Gå til innhold
Hundesonen.no

Selskapshundavl


charlotte
 Share

Recommended Posts

Nei, du kommer med en påstand om at rasen alltid har vært avlet til selskap, noe som overhodet ikke stemmer. Hva som måtte være kriterier for å ha en jakthund er da fullstendig irrelevant i denne sammenhengen.

Du påsto at din hund har sine jaktegenskaper intakte fordi den sporer og støter rype. Vel, jeg har en puddel som tar stand og støter fugl. Det gjør hverken din eller min hund til jakthunder. 

Jeg er ganske god på å google jeg, og jeg finner ikke noe større med troverdige kilder som tilsier at cavalieren har vært avlet som jakthund en gang. Det jeg finner er sånt som dette: 

History tells us that King Charles II was seldom seen without two or three spaniels at his heels. So fond was King Charles II of his little dogs, he wrote a decree that the King Charles Spaniel should be accepted in any public place, even in the Houses of Parliament where animals were not usually allowed. This decree is still in existence today in England. As time went by, and with the coming of the Dutch Court, Toy Spaniels went out of fashion and were replaced in popularity by the Pug. One exception was the strain of red and white Toy Spaniels that was bred at Blenheim Palace by various Dukes of Marlborough.

In the early days, there were no dog shows and no recognized breed standard, so both type and size varied. With little transport available, one can readily believe that breeding was carried out in a most haphazard way. By the mid-nineteenth century, England took up dog breeding and dog showing seriously. Many breeds were developed and others altered. This brought a new fashion to the Toy Spaniel - dogs with the completely flat face, undershot jaw, domed skull with long, low set ears and large, round frontal eyes of the modern King Charles Spaniel (also called "Charlies" and known in the United States today as the English Toy Spaniel). As a result of this new fashion, the King Charles Spaniel of the type seen in the early paintings became almost extinct.

It was at this stage that an American, Roswell Eldridge, began to search in England for foundation stock for Toy Spaniels that resembled those in the old paintings, including Sir Edwin Landseer’s "The Cavalier's Pets." All he could find were the short-faced Charlies. Eldridge persisted, persuading the Kennel Club in 1926 to allow him to offer prizes for five years at Crufts Dog Show - twenty-five pounds sterling for the best dog and twenty-five pounds sterling for the best bitch -- for the dogs of the Blenheim variety as seen in King Charles II's reign. The following is a quotation taken from Crufts’catalog: "As shown in the pictures of King Charles II's time, long face no stop, flat skull, not inclined to be domed and with the

Det er fra denne siden. Fra denne siden finner vi: 

There is no consensus as to the exact origin of the Cavalier King Charles Spaniel.  However, they  can definitely be traced back to the 16th century in England.  The Cavalier as we know the breed today is a direct descendent of the small Toy Spaniels seen in paintings during the 16th, 17th and 18th centuries.  These early spaniels, as documented in paintings,  had longer, pointier snouts and thinner-boned limbs than the Cavalier King Charles Spaniel. 

These small Toy Spaniels were favorites of the royal family and aristocracy, and were commonly referred to as "Spaniel Gentle or Comforter Spaniel."  These small dogs took on many roles: the companion, lap warmer, foot warmer, and more.  Some even thought that the Toy Spaniel could ward away flees.

 

Så har du denne siden, der det står noe av det samme som på de to foregående sidene: 

The Cavalier King Charles Spaniel of today is the direct descendant of the small Toy Spaniels seen in so many of the pictures of the 16th, 17th and 18th centuries. Toy Spaniels were quite common as pets of the Court ladies in Tudor times but in this country it was under the Stuarts that they were given the Royal title of King Charles Spaniels. History tells us that King Charles II was seldom seen without two or three or more at his heels.

As time went by, and with the coming of the Dutch Court of William III, Toy Spaniels went out of fashion, being replaced in popularity by the Pug dog with the little black page in attendance. We do not hear much about Toy Spaniels again until the 18th and 19th centuries. At that time the special strain of red and white Toy Spaniels bred at Blenheim Palace by the Dukes of Marlborough were well known for their sporting qualities, as well as for their claims as ladies’ companions.

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

  • Svar 88
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Et spørsmål som er viktig å besvare er - trenger vi samfunnsnyttige hunder som patrulje, kriminalsøkshunder, narkotikahunder, bombehunder, minehunder, redningshunder, førerhunder, hjelpehunder, jakt,

Hm jeg skrev da virkelig et innlegg her i stad? Jaja   Basenjien har "tjent" på å gå fra oddurhund i afrika til selskapshund. De avles på et mildere gemytt, og for at en basenji skal fungere i dagens

NEI! det er ikke ok! Jeg har en rase der selskapsavlen (eller showavlen) snart er dominerende. Den flotte, polare trekkhunden er snart blitt til en hunderase som er et polert glansbilde av den rasen

Du påsto at din hund har sine jaktegenskaper intakte fordi den sporer og støter rype. Vel, jeg har en puddel som tar stand og støter fugl. Det gjør hverken din eller min hund til jakthunder. 

Neida. Jeg har da heller aldri påstått at min hund er en jakthund. Jeg ville bare få frem at det ikke medfører riktighet at rasen alltid har vært avlet til selskap.

Her har du i alle fall en troverdig kilde: http://www.cavalierklubben.no/helse/RAS_versjon1.01_2013.pdf

"Rasens historie; bakgrunn og utvikling

Cavalier King Charles Spaniel har en opprinnelse som strekker seg tilbake mot 1500-tallet,
men dagens hunderase må kunne sies å være gjenskapt i Storbritannia i mellomkrigsårene.
Den var opprinnelig en jakthund som jaget med lukt og syn som sine viktigste sanser, men
popularitet innen sosietet og kongelige kretser gjorde den til en viktigere selskapshund med
årene."

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg er egentlig veldig enig i at om du ikke ønsker å bruke hunden, enten det er til det den opprinnelig ble avlet til, eller har en alternativ jobb til den(som at mange gjeterhunder blir brukt i andre grener enn gjeting, dere flere av gjeterne i hovedsak ikke er brukbar i gjeting lenger), kan velge seg andre, mer egna raser.

