Gå til innhold
Hundesonen.no

Når liten hund blir angrepet?


Tekopp
 Share

Recommended Posts

Hva skal man egentlig gjøre når en liten hund blir angrepet?

I flere tråder hvor slike tilfeller blir diskutert kommer det fram at man skal/skal ikke løfte opp den lille hunden/sparke etter den store hunden/dra de fra hverandre osv..

Og er det noen handlinger som kan gjøre situasjonen værre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hale å dra i den lille om den store har fått tak er ihvertfall teit. Å jage bort den store, hvis man greier, er jo det beste. Og prøve å unngå at den store får tak i den lille. Stille den mellom bena f.eks. Men det kommer veldig an på situasjonen og den store hunden, og hvorvidt hunden like gjerne tar eieren som den andre hunden eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den ene har bitt seg fast så har jeg fått tips av veterinær om å løfte bakbena på den hunden som har bitt seg fast i den andre (tenker da på situasjoner hvor den ene sitter fast i den andre). Da mister de vist grepet. Har ikke prøvd dette selv. 

Endret av Potemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt skjer jo veldig fort, så man får ikke tid til å tenke så mye fornuft i en sånn situasjon... Da min hund ble angrepet var min eneste tanke å få den andre hunden vekk (samtidig som jeg sparket etter en tredje hund som også var der for at ikke den også skulle flyge på min). Å løfte min hund i akkurat den situasjonen var aldri et alternativ, for jeg hadde ingen ledige armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dra når de henger, ellers er alt lov hos meg. Ta bakbein og vri funker ikke på ene min. Realt balletak og vri derimot. :aww:  Og jo, kommer en større hund og angriper min minste så både sparker og løfter jeg. Man gjør det man må for å beskytte den. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter opp og snur meg med ryggen til om det går, og jeg sparker også. Alt for at ikke hunden min (eller den jeg går med) skal bli skada. Ja, når en hund forsvinner opp i armene på et menneske så vil det høyst sannsynlig trigge jaktinstinkt i enda større grad, men heller at jeg blir bitt enn hunden min kvesta. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva "folk sier" så tror jeg instiktet slår inn i en sånn situasjon og at man gjerne løfter hunden uansett. Jeg tror nok jeg hadde gjort det selv, i et desperat forsøk på å prøve å skjerme den fra en annen hund. Logikk er ikke alltid på første rad når sånne ting skjer!
Er kanskje ikke så lett å bare få den minste hunden (som sikkert er redd) til å stå mellom beina sine heller, selv om man da har muligheten til å dytte en annen hund unna med armene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å løfte og vri funker vel ikke når den minste er en munnfull. Det er jo en forutsetning at den som blir bitt ikke blir med rundt, i all den tid hunder ksn sloss mens de ligger på rygg. 

Jeg gjør det jeg må for å bryte opp en slosskamp. Om det er å løfte, sparke eller brøle til en eller begge, er det det jeg gjør. Om mine små blir angrepet, så løfter jeg de opp samme f..., vi ser stadig eksempler på hvor galt det kan gå, og jeg er ikke interessert i å sjanse på mine hunders liv og helse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg gjør det jeg må, om mine hunder blir angrepet. Jeg har løfta foten klar til å sparke så hardt jeg kan i siden på en som angrep, men den trakk seg akkurat i det jeg skulle til å sparke den. 

Jeg prøver å smelle med tauet i lufta, trampe i bakken og brøle, men hvis det ikke går og noen går til angrep, da gjør jeg det instinktene mine forteller meg der og da, tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde nok hatt størst fokus på å få jaget vekk eller få tak i, og dermed kontroll på den store. Ihvertfall om ikke den andre hunden har en eier i umiddelbar nærhet. Er det en eier i nærheten så greier man sikkert å skjerme hunden sin i armene frem til vedkommende kommer å får kontroll på hunden sin. Men på den annen side, hadde jeg hatt tid til å løfte opp hunden min så hadde jeg antagelig hatt tid til å avverge situasjonen i sin med et vellrettet spark eller ved å få tak i den andre hunden.

 

om den har fått tak i min hund så ville jeg nok forsøkt å tatt tak i den, holdt den så den ikke får filleristet og forsøkt å strupt den til den slipper heller enn å rive den løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste hadde nok vært å få tak i angriperen, men det er jo ikke alltid det er det mest hensiktsmessige dersom man risikerer å ikke få fatt på den og dermed utsetter den lille for fare. Jeg ville nok i en slik situasjon løftet om den lille samtidig som jeg hadde gjort meg klar til å sparke vekk angriperen. 

