Gå til innhold
Hundesonen.no

Recommended Posts

Skrevet

Akkurat nå sitter jeg utenfor gaten min på Værnes og venter. Kjenner jeg er glad jeg skal fly, og ikke kjøre denne gangen. Merkelig å reise uten hund, men overlever sikkert. Stakkars TJ som skal være alene me høyløpsk tispe og hannhund som bære tenker på en ting. :P Han er heldigvis ikke så ille. Litt sutring og stress nå når hun er høyløpsk bare. 

  • Svar 3.2k
  • Created
  • Siste svar

Top Posters In This Topic

Top Posters In This Topic

Popular Posts

Kjapt innpå - huset er solgt! Helgegjesten kom akkurat inn døra, rett etter at jeg og megler avsluttet handelen, så mer info senere. Det ble til under takst, med bare en som bød, men vi fikk halt litt

Nå er jeg himla glad!  Minien min har ikke PL på den måten som ble mistenkt. Hun har vært hos vet. høgskolen i hele dag, og konklusjonen er; korsbåndsskade på venstre bakbein som gjør at kneskåla luks

Har vært på en vannvittig flott tur i dag, se så fin utsikt vi hadde!

Posted Images

Guest Klematis
Skrevet

I dag er min snille, gode, og alltid sprudlende glade Bizi 1 år.:wub:

bizi1aringr.jpg

Skrevet

Det hender jeg ser "stjerner" og det blir bare værre og værre, nå ser jeg nesten ikke noe på høyre øye pga stjerneflimmer, hvorfor det? Itilegg så har jeg dårlig balanse og kan bli svimmel og kvalm til tider. Skal til legen neste uke :)

Høres veldig ut som øyemigrene. ufarlig men, ubehagelig. Men uansett greit å få det undersøkt tilfelle det er noe annet.

  • Like 1
Skrevet

Gjesp. Håper den forbanna vinden roer seg i dag så det blir mulig å sove om natta igjen. 

Nå skal jeg og ziva straks rusle til bussen for å dra på LP trening.  :)

Skrevet

Det skjedde igjen! Blunka litt, og vips masse ny tekst på tavla. Og denne gangen hadde jeg drukket kaffe alt! I kveld skal jeg legge meg tidlig 

  • Like 3
Skrevet

Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus :p

Skrevet
Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus :P

Jepps, null stress :) er det hjemmelaget potetmos ville jeg heller ha brukt en god smørklatt og fløte ;)

Sent from my iPhone using Tapatalk

Skrevet

Skulle ha en rolig kveld og endte med å kjøre som et uvær da min venninne sin hund dret blod og spydde brunt osv. Fortet oss til NVH og han ble lagt inn der. Så nå er det bare å vente på nyheter. Men ingen telefon vsr vist bra.. 

Skrevet
Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus [emoji14]

Det Krutsi sa!

Ellers er min erfaring at melkeprodukt er melkeprodukt. Står det melk og det eneste du har er rømme, så bruker du rømme og litt ekstra vann. Blir litt mer syrlig, men skitt au. Står det lettmelk og du har hel, så skit i det og bruk det du har :) Blir som regel godt likevel.

  • Like 1
Skrevet

Sånn går det når man ikke vaksinerer seg eller sine barn:

http://www.adressa.no/nyheter/trondheim/2015/10/06/15-er-n%C3%A5-smittet-11653848.ece

Tenk på konsekvensene for det mindretallet her i Norge som ikke kan ta vaksine og så blir smittet..

Før i tiden overlevde vi fint kusma faktisk :D. Men jeg husker at en kamerat av min bror fikk det som tenåring - og da var de redde for at  han skulle bli steril :). Jeg har hatt kusma :hyper:

  • Like 1
Skrevet
Før i tiden overlevde vi fint kusma faktisk :D. Men jeg husker at en kamerat av min bror fikk det som tenåring - og da var de redde for at  han skulle bli steril :). Jeg har hatt kusma :hyper:

Ja, de fleste overlever det helt fint.. Og så kommer vi til den gruppen mennesker med nedsatt immunforsvar og det ekke nødt å gå så fint allikevel..

Jeg har overlevd lungebetennelse flere ganger, allikevel er det flere som dør av det hvert år..