BC er jo egentlig gjeterhund, men dominerer uten tvil andre sporter (og man har agilitylinjer og sånt der ute f.eks). Mener du at man skulle ha valgt en annen rase for å ikke ødelegge gjeteregenskapene til BCen? 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Neida. Jeg har da heller aldri påstått at min hund er en jakthund. Jeg ville bare få frem at det ikke medfører riktighet at rasen alltid har vært avlet til selskap.

Her har du i alle fall en troverdig kilde: http://www.cavalierklubben.no/helse/RAS_versjon1.01_2013.pdf

"Rasens historie; bakgrunn og utvikling

Cavalier King Charles Spaniel har en opprinnelse som strekker seg tilbake mot 1500-tallet,
men dagens hunderase må kunne sies å være gjenskapt i Storbritannia i mellomkrigsårene.
Den var opprinnelig en jakthund som jaget med lukt og syn som sine viktigste sanser, men
popularitet innen sosietet og kongelige kretser gjorde den til en viktigere selskapshund med
årene."

Merkelig, jeg fikk det for meg at det var en rase som var gjenskapt på begynnelsen av forrige århundre fordi denne Roswell Eldridge ville gjenskape hundene han så på bilder fra King Charles tid. Det står ikke noe om at de er avlet for jakt etter det. 

Men for all del. Hvis cavalier tilhører i spaniel-gruppa, så flytter vi pudlene til gruppe 8 også, de var opprinnelig apporterende vannhunder, og blir sporadisk brukt til det fortsatt, særlig i statene. 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Merkelig, jeg fikk det for meg at det var en rase som var gjenskapt på begynnelsen av forrige århundre fordi denne Roswell Eldridge ville gjenskape hundene han så på bilder fra King Charles tid. Det står ikke noe om at de er avlet for jakt etter det. 

Men for all del. Hvis cavalier tilhører i spaniel-gruppa, så flytter vi pudlene til gruppe 8 også, de var opprinnelig apporterende vannhunder, og blir sporadisk brukt til det fortsatt, særlig i statene. 

Og så kan vi flytte podengoer, etnahunder og faraohunder fra spisshunder til mynder, og amerikansk akita til gruppe 2... :aww:

Lenke til kommentar
Del på andre sider

BC er jo egentlig gjeterhund, men dominerer uten tvil andre sporter (og man har agilitylinjer og sånt der ute f.eks). Mener du at man skulle ha valgt en annen rase for å ikke ødelegge gjeteregenskapene til BCen? 

Nei, det er ikke det jeg mener. Jeg trodde kanskje det kom fram på slutten av innlegget :) Jeg mener at så lenge man kan aktivisere hunden med en annen jobb som gjør den tilfreds, som f.eks. at man bruker BC til andre sporter enn gjeting eller jaktversjonene av enkelte raser til andre sporter. Jeg synes ikke det er negativt å kjøpe en brukshund som i utgangspunktet er avlet til en ting, og så bruke den til noe annet. Det er vel i hovedsak egenskapene i hunden som gjør den til en god brukshund? Hvis man bare skulle solgt BC til de som skal gjete, og ingen andre, bare fordi man skal bruke hunden til det den opprinnelig er avlet som, så vil både markedet og avlsbasen skrenke veldig inn tror jeg. Samme om man kun skal selge jakthunder til folk som kun skal jakte. Så lenge hunden får en alternativ jobb og man ikke ødelegger egenskapene som gjør hunden til en god brukshund.

Jeg tror imidlertid det er vanskligere å selge f.eks. drivende jakthunder og polare trekkhunder til andre formål uten å avle vekk de gode egenskapene de har som brukshund. Det er mer selvstendige og mindre førerorienterte hunder, og dermed tror jeg de kan være vanskligere å selge til andre (bruks)formål.

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tenker at uansett hvor hunden hører til, så er det viktig at man avler på friske/god helse og godt gemytt. Det er vel ting som ikke alltid har like stor fokus og det er synd. Synes jo det er synd når man hører at det unormalt at små hunder har alle tennene når de blir voksne/gamle. At det normale er at de må trekke tenner.

Enig med Mud at ordet selskapshunder blir negativt ladet, men det er en viktig og stor jobb disse hundene (familiehunder) gjør. Og det er viktig at hundene her også er ved god helse og bra gemytt.

Jeg er ikke positiv til deling av hunderaser i bruks og show. At en hund tar stand gjør den ikke til en jakthund, bare for å ha sagt det. En stående fuglehund gjør ganske mye mer en å ta synstand på en fugl på tur. 

 

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det skal jeg ikke diskutere, men jeg synes de rasene som fortsatt fungerer til det de skal brukes for, burde brukes  og avles til nettopp det. Det finnes mange hunderaser jeg kan kjøpe meg, som IKKE jakter- siden jeg ikke jakter liksom.  Men så er det forskjell på å " bare" eie og å avle også da

Men det er jo en drøss med jakthunder som fungerer, mange som er spesialisert til en konkret jakttype. I dagens samfunn er jakt såpass regulert i store deler av verden at det ikke vil være plass til alle disse rasene. Hva gjør man da? Samme med gjetere. De brukes nesten ikke (i den store sammenheng) til denne oppgaven. Hva gjør man da? Lar man rasene dø ut, eller går man inn for å avl frem hunder som passer inn i en moderne verden? Som vil fungere i helt vanlige familier, i bytrafikk, og sammen med andre dyr?

Sånn som basenjien. Hvis den bare skulle brukes til jakt så ville den ikke overleve i vesten. Ikke fordi den ikke fungerer til jakt, men på grunn av popularitet. Dette er en kvikk, sprek, godt konstruert rase med lite helseproblematikk, og jeg tror det er en av de eldste hunderasene vi har (correct me if I'm wrong). Personlig mener jeg at det er bedre å avle rasen til å fungere til nye arbeidsoppgaver (selskapshund) enn å droppe den helt, og for mange raser er dette alternativene.