Blaze fikk en utrivelig hund over seg en gang, men jeg sto heldigvis ved siden av og den store hunden hadde ei sele som jeg grep tak i og fikk løftet den vekk. Vet ikke hva jeg hadde gjort ellers, men bare jeg skriver om det nå så kjenner jeg at jeg blir irritert, så jeg tror sinnet mitt hadde fjernet all sunn fornuft og jeg hadde grabbet tak i hva som helst for å få stoppet den andre hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda et problem jeg har når noe har skjedd er at min hund er i bånd, og angriperen er løs. Skal man slippe båndet og håpe på at hunden kommer seg unna (lite trolig?), eller gi den enda et handikap i møte med "angriperen"?

Jeg har hatt et par situasjoner de siste par årene hvor mye større hunder har flydd på min, og da kommer de brått på ut av en hekk/sidegate og er på henne før man vet ordet av det, å skremme de bort har aldri helt vært mulig. Men det rare er at jeg har en rasjonell stemme i bakhodet som prøver å fortelle meg ting jeg skal gjøre for å fikse situasjonen. Så tips på hvordan man fikser situasjonen kan faktisk hjelpe :) 

Nå sist fikk jeg løfta henne opp etter selen (og den lille stemmen i bakhodet mitt sa "hunden kan hoppe opp nå...") og da roa faktisk den andre hunden seg noe.

Endret av Tekopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder jo også når store hunder blir angrepet, for det kan jo skje. Nå er det jo større sjangs for at en liten hund blir skadet, men man vil ikke at sin store hund skal bli det heller, og det kan bli alvorlig. Jeg er livredd for alvorlige angrep, men siden jeg har så store hunder er det sjeldent man kommer i en slik situasjon heldigvis. De gangene jeg har hatt angrep på mine har det skjedd så fort at man bare reagerer og husker ikke hva man gjorde nesten.  Heldigvis har jeg hatt hjelp, for en greyhound, en dobermann og en leonberger i et sammensurium er ikke bare-bare, og da er det kjekt å ha flere hender.

Jeg har uansett ingen teknikk eller plan, sjeldent man er forberedt uansett. Hadde jeg hatt liten hund hadde jeg nok løftet opp ja og beskyttet med hele meg, før den andre hunden kom helt bort. Det er ikke det beste løsningen, men i mitt hode hadde det nok vært det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løfta opp angripende hund for å la min få mulighet til å få forsprang (begrensa hvor lenge man klarer holde fast en kaukasisk ovtcharka i angripermodus), har også stått og brølt ned i trynet på - og sparket etter angripere da noen gjenget seg sammen for å ta lillingen. Begge gangene gikk det heldigvis bra, men var ikke mye kald planlegging fra min side akkurat.. var mer en handling som ble gjort ut ifra situasjonen der og da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok ikke no plan jeg heller - det avhenger jo så veldig av hva som skjer, hva hundenes intensjon er, etc...

Nå har jeg ikke små hunder, men staffen er jo relativt lav. Og både staffen og dogoen har møtt på løshunder da de var mindre.

Første gang var da staffen var rundt året. To schäfere kom flyende mot oss, fullt ut bjeffende. Jeg er oppvokst med schäfer, og vet at det kan være mye lyd uten så mye annen mening bak. Uansett, instinktivt plasserte jeg staffen bak meg og "bjeffet" tilbake til schäferne. Det funket gull. Men ikke en hyggelig situasjon.

To andre ganger har jeg møtt på en løshund i skogen, så ut som en RR. Den knurret mot oss. Første gang bare fulgte den etter oss, og lot det bli med det. Andre gangen kom den mot oss. Da kastet jeg ut godbiter, og RRen ble opptatt med det. Vi bare gikk.

Tredje gang hadde jeg staffen og en veldig ung dogo med meg på tur i nabolaget, og en huskyblanding kom mot oss. Huskyen virket ung, og interessert i parring (!). Da ble det litt skriking fra min side, før eier plutselig dukker opp. Heldigvis. Den huskyen var veldig innpåsliten (men ikke aggressiv da).

Poenget er - det spørs jo helt hva løshundene er interessert i. Schäferne ville nok bare ha staffen vekk fra det de anså som sitt område (var rett utenfor huset deres....), RRen voktet nok eiendommen til bonden jeg tror han tilhører, mens huskyen hadde helt andre intensjoner...