Sent from my iPhone using Tapatalk

  • Like 1
Skrevet

Jeg er litt nybegynner husmor, så da har jeg et skikkelig skolekjøkken spørsmål, kan jeg lage potetmos med lettmelk istedet for helmelk? Oppskriften til middagen jeg skal lage sier helmelk, og det har vi jo aldri i hus :P

Går fint. Men én gooood  klatt smør må til :D nam nam 

  • Like 1
Skrevet (endret)

Ja, de fleste overlever det helt fint.. Og så kommer vi til den gruppen mennesker med nedsatt immunforsvar og det ekke nødt å gå så fint allikevel..

Jeg har overlevd lungebetennelse flere ganger, allikevel er det flere som dør av det hvert år..

Det var mer en poengtering av at dette kanskje ikke er den verste sykdommen å få som uvaksinert og sårbar - og at det kanskje er litt vel overdrevet å hysterisk skrive om det i avisa? Det var jo ikke før langt ut på 80-tallet det kom noen vaksine for dette liksom. 

Endret av Siri
  • Like 1
Skrevet

Har visst hund med patellaluksasjon som må opereres, jeg... Og er sånn passe deppa over det. Hurra for at hun var fritestet for 2 år siden og aldri har hatt symptomer, men plutselig må opereres. Jeg er livredd for å miste babyen min. :hmm:

 

Minn meg på at jeg aldri skal ha miniatyrhund igjen, for dette sykdsomsgreiene her gidder jeg virkelig ikke ikke... At oppdretter er sjokkert er lite til hjelp akkurat nå. 

Guest Klematis
Skrevet (endret)

Har visst hund med patellaluksasjon som må opereres, jeg... Og er sånn passe deppa over det. Hurra for at hun var fritestet for 2 år siden og aldri har hatt symptomer, men plutselig må opereres. Jeg er livredd for å miste babyen min. :hmm:

 

Minn meg på at jeg aldri skal ha miniatyrhund igjen, for dette sykdsomsgreiene her gidder jeg virkelig ikke ikke... At oppdretter er sjokkert er lite til hjelp akkurat nå. 

Føler med deg.:hug:Heldigvis er det mange PL-operasjoner på små hunder som blir vellykket, og veldig mange lever svært gode liv etterpå.

Endret av Klematis
Skrevet (endret)

Har vært så demotivert i det siste, og bare latt som jeg ikke trenger søke på jobber. Noe jeg jo må. Så i dag skal jeg søke på en (eller, det er flere stillinger som er utlyst under samme), og de ble lagt ut i en gruppe for yrkesgruppen min nettopp for å sikte seg inn på de som er nyutdannede, siden det er en kjent sak at det ikke er så lett for oss å få relevant jobb. Og nå merker jeg at jeg får skikkelig prestasjonsangst.... 

Ånei :( tror alle er medlever-turnus... det går jo ikke :( Gir opp og blir barnehagetante istedenfor (ikke at det er noe galt i det, men er faktisk ikke det jeg utdannet meg til). Kjenner jeg gikk på en liten smell nå faktisk, hadde jo ikke søkt enda, men øynet likevel håp. Hater dette!  Også må jeg jo finne et sted å bo. Bare det blir jo vanskelig med hund. Og Casper kan ikke bo i 4.etasje uten heis, en trapp ned er mer enn nok for ham når den må brukes mange ganger om dagen... så det er plutselig enda flere hensyn jeg må ta (og jeg takler ikke kjellerleilighet, jeg må bo over bakken, ikke i et edderkopp-reir).

Endret av Lola Pagola
Skrevet

Akkurat det skjedde meg i dag også! Sjekket opp nummeret, så var det tydeligvis en ung prest i nabokommunen :huh: Nysgjerrig på hvorfor han ringte (feil nummer?), men det får jeg vel ikke vite med mindre han ringer opp igjen, for jeg ringer aldri tilbake. Er det viktig så ringer folk igjen, er mitt motto :P

Ja det er egentlig mitt motto og, men så var det liksom så rart at det var et nummer fra nabobyen, så da begynte jeg å tenke på om jeg hadde mistet noe som han hadde funnet eller noe (jeg er en reser til å klistre nummeret mitt på alt jeg eier :lol: ) nummeret mitt står ikke i tlf.katalogen heller. Men... han ringte ikke opp igjen, og nå er mobilen tom for strøm (såå synd). 

