Gå til innhold
Hundesonen.no

Når liten hund blir angrepet?


Tekopp
 Share

Recommended Posts

Hva skal man egentlig gjøre når en liten hund blir angrepet?

I flere tråder hvor slike tilfeller blir diskutert kommer det fram at man skal/skal ikke løfte opp den lille hunden/sparke etter den store hunden/dra de fra hverandre osv..

Og er det noen handlinger som kan gjøre situasjonen værre?

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å hale å dra i den lille om den store har fått tak er ihvertfall teit. Å jage bort den store, hvis man greier, er jo det beste. Og prøve å unngå at den store får tak i den lille. Stille den mellom bena f.eks. Men det kommer veldig an på situasjonen og den store hunden, og hvorvidt hunden like gjerne tar eieren som den andre hunden eller ikke.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Om den ene har bitt seg fast så har jeg fått tips av veterinær om å løfte bakbena på den hunden som har bitt seg fast i den andre (tenker da på situasjoner hvor den ene sitter fast i den andre). Da mister de vist grepet. Har ikke prøvd dette selv. 

Endret av Potemamma
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Alt skjer jo veldig fort, så man får ikke tid til å tenke så mye fornuft i en sånn situasjon... Da min hund ble angrepet var min eneste tanke å få den andre hunden vekk (samtidig som jeg sparket etter en tredje hund som også var der for at ikke den også skulle flyge på min). Å løfte min hund i akkurat den situasjonen var aldri et alternativ, for jeg hadde ingen ledige armer.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Ikke dra når de henger, ellers er alt lov hos meg. Ta bakbein og vri funker ikke på ene min. Realt balletak og vri derimot. :aww:  Og jo, kommer en større hund og angriper min minste så både sparker og løfter jeg. Man gjør det man må for å beskytte den. 

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg løfter opp og snur meg med ryggen til om det går, og jeg sparker også. Alt for at ikke hunden min (eller den jeg går med) skal bli skada. Ja, når en hund forsvinner opp i armene på et menneske så vil det høyst sannsynlig trigge jaktinstinkt i enda større grad, men heller at jeg blir bitt enn hunden min kvesta. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Uansett hva "folk sier" så tror jeg instiktet slår inn i en sånn situasjon og at man gjerne løfter hunden uansett. Jeg tror nok jeg hadde gjort det selv, i et desperat forsøk på å prøve å skjerme den fra en annen hund. Logikk er ikke alltid på første rad når sånne ting skjer!
Er kanskje ikke så lett å bare få den minste hunden (som sikkert er redd) til å stå mellom beina sine heller, selv om man da har muligheten til å dytte en annen hund unna med armene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Å løfte og vri funker vel ikke når den minste er en munnfull. Det er jo en forutsetning at den som blir bitt ikke blir med rundt, i all den tid hunder ksn sloss mens de ligger på rygg. 

Jeg gjør det jeg må for å bryte opp en slosskamp. Om det er å løfte, sparke eller brøle til en eller begge, er det det jeg gjør. Om mine små blir angrepet, så løfter jeg de opp samme f..., vi ser stadig eksempler på hvor galt det kan gå, og jeg er ikke interessert i å sjanse på mine hunders liv og helse..

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Klematis

Jeg gjør det jeg må, om mine hunder blir angrepet. Jeg har løfta foten klar til å sparke så hardt jeg kan i siden på en som angrep, men den trakk seg akkurat i det jeg skulle til å sparke den. 

Jeg prøver å smelle med tauet i lufta, trampe i bakken og brøle, men hvis det ikke går og noen går til angrep, da gjør jeg det instinktene mine forteller meg der og da, tenker jeg. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

jeg hadde nok hatt størst fokus på å få jaget vekk eller få tak i, og dermed kontroll på den store. Ihvertfall om ikke den andre hunden har en eier i umiddelbar nærhet. Er det en eier i nærheten så greier man sikkert å skjerme hunden sin i armene frem til vedkommende kommer å får kontroll på hunden sin. Men på den annen side, hadde jeg hatt tid til å løfte opp hunden min så hadde jeg antagelig hatt tid til å avverge situasjonen i sin med et vellrettet spark eller ved å få tak i den andre hunden.