Det er jo rimelig umulig å skulle forberede seg eller lage en plan for alle disse situasjonene? Annet enn kanskje å lese seg veldig opp på hundespråk? ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går ble venninna mi sin basenji angrepet av to staffer på tur. Eieren var ganske langt bak og ute av syne. Jeg hadde også med schäferen min som er litt vaktmesterhund, så hele situasjonen var litt ekkel. Staffene hilste først på begge to, før de røyk på basenjien. Min ville inn og stoppe de, så jeg var litt bekymra for at hun skulle begynne å slåss hun også. 

Jeg fikk kommandert min hund vekk. Venninna mi som eier basenjien tok tak i staffene som heldigvis hadde halsbånd og jeg løfta opp basenjien. Ene staffen hadde tak i bakbeinet til basenjien og hun hylte og skreik. Så et lite sekund sto vi stille, hun med hendene i staffenes halsbånd og jeg med armene rundt basenjien. Med en gang jeg så staffen slapp opp på taket og evt. skulle ta nytt tak så rev jeg basenjien til meg og løfta henne opp. De bet ikke hardt heldigvis, men vi turte ikke dra de fra hverandre før den ene hadde sluppet taket i låret.

Venninna mi var småpanisk, men jeg var ganske rolig, utrolig nok. Har dog skilt en del slåsskamper og sånt, og jeg så at staffene var ikke ute etter å drepe og virkelig ta. Kunne kanskje eskalert til det etterhvert, men vi fikk grepet inn fort. 

 

Schäferen min og min forrige hund røyk i sammen fra tid til annen og da var jeg stort sett alene om å få skilt de, så da tok jeg de i hvert sitt nakkeskinn og dro de fra hverandre. Utrolig hvor sterk man blir når adrenalinet pumper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en diger hund får tak i en av bikkjene mine, så ville jeg kanskje prøvd å få tak i halsbåndet på bikkja (om den har) eller nakkeskinnet og lagt meg på hunden mens jeg dundrer hodet på den i bakken for å få den til å slippe. Jeg ville høyst sannsynlig blir vill av sinne og redsel, og da er jeg ikke så beherska. 

Takk forresten til @Minutt for tips om å kaste ut godis til møtende hunder! Vi blir løpt ned av løse bikkjer hver eneste uke, så min yngste har begynt å bli ganske stiv og negativ når hun ser løse hunder kommer løpende, så jeg skal definitivt teste det der! :) 

Håper det går bra med Hera, @Sprettballen! :hmm: 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra med Hera, @Sprettballen! :hmm: 

Det gikk bra. Hun slapp unna med skrekken :) Virka ikke veldig påvirka etterpå når vi traff andre hunder. Hun er ikke glad i staffelignende hunder i utgangspunktet, så spørs om hun ikke hater de litt ekstra i framtiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sykt misforstått at hunden tar skade av å bli løftet i en slik situasjon. En hund tar mentalt skade av å havne i usikre situasjoner/situasjoner hunden ikke mestrer, og å bli veldig skremt eller i verstefall bitt/alvorlig skadet av en annen hund er jo såklart det. Burde være en selvfølge for ALLE hundeeiere at man løfter en hund som kan løftes når man rekker det, når man ser det ellers ikke ville gått særlig fint for seg. 

Det er overhodet ingenting skadelig med å løfte en hund nå og da, alternativet derimot (å ikke avverge et angrep) er det som skader i slike situasjoner, men såklart heller ingen grunn til å løfte hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille Emster på nesten 3kg ble angrepet av en hund på nesten 30kg. Hadde jeg ikke fått tak i henne akkurat da jeg gjorde det, så hadde hun ikke vært her idag. Hunden fikk tak i nakkeskinnet hennes og rev av en stor flike over nakken og nedover ryggen. En muskel i nakken ble nesten revet av. Hun mistet mye blod. Det var helt forferdelig... Jeg sto å "kampet" om henne med den store hunden som nektet å slippe taket. Hadde ikke eieren kommet og slått hunden i hodet så hadde det neppe heller gått bra. Jeg kunne ikke dra Emma helt til meg; han satt bom fast i henne og jeg var redd hun skulle rives i to. Jeg måtte rett og slett nesten "rulle rundt" på gulvet med han med Emma i hendene mens jeg gjorde alt for at han ikke skulle få ta et nytt grep over resten av nakken/kroppen hennes... Da hadde alt håp vært ute. 

Uff, hvorfor går jeg stadig inn i disse trådene.... /flashbacks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sykt misforstått at hunden tar skade av å bli løftet i en slik situasjon. En hund tar mentalt skade av å havne i usikre situasjoner/situasjoner hunden ikke mestrer, og å bli veldig skremt eller i verstefall bitt/alvorlig skadet av en annen hund er jo såklart det. Burde være en selvfølge for ALLE hundeeiere at man løfter en hund som kan løftes når man rekker det, når man ser det ellers ikke ville gått særlig fint for seg. 