  • Like 1
Skrevet

Det mer en poengtering av at dette kanskje ikke er den verste sykdommen å få som uvaksinert og sårbar - og at det kanskje er litt vel overdrevet å hysterisk skrive om det i avisa? Det var jo ikke før langt ut på 80-tallet det kom noen vaksine for dette liksom. 

Det at folk velger vekk immunisasjon fordi de selv overlever sykdommen helt fint eller de ikke tror på vaksiner eller kjøper skremselspropaganda BURDE være i avisene. Man lager generelt ikke vaksiner for "ufarlige" sykdommer. 15-20% av gutter som får kusma får testikkelbetennelse, hvis betennelsen sitter på begge sider kan de bli sterile. Hjernehinnebetennelse (godartet) inntreffer hos FEMTI PROSENT av de rammede. Ensidig døvhet er en annen mulig bivirkning. Det er ikke bare dødsfall eller uførhet som er alvorlige komplikasjoner ved sykdom. Ja til at aviser skriver om utbrudd av preventive sykdommer, helst FØR meslinger er tilbake som et problem.

  • Like 6
Skrevet

Har visst hund med patellaluksasjon som må opereres, jeg... Og er sånn passe deppa over det. Hurra for at hun var fritestet for 2 år siden og aldri har hatt symptomer, men plutselig må opereres. Jeg er livredd for å miste babyen min. :hmm:

 

Minn meg på at jeg aldri skal ha miniatyrhund igjen, for dette sykdsomsgreiene her gidder jeg virkelig ikke ikke... At oppdretter er sjokkert er lite til hjelp akkurat nå. 

:hug:

Har vært så demotivert i det siste, og bare latt som jeg ikke trenger søke på jobber. Noe jeg jo må. Så i dag skal jeg søke på en (eller, det er flere stillinger som er utlyst under samme), og de ble lagt ut i en gruppe for yrkesgruppen min nettopp for å sikte seg inn på de som er nyutdannede, siden det er en kjent sak at det ikke er så lett for oss å få relevant jobb. Og nå merker jeg at jeg får skikkelig prestasjonsangst.... 

Ånei :( tror alle er medlever-turnus... det går jo ikke :( Gir opp og blir barnehagetante istedenfor (ikke at det er noe galt i det, men er faktisk ikke det jeg utdannet meg til). Kjenner jeg gikk på en liten smell nå faktisk, hadde jo ikke søkt enda, men øynet likevel håp. Hater dette!  Også må jeg jo finne et sted å bo. Bare det blir jo vanskelig med hund. Og Casper kan ikke bo i 4.etasje uten heis, en trapp ned er mer enn nok for ham når den må brukes mange ganger om dagen...

:hug: Det er litt teit å si, men det ordner seg tilslutt :) 

  • Like 1
Skrevet

**** ass, idag kjørte jeg på en katt :icon_cry: Griner bare jeg tenker på det, den var så pen og velstelt :no: Dumme dyret løp etter et løv i veien og snudde lynraskt midt på og løp tilbake der den kom fra.... Jeg rakk **** nesten ikke å reagere før det smalt :icon_cry: Heldigvis døde den med en gang, men jeg satt en stund i bilen før jeg tørte å gå bort til den.... Heldigvis hadde jeg en pose i bilen som jeg fikk lagt den inni, var nærmest Maura men klarte ikke for mitt bare liv å huske om det er veterinærklinikk der, så kjørte helt til Nannestad og leverte den der mens jeg strigråt. Håper den var chippa så eieren får beskjed, stakkars :no:

Skrevet

Har vært så demotivert i det siste, og bare latt som jeg ikke trenger søke på jobber. Noe jeg jo må. Så i dag skal jeg søke på en (eller, det er flere stillinger som er utlyst under samme), og de ble lagt ut i en gruppe for yrkesgruppen min nettopp for å sikte seg inn på de som er nyutdannede, siden det er en kjent sak at det ikke er så lett for oss å få relevant jobb. Og nå merker jeg at jeg får skikkelig prestasjonsangst...