 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Takk! Var det jeg trodde at det måtte sys hver for seg, altså høyre og venstre del sammen :) Da skal jeg jaggu prøve på det :) Tror jeg prøver meg på etlags bare sånn på første forsøket. Det er mye jeg skal sette meg inn i. Har knapt tatt i en symaskin før *flire*

Feil tråd. Trur du snakker om dekken. :P

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Men definer selskapshund, da. Jeg har to av dem jeg - en som opprinnelig ble brukt i aktivt arbeid på fiskebåter (en egenskap man faktisk ikke har like mye bruk for lengre) og en som er nedavlet fra kontinentale spanielraser, som alltid har vært kose- og pyntehund. Men slik jeg bruker mine vil jeg si de er selskapshunder. Vi går tur, vi har trent agility, vannarbeid i ny og ne, koser masse, gått litt sporadisk med kurs osv. Mine hunder brukes ikke til noe spesielt, de er først og fremst mitt gode selskap. 

Det kan godt tenkes at andre definerer selskapshund som noe negativt, men jeg gjør ikke nødvendig vis det. At den ene rasen min har et mildere gemytt enn før er helt nødvendig i det samfunnet den er en del av nå. Det betyr dog ikke at en selskapshund skal ha et innaktivt liv. Begge mine får godt med aktivitet, og for meg betyr det mye mer enn hva de defineres som. 

Raser er jo hele pakker, og jeg skjønner at det er forskjeller knyttet til raser i denne diskusjonen. Noen egenskaper trenger man ennå, og de bør tas vare på. Men de fleste hunder er tjent med å være tilpasset samfunnet vi lever i, tenker jeg. Da i ulik grad. 

Jeg vet ikke jeg hva som er definisjonen på selskapshund, men slik temaet er i denne tråden da ut i fra ts spørsmål om å lage hunder som "alle" kan ha, så betyr det for meg i stor grad å lage en selskapshund i negativ forstand. De aller aller fleste hunder i dag har ingen problem med å leve som aktive familiehunder (som det du beskriver at dine "selskapshunder" er), det trengs over hodet ikke å endre en rase for å få til det. Selv min unghund hollender(som er hund med stor H) med fluer i hodet og hormoner som herjer hadde levd et fint liv som aktiv familiehund, både nå og senere. Enn så lenge så er det stort sett det hun har vært da jeg er i dårlig form og vi ikke har kommet skikkelig i gang med noe, og ikke bare det, men jeg kunne ikke tenkt meg enklere hund å ha med å gjøre. 

Men det er jo en drøss med jakthunder som fungerer, mange som er spesialisert til en konkret jakttype. I dagens samfunn er jakt såpass regulert i store deler av verden at det ikke vil være plass til alle disse rasene. Hva gjør man da? Samme med gjetere. De brukes nesten ikke (i den store sammenheng) til denne oppgaven. Hva gjør man da? Lar man rasene dø ut, eller går man inn for å avl frem hunder som passer inn i en moderne verden? Som vil fungere i helt vanlige familier, i bytrafikk, og sammen med andre dyr?

Sånn som basenjien. Hvis den bare skulle brukes til jakt så ville den ikke overleve i vesten. Ikke fordi den ikke fungerer til jakt, men på grunn av popularitet. Dette er en kvikk, sprek, godt konstruert rase med lite helseproblematikk, og jeg tror det er en av de eldste hunderasene vi har (correct me if I'm wrong). Personlig mener jeg at det er bedre å avle rasen til å fungere til nye arbeidsoppgaver (selskapshund) enn å droppe den helt, og for mange raser er dette alternativene.

 

Tja, akkurat hva gjelder gjeterhunder så er det jo tydeligvis ikke så vanskelig å bevare rasens opprinnelige egenskaper samtidig som veldig mange bruker hundene til noe annet enn gjeting. At hunden ikke kan brukes til sin opprinnelige oppgave betyr jo heller ikke nødvendigvis at hunden må gjøres om til en selskapshund som "alle" kan ha. Ting er gjerne ikke sort hvitt, men om man nå skal se på det sort hvitt så er jeg enig med deg i at det er bedre å finne en plass til raser som ikke lenger har et bruksområde heller enn å kutte den ut, men de fleste moderne hunderaser er jo hunder som enten allerede er gjort om til selskapshunder for lenge siden eller hunder som faktisk har et bruksområde enda, selv om det ikke er livsnødvendig lengre. 

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass

Nå er egentlig bc et dårlig eksempel, for selv om de brukes til alt annet enn gjeting, så er hovedvekten av avlshunder gjeterhunder. Man må skille mellom bruk av individet og avlsarbeidet mener jeg.

Jeg mener i motsetning til svært mange andre at de rasene som er delt i bruks/jakt og show linjer kunne være to raser. Hvis man ser på det klassiske eksempelet schäferhund så er det ikke mye ved show oppdrettet som definerer rasen som schäfer lengre. Det er en stor tysk selskapshund som sikkert dekker mange behov hos sine eiere, men som ikke ivaretar rasen hverken på bruksegenskaper eller i avlsarbeidet. Jeg fornærmer sikkert mange med showlinjer, men det kan jeg leve med. For meg er definisjonen av en rase, hvilke egenskaper den innehar, ikke nødvendigvis jordvinnende bevegelser med form og farge.

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har en bruksrase som flere kjøper for kos og utseendet. Dette fører til at enkelte oppdrettere avler frem kosebamser som ikke innehar de egenskapene en polar trekkhund skal ha. Dette syns jeg svært lite om. Jeg mener at dette skal være en allsidig arbeidshund der avlen skal fokusere på bruk, men også omgjengelig gemytt som passer inn i samfunnet. Det skal være en flott familiehund for aktive familier som vil ha en tur- og treningskamerat, og det skal være en hardtarbeidende brukshund for de som vil bruke den mer aktivt rettet mot trekk (om det er spannkjøring eller som pulkhund). Jeg mener det er særdeles uheldig når arbeidsegenskapene vannes ut til fordel for omgjengelige bamsehunder som kan hente en sløyfe nå og da, og ikke har hode eller fysikk til å arbeide.

En malamute skal ikke passe inn hos alle, men hos de som ønsker seg en aktiv og glad arbeidshund.

  • Like 11
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Verden forandrer seg, vår bruk av hund forandrer seg,  hundene forandrer seg. 