Det er overhodet ingenting skadelig med å løfte en hund nå og da, alternativet derimot (å ikke avverge et angrep) er det som skader i slike situasjoner, men såklart heller ingen grunn til å løfte hele tiden...

det er vell ikke så misforstått for det er jo ikke nevnt med et ord her. Selvsagt tar ikke hunden skade av å bli løftet ut av en skummel situasjon. Ihvertfall ikke av å bli løftet i seg selv, men den kan jo da bli satt i en ny skummel situasjon mtp at det å løfte de opp kan trigge bytte/jakt i den andre å dermed gjøre situasjonen verre og skumlere. Derfor vil det ikke altid være hensiktsmessig å løfte hunden og alternativet er selvsagt ikke å ikke gjøre noe. Alternativet er å gjøre noe annet.. Feks få kontroll på angriperen, stille seg imellom, sparke, jage vekk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er vell ikke så misforstått for det er jo ikke nevnt med et ord her. Selvsagt tar ikke hunden skade av å bli løftet ut av en skummel situasjon. Ihvertfall ikke av å bli løftet i seg selv, men den kan jo da bli satt i en ny skummel situasjon mtp at det å løfte de opp kan trigge bytte/jakt i den andre å dermed gjøre situasjonen verre og skumlere. Derfor vil det ikke altid være hensiktsmessig å løfte hunden og alternativet er selvsagt ikke å ikke gjøre noe. Alternativet er å gjøre noe annet.. Feks få kontroll på angriperen, stille seg imellom, sparke, jage vekk osv.

Enig i det... dersom min hund jagde en katt, som så kan jeg love at det ikke ville hjulpet det grann at katten ble løftet opp, det ville bare ha gjort situasjonen verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre i det hunder barker sammen!

Det har skjedd 3 ganger at hundene mine er blitt angrepet. Første gangen var det 2 huskyer som sto i bånd, da min minste hund bare gikk rundt å luktet og så ikke på de i det hele tatt, tok den ene springfart og hoppet rett på henne. Den andre heiv seg med etterhvert, men den var ikke like interessert i å faktisk ta henne. Det endte med 2 KRAFTIGE spark i buken på hunden, så slapp den.

De andre gangene var det min brors hund som helt klart ikke er helt riktig sosialisert fra tidlig alder og som ikke kan være helt sinnsfrisk, som angrep både den minste og største hundene våre... Uten forsvarsel og uten noe form for knuffing av mine.

Vi måtte begge gangen ta tak i nakkeskinnet på den og brøle for å få henne til å slippe. Grusomt mens det pågår, men heldigvis har det aldri eskalert så mye at noen måtte verken sys eller opereres.

Tror man som flere nevner, handler på innstinkt der å da! At man rett å slett fokuserer på den som angriper og tar fatt på den umiddelbart..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis situasjonen er så anspent at det å løfte bikkja - eller katta, for den saks skyld - trigger noe, sorry, men jeg ser ikke helt hvordan det skal være noe bedre å la bikkja -eller katta - være på bakken. 