 

om den har fått tak i min hund så ville jeg nok forsøkt å tatt tak i den, holdt den så den ikke får filleristet og forsøkt å strupt den til den slipper heller enn å rive den løs.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det beste hadde nok vært å få tak i angriperen, men det er jo ikke alltid det er det mest hensiktsmessige dersom man risikerer å ikke få fatt på den og dermed utsetter den lille for fare. Jeg ville nok i en slik situasjon løftet om den lille samtidig som jeg hadde gjort meg klar til å sparke vekk angriperen. 

Blaze fikk en utrivelig hund over seg en gang, men jeg sto heldigvis ved siden av og den store hunden hadde ei sele som jeg grep tak i og fikk løftet den vekk. Vet ikke hva jeg hadde gjort ellers, men bare jeg skriver om det nå så kjenner jeg at jeg blir irritert, så jeg tror sinnet mitt hadde fjernet all sunn fornuft og jeg hadde grabbet tak i hva som helst for å få stoppet den andre hunden. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Enda et problem jeg har når noe har skjedd er at min hund er i bånd, og angriperen er løs. Skal man slippe båndet og håpe på at hunden kommer seg unna (lite trolig?), eller gi den enda et handikap i møte med "angriperen"?

Jeg har hatt et par situasjoner de siste par årene hvor mye større hunder har flydd på min, og da kommer de brått på ut av en hekk/sidegate og er på henne før man vet ordet av det, å skremme de bort har aldri helt vært mulig. Men det rare er at jeg har en rasjonell stemme i bakhodet som prøver å fortelle meg ting jeg skal gjøre for å fikse situasjonen. Så tips på hvordan man fikser situasjonen kan faktisk hjelpe :) 

Nå sist fikk jeg løfta henne opp etter selen (og den lille stemmen i bakhodet mitt sa "hunden kan hoppe opp nå...") og da roa faktisk den andre hunden seg noe.

Endret av Tekopp
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Dette gjelder jo også når store hunder blir angrepet, for det kan jo skje. Nå er det jo større sjangs for at en liten hund blir skadet, men man vil ikke at sin store hund skal bli det heller, og det kan bli alvorlig. Jeg er livredd for alvorlige angrep, men siden jeg har så store hunder er det sjeldent man kommer i en slik situasjon heldigvis. De gangene jeg har hatt angrep på mine har det skjedd så fort at man bare reagerer og husker ikke hva man gjorde nesten.  Heldigvis har jeg hatt hjelp, for en greyhound, en dobermann og en leonberger i et sammensurium er ikke bare-bare, og da er det kjekt å ha flere hender.

Jeg har uansett ingen teknikk eller plan, sjeldent man er forberedt uansett. Hadde jeg hatt liten hund hadde jeg nok løftet opp ja og beskyttet med hele meg, før den andre hunden kom helt bort. Det er ikke det beste løsningen, men i mitt hode hadde det nok vært det.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har løfta opp angripende hund for å la min få mulighet til å få forsprang (begrensa hvor lenge man klarer holde fast en kaukasisk ovtcharka i angripermodus), har også stått og brølt ned i trynet på - og sparket etter angripere da noen gjenget seg sammen for å ta lillingen. Begge gangene gikk det heldigvis bra, men var ikke mye kald planlegging fra min side akkurat.. var mer en handling som ble gjort ut ifra situasjonen der og da. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Har nok ikke no plan jeg heller - det avhenger jo så veldig av hva som skjer, hva hundenes intensjon er, etc...

Nå har jeg ikke små hunder, men staffen er jo relativt lav. Og både staffen og dogoen har møtt på løshunder da de var mindre.

Første gang var da staffen var rundt året. To schäfere kom flyende mot oss, fullt ut bjeffende. Jeg er oppvokst med schäfer, og vet at det kan være mye lyd uten så mye annen mening bak. Uansett, instinktivt plasserte jeg staffen bak meg og "bjeffet" tilbake til schäferne. Det funket gull. Men ikke en hyggelig situasjon.