Jeg klarer ikke bli opprørt lengre. Det er større bruk for selskapshunder enn jakthunder etc   

Den gjengse familiehund gjør en helt utrolig viktig jobb i dagens samfunn. Av en eller annen grunn blir denne funksjonen sett ned på , men jeg personlig mener at en god familiehund sannsynligvis har et rikere liv, en viktigere funksjon og er en bedre skrudd og lykkeligere hund enn mange av de hardbarkede brukshundene. 

Hilsen hun som har en bruksavlet trekkhund som helst vil være kosehund og en selskapsavlet vakt og gjeterhund som helst vil være politihund /jakthund /trekkhund  :P 

Det er vell få som ser ned på familiehunder sånn generelt? Mange synes det er en uting når hunder blir en kosebamse som skal ligge i sofaen å være selskap uten at eierne gidder å gjøre noe for hunden. Og mange synes det er en uting når bruksraser ødelegges for å bli "bare til selskap". Fordi det fører noe negativt med seg for de som vil ha noe annet enn en familiehund. Familiehunder gjør en viktig jobb i dagens samfunn og de skal selvsagt bestå, men gi meg en god grunn til at det betyr at man skal selskapsavle alt av hunder eller hvorfor det er positivt på noen som helst måte? Lite krevende, stødige og snille familie og selskapshunder finnes det flust av i alle str og fassonger, trenger man noe som ikke finns så bør man heller lage en ny rase eller blanding da, fremfor å ødelegge en rase med et annet væremåte enn det man vil ha.  Og for å si det igjen, de fleste brukshunder er ikke så krevende som de fleste skal ha det til, de som er sånn er helst de som ikke er helt rett skrudd sammen, det har ikke noe med at det bor så mye i de å gjøre, men nervekonstruksjon og balanse i hunden. Hva de fortjener osv er jo en annen sak, men jeg sliter med å se det som et argument også iom at jeg er av typen som mener at alle, inkl de mest inngrodde selskapshundene både trenger og fortjener å få litt prioritet i hverdagen, så eneste forskjellen slik jeg ser det er at om man har en jakthund (feks) istedet for en boston terrier så trenger man ikke bruke mer tid, men at man 3 dager i uka feks hiver på hunden sele og setter seg på sykkelen å henger på istedet for å ta bena fatt med hunden i flexi.

  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå er egentlig bc et dårlig eksempel, for selv om de brukes til alt annet enn gjeting, så er hovedvekten av avlshunder gjeterhunder. Man må skille mellom bruk av individet og avlsarbeidet mener jeg.

 

Jeg mener i motsetning til svært mange andre at de rasene som er delt i bruks/jakt og show linjer kunne være to raser. Hvis man ser på det klassiske eksempelet schäferhund så er det ikke mye ved show oppdrettet som definerer rasen som schäfer lengre. Det er en stor tysk selskapshund som sikkert dekker mange behov hos sine eiere, men som ikke ivaretar rasen hverken på bruksegenskaper eller i avlsarbeidet. Jeg fornærmer sikkert mange med showlinjer, men det kan jeg leve med. For meg er definisjonen av en rase, hvilke egenskaper den innehar, ikke nødvendigvis jordvinnende bevegelser med form og farge.

 

Sent fra min D5803 via Tapatalk

 

 

I utgangspunktet så synes jeg all avl skal bevare rasens opprinnelige egenskaper, kjøper man en rase, så skal hele "pakken" være med, men nettopp derfor er jeg enig i at det er mer hensiktsmessig at schäfer deles. Forskjellen har blitt så stor, og som brukshund har showlinere lite eller ingenting å bidra med i avlen. Fortsatt så skryter showlinere på seg å være en bruks- og tjenestehundrase, selv om de lever på statistikken og resultatene til "de grå". 
Schäfer er en populær rase verden over, så det er jo tydelig at det er et marked for den selskapshundavlede delen av rasen, og den passer uten tvil "hvermannsen" bedre enn en fra brukslinjer, men som bruks- og tjenestehund har den utspilt sin rolle.
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Det er vell få som ser ned på familiehunder sånn generelt? Mange synes det er en uting når hunder blir en kosebamse som skal ligge i sofaen å være selskap uten at eierne gidder å gjøre noe for hunden. Og mange synes det er en uting når bruksraser ødelegges for å bli "bare til selskap". Fordi det fører noe negativt med seg for de som vil ha noe annet enn en familiehund. Familiehunder gjør en viktig jobb i dagens samfunn og de skal selvsagt bestå, men gi meg en god grunn til at det betyr at man skal selskapsavle alt av hunder eller hvorfor det er positivt på noen som helst måte? Lite krevende, stødige og snille familie og selskapshunder finnes det flust av i alle str og fassonger, trenger man noe som ikke finns så bør man heller lage en ny rase eller blanding da, fremfor å ødelegge en rase med et annet væremåte enn det man vil ha.  Og for å si det igjen, de fleste brukshunder er ikke så krevende som de fleste skal ha det til, de som er sånn er helst de som ikke er helt rett skrudd sammen, det har ikke noe med at det bor så mye i de å gjøre, men nervekonstruksjon og balanse i hunden. Hva de fortjener osv er jo en annen sak, men jeg sliter med å se det som et argument også iom at jeg er av typen som mener at alle, inkl de mest inngrodde selskapshundene både trenger og fortjener å få litt prioritet i hverdagen, så eneste forskjellen slik jeg ser det er at om man har en jakthund (feks) istedet for en boston terrier så trenger man ikke bruke mer tid, men at man 3 dager i uka feks hiver på hunden sele og setter seg på sykkelen å henger på istedet for å ta bena fatt med hunden i flexi.

Vet du : jeg trente aktivt med hund i mange år. Minimum 3 organiserte treninger i uka.  

Hundene jeg har nå - som familiehunder - har et mye mer aktivt liv,  opplever mer og får mer oppmerksomhet enn de jeg hadde før når hund var livsstil. Let's face it : feks rundering betyr en halv dag i bilen for bikkja og typ 15 min trening?  

Familiehunder i en aktiv familie trenger på ingen måte å være late selskapshunder som går for lut og kaldt vann.   

