad i folk og barn og jeg har bare 2 hender så jeg vil ikke risikere at 3 hunder velter dem!!

Dersom jeg bare går med 1 eller 2 så får de lov av og til forutsett at de faktisk spør først og at jeg har tid/lyst :-)

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Som regel ja. Barn som er flinke og spør må belønnes, synes jeg :) Frøkna er også veldig flink til å signalisere når hun synes det er nok (jenter er hun ikke så glad i, det blir litt mye "whiiiii åååå såå søøt!", gutter er mer avbalansert så de liker hun bedre).

Å, kom forresten på en helt syk opplevelse her da frøkna var unghund. Hun er jo ikke veldig stor (drøyt 5kg), og da så hun nok ekstra valpete ut. Skulle passere et par med barnevogn, da faren (uten å si så mye som et ord til meg) går bort til frøkna, løfter henne opp og putter henne nedi barnevogna! Jeg blir fortsatt litt sjokkskadet av å tenke tilbake på det.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

De får som regel hilse. Hunden blir glad for å hilse på barn hun kjenner. Hun er mer likegyldig til fremmede barn, men synes det er greit å bli klappet likevel. (Fremmede voksne er derimot alltid spennende). Jeg har også stor hund så det er som regel litt større barn som spør om å få hilse.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, de får ikke hilse. 

Hvorfor ikke? Fordi det vil alltid være mitt ansvar om det skulle skje noe, og jeg vil ikke sette min hund i den situasjonen heller. I tillegg er han voldsom og ikke kjempe glad i barn. Han reagerer også på folk som er redd hunder eller oppfører seg unormalt. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Traff noen barn her for noen dager siden som høflig spurte om de fikk hilse på Eine (jeg blir stadig like imponert over hvor høflig ungene her er, det er noen voksne som kunne ha lært av dem!). Hun ene spør: "Stemmer det at tennene til hundene er giftige?" og mens hun ser på halen: "Hva betyr det at den... *leter etter ord* veiver sånn med den? *peke på*" :lol: Var jo fint å kunne bidra med litt opplysninger :ahappy:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg lar noen få barn hilse på hunden min. Om de spør først og de virker rolige og foreldrene er tilstede så svarer jeg at de kan få hilse om hunden min har lyst. Hun er som regel ikke interessert, hun bare overser de og later som ingenting og da synes jeg hun skal få slippe. 

 

Edit: De siste månedene har hun ikke fått hilst på noen barn da hun har hatt en del smerter i benet og jeg er redd hun skal få dårlig erfaring med barn