Ånei :( tror alle er medlever-turnus... det går jo ikke :( Gir opp og blir barnehagetante istedenfor (ikke at det er noe galt i det, men er faktisk ikke det jeg utdannet meg til). Kjenner jeg gikk på en liten smell nå faktisk, hadde jo ikke søkt enda, men øynet likevel håp. Hater dette!  Også må jeg jo finne et sted å bo. Bare det blir jo vanskelig med hund. Og Casper kan ikke bo i 4.etasje uten heis, en trapp ned er mer enn nok for ham når den må brukes mange ganger om dagen...

Du trenger ikke gi opp :) Hvor viktig er bosted for deg? I Oslo er det ofte og mange ledige stillinger hadde jeg inntrykk av da jeg søkte, og tror det er det enda. Er kjempe mye utskiftinger i barnevernstjenester rundt om kring, mange sykemeldinger osv. Vet flere som jobber/har jobbet der uten erfaring.

De jeg kjenner som er bvp og som har vansker med å finne seg jobb er de som ikke bor i Oslo- og som kun har lyst til å jobbe innen et snevert geografisk området. De andre som er åpne for å røre litt på seg får seg jobber raskt altså. Så det er muligheter, det spørs "bare" hva man prioriterer? Hva er viktigst? Er du villig til å bo i der ingen skulle tru at noken kunne bu, i et år, to år, for å få "drømme" jobben på "drømme" stedet ? :)

Å jobbe i institusjon/andre behandlingsrettede steder/tiltak osv er mer populært, og derfor høyere trykk og vanskelig å komme seg inn under uten erfaring, referanser og evt spesielle kunskaper/videreutdanninger.
 

Skrevet (endret)

Du trenger ikke gi opp :) Hvor viktig er bosted for deg? I Oslo er det ofte og mange ledige stillinger hadde jeg inntrykk av da jeg søkte, og tror det er det enda. Er kjempe mye utskiftinger i barnevernstjenester rundt om kring, mange sykemeldinger osv. Vet flere som jobber/har jobbet der uten erfaring.

De jeg kjenner som er bvp og som har vansker med å finne seg jobb er de som ikke bor i Oslo- og som kun har lyst til å jobbe innen et snevert geografisk området. De andre som er åpne for å røre litt på seg får seg jobber raskt altså. Så det er muligheter, det spørs "bare" hva man prioriterer? Hva er viktigst? Er du villig til å bo i der ingen skulle tru at noken kunne bu, i et år, to år, for å få "drømme" jobben på "drømme" stedet ? :)

Å jobbe i institusjon/andre behandlingsrettede steder/tiltak osv er mer populært, og derfor høyere trykk og vanskelig å komme seg inn under uten erfaring, referanser og evt spesielle kunskaper/videreutdanninger.
 

Nei kan jo ikke gi opp... men har lyst :P Ja det er endel nå og da, men mye er medlever. Også har jeg liksom ikke tenkt på bvt som et alternativ, rett og slett fordi jeg ikke føler meg klar for det.... men jeg tror jeg bare skal hoppe i det, og ta med disse i søkene. Da er det jo plutselig mye mer iallefall. Jeg går etter sted, altså oslo. Det er der jeg kjenner flest, og jeg tror jeg kommer til å bli veldig ensom i gokk, nye venner er det lettest å få som student er min erfaring... og det er jo institusjon jeg har siktet meg inn på, og ja, det er mer trykk ja og "umulig" uten erfaring. Men det er jo ikke så rart jeg blir skuffet gang på gang da, når jeg søker på stillinger der jeg vet jeg ikke oppfyller alle kravene. Og når sant skal sies så har jeg ikke søkt så mye som jeg burde, fordi jeg bare utsetter ting hele tiden. Så er min egen feil og dette, selv om det uansett ikke er lett så kunne jeg såklart gjort en mye større innsats og. 

 

 

Gratulerer med dagen  @Djervekvinnen :D håper du får en fin dag!