NeI,   jeg mener ikke at alle raser skal være selskapshunder,  men jeg mener at det er på tide for mange "raseentusiaster " å innse at det faktisk ikke er behov for så innmari mange vakt, gjeterhund og jakthunder lengre.  

Det vi trenger mest i dagens samfunn er stødige trivelige familiehunder.  Ikke ørten forskjellige hardbarka jakthunder, gjeterhunder,  vakthunder etc som enten dør ut som rase pga manglende behov eller ender opp med en ekstremt liten avlsbase.  

Jeg har selv eid en rase som var i ferd med å dø ut fordi de ikke lengre egnet seg i et moderne samfunn,  heldigvis tok noen av oppdretterne til vettet og begynte å avle de mildere og mer familievennlige,  men noen er selvfølgelig - som alltid - sterkt uenig i utviklingen.  

  • Like 1
Lenke til kommentar
Del på andre sider

De var medlem av myndeklubben fra 1975 til 1990 (og er fortsatt med på spesialene til myndeklubbene rundt om), så det ville ikke vært så altfor galt ;)

De rasene gikk jo også i myndegruppen i mange år - jeg husker ikke når man endret dette, men jeg hadde i hvert fall stilt hunder på utstilling i ganske mange år da de ble flyttet. 

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Tja, akkurat hva gjelder gjeterhunder så er det jo tydeligvis ikke så vanskelig å bevare rasens opprinnelige egenskaper samtidig som veldig mange bruker hundene til noe annet enn gjeting. At hunden ikke kan brukes til sin opprinnelige oppgave betyr jo heller ikke nødvendigvis at hunden må gjøres om til en selskapshund som "alle" kan ha. Ting er gjerne ikke sort hvitt, men om man nå skal se på det sort hvitt så er jeg enig med deg i at det er bedre å finne en plass til raser som ikke lenger har et bruksområde heller enn å kutte den ut, men de fleste moderne hunderaser er jo hunder som enten allerede er gjort om til selskapshunder for lenge siden eller hunder som faktisk har et bruksområde enda, selv om det ikke er livsnødvendig lengre. 

Enig i veldig mye av det du sier, og som jeg sa i mitt første innlegg er det ikke så svart og hvitt. Dette er en diskusjon som kommer opp nå og da, og da blir spørsmålet vanligvis veldig svart/hvitt. Noen det ikke er, for det er ikke plass til alle rasene med jakt og gjeting som jobb, dersom de skal brukes til dette.

Når det gjelder gjetere, så er gjeting av biler og syklister og høyt stress noe som mange BCer sliter med. Så vidt jeg skjønner så er det nettopp en av de tingene som diskuteres her, om det er negativt at den slags blir minsket/fjernet. Personlig tror jeg at rasen som helhet ville hatt det bedre om gjetingen ble mye mer utvannet enn den er i dag, men da ville de kanskje ikke egnet seg like bra til hundesport og trening.

Lenke til kommentar
Del på andre sider

 

Det vi trenger mest i dagens samfunn er stødige trivelige familiehunder.  Ikke ørten forskjellige hardbarka jakthunder, gjeterhunder,  vakthunder etc som enten dør ut som rase pga manglende behov eller ender opp med en ekstremt liten avlsbase.

Nå ja, det er vel en sannhet med store modifikasjoner. Tilfellet er at innen mange jakthundraser er det stor etterspørsel etter GODE hunder. Det er også hunder som normalt er utmerkede familiehunder. Egenskapene som gjør dem til gode jakthunder, er også med på å gjøre dem til flotte selskapshunder. Dermed er det alltids noen som finner på å drite i jaktegenskapene når de avler. Per Erik Sundgren har skrevet en utmerket artikkel om akkurat det, at selskaphundavl av jakthunder ødelegger jakthunder, også som selskapshunder, fordi man faktisk avler vekk mye av det som gjør dem trivelige i utgangspunktet. Et knalleksempel er jo selskapsrasene/variantene innen dachshundrasene. Der er mot og selvstendighet fra jaktvarianten avlet vekk, og man sitter igjen med frynsete nerver, men intakt skarphet...

  • Like 7
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Jeg har selskapshud *rekker opp hånda*. Den rasen har aldri  i verden vært avlet for noe som helst annet enn muffe og fotvarmer for mer eller mindre adelige damer. Som meg :sleep: Men hun kan jobbe, altså. Vedder på at hun kunne slått en haug av bcer og jaktgoldner ned i støvlene i LP, hvis hun bare ble trent målrettet. Ingen av de rasene er avlet for LP, heller. Hvor er LPrasen, forresten? Hæ? Hvorfor bruker man alle disse rasene som er avlet for noe annet i lydighet? HÆ?

Jeg koser meg skrekkelig med en hund som ikke har høyere drifter enn å smiske seg til grillpølsa til søndagsturistene, jeg altså. Hun kan en hel masse, men vil egentlig bare ha godbiter og fille og sånt. 7 år gammel og enda har jeg lomma full av godbiter. Alltid. Kan hende hun plutselig må avledes, vøtt.

Men, som sagt, ikke noen "ødelagt" rase. Eller ødlegger man phalenen om man bruker den til noe? Den er jo ikke avlet for det. Nei, nå får jeg vondt i hodet. Det er ikke sunt å tenke for mye :P

Endret av ida
  • Like 3
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Diskusjonen handler vel til syvende og sist om å ivareta de egenskapene som gjør brukshundene til nettopp det, brukshunder. De rasene som alt er avlet ned til selskapshunder er det ingen som ser ned på. Selskapshundraser i seg selv er på ingen måte feil, mener nå jeg. Det som blir feil, er jo å avle vekk gode bruksegenskaper hos brukshunder, sånn at de også skal passe som selskapshunder hos folk som ikke ønsker disse egenskapene. De ønsker hunden i utgangspunktet fordi den er pen. Brukshundrasene er ikke avlet for å være pene(det er en bonus) de er avlet for jobb. 

De brukshundrasene som enda kan brukes til et formål, være seg gjeting eller jakt, bør få beholde sine respektive egenskaper som god brukshund. 