Endret av Maries
Tilleggsinfo
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Jeg tror hun bjeffer når hun blir stressa. Det brukes som en protest, under stress, som et språk hun bruker for det aller meste nå på sine eldre dager. Det hender hun tisser litt inne,som regel på min side av senga. Hun skjønner ikke helt greia med å gå på do før vi skal dra lenger. Hun er vant til åpen dør til hagen, så vi må følge henne rundt for å passe på at hun gjør det hun må før vi drar. Kom på at hun heller ikke vil være i et annet rom når vi er hjemme. Hun vil ikke ligge og hvile på et annet rom,da må vi være der sammen med henne. Vi hadde en som skulle reparere komfyren her ved to anledninger. Da var mannen oppe med reparatøren,mens jeg og hundene var i kjellerstua og på soverommet. Den ene gangen hadde jeg radioen på,da fikk hun ikke med seg at han kom. Den andre gangen bjeffa hun omtrent hele tiden de tre timene mannen var her. Hun vil ha tilgang til hele huset, slik hun har hatt siden vi flyttet hit for snart 6 år siden, og stengte dører er ikke greit. Da bjeffer hun hele tiden. Hun vil ikke være på soverommet og kjellerstua med stengt dør, ikke på soverommet, og hun vil ha oversikten slik at hun kan gå der hun føler for selv. Hun er fysisk sprek, men jeg er usikker på det mentale. Hun inviterer junior til lek selv,og synes det er veldig gøy en stund,men når hun ikke orker mer,så er hun så mild at hun ikke sier i fra klart nok til den yngste. Og junior er sterkere og naturlig nok mer utholdende,så da blir det for mye for henne. Junior vil mer enn gjerne løpe, leke og herje hele tiden,så vi må inn for å stoppe det ofte. Hun begynner jo å roe seg litt mer, men er fortsatt ganske umoden som lapphunden ofte kan være ganske lenge. Og da blir det mye bjeffing. Da skiller vi de. Det er jo ikke så lett å få gjort når de er alene,og derfor tenker vi det er best for den gamle at de er hver for seg. Men,hun bjeffer når de er alene sammen og junior ligger og sover også,så hvorfor,det vet vi ikke. Det eneste som stopper bjeffingen i alle situasjoner stort sett,er så lenge hun har en frossen kong eller noe annet å tygge på. Da er det som regel stille til hun er ferdig med det, og så er det på igjen med bjeffingen. Hun elsker mat,går helt i transe og koser seg så hun er helt i sin egen verden. Så ja,det er ikke bare en ting, men det mest utfordrende akkurat nå,er at det blir vanskelig når de ikke kan være alene i samme hus. Jeg har prøvd å snakke til henne via kamera for å roe henne når hun bjeffer så mye,men da eskalerer det enda mer fordi hun ikke ser meg. Og junior blir jo med i bjeffekoret,og står da å uler. Vi har heldigvis meget tålmodige naboer, men det går jo ikke i lengden når de hører lyden inn i husene sine i timevis. Jeg synes egentlig løsningen med at den gamle har hele huset med tilgang til kjeller, mens junior har gangen med en kompostgrind mellom de burde være en god løsning, men det synes altså ikke pensjonisten vår at var greit.
    • Hva får hun for stress? Min Odin var også en lettstresset type og fungerte bedre med Eldepryl på sine eldre dager. Jeg tenker det er ganske naturlig at hun foretrekker det vante og trenger kontroll på omgivelsene med alderen. Det trenger ikke å være slutt enda, så lenge hun ikke har mye smerter og virker glad og fornøyd.  Blir det bjeffing om du har dem sammen, men begrenser området, altså ikke hele huset? Yngste begynner jo også å nærme seg voksen, og herjingen vil nok gi seg. Hvor lenge holder de på når de er alene sammen? Jeg tenker kanskje det er like greit for begge, og så får de legge seg og slappe av etterhvert?
    • Junior ligger og sover når hun er alene. Uten lyd. Den eldste har generelt mer og mer lyd med alderen. Gamlemor vil ha tilgang på hele huset slik hun er vant til. Hun finner seg ikke i å bli stengt inne på et rom,som for eksempel soverom/kjellerstue,der hun uansett pleier å legge seg. Døra må være åpen,så hun kan gå opp og ned trappa. De få gangene det har fungert på et slags vis, har junior lagt seg i gangen oppe, og gamlemor har lagt seg frivillig nede. Men,døra kan ikke være igjen mellom dem, for da blir det altså et voldsomt bråk som høres helt inn i huset til naboen.  Merker jo at hun begynner å bli litt gammel, men klarer ikke helt å tolke om hun glemmer litt noen ganger,kanskje. Syn og hørsel er det ingenting galt med,og alle undersøkelser hos veterinær er helt topp.  