Kommer det en kjøter mot mine små hvis intensjoner ikke oser hygge, så ser jeg ikke helt hva eksakt som blir værre av at de små er på armen enn på bakken. Ille blir det uansett, og jeg føler jeg har beskytta min lille bedre v å ta den opp fra bakken, der den ikke har noen rorm for beskyttelse i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Få hunder krever pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken, spørsmålet er mengden klipping og børsting. Med kravene dere har ville jeg vurdert en voksen omplasseringshund, der dere vet litt mer hva dere får. En valp er mye jobb, både å lære inn renslighet, hverdagslydigheten og det å lære inn å være alene hjemme. Ingen hunder er født trent til å være alene, og det kan ta mye tid. Selv med en omplasseringshund må dere regne med å bruke noen uker på tilvenning til å være alene hjemme en hel arbeidsdag i nytt hjem. Med valp må dere regne med å være hjemme de første 4 ukene eller så, og videre ha mulighet for tilpasning, ha med valp på jobb, korte dager eller hjelp fra andre, for å gradvis tilvenne lange dager alene hjemme. Vår forrige hund kunne ikke være alene en arbeidsdag før han var 6 måneder. I tillegg til daglig tur må dere huske at hunden må også ut innimellom for å gjøre fra seg, morgen og kveld. Den skal fôres, stelles, oppdras, og selvfølgelig ha kos og kvalitetstid. Det går mye tid på å ha hund utenom de 1-2 timene med tur. De fleste hunder setter også pris på mental stimulering i form av søk, triksetrening eller lignende. Jeg tenker umiddelbart at en collie kunne passet dere, enten kort- eller langhår. De krever litt børsting, røyter en del, men er relativt enkle hunder som ikke krever veldig mye. Men jeg vil også forslå at dere låner/passer en hund en ukes tid eller to, for å se om dette er et liv dere kan tenke dere. Det er ofte koslig med tanken på å ha en hund til selskap, men få er klar over hvor mye tid og fokus det faktisk tar i hverdagen.    
    • Jeg og min samboer ønsker oss veldig en pelskledd venn i vårt selskap, vi har følt oss klare til å skaffe oss en hund det siste halvåret. Vi har noen ønskelige krav når det kommer til hundens personlighet og atferd, men vi syntes det er vanskelig å finne den mest perfekte rasen for oss. Blant de kravene vi har er: - lite bjeffing. Dette er en grunn ved at vi bor i leilighet og ikke vil være til sjenanse for de andre beboerene.  - ikke en alt for aktiv hund. Vi har ikke hatt vår egen hund før, og er bekymret for om vi får gitt nok fysisk stimuli for rasen. Vi vil rett og slett ha en hund vi ikke er bundet til å måtte gå mer enn 2 timer om dagen med, fordi vi er usikre på vårt eget energinivå i denne sammenhengen.  - ikke et krav om å være mye ute i hagen. Vi bor i borettslag uten egen hage, men vi har et fellesområde med hage som vi kan benytte.  - vi trenger en hund som kan være alene hjemme. Vi er begge i 100% stilling i jobb på dagtid og hunden må være hjemme i opptil 8 timer alene på hverdagene. (utenom jobb er vi stort sett alltid hjemme). Som personer er vi veldig avslappet og rolige og ser etter en selskapshund som kan bli vår venn i hverdagen. Vi er ikke spesielt aktive av oss nå, men vi håper vi kan bli det med en hund i hus. Vi tar gjerne hunden med oss hvis vi skal bort, for å være mest mulig med hunden. Vi er i en familiekjær familie som vi er mye sammen med og ønsker å ha med oss hunden på besøk. Vi har ikke barn nå men vi ønsker oss det i fremtiden.    vi bor i en leilighet på 70 kvadratmeter på et boligfelt utenfor sentrum, med muligheter for både bading og skogsturer med voffsen.  selvom utseende på hunden ikke skal bestemme hvilken rase man skal velge så har vi noen ønsker til utseende. Vi ønsker en hund med en god pels å kose med, men som ikke krever noe særlig mer en pelsstell mer enn 2-3 ganger i uken. Vi har mest lyst på en hund mellom 7-25 kilo +/- som kan trives i leilighet.   vi har lenge vært inne på tanken på en golden retriver, men er usikker med tanke på aktivitetsnivået og størrelsen.
    • Jeg har heller ikke lov å gjerde inne utenfor, så jeg har en hau kompostgrinder stående som jeg drar ut og bruker som gjerde når jeg vil. Funker gull og ikke noen som kan si noe på det. 😊 Dog er egen hage et must når jeg en gang flytter, firte på det kravet her fordi jeg fikk så mye annet jeg ville ha og jeg kan gjøre som jeg gjør nå med grindene. 
    • Foreslår som Simira, langline. Da jeg bodde i Trondheim hadde jeg heller inne inngjerdet hage. Den lydige hunden gikk løs, den ikke så lydige var i langline. Haha, nei, si det. Man blir vandt med det etterhvert. Men det er mange ganger hvor jeg teller etasjene for å motivere meg  I tillegg har jeg drømt om å på en eller annen måte kunne gå rett ut fra 4.etasje og ned på gress. Vi koser oss ekstra mye når vi er på hytten hvor vi kan ta to skritt fra soverommet, også er vi ute.
    • Bodde i blokk (med heis) med marka like utenfor døra og parker i nærheten og synes det fungerte helt fint med valp/hund. Selvsagt deilig med egen hage som vi har nå, men det er først og fremst en større fordel for oss tenker jeg (tror ikke hunden bryr seg nevneverdig om å være ute i egen hage eller sitte en rolig plass ute i nærheten, med mindre hunden liker å være mye ute i hagen også alene da, som ikke har gjeldt hundene jeg har hatt/den jeg har). 
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...