Vi diskuterer vel heller ikke dette at diverse gjeterhundraser blir brukt til andre ting enn gjeting. Det er ikke et problem(for min del hvert fall) at diverse gjeter- eller jakthunder blir brukt til andre ting enn gjeting og jakt(LP, spor, AG, IPO, bruks, redning +++), men at man ønsker å avle vekk drifter slik at de passer som familie-og selskapshund for den vanlige mannen i gata. 

Jeg for min del ønsker hvert fall at jeg uten de store vanskelighetene kan finne fram til oppdrettere som avler den typen brukshund jeg ønsker meg. Både hos brukslinjer og selskapshunder/showlinjer er det så klart viktig med god helse og gemytt, og her kan begge leire bli enda bedre. Men jeg vil ikke bare ha en frisk hund med godt gemytt, jeg vil ha en arbeidshund i tillegg.

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nå ja, det er vel en sannhet med store modifikasjoner. Tilfellet er at innen mange jakthundraser er det stor etterspørsel etter GODE hunder. Det er også hunder som normalt er utmerkede familiehunder. Egenskapene som gjør dem til gode jakthunder, er også med på å gjøre dem til flotte selskapshunder. Dermed er det alltids noen som finner på å drite i jaktegenskapene når de avler. Per Erik Sundgren har skrevet en utmerket artikkel om akkurat det, at selskaphundavl av jakthunder ødelegger jakthunder, også som selskapshunder, fordi man faktisk avler vekk mye av det som gjør dem trivelige i utgangspunktet. Et knalleksempel er jo selskapsrasene/variantene innen dachshundrasene. Der er mot og selvstendighet fra jaktvarianten avlet vekk, og man sitter igjen med frynsete nerver, men intakt skarphet...

hundeoppdrett er så ekstremt preget at zupply and demand at uten at jeg vet veldig mye om jakthunder så tviler jeg på at det kan være så fryktelig stor forespørsel etter gode jakthunder uten at det går ann å finne.  

Det er faktisk så enkelt at det som avles frem er det folk vil ha... helt enkelt.  

og igjen : jeg mener ikke at alle raser skal avles til selskapsbruk,  men i omtrent hver eneste rase jeg vet om som noensinne er brukt til noe,  er det mennesker som gnåler om å ivareta de opprinnelige bruksegenskapene og hvor fælt det er med delt rase og familiehundoppdrett etc. 

Ta feks labrador.  En fantastisk familiehund og en rase som ofte gjør en uhyre mye viktigere og mer krevende jobb nå enn som jakthund.  Førerhunder er de ultimate brukshundene i mine øyne,  allikevel er det stadig mas om at det er useriøst å avle uten jaktprøver etc.  

Og jeg er helt enig med @Gråtass ang schæfer.  Er det så himla krise om en rase er delt? At folk som ønsker schæfer til sitt bruk velger showlinjer og så velger bruksfolket brukslinjer?  

Jeg kjenner jeg er litt oppgitt over at det alltid er noen som skal "eie" raser og bestemme hvem som kan ha hvilke raser,  hvilke egenskaper som på død og liv skal bevares etc . 

Morsomt nok har brukshunden her i hus selv valgt å bli selskapshund ( men brukes til trekk på hobbybasis fortsatt) ,  og alle brukshundene jeg har eid tidligere har faktisk blitt brukt,  så jeg burde vel egentlig vært uenig med meg selv, men jeg har strengt tatt sett meg lei på hele diskusjonen.  Det finnes svært svært få raser igjen som der er nok bruk for til å rettferdiggjøre indignasjonen over manglende ivaretatte  egenskaper  ( og da snakker jeg om ARBEIDENDE hunder - ikke hundesport - for det er strengt tatt bare en hobby og ca like viktig som triksing og faktisk  mindre matnyttig enn kantarellsøk ) ,  i forhold til hvor mange raser som har representanter som gnåler om det. 

  • Like 6
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Nei, la oss stappe alle tidligere brukshunder inn i selskapshundgruppa :P Gr 9 blir stappfull! Mens grupe1 blir slunken. Skal vi se: BC, WD (Werktatig Deutscher Schäferhund = bruksschæfer må få nytt navn), malle, WK og til nød hollender. Ellers er resten bare ræl og ødelagte :P 

Neida, støtter @Mud sitt innlegg jeg. Ingen krise for meg at det er to linjer, men slutt å gnål så jævelig! Gnål heller om helse, som fort vekk blir ett stort problem på begge linjer, uavhengig av rase.

  • Like 2
Lenke til kommentar
Del på andre sider

Guest Gråtass
Nei, la oss stappe alle tidligere brukshunder inn i selskapshundgruppa [emoji14] Gr 9 blir stappfull! Mens grupe1 blir slunken. Skal vi se: BC, WD (Werktatig Deutscher Schäferhund = bruksschæfer må få nytt navn), malle, WK og til nød hollender. Ellers er resten bare ræl og ødelagte [emoji14] 

Neida, støtter @Mud sitt innlegg jeg. Ingen krise for meg at det er to linjer, men slutt å gnål så jævelig! Gnål heller om helse, som fort vekk blir ett stort problem på begge linjer, uavhengig av rase.

Hvis en diskusjon avfeies som gnål, så blir det skjeldent særlig fruktbart..

Sent fra min D5803 via Tapatalk

Lenke til kommentar
Del på andre sider

Join the conversation

You can post now and register later. If you have an account, sign in now to post with your account.

Gjest
Skriv svar til emnet...

×   Pasted as rich text.   Paste as plain text instead

  Only 75 emoji are allowed.

×   Your link has been automatically embedded.   Display as a link instead

×   Your previous content has been restored.   Clear editor

×   You cannot paste images directly. Upload or insert images from URL.