Har ingen forklaring på hvorfor hun bjeffer hele tiden når de er alene,  for hun er så glad i den lille frøkna. Det kan bli for voldsom leking når lillemor får overtenning, og derfor tenkte vi det var lurt å ha dem adskilt,men det vil gamlemor heller ikke. Spesielt dette prosjektet hun hadde med å meget bestemt jobbe intenst med å skyve bort kompostgrinda mellom dem for å komme seg inn til junior var litt spesielt å se på video.  Hun passer alltid på at junior har det bra, og helt siden valpen var bitteliten,har hun passet på henne som om det var hennes egen. Skal legge til at det er MYE bjeffing fra henne ellers også, ikke når vi er alene i familien, men på det meste annet. Det har blitt betraktelig verre med alder, og vi prøver å skjerme henne så godt vi kan. Vi har på radio så hun ikke skal høre så mye lyder, vi drar for gardinene så hun ikke skal få med seg alt som skjer utenfor osv. Jeg tror kanskje vi har litt skylapper på fordi vi ikke ønsker å se hvor ille lydnivået har blitt med alderen, men vi føler at hvis vi tilrettelegger nok for henne,så er hun fornøyd og har det bra. Og vi ønsker å strekke oss langt for at hun skal ha det bra. Det er mulig at alt handler om at hun er stressa,  kanskje er litt forvirret til tider,og at det er en grunn til at hun ikke klarer å roe seg.  Hun løper opp og ned trappa, bort til vinduene og bjeffer hele tiden. Så kan det bli stille litt,så er det på igjen. Når hun er hos hundepasser,så fungerer det bra, de bryr seg ikke om lyden, og hos veterinæren er hun helt rolig,og sitter med et stort smil på bordet.  På tur er hun helt rolig, ikke en lyd hvis det ikke kommer noen,da. Og inne og ute er hun stille hvis ingen kjører forbi,eller dukker opp på døra. I sommer har hun elsket å ligge hele dagen i skyggen, og sove.  Hun får metacam hver dag fordi vi mistenker artrose i et bein. Og hun får antidepressiva for stress. Beklager,dette ble nok litt rotete,  men vi har altså litt utfordringer med å forstå hva dette handler om. Er det kanskje vi som ikke skjønner at dette egentlig handler om en gammel hund som kanskje bør få slippe snart. Usikker. Faren min og svigerfar mener det.  Jeg har dratt det for langt med en syk hund før, så vi prøver å være veldig åpne for innspill. Hun virker altså som om hun har det bra når alt er kjent og slik det pleide å være. Når hun er alene hjemme slik hun var før når hun var eneste hund i heimen. Det er sjelden hun må være alene hjemme, det er ingen som er på jobb hele dagen lenger. Men,når vi tar med oss mini og drar,ser hun veldig blid ut,og går ned og legger seg med en gang.        
    • Hvordan er unghunden alene hjemme uten gamlemor? Jeg tenker at det kanskje er den yngste som rett og slett trenger mer alenetrening for å finne roen alene først. Jeg regner med dere har gjort de vanlige tingene med begge, som å gå tur eller aktivisering før dere går fra dem, har på radio, ikke for mye eller for lite plass, osv.  Hvis de er alene sammen med tilgang på kun ett rom og senger lett tilgjengelig, hvordan går det da? 
    • Vi er litt oppnådd her nå,så vi tar i mot tips med stor takknemlighet. Vi har en eldre dame på 11 år, og en unghund på 16 mnd. De går godt sammen. Utfordringer oppstår når de skal være hjemme alene. Begge takler fint å være hjemme alene hver for seg. Men, den gamle finner ikke roen når begge hundene er alene sammen. Heller ikke med kompostgrind mellom dem så de kan se hverandre,  da bruker hun tiden på å prøve å komme seg forbi grinda og inn til den andre hunden, og heller ikke i hvert sitt rom fungerer det. Vi har videoovervåkning på dem, og ser at den gamle går rundt og bjeffer omtrent hele tiden når hun vet at den andre hunden vår også er hjemme. Når hun er alene i huset, går hun og legger seg,og er helt stille. Hun er en litt nevrotisk og stressa type, samtidig veldig mild,og er veldig opptatt av unghunden, og at hun har det bra. Samtidig,når de er sammen,så blir det for mye når junior vil leke hele tiden. Så derfor er det best om de er hver for seg, men det hadde jo vært supert om de kunne være alene i samme hus. Slik det er nå så har vi prøvd oss litt fram, og det har blitt til at vi har tatt med oss junior,så pensjonisten får roa seg alene hjemme. Men,det er ikke alltid vi kan ta henne med oss, og da er det altså bjeffing omtrent non stop på den eldre. De er forresten lapphunder.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...