To andre ganger har jeg møtt på en løshund i skogen, så ut som en RR. Den knurret mot oss. Første gang bare fulgte den etter oss, og lot det bli med det. Andre gangen kom den mot oss. Da kastet jeg ut godbiter, og RRen ble opptatt med det. Vi bare gikk.

Tredje gang hadde jeg staffen og en veldig ung dogo med meg på tur i nabolaget, og en huskyblanding kom mot oss. Huskyen virket ung, og interessert i parring (!). Da ble det litt skriking fra min side, før eier plutselig dukker opp. Heldigvis. Den huskyen var veldig innpåsliten (men ikke aggressiv da).

Poenget er - det spørs jo helt hva løshundene er interessert i. Schäferne ville nok bare ha staffen vekk fra det de anså som sitt område (var rett utenfor huset deres....), RRen voktet nok eiendommen til bonden jeg tror han tilhører, mens huskyen hadde helt andre intensjoner...

Det er jo rimelig umulig å skulle forberede seg eller lage en plan for alle disse situasjonene? Annet enn kanskje å lese seg veldig opp på hundespråk? ;) 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

I går ble venninna mi sin basenji angrepet av to staffer på tur. Eieren var ganske langt bak og ute av syne. Jeg hadde også med schäferen min som er litt vaktmesterhund, så hele situasjonen var litt ekkel. Staffene hilste først på begge to, før de røyk på basenjien. Min ville inn og stoppe de, så jeg var litt bekymra for at hun skulle begynne å slåss hun også. 

Jeg fikk kommandert min hund vekk. Venninna mi som eier basenjien tok tak i staffene som heldigvis hadde halsbånd og jeg løfta opp basenjien. Ene staffen hadde tak i bakbeinet til basenjien og hun hylte og skreik. Så et lite sekund sto vi stille, hun med hendene i staffenes halsbånd og jeg med armene rundt basenjien. Med en gang jeg så staffen slapp opp på taket og evt. skulle ta nytt tak så rev jeg basenjien til meg og løfta henne opp. De bet ikke hardt heldigvis, men vi turte ikke dra de fra hverandre før den ene hadde sluppet taket i låret.

Venninna mi var småpanisk, men jeg var ganske rolig, utrolig nok. Har dog skilt en del slåsskamper og sånt, og jeg så at staffene var ikke ute etter å drepe og virkelig ta. Kunne kanskje eskalert til det etterhvert, men vi fikk grepet inn fort. 

 

Schäferen min og min forrige hund røyk i sammen fra tid til annen og da var jeg stort sett alene om å få skilt de, så da tok jeg de i hvert sitt nakkeskinn og dro de fra hverandre. Utrolig hvor sterk man blir når adrenalinet pumper.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis en diger hund får tak i en av bikkjene mine, så ville jeg kanskje prøvd å få tak i halsbåndet på bikkja (om den har) eller nakkeskinnet og lagt meg på hunden mens jeg dundrer hodet på den i bakken for å få den til å slippe. Jeg ville høyst sannsynlig blir vill av sinne og redsel, og da er jeg ikke så beherska. 

Takk forresten til @Minutt for tips om å kaste ut godis til møtende hunder! Vi blir løpt ned av løse bikkjer hver eneste uke, så min yngste har begynt å bli ganske stiv og negativ når hun ser løse hunder kommer løpende, så jeg skal definitivt teste det der! :) 

Håper det går bra med Hera, @Sprettballen! :hmm: 

Endret av SandyEyeCandy
  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Håper det går bra med Hera, @Sprettballen! :hmm: 

Det gikk bra. Hun slapp unna med skrekken :) Virka ikke veldig påvirka etterpå når vi traff andre hunder. Hun er ikke glad i staffelignende hunder i utgangspunktet, så spørs om hun ikke hater de litt ekstra i framtiden.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sykt misforstått at hunden tar skade av å bli løftet i en slik situasjon. En hund tar mentalt skade av å havne i usikre situasjoner/situasjoner hunden ikke mestrer, og å bli veldig skremt eller i verstefall bitt/alvorlig skadet av en annen hund er jo såklart det. Burde være en selvfølge for ALLE hundeeiere at man løfter en hund som kan løftes når man rekker det, når man ser det ellers ikke ville gått særlig fint for seg. 