 Share

  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Massiv milepæl nådd: Ede mestrer å gå av turbuss på egne bein 🥳 Det startet med at jeg holdt på å falle ned trappen med ham i armene. Løftet ham for tidlig. Bussen ble uventet stående i kø foran rundkjøring før holdeplassen. Det meste jeg hadde av krefter var allerede brukt på å løfte ham fra gulvet. 30 kg med lealaus teddybjørn i den fasongen der viste seg å være i overkant av min bæreevne over tid. Ikke bare armene, men alt av stabiliserende muskulatur fikk kjørt seg mens bussen stod, hakket og rykket, deretter ga full gass og svingte fort og brutalt gjennom den rundkjøringen, for så å svinge like brutalt inn i busslommen og nær bråstoppe. 30 kg ekstra på overkroppen er uvant å balansere på en buss i store bevegelser. Jeg forstår nå de som utfører brystreduksjon på en annen måte. Da det endelig ble tid for å gå av den ufrivillige karusellen der holdt jeg på å falle ned trappen og Ede fikk en overraskende bråslutt på mammadalttilværelsen på gullstol midt i den, uten noen annen mulighet enn å adlyde tyngdekraften og fartsretningen og fortsette ned trappen på egne bein — og det gikk FINT, til hans store overraskelse. Ny motivasjon til å lære Mr.T å gå ned den trappen der var født, og vi har nå, en uke senere lykkes med avstigning fra turbuss på egne ben 🥳 Det ble feiret med Vom og softis 🥰
    • Jeg forer på 4 ulike typer tørrfor, som jeg varierer utfra andel Vom fra dag til dag. På vom alene får han steinhard avføring han uttrykker ubehag med å klemme ut og han begynte beite gress som om han var en hest da jeg ga for stor andel Vom. Ser ut som et rent instinkt han har for å regulere fordøyelsen. På tørrforene til stor valp fra Dilaq, Farmina, Happy Dog og Alpha Spirit har han kjempefin avføring. Små mengder, fast og passe tørr, lett å trykke ut, lett å plukke opp. På Eukanuba (fikk en sekk, ikke kjøpt den selv), der kommer det mengder av en konsistens som griser til gresset. Ideelt her også er max 1/2 Vom og resten tørrfor. De er alle forskjellige da 🤷🏼‍♀️ Edit: Angående råfor som treningsgodis: Jeg kjøpte en sånn silikon godbitpung med magnetlukking i toppen. En standard teskje står godt oppreist oppi den, så en slipper masse gris på hendene. Klarer seg med en serviett i lomma til det lille en får på seg innimellom, om en er litt klønete, som meg. Lett å vrenge og vaske. Fant den på Amazon UK. 
    • Var 50/50 som ikke fungerte så godt. Har nå gått over til kun tørrfor, ser ut som magen har stabilisert seg nå. Gir vom i blant. Fortsatt en del avføring, men det er vel naturlig med mer avføring av tørrfor enn vom?   Takk for innspill uansett!:)
    • Eddie har lagt inn søknad om å få de nusselige spanielørene erstattet med pønkråkk hanekam. I en alder av bare 6,5 mnd setter han seg heldigvis fortsatt ned som en jente når han tisser - og når han markerer, som han gjorde for første gang i dag. Det er stille før pubertetsstormen, men små vindkast kommer de mørke tordenskyene i forveien, og forsurer den prepubertale idyllen iblant.  I dag skulle jeg ha filma. Ikke første gangen en potensiell YouTube-million gikk i vasken. En av mitt livs store regrets er å ikke ha filma første gangen jeg ga chihuahuaen en hel roastbeefskive. Jeg kunne vært millionær, men har åpenbart ikke næringsvett. Glemte å filme i dag også. Ord er fattige, men kamera og power-PC til å redigere videoer på koster, så ord får klare seg. Unge Edeward har slitt en stund, med en indre kamp mellom nature og nurture. Fornuft og følelser. Det instinktive ressursforsvaret hans er så sterkt at han har store vansker med å få gjennomført sin egen vilje. På den ene siden vil han gjerne ha meg til å kaste lekene hans, fordi å jage etter dem er det aller, aller morsomste han vet, men han har ikke lyst til å gi dem fra seg. De er verdisaker for han. Han vet kognitivt at det er nødvendig å hande meg gjenstander for å få dem kastet, og han ELSKER å få dem kastet. Leker er ikke morsomme når de ligger i ro. Da er de bare potensiell moro. Litt som penger i banken. Det er selvsagt mer gøy å bruke penger enn å bare ha dem, men det føles godt å ha dem, og en er redd for å miste dem ved å bruke dem. På samme måte som jeg gjerne vil reise og shoppe og drikke frappuccino og spise ute, så vil han helst ha de lekene flyvende gjennom lufta og sprettende bortover bakken. Han ber meg kaste dem. Han maser om å få dem kastet. Lyser opp i euforisk livsglede når han ser at jeg er i ferd med å kaste. INGEN tvil om hva som er høydepunktene i livet hans, men han har en slags malplassert økonomisk sans, hvor han vokter lekene som om de kan forsvinne dersom han bruker dem. Ressursforsvaret hans er så sterkt at det er et handikap for ham. Den absurde kampen han kjemper hver gang han vil ha lekene kastet, men ikke har lyst til å gi dem fra seg. Kan ikke beskrives med ord. You had to be there, for jeg har ikke filma det.  Dette har ihvertfall pågått en stund nå. Den indre kampen mellom følelser og fornuft. Så, i dag.. Vi har fått nytt utstyr i posten. Grime og kortere bånd for å ferdes i folksomme miljøer. Grime fordi jeg liker være på den sikrere siden. Han begynner bli stor og tung og sterk. Den ene gangen han DRO i båndet for å hilse på storebror er ikke noe jeg ønsker reprise på. Han kan tydeligvis være virkelig sterk om han plutselig finner ut at han ikke vil høre på meg, så grime er en potensielt nødvendig sikkerhet. Det, og så har vi kjøpt kjettingbånd, fordi jeg liker tyngden. Hunden kjenner også at båndet er der. Det er bedre kontakt. Dessverre, som vanlig ved netthandel, har vi fått noe annet enn jeg trodde jeg bestilte. 