Endret av Lola Pagola
  • Like 1
Skrevet
Det var mer en poengtering av at dette kanskje ikke er den verste sykdommen å få som uvaksinert og sårbar - og at det kanskje er litt vel overdrevet å hysterisk skrive om det i avisa? Det var jo ikke før langt ut på 80-tallet det kom noen vaksine for dette liksom. 

Men å informere om at nå er det faktisk en slik sykdom ute å går er vel greit? For igjen varsle den gruppen som ikke kan vaksinere seg og dermed kan ta sine forhåndsregler..

Dette er vel viktigere enn 90% annet som avisa skriver om..

Sent from my iPhone using Tapatalk

Gjest
Dette emnet er stengt for flere svar.
  • Hvem er aktive   0 medlemmer

    • Ingen innloggede medlemmer aktive



  • Nye innlegg

    • Bare det lille du beskriver om dognanny gjør at jeg vil fraråde hva som helst hun anbefalte ihvertfall. Som dere jo har oppdaget så er det å korrigere, rykke eller kjefte på en allerede frustrert hund ikke konstruktivt. Det er helt fint å høre hva dere har prøvd å hva som skjer. Men jeg lurer litt på, hva skjer om dere deler opp turene? Maks 15-20 minutter på en tur. Skjer det like ofte på morgen og kveld som på den lengre turen på dagtid? Et par enkle oppgaver i løpet av turen (som allerede er grundig innlært inne og som han kan), en enkel sitt, kontakt, håndtarget e.l. Da tenker jeg en kort stopp og en øvelse, maks to repetisjoner, og så rusle videre. Hvis dere får lært inn igjen grime så kan det være tryggere med å prøve halsbånd, men det er nok lettere for dere å få hjelp av en instruktør som ser dere og hunden. Jeg er helt sikker på at dette er løsbart, selv om dere er kjempetålmodige og har prøvd masse allerede! Håper vi får en oppdatering her også når dere har fått litt hjelp.
    • Takker igjen for godt svar! Vi har brukt både sele og halsbånd, med de siste 6 mnd har vi utelukkende brukt sele som sitter godt. Har flere ganger vurdert å bruke halsbånd i stedet men ser at vi ikke tørr da han helt sikkert hadde klart å vri seg ut av det når han klikker. Flere ganger har jeg vært redd for at han skal komme seg ut av selen når vi krangler. Han river å sliter, ruller å hopper. Eneste gangene jeg er trygg på at han ikke kommer seg ut av sele/halsbånd er om han er bundet fast, for da står han helt stille. Og både sele og halsbåndene vi har brukt er passer han og er justerbart. Vi brukte også retrieverkobbel i starten (fikk anbefalt det av oppdretter) men bruker ikke det lengre. En av teknikkene dognanny viste oss var å bruke retrieverkobblet til å "få han av oss" når han hopper på, ved å rykke i båndet, men det fungerte i en halv dag så trosset han det også å vi ønsker ikke å bli stående å rykke i et så tynt med kraftig bånd, det økte bare stressnivået hans.  Vi har ila året som har gått tenkt at han kan være både over og understimulert og gjort endringer i hverdagen i perioder for å justere aktivitetsnivået både opp og ned. Men det har ikke blitt bedre. I periodene vi har justert det ned ser vi at han blir verre, og gjerne mer pågående inne også. Noe vi mener taler imot at han er overstimulert. Og vi har siden han var liten forsøkt å gjøre tydelig skille på at lek og oppgirende aktiviteter skjer ute, mens inne er det ro.  Mulig jeg ordla meg litt feil i forrige kommentar, men vi krever stort sett ingenting av han ute. Det resulterer i at vi henger etter han å han drar som en galing. Men slik har det blitt fordi hver gang vi prøver å lære han noe ute (gå pent, søke kontakt med oss, sladretrening ol) så ender det etter et pr min med et nytt utbrudd. Så frustrasjoenen vår kommer av at vi føler vi er i en ond sirkel. Han vimser rundt å vet ikke hva som er forventet av han > vi forsøker å korrigere han å lære han noe/forstyrre han ved å gi han en oppgave eller mål med turen > han klikker > vi rykker tilbake til start. Slik har det