Det er overhodet ingenting skadelig med å løfte en hund nå og da, alternativet derimot (å ikke avverge et angrep) er det som skader i slike situasjoner, men såklart heller ingen grunn til å løfte hele tiden...

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Min lille Emster på nesten 3kg ble angrepet av en hund på nesten 30kg. Hadde jeg ikke fått tak i henne akkurat da jeg gjorde det, så hadde hun ikke vært her idag. Hunden fikk tak i nakkeskinnet hennes og rev av en stor flike over nakken og nedover ryggen. En muskel i nakken ble nesten revet av. Hun mistet mye blod. Det var helt forferdelig... Jeg sto å "kampet" om henne med den store hunden som nektet å slippe taket. Hadde ikke eieren kommet og slått hunden i hodet så hadde det neppe heller gått bra. Jeg kunne ikke dra Emma helt til meg; han satt bom fast i henne og jeg var redd hun skulle rives i to. Jeg måtte rett og slett nesten "rulle rundt" på gulvet med han med Emma i hendene mens jeg gjorde alt for at han ikke skulle få ta et nytt grep over resten av nakken/kroppen hennes... Da hadde alt håp vært ute. 

Uff, hvorfor går jeg stadig inn i disse trådene.... /flashbacks

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Helt sykt misforstått at hunden tar skade av å bli løftet i en slik situasjon. En hund tar mentalt skade av å havne i usikre situasjoner/situasjoner hunden ikke mestrer, og å bli veldig skremt eller i verstefall bitt/alvorlig skadet av en annen hund er jo såklart det. Burde være en selvfølge for ALLE hundeeiere at man løfter en hund som kan løftes når man rekker det, når man ser det ellers ikke ville gått særlig fint for seg. 

Det er overhodet ingenting skadelig med å løfte en hund nå og da, alternativet derimot (å ikke avverge et angrep) er det som skader i slike situasjoner, men såklart heller ingen grunn til å løfte hele tiden...

det er vell ikke så misforstått for det er jo ikke nevnt med et ord her. Selvsagt tar ikke hunden skade av å bli løftet ut av en skummel situasjon. Ihvertfall ikke av å bli løftet i seg selv, men den kan jo da bli satt i en ny skummel situasjon mtp at det å løfte de opp kan trigge bytte/jakt i den andre å dermed gjøre situasjonen verre og skumlere. Derfor vil det ikke altid være hensiktsmessig å løfte hunden og alternativet er selvsagt ikke å ikke gjøre noe. Alternativet er å gjøre noe annet.. Feks få kontroll på angriperen, stille seg imellom, sparke, jage vekk osv.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

det er vell ikke så misforstått for det er jo ikke nevnt med et ord her. Selvsagt tar ikke hunden skade av å bli løftet ut av en skummel situasjon. Ihvertfall ikke av å bli løftet i seg selv, men den kan jo da bli satt i en ny skummel situasjon mtp at det å løfte de opp kan trigge bytte/jakt i den andre å dermed gjøre situasjonen verre og skumlere. Derfor vil det ikke altid være hensiktsmessig å løfte hunden og alternativet er selvsagt ikke å ikke gjøre noe. Alternativet er å gjøre noe annet.. Feks få kontroll på angriperen, stille seg imellom, sparke, jage vekk osv.

Enig i det... dersom min hund jagde en katt, som så kan jeg love at det ikke ville hjulpet det grann at katten ble løftet opp, det ville bare ha gjort situasjonen verre.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er veldig vanskelig å vite hva man skal gjøre i det hunder barker sammen!

Det har skjedd 3 ganger at hundene mine er blitt angrepet. Første gangen var det 2 huskyer som sto i bånd, da min minste hund bare gikk rundt å luktet og så ikke på de i det hele tatt, tok den ene springfart og hoppet rett på henne. Den andre heiv seg med etterhvert, men den var ikke like interessert i å faktisk ta henne. Det endte med 2 KRAFTIGE spark i buken på hunden, så slapp den.