50 cm var ikke lengden på kjettingen, men total lengde. Det der trenger tilvenning. Heldigvis har vi også fått oss et strikkbånd med såkalt trafikkhåndtak, som jeg tenkte det kunne være greit å koke frosken sakte med for å unngå at likheten med visse grupper i Pride-paraden blir for påfallende. Det holder liksom å kle seg i lakk og lær i offentligheten, vi trenger ikke lage et SM show også, mener jeg. Det er hva som trolig vil skje om vi legger ut på tur blant folk med det veldig, veldig korte kjettingbåndet der uten noen tilvenning, så her må trenes, det var planen for dagen.  For å senke potensielt stress før vi gikk avgårde i nabolaget, så skulle vi leke litt. Få på litt gode biokjemikalier. Erstatte kortisol med endorfiner. Når matmor er utstyrt med vom og tørrfisk på lomma er det nødvendig å leke før vi går avgårde, for å få ned forventningsstress. Biokjemien i dette ble forklart meg, men jeg er ikke stø nok på detaljene til å gjenfortelle korrekt. I grove trekk flommes han umiddelbart av dopamin fra forventning om belønning, så utløser det raskt en masse adrenalin og kortisol når forventningene ikke innfris fort nok (for ham). Han blir agitert og opplever en slags smerter, og mat som belønning får ikke dette stresset ned igjen. Lek derimot gjør. Fikk teorien forklart, sett det fungere i praksis. Å leke på tur fungerer fint på vanlig turbånd, men jeg vil ikke tilvenne ham at det går an å leke på så kort bånd. Ulike båndlengder har ulike regelverk for adferd. Derfor må vi leke før vi legger ut på en potensielt stressende treningstur med SM-lenke, mat i lommene og KRAV for å få den.  KRAV et noe Eddie har problemer med å forholde seg til. Han kunne vært kryssordløsningen på nøkkelordet assertive. Meningers mot og egen vilje. Tar det å bli stilt KRAV til som en trussel. Frosken må kokes sakte, ellers går den i maktkamp. Det fikk jeg bekreftet på den harde måten i dag ved å stille et urimelig krav for å starte leken: Jeg ba ham om utgangstilling.  Istedenfor fikk hele nabolaget konsert med Dickhead and The Pønk Råkk Assertiveness.  Til å begynne med ble jeg irritert. Han var så TEIT. Noe så ufattelig simpelt som å bare sette seg i utgangstilling for å få det han så inderlig intenst ville ha. Han hadde SÅ lyst på både leken og maten, men istedenfor å kjapt, enkelt og greit sette seg i utgangstilling som han VISSTE ville gi uttelling, så valgte han å kjefte meg huden full for å ha the audacity til å ikke bare gi ham hva han ville ha.  Jeg fikk omsider noe som liknet utgangstilling og han fikk umiddelbart leken sin kastet. Fløy avgårde som om han hadde sluppet fri fra Guantanamo. Gjorde meg klar til å belønne ham for levering, fordi middagen var en time på overtid. Favorittmaten. Han er vill etter Vom. Villig til å utstå både kloklipp og frisering i ansiktet så lenge det står Vom på hylla. Han har vanligvis INGEN selvrespekt når det lukter Vom i premie. Vanligvis.  Han slapp favorittleken et par meter fra levering. "Ta med!" responderte jeg, og så var ******* løs igjen. Ikke snakk om. Sikker på det tok mange minutter med utskjelling. Han synes jeg er en herskesyk HURPE med et sykt "behov" for å dominere. HVORFOR skulle han levere meg den leken for å få maten jeg hadde i hånden? "Herskesyke hurpe! Det der handler bare om å ydmyke meg! Ser jeg ut som undersåtten din? Den leken er MIN og den maten er også MIN! Vil du ha leken i hånden kan du plukke den opp selv!" Jeg endte med å plukke den opp selv. Han ble stille noen øyeblikk. Innså at han hadde tapt. Jeg hadde nå både leken og maten og han hadde bare stoltheten. Det gikk ikke mange sekunder før nederlaget ble erstattet med forventning om kast. - Link! Unge Eddies verden raste sammen igjen. Usikker på HVA som er problemet hans, for han går SÅ fint i utgangstilling for kjipe tørrforkuler, bare de er i hånden som lure. Han HAR gått FINT i utgangstilling med Vom på hylla og i vinduskarmen også. Hvorfor ikke nå? Hva er problemet? Svaret er et intenst autonomitetsbehov. Han ga så TEΙΤΕ liksom-nesten kreative alternativer til en faktisk utgangstilling, etter å ha gitt ham flere invitasjoner til å plassere seg riktig valgte jeg å gripe halsbåndet for å veilede ham ordentlig på plass - for å kunne rose og belønne. Verste overgrepet jeg kunne begått mot ham. Han strittet imot, og jeg ville ikke gi meg, så det utviklet seg til en brytekamp jeg til slutt vant ved hans surrender. Var han et menneske ville han HYLGRÅTT. Hikstet og hulket i bunnløs sorg over dette sjokkerende sviket. Var jeg ikke hans beste venn? Hva slags venn og partner GJØR noe sånt? Jeg kunne jo ikke gi meg, for jeg hadde faktisk lagt på et krav, og han trenger VITE at et krav er et KRAV og når det innfris, så blir det ALDRI problemer og ALLTID godt humør og belønning. Å la en nær pubertal riesenschnauzer få lov til å kjempe seg fri fra et (i utgangspunktet bare veiledende) grep i halsbåndet var 100% uaktuelt, samme hvor såret og sjokkert han var. Det ble til slutt en utgangstilling. Leken fikk jeg også levert i hånden, men ikke uten en psych kamp om hvem som bestemmer over ressursene. Ede er IKKE fornøyd med å måtte jobbe for mat og lek.  Tur ble det ikke, men en god latter ble det, fordi Ede er absurd sta. Håper jeg ser samme humoren i det når han begynner skape seg pga endret båndlengde. Fra 2-1 meter i første omgang, med bare korte partier på "trafikkhåndtak". Grime har vi prøvd på. Den sitter det litt lenger inne å gå hjemmefra med ennå. 
    • Hvis det funker med 50/50 kan du jo da bare fortsette med det. For helgeturer går det jo fint å ta med i kjølebag, det gjør ikke noe om det tiner så lenge det blir spist innen en dag eller to. Men ville prøvd forsiktig med et annet tørrfôr som er beregnet for valp.
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...