blitt da vi har tenkt at vi kanskje bare må stå i disse episodene til han lærer seg hvordan han skal oppføre seg på tur, det er jo tross alt en rase som er lærevillig og gjerne vil ha en oppgave. Men selv etter lengre persioder der vi prøver igjen å igjen så later det ikke som at han forstår tegningen. Så de siste pr månedene så har vi ikke krevd eller forventet noe av han. Å selv når han er løs å kan løpe som han vil, feks på inngjærdet hundepark (Maridalen hundepark og Nordkisa hundepark) å vi forsøker å kalle han inn, så kommer han løpende (som jo er bra) men kommer da flyvende med sine 40 kg rett på oss å begynner å bite. Så kort sagt så klikker han både av for mye frihet, for lite frihet, lite/ingen forstyrrelse fra oss og for mye forstyrrelse fra oss... Mulig jeg høres ut som jeg bare kommer med motargumenter til alle forslag, å det mener jeg ikke! Men vi har virkelig prøvd alle vinklinger og teknikker vi kan tenke oss til og finne ut + litt til.  Men tusen takk for konkrete tips til adferdskonsulenter og fysio 😀
    • Nå vet jeg ikke om alle instruktørene til Norges Hundeskole, men jeg har ikke kjent eller møtt mange instruktører derfra med adferdskompetanse. Dognanny kjenner jeg ikke til, men jeg synes bakgrunnen kanskje var litt tynn. Selv om dere ikke ser noe mønster i adferden og han er røngtet fri så kan det godt være muskulære eller skjelett-problemer som bygger seg opp over tid og trigger på ulike tidspunkter, når det bare renner over. Og når du nevner at han har hatt ryggproblemer så blir jeg raskt mye mer oppmerksom på at det kan være noe uoppdaget der.  Bruker dere halsbånd eller sele? Hvis dere bruker halsbånd ville jeg forsøkt en godt tilpasset sele. Om dere allerede gjør det ville jeg faktisk forsøkt halsbånd, for å se om det gjør noen forskjell. Som du sier, ut fra det du beskriver, kan det høres ut som stress, frustrasjon og overtenning. Har dere forsøkt å kutte langt ned på kravene? Og kutte ned på aktiviseringen? Det er ikke det vanligste, men det hender også at hunder er overaktiverte og overstimulerte. Og selv om det er en aktiv rase så finnes det alltids unntak.  Korte, rolige turer, med litt løping om det ikke trigger for mye, og mer ro og hvile hjemme. Prøv å ikke stille for mye krav, gi ham litt mer slakk, litt mer "forberedelse" på at "nå skjer ting", og om mulig la han heller gå en kort tur i lengre bånd og gå hjem før det smeller. Alt dette er såklart forslag til ting å prøve ut, uten at jeg har sett hunden og situasjonene. Dere trenger definitivt en kompetent adferdsekspert til regelmessig oppfølging. https://www.atferdskonsulenter.no/finn-konsulent/hund#Innlandet-hund Kjersti Bjøntegaard kan jeg personlig anbefale. Vi brukte henne mye med vår til dels krevende ridgeback unghund. Turid Hovland kjenner jeg bare såvidt til, men i likhet med Kjersti har hun en solid og god utdanning og mye god kompetanse ser jeg. Ta kontakt med en av dem, og de kan sannsynligvis anbefale andre om de selv ikke har kapasitet. De kan godt mulig også anbefale en fysioterapeut. I Oslo kan jeg anbefale smarthund.no (Hilde Iren).
    • Går det an å bruke kickspark i langrennsporene? Eller der de har oppkjørte løyper? Finnes det ski på dem? Har lyst på men må se om jeg kan kjøre det først da de vanlige veiene her jeg bor blir strødd. Hvordan trener man da hunden til å trekke? 
    • Glemte å legge til at vi gjør daglig korte økter med søk, hjernetrim, lek, «skattejakt» etter godbiter og leker både inne og ute. Øver mye på håndteringstrening ol.  Å han mestrer alt annet som en drøm, ingen problemer med å være hjemme alene, stueren på 1-2-3, trygg og veldig fin hund på alle andre måter, akkurat det vi så for oss. «Bare» dette ene problemet som skygger over så mye av det som har gått bra..
  • Nylig opprettede emner

×
×
  • Opprett ny...