De andre gangene var det min brors hund som helt klart ikke er helt riktig sosialisert fra tidlig alder og som ikke kan være helt sinnsfrisk, som angrep både den minste og største hundene våre... Uten forsvarsel og uten noe form for knuffing av mine.

Vi måtte begge gangen ta tak i nakkeskinnet på den og brøle for å få henne til å slippe. Grusomt mens det pågår, men heldigvis har det aldri eskalert så mye at noen måtte verken sys eller opereres.

Tror man som flere nevner, handler på innstinkt der å da! At man rett å slett fokuserer på den som angriper og tar fatt på den umiddelbart..

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Hvis situasjonen er så anspent at det å løfte bikkja - eller katta, for den saks skyld - trigger noe, sorry, men jeg ser ikke helt hvordan det skal være noe bedre å la bikkja -eller katta - være på bakken. 

Kommer det en kjøter mot mine små hvis intensjoner ikke oser hygge, så ser jeg ikke helt hva eksakt som blir værre av at de små er på armen enn på bakken. Ille blir det uansett, og jeg føler jeg har beskytta min lille bedre v å ta den opp fra bakken, der den ikke har noen rorm for beskyttelse i det hele tatt.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive


  • Nye innlegg

    • Jeg er ute og går tur med hunden min i belte. Det er mellom 2-3 m. langt og gjør at jeg har god kontroll på henne. Hun går stort sett fint og rolig ved siden av meg. Hun kan trekke litt i begynnelsen da hun har høy energi, men ellers rolig og fint kroppspråk.  Jeg ser en fyr som kjører sikk sakk i veien på skateboard med en bulldog/boxer. Hunden stopper opp og bjeffer på min. Som den ansvarlige hundeeieren jeg er går jeg inn en sidevei for å vente på at de passerer på hovedveien. "Er hun ikke gira?" "Er det tispe?" "Dette er gutt. Han er ikke farlig?" Han spør igjen to ganger om hun ikke er gira. Jeg har sagt at hundene har møtt hverandre før og det ikke er en god match og at avstand over greit.  Hundene er tydelig usikre på hverandre og viser det gjennom kroppsspråket sitt. Dette er ikke situasjonen for å hilse. Begge hundene er i bånd. Det var forøvrig flere mennesker rundt og en vei det også ferdes mye biler fra folkene som bor der. Hvorfor så vanskelig å lese situasjonen? Eller ser jeg flere som går tur og snakker i mobil, eller med headset som stenger ute lyd og er i egen verden. Det mest frustrerende er kanskje de som snakker i tlf. som stopper midt i veien (som forøvrig er trang) med hunden sin slik at du bare må vente på at de ser deg og dere blir enige på en eller annen klønete måte om hvordan passeringen blir.  For egen og andre sin del forsøker jeg å være oppmerksom på både egen hund og omgivelser på tur. Da blir det hyggeligere og enklere for alle andre.  Sånn, det var dagens utblåsing for egen del. 
    • Hei! Vi har nå fått svar fra dyrlegen - han hadde ikke kronisk betennelse i bukspyttkjertelen. Rart med det, for jeg ble nesten litt skuffet. Nå vet vi jo ikke hvorfor han stadig har slimete avføring, men kan kanskje utelukke at det har noe med fettinnholdet i maten å gjøre.  Skal snakke med dyrlege om vi kanskje kan sjekke for IBD. Vil jo i alle fall prøve å ha mest riktig tørrfor. Han har jo ikke hatt noen "alvorlige" hendelser med tørrforet han går på nå (gastrointestinal low fat), men det er stadig ganske løs og slimete avføring. Kanskje vi skulle forsøkt å bytte...
    • Noterer en nydelig dag med no stress. Virker som lysterapi, magnesium og lakseolje begynner virke. Ble bekymret da han begynte trekke i selen i forrigårs. Han har gått så naturlig pent i bånd hele tiden, som om programvaren var preinstallert da han kom ut av esken. I forrigårs begynte han plutselig trekke med viten og vilje. Flaks da, at vi hadde en privattime i går.  Hjemmeleksen vi fikk, med metoden for å reinforce krav om å holde seg bak skotuppene mine, den er litt i konflikt med stress-ned-prosjektet vårt, fordi Ede går høyt i stress når hans autonomitet blir utfordret. Peser og får virkelig vondt av det. Å bli stilt absolutte krav til er noe annet for ham å forholde seg til enn å bli tilbudt frivillige oppgaver mot god betaling.  Fordi jeg måtte ta en selvstendig avgjørelse i hva jeg oppfatter som et dilemma: belaste det nevroendokrine stressystemet ved å kreve disiplin i halsbånd, eller prioritere stress-ned-prosjektet, så valgte jeg utsette hjemmeleksene og gå rolig tur med "ikke trekke" og "ikke gå i veien for meg" som eneste krav, og så være veldig bevisst på å bare belønne når han selvstendig gjør de riktige valgene uten å bli bedt, uten godbit i hånda eller hånda i lomma.  Jeg har nemlig ikke nok erfaring til å føle meg sikker på å klare gjennomføre hjemmeleksene fra privattimen alene uten å forårsake mer stress på det endokrine systemet hans enn godt er.  Det viste seg å være en god vurdering. Foruten noen få barnlige byks av glede som i korte øyeblikk strammet båndet mer enn akseptabelt, så var Ede SÅ flink og rooolig og grei hele veien. Naturlig slak line. Når han vimser bytter han i de aller fleste tilfellene side bak meg. Kun noen få uakseptable avskjæringer rett foran meg, og de kom helt på slutten av turen, tett på hverandre, antakelig fordi han er sliten og i bakhodet husker at det der var måten å få bli plukket opp i bæreslynge på. Han velger å gå pent og pyntelig på min venstre side mesteparten av tiden, uten å forvente belønning for det. Det går nå an å hale tiden ganske lenge uten at det stresser ham når han selv velger å gå fot for å se om det kommer en utbetaling. Selv hjemveien gikk rolig og avslappet. Først 10 meter fra porten hjemme kom første stressutbrudd med trekking. Gladstress de siste meterne av en timelang spasertur i mitt tempo. En klar forbedring. Han ble skuffa og såret av grensesettingen de siste meterne, for det virket helt sykt autoritært og tyrannisk og uten mål og mening for ham å bli hindret i å gladbykse gjennom porten og døren, inn til godis og myk og varm seng, men han tok det til seg at kravet "ikke trekk" gjelder de siste meterne av turen også. Ingen raptus da vi kom inn heller. Det var en milepæl. Bare la seg rolig og pyntelig til å sove. Perfect day. ..og det er før vi har fått noen CBD i posten.  Vi fikk forøvrig mail om å huske båndtvang fra i dag. Det har Edeward tydeligvis fått med seg.  Snudde seg utålmodig mot lykkeland mens muttern fomlet med kamera:   Oppdaget at muttern begikk en kriminell handling!! Reiste seg og kom inn hver gang muttern forsøkte gå lenger unna enn båndlengden for å få tatt et godt bilde. Her har han til slutt gitt opp å få muttern på rett kjøl og bare håper hun får tatt det ***** bildet før han svimer av i bekymring for å bli tatt og få et kriminelt rulleblad. Genetikk er ingen spøk. Ede identifiserer seg som sikkerhetspersonell og tjenestehund, og han tar de oppgavene alvorlig.   
    • Ja ikke den største oppfinnelsen 😂 Men kanskje noen hadde erfaringer å komme med; kanskje de elsker det kanskje hunden ble dårlig i magen på det. Kanskje det er bløtere enn annen v&h, kanskje noen opplever å måtte fôre dobbelt så mye på det som på en annen variant. Kanskje noen var superfornøyd og andre missfornøyd. I want to know it all 😂
    • Det finnes alltid unntak, men det bør aldri være grunnlag for anbefaling av en rase. Vil man helst ikke ha lyd/røyting/whatever så velger man en rase som vanligvis ikke har tendensene til det. Oppdragelse, trening og miljø kan påvirke, men genetikken kan ikke overstyres. Lyd på riesen er ingen overraskelse for meg, det er jo en hund med mye driv.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...